Gå til innhold
Hundesonen.no

Merittering av tispe vs hannhund før avl


mushi
 Share

Recommended Posts

Med tanke på merittert vs umerittert hannhund så finnes jo oppdrettere i hver ende av skalaen. Men om man legger sammen alle tispeeiere som skal ha kull, føler jeg overvekten kanskje er på de som velger merittert hannhund fremfor umerittert?

..det beste er jo om man evner å finne den tilnærmede perfekte match til sin tispe uavhengig av meritter. Men alle er jo ikke helt "der" på reache på hundene/linjene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kristiin skrev:

 

..det beste er jo om man evner å finne den tilnærmede perfekte match til sin tispe uavhengig av meritter. Men alle er jo ikke helt "der" på reache på hundene/linjene. 

Og for en del egenskaper er det ingen selvfølge at individet har fått dem, selv om linjene tilsier at de burde ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig så synes jeg det er mye annet enn meritering som er viktig, men siden man ikke kjenner alle hunder personlig så er det jo fint å noen gang ha mer å gå på enn eiers ord, og da er det jo som regel meritering man har. Men ja, meritering i seg selv er ikke viktig for min del, mtp avl. 

hvorfor tisper ofte er mindre meritert vet jeg ikke, men jeg kan jo gjette på en del ting, feks kan tispa være forholdsvis ung når den har sitt første kull, og da er det jo ikke rart at man kanskje ikke er så godt i gang med konkurranser og meritering. Noen orker sikkert bare ikke å bruke hunden sin(selv om de burde), ifht hannhund vs tispe så kan man jo ofte velge og vrake, til en viss grad når man velger hannhund og da er det jo lett å velge den mest flashy eller best mrriterte, kontra en som ikke er det uten at det er noe er arbeid for oppdretter. Også er det sikkert en del som tenker at det ikke er så viktig så lenge man bruker en god hannhund. Kanskje har man også tisper ute på for hvor det ikke bare er opp til en selv ifht bruk og meritering. Og synes man tispa er god så skjønner jeg jo at man ikke tar den ut av avl pga det. Også er det jo lite krav til meritering av avlsdyr og da er det dessverre mange som bare gjør et minimum av hva de må for å få kunne avle.

Personlig meriterer jeg mine tisper etter beste evne i de sportene vi bedriver i tillegg til aktiv bruk ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, Pringlen skrev:

Og for en del egenskaper er det ingen selvfølge at individet har fått dem, selv om linjene tilsier at de burde ;)

Evt at bare en av foreldrene er dugelige mens den andre ikke... Da er det jo litt bingo. Jeg kjøpte jo en slik bingovalp - og håpet på at han fikk bruksegenskapene til mora og eksteriøret til faren :lol: Jeg hadde flaks og fikk det jeg ønsket meg. Det kunne jo slått motsatt ut :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Evt at bare en av foreldrene er dugelige mens den andre ikke... Da er det jo litt bingo. Jeg kjøpte jo en slik bingovalp - og håpet på at han fikk bruksegenskapene til mora og eksteriøret til faren :lol: Jeg hadde flaks og fikk det jeg ønsket meg. Det kunne jo slått motsatt ut :aww: 

Ja, og med mer sammensatte egenskaper, som med jakt, er det en dum sjanse å ta :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Ja, og med mer sammensatte egenskaper, som med jakt, er det en dum sjanse å ta :) 

Skulle jeg hatt meg jakthund, så hadde jeg ikke vært i tvil om at begge foreldre skulle hatt jaktegenskapene i behold nei :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes mange bruker veldig unge tisper i avl. Hva vet man vel om en 2-årig egentlig? Den har knapt rukket bli voksen... Og for meg som driver med trekkhunder- etter EN sesong vet man lite om hunden... man ser jo om det er lovende eller ei, da 

 

Når det gjelder hva en tispe har å vise til- så er det den der løpetiden da. Tispene løper stort sett to ganger i året. Den ene gangen i vinterhalvåret. Setter man på kull da, blir det lite løp på den det året.  Når det er sagt- virkelig gode hunder kan man jo ikke unnvære i spannet, så dem avler man stort sett ikke på om vinteren med mindre det er "siste sjans".  

Konklusjonen min: jeg vil ha valper etter foreldre som begge har noe å vise til 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan kun svare for meg selv, men på aussien i flere av de nordiske landene har vi brukskrav som for mange er noe de ikke ønsker å jobbe med. Jeg synes det er moro, men det er en vei å gå før vi har klart å gjennomføre det, og dermed uteblir de norske, svenske og finske CH på min tispe enn så lenge. Men vi JOBBER med det :) Nå skal det sies at hun er fullcertet i Norge, og mangler kun brukskravet før det er på plass :) 

Nedover i Europa og ellers i verden har de ikke brukskrav, og dermed er det lettere å finne meriterte hanner (og også tisper) utstillingsmessig. Nå liker jo jeg at det gjerne kan vise til noe konkurransemessig og, men man kan ikke alltid få i pose og sekk. Mine jenter jobber og de som får lov, konkurrerer (eller skal konkurrere når de er gamle nok) i ulike sporter. For min del trenger det ikke være et krav at de er oppi de høyeste klassene, men jeg synes det er greit å kunne ha noe å vise til når jeg tross alt krever at mine egne valpekjøpere skal jobbe med sine valper og også stille de litt ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...