Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

http://www.itromso.no/nyheter/2015/12/02/Dette-koster-hunden-deg-11876697.ece#cxrecs_s

i det store og det hele en grei artikkel syns jeg, veldig enig i at det som oftest ikke er hvalpeprisen som er den største kostnaden men jeg stusser på ett par ting her.. For det første, årlige blodprøver etter at hunden har fyllt syv år? Hvor mange gjør det og gavner det noen andre enn veterinærenes lommebøker, stort sett? 

Årlige vaksinasjoner.. Det har jo med rette ( tenker jeg) fra veterinært hold blitt hevdet at dette er langt fra nødvendig og nok gavner veterinærene mer enn hundene..

Skrevet
2 timer siden, QUEST skrev:

For det første, årlige blodprøver etter at hunden har fyllt syv år? Hvor mange gjør det og gavner det noen andre enn veterinærenes lommebøker, stort sett?

Jeg kommer til å gjøre det. Jeg har en 18 år gammel katt som fortsatt lever takket være seniorblodprøve, der man kunne se begynnende nyresvikt og sette igang tiltak før det ble livstruende.

  • Like 1
Guest *Kat84*
Skrevet

Det virker jo rett for det meste. Utstyr har jeg ikke byttet ut annet enn halsbånd når han har vokst. Ellers har han bare slitt ut utstillingsstrupene, men de er ikke så mye i bruk at det blir en stor utgift.

Ellers har han de samme skålene som valp. Jeg kjøpte nemlig det største jeg fant med det samme så var jeg ferdig med det :P 

Hvis man er veldig uheldig med helsa til hunden kan man lett doble de utgiftene som skisseres her. Og er man heldig så merkes det knapt på lommeboka at man har hund en gang.

Men jeg sier meg veldig uenig i dette sitatet: 

Sitat

– Dersom man benytter et OK fôr til en hund på om lag 20 kilo må man nok regne med at det koster mellom 3000 og 6000 kroner i året.

Jeg forer nesten 50 kg for under 2000 kroner i året, og det er langt bedre for enn hva man får i dyrebutikken. Så det så. :aww: 

Og enda mer kan man spare om man unngår de store kjedene, og heller bruker de selvstendige som ikke tester for alt som ikke nødvendigvis har noe med det man kom inn på klinikken for. :) 

Skrevet

Bytte klosaks hvert 2 år? Min er 13 år gammel og like fin, heh.

Ellers tar jeg også seniorblodprøver av min, men ikke hvert år. Si annenhvert år kanskje. Greit å vite.

Skrevet

Oj aldri hørt om seniorblodprøver... og min hund blir 10 om et par uker. Men nå har vi uansett tatt blodprøver minst en gang i året da, pga medisinbruk.  Så kanskje derfor dyrlegen aldri har nevnt det.

 

Skrevet
1 time siden, Lola Pagola skrev:

Oj aldri hørt om seniorblodprøver... 

 

Ikke jeg heller :P Og jeg har da hatt (og har) endel eldre hunder. Ingen dyrlege som har nevnt noen blodprøver...

  • Like 1
Skrevet

Her har heller ikke blodprøver blitt nevnt. Jeg har 3 over 7 år nå, og har jo hatt gammel hund tidligere også... 

Mine blir vaksinert hvert år riktignok, mot kennelhoste. De andre komponentene tas hvert 3. år

Skrevet (endret)
9 timer siden, QUEST skrev:

For det første, årlige blodprøver etter at hunden har fyllt syv år? Hvor mange gjør det og gavner det noen andre enn veterinærenes lommebøker, stort sett? 

Det burde vel tas med i betraktningen når faktisk hunden blir for senior å regne, tenker jeg. En GD er jo senior mange år før chi'ene våre.

Bortsett fra det, så kommer vi til å ta slike prøver på Ayla når den tiden kommer. Vi tar det på kattene fra de blir 10 år, for på prøvene kan man se begynnende problemer før vi ser tegn på symptomer, ting man f.eks. kan holde i sjakk med mat fremfor å måtte ty til medisiner dersom det blir oppdaget sent. Eller enda verre. Som @Wilhelmina, har også vi oppdaget ting i tide pga rutineblodprøve for seniorpuser, og det er vel verdt pengene. Faktisk kan man spare inn utgiften på sikt ;) Jeg synes dette er et flott tilbud, men det er jo helt frivillig, så du må gjerne skippe :)

9 timer siden, QUEST skrev:

Årlige vaksinasjoner.. Det har jo med rette ( tenker jeg) fra veterinært hold blitt hevdet at dette er langt fra nødvendig og nok gavner veterinærene mer enn hundene..

Har du titta i vaksinasjonskortet, og på Felleskatalogen? Vel, Ayla fikk først grunnvaksiner, selvfølgelig. Da hun var 1 år, fikk hun Nobivac BbPi og Nobivac DHP. År 2 og 3 fikk hun kun BbPi-vaksinen, som er 1 årig i følge Felleskatalogen. År 4 fikk hun igjen begge, da DHP er 3-årig. Veterinærene våre følger altså produsentens anbefalinger. Det er strenge krav til medikamenter, og jeg ser ingen grunn til å tvile på dem, jeg antar at de kjenner egne produkter best. 

Endret av Lene_S

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...