Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det ubehagelig/smertefullt å klippe værhår?


Recommended Posts

Skrevet

Eneste jeg merker på puddelen er at han syntes det er litt ubehagelig å ha vibreringen av barbermaskinen rundt nesen. 

Nå når det var gått endel tid siden han hadde fått ansiktet barbert sist, så var jeg ekstra forsiktig når jeg barberte værhårene. Er uansett alltid litt ekstra forsiktig i området rundt værhårene. Men vondt er det ikke for han. 

Skrevet
Akkurat nå, Snoffe skrev:

Eneste jeg merker på puddelen er at han syntes det er litt ubehagelig å ha vibreringen av barbermaskinen rundt nesen. 

Nå når det var gått endel tid siden han hadde fått ansiktet barbert sist, så var jeg ekstra forsiktig når jeg barberte værhårene. Er uansett alltid litt ekstra forsiktig i området rundt værhårene. Men vondt er det ikke for han. 

Tror ikke noen hunder digger å ha en barbermaskin i trynet, og det skjønner jeg godt ;) 

Jeg er også meget forsiktig rundt øyne og nese, det er jo sensitive områder som de ønsker å beskytte. Men vondt kan det ikke være, og jeg tror ikke de lider noe nød etterpå heller. 

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Lerkefuglen skrev:

Nappes de virkelig?? :shocked:

Nei. Klippes. Jeg klipper værhår. Ja, jeg er shallow. Skyt meg. 

  • Like 1
Skrevet

Skjønner at det er vanskelig å unngå når man har puddel eller andre klipperaser ? Men på andre raser skjønner jeg ikke poenget, selv om hunden neppe lider... Men å nappe dem? Nei det får være grenser, det er selvsagt IKKE greit ?

  • Like 4
Skrevet

Jeg har barbert puddelsnuter i 15 år og har aldri tenkt at jeg skader hunden min når jeg gjør det. Det er som sagt hår som klippes rett av og siden jeg foretrekker 40 skjær i ansiktet så trenger jeg heller ikke å gjøre mer enn en gang i måneden. Mine hunder er vant til pelsstell og sitter pent mens jeg barberer, jeg mener jeg ville sett det på at de at det var vondt eller ubehagelig å klippe over værhårene. Jeg synes faktisk det virker verre å la hunden gå rundt med masse sopp i skjegget som klør og lukter surt jeg da. For hunder som er allergiske mot malassezia sopp må jo det være et mareritt. Så fremt pelsen og værhårene klippes rett av ser jeg ingen problemer med å barbere snuten. :)

  • Like 4
Skrevet
3 minutes ago, Lemen said:

Jeg har barbert puddelsnuter i 15 år og har aldri tenkt at jeg skader hunden min når jeg gjør det. Det er som sagt hår som klippes rett av og siden jeg foretrekker 40 skjær i ansiktet så trenger jeg heller ikke å gjøre mer enn en gang i måneden. Mine hunder er vant til pelsstell og sitter pent mens jeg barberer, jeg mener jeg ville sett det på at de at det var vondt eller ubehagelig å klippe over værhårene. Jeg synes faktisk det virker verre å la hunden gå rundt med masse sopp i skjegget som klør og lukter surt jeg da. For hunder som er allergiske mot malassezia sopp må jo det være et mareritt. Så fremt pelsen og værhårene klippes rett av ser jeg ingen problemer med å barbere snuten. :)

enig. Når vi først har selektert frem pelser som må klippes og følges mye opp for å unngå dårlig dyrevelferd, må nok værhårene rett og slett ryke... Som du sier, sopp i skjegget og kløe er nok værre. 

 

  • Like 1
Skrevet
16 hours ago, Meg said:

enig. Når vi først har selektert frem pelser som må klippes og følges mye opp for å unngå dårlig dyrevelferd, må nok værhårene rett og slett ryke... Som du sier, sopp i skjegget og kløe er nok værre. 

 

Tiltres! Snuten blir barbert kort to-fire ganger i året (når resten av pelsen tas). Hun er rimelig kjapt ute med å si ifra når hun synes noe er ubehagelig eller kanskje kan bli vondt ellers - hun piper til lenge før jeg faktisk klipper over negler f.eks., men utover at det ser ut til å kile litt rundt ørene og rundt snutepartiet har jeg ikke merket noen stor reaksjon. Ikke har hun noen problemer med å være møkk på 50 meters avstand heller, så jeg tipper funksjonen er god nok... Ihvertfall for en tamhund.

  • 5 months later...
  • 3 years later...
Skrevet

Jeg kan ikke fatte og begripe at de skal være livsviktige, all den tiden mange raser er helt kortklipt i fjeset til en hver tid, og ikke lider noen nød.

Jeg har hatt klipperase i flere år, og kan med hånda på hjertet si at bikkja ikke enset at jeg klipte bort værhårene. Hunder på et stellebord sier ganske tydelig fra hva de ikke liker, så det er jeg ikke i tvil om. 
 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...