Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det ubehagelig/smertefullt å klippe værhår?


Midas
 Share

Recommended Posts

Hva tenker dere om at noen raser klippes/barberes i ansiktet? Nå snakker jeg ikke om korthår raser hvor det nappes ut værhår eller barberes for at de skal være glatte i ansiktet, men hunder som, for at de skal kunne fungere og se, må klippes i ansiktet. Er det vondt/plagsomt for hunden? Hvordan skal man unngå det om man må klippe hunden i ansiktet? 

Endret av Midas
Endret formulering.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg har snutebarbert puddel i snitt to ganger i mnd i 9 år nå, så kan jeg svare at nei, det er ikke vondt. Jeg har aldri sett en smertereaksjon på noen av hundene jeg har barbert, og det er 3 ulike pudler og en beardis. Beardisen var aldri klippet før, aldri opplevd en klippemaskin, og reagerte likt på snuta som på resten av kroppen.
At de kan være mer følsomme, spesielt mot vibrasjonen til maskinen, der de har følehår, er ikke merkelig. Men at det er vondt er jo noe helt annet. På meg virker det som at det kan kile, som det også gjør mellom tærne og under labbene. Reaksjon på vibrasjonen til maskinen altså, en kiling. Ikke smerte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Men har ikke værhårene en funksjon? Jeg får meg bare ikke til å synes at dette er greit...

Jeg vil mene at den funksjonen værhårene har ikke er viktigere for en tamhund enn det de misser av å ha hengeører, de får litt dårligere utbytte av sansene sine, som for en vill hund ville vært ugunstig, men for en tamhund ikke spesielt viktig. Snutebarberte hunder kan jo utføre alle de oppgavene hunder med intakte værhår utfører, det er ingen merkbar forskjell på hundenes funksjon rent praktisk. Så jeg vet ikke om man skal vektlegge det å barbere værhår så mye kontra alt annet vi har endret på tamhundene.

Hadde man kunnet ha røytefrie klipperaser uten hårvekst på snutepartiet, så værhårene fortsatte å ha sin funksjon, hadde jo det vært ideelt. men det finnes ikke... Det har ikke stort for seg å ikke klippe værhårene på puddel, for de er også redusert/krøllete og har ikke normal funksjon uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke om det er sammenlignbart eller overførbart til hund, men på hest har man ikke lov til å barbere bort værhår i forbindelse med stevner/konkurranser iflg fei / nryf. Fordi disse håra er et viktig sanseorgan.

Dog ser jeg på bikkjene at værhåra jobber i takt med nesa, og svirrer fram og tilbake. Så noe gjør de nok.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Jeg aner ikke om det er sammenlignbart eller overførbart til hund, men på hest har man ikke lov til å barbere bort værhår i forbindelse med stevner/konkurranser iflg fei / nryf. Fordi disse håra er et viktig sanseorgan.

Dog ser jeg på bikkjene at værhåra jobber i takt med nesa, og svirrer fram og tilbake. Så noe gjør de nok.

Jeg tror, legg merke til at dette er min synsing om temaet, at hos hest har værhårene en langt større oppgave enn hos hund. Hest bruker lepper og værhår til å føle seg frem til maten, mens øynene brukes til å speide etter fare. De brukes altså aktivt i stor del av hestens liv, daglige liv. Hos hund har ikke værhårene en like stor funksjon, de trenger dem ikke til slike store oppgaver. Tap av funksjon av værhår gjelder jo ikke kun de rasene der de klippes bort, de fleste bartehunder av ulike varianter har også manglende/begrenset funksjon i værhår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Stella skrev:

Jeg tror, legg merke til at dette er min synsing om temaet, at hos hest har værhårene en langt større oppgave enn hos hund. Hest bruker lepper og værhår til å føle seg frem til maten, mens øynene brukes til å speide etter fare. De brukes altså aktivt i stor del av hestens liv, daglige liv. Hos hund har ikke værhårene en like stor funksjon, de trenger dem ikke til slike store oppgaver. Tap av funksjon av værhår gjelder jo ikke kun de rasene der de klippes bort, de fleste bartehunder av ulike varianter har også manglende/begrenset funksjon i værhår.

Ja, du har nok fort rett i det :) 

Hos hund avhenger nok funksjonsnivået, som du sier, av pelsen. Jeg har strihårete hunder med ulik pelskvalitet. Og dermed noen med lenger skjegg enn andre. På de med best pelser, er det tydelig å se at værhårene "driver med noe" på lik linje som hos de korthårete. Hos de med lengre skjegg, er det vanskelig å se, men de har også værhår med lengde som står i stil med skjegget. Så det er nok noe funksjon der også. Men noen raser har jo krøllete og ufullstendige værhår, så der kan det jo umulig være særlig nyttig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en rase som man klipper bla. værhår på i forbindelse med utstilling. Dette er hunder med glatt, kort pels som klippes for å få et stramt uttrykk. Selv har jeg aldri tatt bort værhår, ser ingen grunn til å fjerne dem på en hund som har stive, rette værhår og som ikke barberes rundt snuten. Antar det er en grunn til at de blir født med dem og at hårene bidrar til nyttige sanseinntrykk.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kineseren min er jo alltid kortbarbert i ansiktet, samme er pudlene i familien... Jeg merker absolutt nada til det, og har heller aldri tenkt over det- det er bare sånn liksom...

Katten min er av rasen devon rex, de har krøllete, pinglete værhår som knekker og faller av i histen og pisten, sjelden hun har mer enn et par små værhår, hun fungerer helt utmerket til tross. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Pringlen skrev:

Siden jeg egentlig ikke har peiling på hvor mye værhåra betyr for hundene, annet enn at de "driver med noe", så måtte jeg lese litt.

https://www.livescience.com/44824-why-dogs-have-whiskers.html

 

 

Der står det at røttene til værhårene her fulle av nerver som tar opp signaler og sender de til hjernen. Det betyr at det er en vesentlig forskjell på å nappe ut værhårene og å klippe dem. Jeg har stusset på dette og spurt flere om det som har klipperaser, og det virker ikke som de fleste tenker noe videre over det. Det blir klippehund på oss neste gang, og jeg kjenner at jeg må være veldig sikker på at det ikke gjør noen skade for hunden å klippe av værhårene, hvis ikke blir det ikke så jeg kan gjøre det. Og hvordan jeg skal få klipt ned en snute uten å klippe værhårene aner jeg ikke. At det klippes og nappes på kortpelsa hunder synes jeg ikke noe om. De er jo født med de, så noe funksjon må de jo ha. De blir fratatt de fordelene det er å ha værhår når man klipper de, men det kan man kanskje leve med så lenge det ikke gjør vondt til hunden. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Værhårene er jo tykkere og har større follikler enn vanlige hår, litt som med våre hår sammenlignet med kjønnshår. Oppbygningen er nok som et vanlig hår, men som det står i artikkelen, så er nok området rundt røttene mer følsomt som i at det registrerer luftendringer, berøring etc. Man kan jo selv kjenne at hårene på armene sender signaler til hjernen når man stryker over dem... ikke smerte, men det kan kile, man kjenner vinden i hårene, etc. Jeg vil anta at det gjør vondt å nappe ut disse hårene, men det er jo ikke nerver i selve hårstrået, så å klippe dem vil ikke gjøre vondt. Det vil bare bidra til at hårene ikke fanger opp luftforandringer, berøring etc. 

Jeg finner faktisk rett som det er slike hår på gulvet. De faller dermed av tidvis - og det vokser ut nye. Akkurat som vanlige hår. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Midas skrev:

Der står det at røttene til værhårene her fulle av nerver som tar opp signaler og sender de til hjernen. Det betyr at det er en vesentlig forskjell på å nappe ut værhårene og å klippe dem. Jeg har stusset på dette og spurt flere om det som har klipperaser, og det virker ikke som de fleste tenker noe videre over det. Det blir klippehund på oss neste gang, og jeg kjenner at jeg må være veldig sikker på at det ikke gjør noen skade for hunden å klippe av værhårene, hvis ikke blir det ikke så jeg kan gjøre det. Og hvordan jeg skal få klipt ned en snute uten å klippe værhårene aner jeg ikke. At det klippes og nappes på kortpelsa hunder synes jeg ikke noe om. De er jo født med de, så noe funksjon må de jo ha. De blir fratatt de fordelene det er å ha værhår når man klipper de, men det kan man kanskje leve med så lenge det ikke gjør vondt til hunden. 
 

Kan godt være det, at det er nervene i røttene som er viktigst :) Ikke vet jeg.

Her er mer artikkel

https://www.psychologytoday.com/blog/canine-corner/201109/why-do-dogs-have-whiskershttps://www.canidae.com/blog/2014/06/what-is-the-purpose-of-dog-whiskers/

  

  http://www.google.no/url?sa=t&source=web&cd=17&ved=2ahUKEwj3kY-H9KXZAhVNh6YKHTRhAwMQFjAQegQIChAB&url=http%3A%2F%2Fanimalstudiesrepository.org%2Fcgi%2Fviewcontent.cgi%3Farticle%3D1006%26context%3Dacwp_vsm&usg=AOvVaw2YQ2jFhRjRBvBde6dOfKcj

  Red: den siste der har jeg ikke lest nøye, men det handler om barbering av værhår på utstillingshunder.

Endret av Pringlen
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt merkelig å fjerne værhår.  i min rase er det noen som gjør det for å "få et renere utseende" for utstilingsringen (men jeg tror ikke det er vanlig i Norge)

 

Jeg har en hund som er blind på et øye, og jeg ser hvor mye hun bruker værhårene sine. Om jeg feks gjør en bevegelse med hånda foran henne (uten at hun kan se med det andre øyet), så oppfatter værhårene luftforandringene, og hun lukker øyet. (ups. det hørtes suspekt ut å bevege hånda foran hunden så den lukker øyet, men det er noe jeg så veterinærfolka på NMBU gjøre og jeg ble så fascinert at jeg har prøvd selv).Hun beveger værhårene når hun hopper ned fra sofa etc.   Værhårene har en funksjon også for hunder med normalt syn, det er jo en grunn til at de er der.  (ed: gode artikler fra Pringlen). 

 

Endret av Meg
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg aldri tenkt på før, at folk klipper eller napper værhår. Det var nesten så jeg måtte sjekke datoen for aprilsnarr her, for å være ærlig, for dette kan da umulig være akseptabelt. Værhår er kjempeviktige for alle arter som har slike hår, de er ikke bare til pynt. Det spiller ingen trille om de gror ut igjen når bikkja stadig blir barbert. Da blir det like ille, om ikke verre fordi det stadig gjentas, som kupering og andre ting som fjernes for å endre utseende på bikkja. Om noen synes jeg høres dømmende ut, så er det ikke noe vits i å synse om det, jeg er det. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lene_S skrev:

 

Dette har jeg aldri tenkt på før, at folk klipper eller napper værhår.

 

Trust me, det gjør de.. Nå ser jeg ( og vet av erfaring) at på raser som puddel f.eks så er det svært vaskelig å klippe snuten kort, uten  å ta med værhårene i samme slengen. Min reagerte hver gang jeg barberte snuten og det har også de andre to jeg har klippet gjort. 

Når det derimot kommer til kortpelsede raser der man fjerner værhåe bare fordi det gir et 'renere inntrykk' ..  :thumbsdown:Det har jeg vært presentert for både på whippet og italiener. Da fjerner man viktige sanseorganer på hunden, bare fordi man tror det ser penere ut..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså: jeg skjønner jo at det er klin umulig å barbere puddelneser uten å ta med værhåra. Og de virrer jo ikke rundt som hodeløse høns fordet :) Men ut fra det jeg har lest nå, så tenker jeg det er bra slike raser ikke behøver å arbeide på egenhånd ute i mørket :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får litt vondt av å lese dette jeg... Det har jo helt klart en viktig funksjon for hunden å ha de. Det har jo gått bra med alle de hundene som blir barbert i ansiktet, og som jeg forstår så merker ikke eierne noe særlig til at det er plagsomt, da det virker som mange ikke tenker over at de faktisk mister noe ved å klippe de bort. Lurer fortsatt imidlertid på om de føler noe smerte når de blir klipt eller om de "bare" mister en funksjon. Men hvis de viser ubehag i det de blir klippet bort har de kanskje noe følelse i de og da, og ikke bare i røttene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Nappes de virkelig?? :shocked:

Jeg håper da inderlig at ingen napper ut værhårene..For de som har plukket øyenbryn, så vet  man at det kjennes..

Syns forrsten  jeg så en plass i en av linkene Pringlen la ved, at noen fikk de kirurgisk fjernet også.. Hvilket jeg vil tro 'happens only in USA'..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Lerkefuglen skrev:

Nappes de virkelig?? :shocked:

Jeg søkte litt rundt dette på sonen, og da fant jeg en tidligere tråd om temaet. Hvis jeg ikke husker helt feil så stod det der at enkelte (ikke soniser nei som jeg forstod) nappet de ut på raser med kort/normal pels som ellers ikke ble klipt, for at de skulle få et strammere uttrykk. Mulig jeg husker feil eller at det var feilinformasjon. Kan prøve å finne det igjen. Nå ser jeg for meg selv med klippehund hvor jeg sitter og klipper snuten med saks rundt værhårene. Det kan bli en omfattende prosess :P 

 

Edit: 

I denne tråden står det "nappes eller klippes bort". Om det er realiteten vet ikke jeg. Jeg er redd for å bli blind på noe bare fordi det er vanlig og mest praktisk, hvis det er til ubehag eller plage for hunden på noe vis. 

Endret av Midas
  • Confused 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

20 minutter siden, Midas skrev:

Jeg får litt vondt av å lese dette jeg... Det har jo helt klart en viktig funksjon for hunden å ha de. Det har jo gått bra med alle de hundene som blir barbert i ansiktet, og som jeg forstår så merker ikke eierne noe særlig til at det er plagsomt, da det virker som mange ikke tenker over at de faktisk mister noe ved å klippe de bort. Lurer fortsatt imidlertid på om de føler noe smerte når de blir klipt eller om de "bare" mister en funksjon. Men hvis de viser ubehag i det de blir klippet bort har de kanskje noe følelse i de og da, og ikke bare i røttene. 

Altså - det er HÅR! De har ikke følelser I håret, det er ikke nerver i hårene - da hadde de også blødd om man klipte dem. De har følelse i rotsonen der håret sitter fast. Det er bevegelser i DEN som gjør at dyret føler, senser endringer i luft, bevegelse etc. Det er ikke følelsen i selve håret. 

Endret av Siri
  • Like 5
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Midas said:

[...] Lurer fortsatt imidlertid på om de føler noe smerte når de blir klipt eller om de "bare" mister en funksjon. Men hvis de viser ubehag i det de blir klippet bort har de kanskje noe følelse i de og da, og ikke bare i røttene. 

De har neppe følelser i selve hårene. Når det er mange nerver i hårroten, blir håret sensitivt for all berøring og luftendringer rundt. En saks som har direkte kontakt og klipper over sender en stor vibrasjon nedover håret, og når det da er mange nerver som plukker dette opp kjennes det nok ganske godt for hunden. Jeg vil tro ut fra det jeg selv har sett, at det gir hunden en ubehagelig følelse, men om det gjør vondt er vanskeligere å si. 

Hunder som har lang pels i fjeset tenker jeg at kanskje kan ha værhår som er mindre følsomme og responsive. Nervene i hårroten venner seg til at håret har kontakt med noe hele tiden, i tillegg til at det blir vanskeligere for værhårene å fange opp luftstrømninger rundt når det er omringet av mye og langt hår.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer nok helt sikkert dét, men likevel kan det virke som det medfører noe ubehag for hunden når de blir klipt og i ettertid når de er borte og hunden mister den ekstra sansen. Det beste er jo å unngå det om man får det til. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Midas skrev:

Det stemmer nok helt sikkert dét, men likevel kan det virke som det medfører noe ubehag for hunden når de blir klipt og i ettertid når de er borte og hunden mister den ekstra sansen. Det beste er jo å unngå det om man får det til. 

Men om du er redd for dette, så får du finne en rase som ikke trenger å klippe pelsen da vet du, så trenger du ikke å bekymre deg. Det får da være måte på hva man skal konstruere av problemer for vanlige familiehunder liksom. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...