Gå til innhold
Hundesonen.no

Hashtag og Glitch - Skjeggagam og kranset gekko


Sanne
 Share

Recommended Posts

Reptiler har vært en livslang drøm for meg, men forbudet har alltid satt en stopper for det. Nå er 19 arter tillatt og dermed flyttet Hashtag og Glitch inn i heimen:D:wub:

Først ut Hashtag, en skjeggagam på ca 3 mnd :) Han er den herligste lille skapningen. Jeg hadde aldri trodd at en skjeggagam (som jeg alltid har trodd var litt kjedelige) kunne ha så enorm personlighet, men det har han altså :wub:  
27752486_10155826950481293_5746875993137

28167082_10155826950741293_4498522279332

27867484_10155826950601293_3358145044852

28056442_10155826950631293_3734510649465

27973314_10155826950471293_8306998694869


Og så Glitch, en kranset gekko :wub: Så sjarmerende og vidunderlig liten fyr. Myk som fløyel er han også :wub: 
27868114_10155826950606293_7717809660325

27858751_10155826950456293_6007650435744

28055681_10155826950746293_6653224071055

Lovlig kjøpt og alle papirer i orden naturligvis :) 

Er det flere på sonen som har reptiler forøvrig? Jeg vil gjerne se bilder :D 

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snøfrost skrev:

Har ingen, men har lyst på en dag. Har ikke tid eller mulighet nå. 

Veldig fascinerende dyr. 

Viktig med nok tid når man har sånne dyr ja! :) 

De er superfascinerende :o Jeg har jo alltid syntes det, men nå er jeg bare helt bindblown over de små skapningene våre :wub: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, WelshenNemi said:

Så fine :) hvor mye arbeid er det egentlig med sånne dyr? Siden du påpekte at det er viktig med nok tid(det er det jo alltid selvsagt).

Ganske lite arbeid, egentlig. De krever jo ingen oppmerksomhet og svært få av de setter pris på "uteavburet" tid. Litt som å ha fisk. Men det er mye å sette seg inn i, til å begynne med. Og man kan ikke reise bort så lenge. De krever riktig lys, varme og luftfuktighet, så man må følge med :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det Kaja sier er vel det vi opplever også egentlig. Glitch (gekko) ser vi nesten ingenting til, ettersom han står opp på kvelden og har lagt seg når vi står opp igjen :lol: 

Absolutt mer styr med skjeggagamen, sånn i form av fôring nå som han er så liten feks. Og vi har ikke timer på lysene hans enda, så vi må være hjemme til gitte tidspunkt for å skru på/av.

Men hvor lang tid vi bruker i snitt hver dag? Kanskje 2 timer hvis vi regner med alt. Alt innebærer dette:
Gutloade fôrdyrene (lar de spise næringsrik og sunn kost før de blir gitt til reptilene). De spiser i ca en time før vi fôrer dem til H og G. Vi sitter ikke pal og venter altså, men blir bare å gjøre småting mens vi venter sånn sett. Vi drar ikke ut på skogstur med hundene i mellomtiden liksom :lol: 
Fôre Hashtag som er ca 10 min per fôring. Og han får 2-3 ganger for dagen nå som han er liten. 
Blande maten til Glitch, men det tar bare 30 sek da :lol: 
I tillegg bades Hashtag ca 10-15 min for dag pga hamskifte. 
Og stell av terrariene da, det må tørkes bæsj og slikt hver dag. 

Så at de krever av tiden vår? Definitivt. Men ikke på nivå med hundene :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Kaja skrev:

Ganske lite arbeid, egentlig. De krever jo ingen oppmerksomhet og svært få av de setter pris på "uteavburet" tid. Litt som å ha fisk. Men det er mye å sette seg inn i, til å begynne med. Og man kan ikke reise bort så lenge. De krever riktig lys, varme og luftfuktighet, så man må følge med :)

 

Akkurat nå, Sanne skrev:

Det Kaja sier er vel det vi opplever også egentlig. Glitch (gekko) ser vi nesten ingenting til, ettersom han står opp på kvelden og har lagt seg når vi står opp igjen :lol: 

Absolutt mer styr med skjeggagamen, sånn i form av fôring nå som han er så liten feks. Og vi har ikke timer på lysene hans enda, så vi må være hjemme til gitte tidspunkt for å skru på/av.

Men hvor lang tid vi bruker i snitt hver dag? Kanskje 2 timer hvis vi regner med alt. Alt innebærer dette:
Gutloade fôrdyrene (lar de spise næringsrik og sunn kost før de blir gitt til reptilene). De spiser i ca en time før vi fôrer dem til H og G. Vi sitter ikke pal og venter altså, men blir bare å gjøre småting mens vi venter sånn sett. Vi drar ikke ut på skogstur med hundene i mellomtiden liksom :lol: 
Fôre Hashtag som er ca 10 min per fôring. Og han får 2-3 ganger for dagen nå som han er liten. 
Blande maten til Glitch, men det tar bare 30 sek da :lol: 
I tillegg bades Hashtag ca 10-15 min for dag pga hamskifte. 
Og stell av terrariene da, det må tørkes bæsj og slikt hver dag. 

Så at de krever av tiden vår? Definitivt. Men ikke på nivå med hundene :D 

Takk for svar begge to :) reptiler er ikke aktuelt for meg uansett, men synes llikevel det er interessant å lære om :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Raksha skrev:

:wub: Ønsker meg skjeggagam, men det er ikke helt aktuelt enda. Huset er her vanskelig å tilpasse reptiler pga ustabil temperatur, og jeg har nok annet å drive med. Men kanskje når jeg blir gammel :lol: 

 

Seriøst kule dyr ja:wub::wub: Vi var litt spent på det her også faktisk, men vi klarer holde det stabilt heldigvis! Er så gammelt og trekkfullt hus at det er teit :lol:  

Den største utfordringen vi har hatt så langt er at Ori frika (og dermed bjeffa) av lydene Hashtag lager når han klatrer på bakgrunnen i terraet:| Det var på nippet at jeg lurte på om det ville gå seg til eller om vi måtte omplassere, men heldigvis går det mye bedre nå ^^ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
På 17.2.2018 at 12:54 AM, Sanne skrev:


Er det flere på sonen som har reptiler forøvrig? Jeg vil gjerne se bilder :D 

Jeg ønsker meg en krans, og har gjort det i mange år. Helt siden @Cams introduserte meg for arten i 2006, eller deromkring. Cam har nok å drive med om dagen, som styremedlem i NHF og som dyresjef på reptilparken, men om du vil snakke reptil, så er hun den beste på dette forumet ;) 

Jeg ønsker meg som sagt en krans, og din var jo kjempesøt <3 Men jeg føler jeg må være helt sikker på min egen motivasjon, også for fremtiden. Dette er jo dyr som lever lenge, og selv om kransene er enkle i krava, så er jo stellet av dem litt annerledes enn med hund og katt (eller gnagere, for den saks skyld), og jeg føler jeg må være sikker på at jeg vil klare å følge opp som jeg må og skal. Og så er den enda noen utfordringer, spesielt med tanke på tilgang på mat. Insekter er jo ikke noe problem, men voksne kranser spiser jo ikke det som regel, så man må få tak i egnet mat. Og det er vanskelig her til lands. Har kun funnet ét sted som selger den maten jeg har fått anbefalt, en nettbutikk, men det hadde jo vært enklere om dyrebutikkene førte sånt. Der finnes som regel kun skilpaddemat. Heldigvis har jeg en liten dyrebutikk i nærheten, hvor assisterende daglig leder jobber med å få tilgang på kvalitetsmat (han er selv reptilfreak), så jeg håper denne utfordringa løser seg. Så hva fôrer du din med, og hvor kjøper du det? Hvilket substrat bruker du, det er jo mye diskusjoner rundt det, og mange sterke meninger, hvor alt liksom er farlig? Og, bruker du levende planter, eller kun plast?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lene_S skrev:

Jeg ønsker meg en krans, og har gjort det i mange år. Helt siden @Cams introduserte meg for arten i 2006, eller deromkring. Cam har nok å drive med om dagen, som styremedlem i NHF og som dyresjef på reptilparken, men om du vil snakke reptil, så er hun den beste på dette forumet ;) 

Jeg ønsker meg som sagt en krans, og din var jo kjempesøt <3 Men jeg føler jeg må være helt sikker på min egen motivasjon, også for fremtiden. Dette er jo dyr som lever lenge, og selv om kransene er enkle i krava, så er jo stellet av dem litt annerledes enn med hund og katt (eller gnagere, for den saks skyld), og jeg føler jeg må være sikker på at jeg vil klare å følge opp som jeg må og skal. Og så er den enda noen utfordringer, spesielt med tanke på tilgang på mat. Insekter er jo ikke noe problem, men voksne kranser spiser jo ikke det som regel, så man må få tak i egnet mat. Og det er vanskelig her til lands. Har kun funnet ét sted som selger den maten jeg har fått anbefalt, en nettbutikk, men det hadde jo vært enklere om dyrebutikkene førte sånt. Der finnes som regel kun skilpaddemat. Heldigvis har jeg en liten dyrebutikk i nærheten, hvor assisterende daglig leder jobber med å få tilgang på kvalitetsmat (han er selv reptilfreak), så jeg håper denne utfordringa løser seg. Så hva fôrer du din med, og hvor kjøper du det? Hvilket substrat bruker du, det er jo mye diskusjoner rundt det, og mange sterke meninger, hvor alt liksom er farlig? Og, bruker du levende planter, eller kun plast?

Jepp, vet av cams ^^ 

Helt annet type ansvar ja, men for vår del utgjør det liten forskjell, vi er låst pga dyrene uansett :) men bra man tenker gjennom hverdagen og framtiden før man hopper i det! Jeg har ønsket meg reptiler så langt tilbake jeg kan huske, så dette har vært et årelangt mål og en stor drøm:D 

Glitch får dubia (foreløpig elsker han det og blir helt vill) og så har han alltid pangea tilgjengelig i terra! Dubia driver vi oppdrett av selv (har gjort lenge pga taranteller) og pangea fikk vi tak i på nettsiden reptilutstyr.net! Vi prøvde først repashy siden de solgte det her i byen, men han foretrekker helt klart pangea. Og så blir det litt hjemmelaget mos av og til også da! 

Vi bruker naturhumus som substrat. Foreløpig ser det ut til å fungere veldig bra, men ja jeg vet av alle meninger rundt det altså.. Vi følger med! Det sitter langt inne å skulle bruke tørkepapir feks. Vi skal gå over til levende planter, men først vil jeg se at bunnsubstrat fungerer. Så nå har han det tett med plastplanter og røtter o.l :) Glitch skal få bli voksen og så oppgraderer vi både størrelse på terra og også går over til levende planter :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det vi har hjemme nå..
 

Kongeboa, Boa constrictor, Shea, 8-9 år. My pride and joy, vakrere boa skal man lete lenge etter. :)

Boa constrictor guyana


Kongepyton, python regius, rundt 2-3 måneder på bildet (nå er han vel rundt 6-7 måneder)

piedbald ball python

 

Leopard gekko, Eublepharis macularius, ca 15 år gammel, hatt henne i over 11 år. Gode, gamle Frida. :)

Leopard gecko

 

Kongepyton, Python regius, ca 1 år.

Butter ball python


Første kongepyton-kull hjemme, i fjor. Ble 7 nydelige små, 5 har allerede funnet nye hjem, 2 beholder jeg. :)

20953774_10159137026480394_2874902708016

 

Mamma Cleo, kongepyton (gammelt bilde)
 

Ball python

 

Så har vi vel rundt 6-7 kongepyton til, en kongesnok og to kranset gekko. Faktisk relativt lite i forhold til hva jeg hadde for 5-6 år siden, da var det jungel her, da... :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Cams skrev:

Noe av det vi har hjemme nå..
 

Kongeboa, Boa constrictor, Shea, 8-9 år. My pride and joy, vakrere boa skal man lete lenge etter. :)

Boa constrictor guyana


Kongepyton, python regius, rundt 2-3 måneder på bildet (nå er han vel rundt 6-7 måneder)

piedbald ball python

 

Leopard gekko, Eublepharis macularius, ca 15 år gammel, hatt henne i over 11 år. Gode, gamle Frida. :)

Leopard gecko

 

Kongepyton, Python regius, ca 1 år.

Butter ball python


Første kongepyton-kull hjemme, i fjor. Ble 7 nydelige små, 5 har allerede funnet nye hjem, 2 beholder jeg. :)

20953774_10159137026480394_2874902708016

 

Mamma Cleo, kongepyton (gammelt bilde)
 

Ball python

 

Så har vi vel rundt 6-7 kongepyton til, en kongesnok og to kranset gekko. Faktisk relativt lite i forhold til hva jeg hadde for 5-6 år siden, da var det jungel her, da... :P 

Det er så kult å se spesielt Cleo og Frida, så jeg har "kjent" i så mange år, men er enig med deg i at Shea er usannsynlig stilig, fantastiske farger og mønstre. Skikkelig tøft at Cleo har blitt mamma da, for noen nusselige små <3 Hun var liksom den første slangen jeg fikk et ordentlig personlig forhold til, selv om det kun var via nettet. 

@Sanne Tusen takk for svar :) For meg er det minst like interessant å høre fra andre nybegynnere. Misforstå ikke, de erfarne, som Camilla, er gull verdt, men andre som er i den situasjonen jeg mest sannsynlig kommer til å være i om ikke så lenge er veldig spennende å høre fra. 
Det er forøvrig ikke pga av vi blir bundet at jeg fortsatt tenker, for med 10 katter, 1 hund, og stadig nye fosterkatter, så er ikke ferieturer noe vi driver med uansett. En enkel overnatting er max for oss ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Cams Ååh, Shea var virkelig nydelig :wub: Jeg har hatt ganske alvorlig slangefobi i mange år, men har jobbet aktivt med meg selv etter jeg fikk vite at det skulle bli lovlig igjen, sånn at jeg ikke dør om jeg kommer hjem til noen som har :lol: Jeg har alltid syntes de var flotte og fascinerende da, bare ikke turt å se bilder/video før. Nå er det null problem og så fort ei venninne får tak i kongepyton, så blir det neste steg av terapien mot å bli kvitt frykten!

Alle var kjempeflotte! og så herlig det eggbildet da:wub: 

@Lene_S Null problem :D 
Haha, da er nok dere ganske bundet også ja :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lene_S Ja, du har jo fulgt disse dyra mine i lang tid. :D Den gang vi ble kjent hadde jeg ikke trodd jeg måtte vente 10 år før dette ble lovlig, men hva vet man, her sitter vi i dag, da... Fortsatt merkelig. Norge har blitt nytt for meg. 

@Sanne Takk! Slanger er skummelt for de fleste, helt til de møter noen og får oppleve hvordan de faktisk er. :) Tror mange sitter med vrangforestillinger fra film om at dette er fæle dyr som bare biter og er slimete. Hvor feil folk kan ta!

Slenger med babybilde av Shea da hun var rundt 6 måneder gammel, hun var så søt og liten en gang i tiden.. Nå er hun et to meter langt dråg med en ustoppelig apetitt. :P 

 

Sheababy.jpg

Bilde06.jpg

Endret av Cams
Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Sanne skrev:

@Cams Ååh, Shea var virkelig nydelig :wub: Jeg har hatt ganske alvorlig slangefobi i mange år, men har jobbet aktivt med meg selv etter jeg fikk vite at det skulle bli lovlig igjen, sånn at jeg ikke dør om jeg kommer hjem til noen som har :lol: Jeg har alltid syntes de var flotte og fascinerende da, bare ikke turt å se bilder/video før. Nå er det null problem og så fort ei venninne får tak i kongepyton, så blir det neste steg av terapien mot å bli kvitt frykten!

Alle var kjempeflotte! og så herlig det eggbildet da:wub: 

@Lene_S Null problem :D 
Haha, da er nok dere ganske bundet også ja :lol: 

Mamma er hysterisk for alt som kryper, skikkelig klassisk kjerring, redd for slanger, øgler, mus, rotter og edderkopper. Jeg vet av fobier er veldig plagsomt, har flere sjøl, så jeg bagatelliserer dem ikke, men det er jo ikke til å komme vekk fra at det kan føre til noe temmelig morsomme historier, da :P Som den første gangen jeg holdt en slange. Vi var på ferie, det var vel i '89, tror jeg, og dro innom en svær dyrehage Nord i Belgia. Kan forresten ha vært sør i Nederland, men samma det. Uansett, jeg gikk litt foran mamma, pappa, og lillesøs, som den gangen var 2 1/2 og satt i vogn. Jeg var nesten 13. Så fant jeg reptilhuset, og gikk inn. Der fant en forsamling som sto og glana inn i et stort glassvindu. Innenfor sto en dyrepasser med en gedigen slange. Jeg fikk ikke med meg hva slags slange, men tror det må ha vært en boa eller en pyton. Sikkert fire meter lang. Jeg ble dønn fascinert, og brukte barnekortet for å trenge meg gjennom folkemengden. Det så dyrepasseren, som kom til døra og spurte om jeg ville komme inn og holde slangen. Jeg holdt på å dåne av lykke, og har vel aldri vært så kjapp i mitt liv. Så kom jeg inn i rommet, og fikk slangen rundt halsen. Fytte flate, den var tung, jeg holdt på å knekke sammen. Og akkurat da kom min kjære mor rundt hjørnet, og fikk øye på sin unge håpefulle med dette morderiske vesenet rundt halsen, som åpenbart ikke hadde andre tanker enn å drepe meg. Kjære mor gikk rett i dørken! :P Det er forøvrig full mulig at kjære mor fortsatt mobbes for dette :innocent:

Siden det fikk jeg ikke muligheten til å holde en slange igjen før i høst, da vi var i Bjørneparken. Det var en liten tass av en slange, knapt nok en mark :P Men det var like gøy, og like fascinerende. 

MKS_2190-2.jpg.b5b0b1b2db366b98d74c9d1663db2df0.jpg

Jeg håper at jeg snart får kommet meg til reptilparken, og får lov til å holde noen flere. Eller hva, @Cams? :D Ellers har jeg veldig lyst på slange etter hvert, også. I første omgang mest sannsynlig en kornsnok, som er en god nybegynnerslange, og så er de fantastisk vakre. Evt en kongesnok, som jeg synes er innamari stilige.

26 minutter siden, Cams skrev:

@Lene_S Ja, du har jo fulgt disse dyra mine i lang tid. :D Den gang vi ble kjent hadde jeg ikke trodd jeg måtte vente 10 år før dette ble lovlig, men hva vet man, her sitter vi i dag, da... Fortsatt merkelig. Norge har blitt nytt for meg. 

@Sanne Takk! Slanger er skummelt for de fleste, helt til de møter noen og får oppleve hvordan de faktisk er. :) Tror mange sitter med vrangforestillinger fra film om at dette er fæle dyr som bare biter og er slimete. Hvor feil folk kan ta!

Slenger med babybilde av Shea da hun var rundt 6 måneder gammel, hun var så søt og liten en gang i tiden.. Nå er hun et to meter langt dråg med en ustoppelig apetitt. :P 

 

Sheababy.jpg

Bilde06.jpg

Det må jo være himla deilig å endelig kunne snakke åpent om alle dyra dine, ikke bikkjer og gnagere. Eller hurtigflytte reptilene i frykt for razzia. 

Seriøst, så utrolig kult og vakkert mønster på den frøkna der. Hva kalles den morphen? Er den sjelden? Og er det forresten like mange morphs på boa som på KP? 

PS: Liten digresjon, men du kalte henne "my pride and joy", og det er voffa mi sin far og farfars kennelnavn :P Se, en overhodet ikke syltynn tråd til hundeverden...hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Cams Ja jeg var supernysgjerrig på dem når jeg var liten, men så var jeg på hyttetur med blant annet eldstesøstra mi som alltid har hatt ekstrem slangefobi... Og så lå det en stakkars orm og solte seg på stranda, søstersen holdt på å tråkke på den før hun oppdaget den og danset en angstfylt krigsdans rundt den med hyl og skrik før hun løp ned til vannet i full panikk (med sin ettårige datter i armene i tillegg). Jeg hadde ormen mellom meg og henne og ble rett og slett skremt fra sans og samling av hele synet:| Var vel kanskje 11år eller noe tror jeg. Sånn fikk jeg min panikk :lol: 
Jeg håper virkelig jeg får bort angsten når jeg faktisk får se en og på sikt holde etc :)

Søte lille babyShea da :wub: 


@Lene_S Omg! Det må jo ha vært helt forferdelig for mamman din da, stakkar! :lol: 

Synes den du holder på bildet er stor nok jeg da, men det er vel angsten som snakker :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sanne skrev:


@Lene_S Omg! Det må jo ha vært helt forferdelig for mamman din da, stakkar! :lol: 

Synes den du holder på bildet er stor nok jeg da, men det er vel angsten som snakker :D 

*fnis* Mamma er selv veldig klar over at hun er hysterisk. Og heldigvis hadde hun lillesøs sin barnevogn å holde seg i i den dyreparken. Og hun skjønte jo etterhvert at de aldri hadde latt en 13-åring holdt en farlig slange, uansett hvor skummel hun syntes den var. 
Muttern dansa forøvrig krigsdans med en av mine rotter hengende i håret :P Jeg hadde rotta på skulder'n, og mamma skulle dra hjem, så hun bøyde seg ned for å ta på seg skoa. Da fant rotta ut at det var en god idé å hoppe over på mormors hode. Mormor hylte og skrek, og rista på huet, og rotta klamra seg fast til håret den han var god for. Og slemme meg holdt på å tisse på meg av latter :devilbanana: Som sagt, fobier kan (dessverre for den det gjelder) føre til mange komiske innslag :D

Den jeg holder på bildet var jo bare nusselig. Men den var veldig aktiv, så brått hadde jeg den bak på ryggen, og så på vei ned beina mine. Artig sak, den der, koste meg glugg i hjel. 

Et tips til å jobbe med fobien, brukt med hell av meg selv, etter opplæring fra overlege i psykiatri: Sett deg ned og definer akkurat hva som gjør deg redd. Er det utseendet, bevegelsene, ting du tror kan skje, fare osv. Og så tar du for deg de ulike aspektene ved frykten din, og finner ut hva som faktisk er virkeligheten. Det vil gi deg et godt utgangspunkt før eksponering når anledningen byr seg ;) Kan forklare deg mer nøyaktig på PM, om du vil. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lene_S Haha uff, fobier er ikke lett nei! Overnevnte søster var lik med rotter hun også! Så når jeg var tenåring og hun prøvde tvinge meg til å stå opp, så ble jeg forbanna, henta en av rottene og jaga henne opp på stua igjen, og så gikk jeg og la meg igjen med rotta i armkroken:icon_redface::teehe:Ville ikke gjort noe sånt i dag naturligvis, men når jeg var yngre, så var det en effektiv måte og få noen timer til med søvn.. :lol: 
Ååh, jeg savner å ha rotter! Fine dyra :heart: 

Jeg tror jeg skjønner faktisk og det er litt sånn jeg har gått fram i bilde/video-eksponeringa :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...