Gå til innhold
Hundesonen.no

Dette koster hunden deg


QUEST
 Share

Recommended Posts

http://www.itromso.no/nyheter/2015/12/02/Dette-koster-hunden-deg-11876697.ece#cxrecs_s

i det store og det hele en grei artikkel syns jeg, veldig enig i at det som oftest ikke er hvalpeprisen som er den største kostnaden men jeg stusser på ett par ting her.. For det første, årlige blodprøver etter at hunden har fyllt syv år? Hvor mange gjør det og gavner det noen andre enn veterinærenes lommebøker, stort sett? 

Årlige vaksinasjoner.. Det har jo med rette ( tenker jeg) fra veterinært hold blitt hevdet at dette er langt fra nødvendig og nok gavner veterinærene mer enn hundene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

For det første, årlige blodprøver etter at hunden har fyllt syv år? Hvor mange gjør det og gavner det noen andre enn veterinærenes lommebøker, stort sett?

Jeg kommer til å gjøre det. Jeg har en 18 år gammel katt som fortsatt lever takket være seniorblodprøve, der man kunne se begynnende nyresvikt og sette igang tiltak før det ble livstruende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Det virker jo rett for det meste. Utstyr har jeg ikke byttet ut annet enn halsbånd når han har vokst. Ellers har han bare slitt ut utstillingsstrupene, men de er ikke så mye i bruk at det blir en stor utgift.

Ellers har han de samme skålene som valp. Jeg kjøpte nemlig det største jeg fant med det samme så var jeg ferdig med det :P 

Hvis man er veldig uheldig med helsa til hunden kan man lett doble de utgiftene som skisseres her. Og er man heldig så merkes det knapt på lommeboka at man har hund en gang.

Men jeg sier meg veldig uenig i dette sitatet: 

Sitat

– Dersom man benytter et OK fôr til en hund på om lag 20 kilo må man nok regne med at det koster mellom 3000 og 6000 kroner i året.

Jeg forer nesten 50 kg for under 2000 kroner i året, og det er langt bedre for enn hva man får i dyrebutikken. Så det så. :aww: 

Og enda mer kan man spare om man unngår de store kjedene, og heller bruker de selvstendige som ikke tester for alt som ikke nødvendigvis har noe med det man kom inn på klinikken for. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, QUEST skrev:

For det første, årlige blodprøver etter at hunden har fyllt syv år? Hvor mange gjør det og gavner det noen andre enn veterinærenes lommebøker, stort sett? 

Det burde vel tas med i betraktningen når faktisk hunden blir for senior å regne, tenker jeg. En GD er jo senior mange år før chi'ene våre.

Bortsett fra det, så kommer vi til å ta slike prøver på Ayla når den tiden kommer. Vi tar det på kattene fra de blir 10 år, for på prøvene kan man se begynnende problemer før vi ser tegn på symptomer, ting man f.eks. kan holde i sjakk med mat fremfor å måtte ty til medisiner dersom det blir oppdaget sent. Eller enda verre. Som @Wilhelmina, har også vi oppdaget ting i tide pga rutineblodprøve for seniorpuser, og det er vel verdt pengene. Faktisk kan man spare inn utgiften på sikt ;) Jeg synes dette er et flott tilbud, men det er jo helt frivillig, så du må gjerne skippe :)

9 timer siden, QUEST skrev:

Årlige vaksinasjoner.. Det har jo med rette ( tenker jeg) fra veterinært hold blitt hevdet at dette er langt fra nødvendig og nok gavner veterinærene mer enn hundene..

Har du titta i vaksinasjonskortet, og på Felleskatalogen? Vel, Ayla fikk først grunnvaksiner, selvfølgelig. Da hun var 1 år, fikk hun Nobivac BbPi og Nobivac DHP. År 2 og 3 fikk hun kun BbPi-vaksinen, som er 1 årig i følge Felleskatalogen. År 4 fikk hun igjen begge, da DHP er 3-årig. Veterinærene våre følger altså produsentens anbefalinger. Det er strenge krav til medikamenter, og jeg ser ingen grunn til å tvile på dem, jeg antar at de kjenner egne produkter best. 

Endret av Lene_S
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...