Gå til innhold
Hundesonen.no

Enmannshund


Sofiea
 Share

Recommended Posts

Har noen her noen forslag på en " enmannshund " som er en bestevenn for ett menneske? Som ikke er "utro" og heller vil være bestevennen med alle? Hva bør man da se etter i en eventuell hunderase? Gjerne mellomstore-store hunderaser. Vil ha en hund som knytter seg til meg og ikke stikker av til alle andre mens jeg da står der helt alene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En "enmannshund" slik som mange definerer det, er ofte vokterraser som er reserverte mot folk flest. De er ikke nødvendigvis enkle å håndtere, spesielt ikke hvis man ikke har hunde-erfaring fra før. 
En nær og god relasjon til hunden sin kan alle bygge om man jobber med det fra starten av. 
Et eksempel der er min springer spaniel. Rasen er kjent som veldig sosiale. Og det er hun forsåvidt. Men jeg har fra hun var 8 uker brukt mye tid på å leke med henne, og belønne at hun oppsøker meg og tar kontakt med meg. Så nå som voksen vil hun aller helst være sammen med meg og tett inntil meg. 
Du får den adferden du belønner. belønner du at hunden velger deg i alle settinger så får du det. Men det krever jobb og innsats, spesielt første halvannet år. Ingen valper kommer ferdig programmert... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den av mine hunder jeg har hatt definitivt best forhold med, er han som elsker alle mennesker ;)

Han koser på hvem som helst, kan passes av hvem som helst. Det betyr ikke at han stikker av. Og det er fortsatt meg han kommer etter om det er masse folk og jeg går. 

Jeg har hatt to "enmannshunder" og det var jaggu mer slitsomt enn kos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Sofiea said:

Har noen her noen forslag på en " enmannshund " som er en bestevenn for ett menneske? Som ikke er "utro" og heller vil være bestevennen med alle? Hva bør man da se etter i en eventuell hunderase? Gjerne mellomstore-store hunderaser. Vil ha en hund som knytter seg til meg og ikke stikker av til alle andre mens jeg da står der helt alene. 

Nå er det jo alltid veldig mye mer med en hund enn hvorvidt den er enmans hund eller ikke, og ofte får du nok langt flere mulige ulemper enn fordeler med mange av den typen, feks hunder som løper avgårde før å skremme folk de ser, og da er det ofte mye enklere å trene innkalling på en normalt sosial hund enn det nødvendigvis er på en mer mye vakt eller vokt feks. 

Men om jeg bare skal foreslå noe på bakgrunn av det lille du skriver her  å så ville jeg tatt en titt på collie, både langhåret og korthår. Stort sett sosiale og kanskje ikke de mest utpregede enmannshundene, men ofte ikke så intens som feks noen retriever kan være, lydhøre og de er jo en gjeter og er som regel opptatt av fører. Noe innsats må du nok legge i det å bygge en god relasjon, men utover det så burde mye komme av seg selv. I tillegg til at det er pene og trivelige hunder

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine hunder har vært "enmannshunder", selv bcblandingen som elsket folk og aller helst barn. Han var en menneskemagnet og elsket oppmerksomshet. Men fikk han valget ville han være med meg alltid. Var det noen som passet på ham for meg, så ventet han på meg. Han var masse hos foreldrene mine, men hvis jeg kom hjem for å hente ham, fotfulgte han meg i fare for at jeg skulle forlate ham igjen. Enmannshund har ikke noe med sosialiteten til hunden å gjøre, men båndet som oppstår mellom deg og hunden. 

Velg derfor en rase som passer deg og det du vil drive med også jobber du med å bygge et godt bånd dere imellom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Salukien her er aldri utro. 

Han er vennlig med folk, elsker å få besøk osv, er heller ikke klamrete/klengete på meg - MEN er helt annerledes og åpenbart mer knyttet til meg (og sønnen min) enn noen andre. Han er på mange måter motstykke til retrieveren som virkelig elsker alle så lenge du koser, og som hopper inn i bilen eller blir med hvem som helst på hva som helst. Når salukien min har hatt hundepass, så er han mer "fjern" på et vis. 

Tok til oss en labrador på to år. Han hadde kjent oss i en times tid, før han bare spratt inn i bilen, ble med hjem og det var det. Fikk ikke inntrykk av at han savnet tidl. familie et sekund, og gled rett inn. Det er dårlig "enmannshund", det.. 

Endret av mara
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min golden er litt "mot normalt". Joda, hun kan godt få kos av andre mennesker, men hun er tydelig min, selv innad i familien. Det er liksom oss to. Jeg har ikke vært i jobb på flere år pga sykdom, så vi har tilbragt det meste av tiden sammen. Vi har et veldig sterkt bånd, og det tror jeg er det viktigste, ikke å kjøpe en utpreget "enmannshund". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en som elsker mennesker og mener alle hun møter er en potensiell ny bestevenn. Men å gå tur med andre, nei det skal hun jaggu ikke... Og det er faktisk veldig slitsomt, for det hender jo at man blir syk eller må ha pass av andre årsaker. Å få hjem en understimulert hund som har streika i tre dager er virkelig ikke morsomt.

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...