Ny lapphundvalp eller ikke - double trouble?

[Mari]

@Lappen  Det tar tid å finne riktig valp også, og jeg ville som Simira skriver tatt kontakt med rasemiljøet og oppdrettere. Ikke alle hunder havner på Finn.

Jeg bodde i Schweigaardsgate da jeg fikk en telefon om ei 6 år gammel tispe som var på vei til dyrlegen for å avlives. Hun hadde bodd i hundegård på landet hele livet og vært av eiendommen hun bodde på hele to (2) ganger.  Vi tok henne i stedet, og seriøst, hun tok alt på strak arm. Miljøskifte var null stress, vi tok trikk, buss og bane, hun var chill uansett. Lydigheten fikk vi kjapt på plass, og etter et litt kronglete første møte ble hun kompis med hannhunden vi allerede hadde. Jeg ble gravid ikke så lenge etterpå og hun ble bestevenn med guttungen, stolte 100% på henne med ham. Seriøst, hun var den mest stabile og gode bikkja ever. Gammelt gull finnes der ute altså  

Men nå driver jeg og overbeviser deg om å få deg en omplasseringshund, og det har jeg egentlig ingen ønsker om. Det er et like godt alternativ å få seg valp liksom. Jeg bare fikk litt behov for å nevne at det er fordeler med omplasseringshunder som dekker mange av bekymringene du har med valp, og det virker som du har lyst på to hunder. 

[Lappen]

@Mari Setter stor pris på det. Jeg heller mer mot en ok omplasseringshund enn valp, av åpenbare grunner, men har samtidig veldig gjerne lyst på en til lapphund. Men så lenge hunden er trygg og sånn passe lydig, spiller det ingen trille hvor den kommer fra eller hva slags rase det er. Takk for fin historie, det gir meg virkelig håp  

[Guest Klematis]

Jeg synes det er en drøm å ha en hund. To hunder var mye mer styr,men de hadde til en viss grad glede av hverandre.

Jeg hadde to bjefferaser og merka jo godt  at valpen ble påvirka av den voksne hunden og bjeffingen ble ikke bedre av at de var to som hadde lett for å bjeffe for å si det sånn.

Jeg synes min lapphund er fantastisk og kunne i svake øyeblikk tenkt meg to, men så kommer jeg på hvor herlig det er med en og at det holder med den lyden som er.

[Katharina]

Bare lurer jeg altså på hvilke hunderaser som regnes som de typiske bjefferasene? Bare av ren nysgjerrighet.  

Jeg har fire hunder av samme rase og de bjeffer jo om de andre bjeffer i flokken men de har så mye glede i hverandre så det går over alle ulempene. Vet ikke om det er en typisk bjefferase heller. 

http://www.norsklapphundklubb.no/omplassering.php

Er en tispe her men vet ikke om hun er allerede omplassert eller ikke. Eller om det er den samme som dere skrev om før jul tidligere i denne tråden her.

Endret 22. Februar 2018 av Katharina

[Lappen]

5 timer siden, Katharina skrev:

Bare lurer jeg altså på hvilke hunderaser som regnes som de typiske bjefferasene? Bare av ren nysgjerrighet.  

Jeg har fire hunder av samme rase og de bjeffer jo om de andre bjeffer i flokken men de har så mye glede i hverandre så det går over alle ulempene. Vet ikke om det er en typisk bjefferase heller. 

Godt spørsmål.. Hvordan rase har du? 

De fleste lapphunder har jo veldig lav terskel for å bjeffe - de er jo tross alt avlet for å bjeffe. Islandsk fårehund vet jeg også kan komme med en del lyd. Spisshunder generelt er jo ofte glad i sin egen stemme. 

Chihuahua har jeg fått inntrykk av at har veldig lav terskel, noe som ikke er rart mtp vaktinstinktet. Dachs, JRT og en del andre terriere skal vel også ha en del lyd iseg. 

@Klematis Er det mye lyd i din og hvordan går det med passering? Hvor gammel er den?

[Guest Klematis]

6 timer siden, Lappen skrev:

 

@Klematis Er det mye lyd i din og hvordan går det med passering? Hvor gammel er den?

 

Hun er 3 år. Passering går litt opp og ned. Hun pleier som oftest å bjeffe mye da.

Ellers bjeffer hun når hun er glad. Som når hun skal på tur. Når hun møter andre hunder. Varsler mye på døra når det kommer folk. 

Hun har andre lyder også. Hun synger og prater en del hvis hun er veldig glad,altså spesielt fornøyd med noe.

Den forrige lapphunden min var det mye mer lyd i. Hun her er vel sånn midt på treet.

Lyden er vel det som trekker ned med rasen. Hunden ellers er helt herlig.

 

[Lappen]

Akkurat nå, Klematis skrev:

 

Hun er 3 år. Passering går litt opp og ned. Hun pleier som oftest å bjeffe mye da.

Ellers bjeffer hun når hun er glad. Som når hun skal på tur. Når hun møter andre hunder. Varsler mye på døra når det kommer folk. 

Hun har andre lyder også. Hun synger og prater en del hvis hun er veldig glad,altså spesielt fornøyd med noe.

Den forrige lapphunden min var det mye mer lyd i. Hun her er vel sånn midt på treet.

Lyden er vel det som trekker ned med rasen. Hunden ellers er helt herlig.

 

Det er akkurat det - hadde det ikke vært for lyden hadde jeg aldri vurdert en annen rase  Nå er min forholdsvis stille, og hadde jeg fått en til lik han jeg har hadde det ikke vært noen tvil. Meeen så kjenner jeg 3 andre lappiser, og dem er det MYE lyd i.
Samtidig leser jeg på en del lapphundgrupper på facebook at mange sier de har en lydløs hund, som knapt har bjeffet i sitt liv. Lurer på om de overdriver veldig, om de bor langt vekk fra all sivilisasjon eller om det faktisk er så mange lydløse lappiser der ute...

[simira]

Men de som sier de har EN lydløs hund har nok også nettopp det, ÉN hund? Og de finnes nok, ikke lydløs men mindre bjeffete og kanskje har et miljø rundt seg som trigger det mindre. Jeg ville nok uansett ikke anbefalt noen å kjøpe en lapphund i håp om at den ble lydløs. Og særlig ikke nr. 2.

[Sona]

Nå er det svensk lapphund jeg kjenner til da, men jeg kjenner to stk og de er det myyye lyd i, både hver for seg og i alle fall sammen (naboer og kullsøsken så de er mye sammen). De piper, syter og "gladsyter" mer enn noen annen hund jeg har vært borti. Spesielt den ene har forventningsbjeffing og lekebjeffing. Litt ulik oppdragelse så den ene kan du be holde kjeft, den andre stort sett ikke. Vet ikke hvordan det er med den finske, men disse her bjeffer utrolig høyt, det virkelig gjaller. Fantastisk(!!) trivelige hunder altså, virkelig! Men kjenner jeg er litt avskrekket fra den svenske lapphunden i alle fall Kjenner én finsk da, han virker veldig stille i forhold så mulig det er forskjell mellom de to rasene/variantene?

[Lappen]

2 timer siden, Sona skrev:

Nå er det svensk lapphund jeg kjenner til da, men jeg kjenner to stk og de er det myyye lyd i, både hver for seg og i alle fall sammen (naboer og kullsøsken så de er mye sammen). De piper, syter og "gladsyter" mer enn noen annen hund jeg har vært borti. Spesielt den ene har forventningsbjeffing og lekebjeffing. Litt ulik oppdragelse så den ene kan du be holde kjeft, den andre stort sett ikke. Vet ikke hvordan det er med den finske, men disse her bjeffer utrolig høyt, det virkelig gjaller. Fantastisk(!!) trivelige hunder altså, virkelig! Men kjenner jeg er litt avskrekket fra den svenske lapphunden i alle fall Kjenner én finsk da, han virker veldig stille i forhold så mulig det er forskjell mellom de to rasene/variantene?

Det er ikke mange år siden svensk og finsk lapphund samt lapsk vallhund var en og samme rase. Tror forskjell på lydnivået beror mer på individet enn hvorvidt det er svensk eller finsk.. Men takk for innspill!!  Som @simira nevner er det nok ikke lurt å velge nr 2 i håp om å få mindre bjeffing, når man allerede har en. De er flinke på å gire hverandre opp Hadde det ikke vært for lydnivået hadde det ikke vært noe tvil om nr 2.. Synd jeg er så forelska i rasen ellers.

[Sprettballen]

Akkurat nå, Lappen skrev:

Det er ikke mange år siden svensk og finsk lapphund samt lapsk vallhund var en og samme rase. Tror forskjell på lydnivået beror mer på individet enn hvorvidt det er svensk eller finsk.. Men takk for innspill!!  Som @simira nevner er det nok ikke lurt å velge nr 2 i håp om å få mindre bjeffing, når man allerede har en. De er flinke på å gire hverandre opp Hadde det ikke vært for lydnivået hadde det ikke vært noe tvil om nr 2.. Synd jeg er så forelska i rasen ellers.

Du kunne jo kanskje vurdert en annen rase? Som ikke har så mye lyd? 

[Lappen]

38 minutter siden, Sprettballen skrev:

Du kunne jo kanskje vurdert en annen rase? Som ikke har så mye lyd? 

Ja, det var det.. Har siklet på mange raser, bla jaktgolden, kleiner munsterlander og BC, men er redd de ikke hadde fått nok stimuli hos meg. Kleiner munsterlander syns jeg det er litt vanskelig å finne info om. Dessuten er de to førstnevnte jakthunder, og heller mer mot gjeterhund da jeg ser for meg de er enklere å ha løs.

Min får til hverdags 1,5-2 t aktivisering daglig som hovedtur (trener lydighet eller går tur), noe han virker å være godt fornøyd med. Tenker det er bedre å velge en rase som får mer enn den trenger fremfor akkurat nok eller mindre. 
Positivt med lapphund er
- Legger ikke fra seg hår overalt (ulldotter derimot... men det er veldig greit å plukke opp)
- De tåler noen rolige dager samtidig som de lett kan være med på lengre turer/lengre treningsøkter
- Frisk rase
- Masse personlighet
- Ingen ekstreme gjeter-/vaktinstinker

Negativt
- Lav terskel for å bjeffe
- Gidder ikke samarbeide med mindre det virkelig lønner seg 
- Terping er kjedelig

Kunne tenkt meg en mer førerorientert rase i ca samme størrelse, evt noe større, med god helse og mentalitet, men som samtidig ikke går på veggen hvis det blir noen roligere dager. Har ingen store ambisjoner om å trene lydighet eller agility annet enn for gøy, men er veldig opptatt av god hverdagslydighet.

Kommer nok til å vente litt med å få en til. Som flere nevner er det mye jobb med to, men det er vel lov å drømme Kunne gjerne tenkt meg omplasseringshund, og da er ikke rase så viktig bare jeg vet hva jeg får. Dessuten leier jeg leilighet, og kan se for meg jeg som leietaker blir en god del mindre attraktiv hvis jeg stiller opp med TO hunder.

Endret 23. Februar 2018 av Lappen

[Guest Klematis]

15 timer siden, Lappen skrev:

Det er akkurat det - hadde det ikke vært for lyden hadde jeg aldri vurdert en annen rase  Nå er min forholdsvis stille, og hadde jeg fått en til lik han jeg har hadde det ikke vært noen tvil. Meeen så kjenner jeg 3 andre lappiser, og dem er det MYE lyd i.
Samtidig leser jeg på en del lapphundgrupper på facebook at mange sier de har en lydløs hund, som knapt har bjeffet i sitt liv. Lurer på om de overdriver veldig, om de bor langt vekk fra all sivilisasjon eller om det faktisk er så mange lydløse lappiser der ute...

De finnes de, men jeg ville ikke satsa på å skaffe meg lapphund med håp om å få en lydløs en?

Min er oppvokst langt ute på landet. Hun bjeffer ikke mindre der enn i leiligheten i byen. Hun passer på tomta og sier i fra om noen går fordi. Helt i begynnelsen i leiligheten i byen før hun ble vant til lydene fra naboer osv bjeffa hun mye fordi det var uvant men nå bryr hun seg ikke. Så det er vel individavhengig ja?