Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

http://www.itromso.no/nyheter/2015/12/02/Dette-koster-hunden-deg-11876697.ece#cxrecs_s

i det store og det hele en grei artikkel syns jeg, veldig enig i at det som oftest ikke er hvalpeprisen som er den største kostnaden men jeg stusser på ett par ting her.. For det første, årlige blodprøver etter at hunden har fyllt syv år? Hvor mange gjør det og gavner det noen andre enn veterinærenes lommebøker, stort sett? 

Årlige vaksinasjoner.. Det har jo med rette ( tenker jeg) fra veterinært hold blitt hevdet at dette er langt fra nødvendig og nok gavner veterinærene mer enn hundene..

Skrevet
2 timer siden, QUEST skrev:

For det første, årlige blodprøver etter at hunden har fyllt syv år? Hvor mange gjør det og gavner det noen andre enn veterinærenes lommebøker, stort sett?

Jeg kommer til å gjøre det. Jeg har en 18 år gammel katt som fortsatt lever takket være seniorblodprøve, der man kunne se begynnende nyresvikt og sette igang tiltak før det ble livstruende.

  • Like 1
Guest *Kat84*
Skrevet

Det virker jo rett for det meste. Utstyr har jeg ikke byttet ut annet enn halsbånd når han har vokst. Ellers har han bare slitt ut utstillingsstrupene, men de er ikke så mye i bruk at det blir en stor utgift.

Ellers har han de samme skålene som valp. Jeg kjøpte nemlig det største jeg fant med det samme så var jeg ferdig med det :P 

Hvis man er veldig uheldig med helsa til hunden kan man lett doble de utgiftene som skisseres her. Og er man heldig så merkes det knapt på lommeboka at man har hund en gang.

Men jeg sier meg veldig uenig i dette sitatet: 

Sitat

– Dersom man benytter et OK fôr til en hund på om lag 20 kilo må man nok regne med at det koster mellom 3000 og 6000 kroner i året.

Jeg forer nesten 50 kg for under 2000 kroner i året, og det er langt bedre for enn hva man får i dyrebutikken. Så det så. :aww: 

Og enda mer kan man spare om man unngår de store kjedene, og heller bruker de selvstendige som ikke tester for alt som ikke nødvendigvis har noe med det man kom inn på klinikken for. :) 

Skrevet

Bytte klosaks hvert 2 år? Min er 13 år gammel og like fin, heh.

Ellers tar jeg også seniorblodprøver av min, men ikke hvert år. Si annenhvert år kanskje. Greit å vite.

Skrevet

Oj aldri hørt om seniorblodprøver... og min hund blir 10 om et par uker. Men nå har vi uansett tatt blodprøver minst en gang i året da, pga medisinbruk.  Så kanskje derfor dyrlegen aldri har nevnt det.

 

Skrevet
1 time siden, Lola Pagola skrev:

Oj aldri hørt om seniorblodprøver... 

 

Ikke jeg heller :P Og jeg har da hatt (og har) endel eldre hunder. Ingen dyrlege som har nevnt noen blodprøver...

  • Like 1
Skrevet

Her har heller ikke blodprøver blitt nevnt. Jeg har 3 over 7 år nå, og har jo hatt gammel hund tidligere også... 

Mine blir vaksinert hvert år riktignok, mot kennelhoste. De andre komponentene tas hvert 3. år

Skrevet (endret)
9 timer siden, QUEST skrev:

For det første, årlige blodprøver etter at hunden har fyllt syv år? Hvor mange gjør det og gavner det noen andre enn veterinærenes lommebøker, stort sett? 

Det burde vel tas med i betraktningen når faktisk hunden blir for senior å regne, tenker jeg. En GD er jo senior mange år før chi'ene våre.

Bortsett fra det, så kommer vi til å ta slike prøver på Ayla når den tiden kommer. Vi tar det på kattene fra de blir 10 år, for på prøvene kan man se begynnende problemer før vi ser tegn på symptomer, ting man f.eks. kan holde i sjakk med mat fremfor å måtte ty til medisiner dersom det blir oppdaget sent. Eller enda verre. Som @Wilhelmina, har også vi oppdaget ting i tide pga rutineblodprøve for seniorpuser, og det er vel verdt pengene. Faktisk kan man spare inn utgiften på sikt ;) Jeg synes dette er et flott tilbud, men det er jo helt frivillig, så du må gjerne skippe :)

9 timer siden, QUEST skrev:

Årlige vaksinasjoner.. Det har jo med rette ( tenker jeg) fra veterinært hold blitt hevdet at dette er langt fra nødvendig og nok gavner veterinærene mer enn hundene..

Har du titta i vaksinasjonskortet, og på Felleskatalogen? Vel, Ayla fikk først grunnvaksiner, selvfølgelig. Da hun var 1 år, fikk hun Nobivac BbPi og Nobivac DHP. År 2 og 3 fikk hun kun BbPi-vaksinen, som er 1 årig i følge Felleskatalogen. År 4 fikk hun igjen begge, da DHP er 3-årig. Veterinærene våre følger altså produsentens anbefalinger. Det er strenge krav til medikamenter, og jeg ser ingen grunn til å tvile på dem, jeg antar at de kjenner egne produkter best. 

Endret av Lene_S

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...