Gå til innhold
Hundesonen.no

Merittering av tispe vs hannhund før avl


mushi
 Share

Recommended Posts

Med tanke på merittert vs umerittert hannhund så finnes jo oppdrettere i hver ende av skalaen. Men om man legger sammen alle tispeeiere som skal ha kull, føler jeg overvekten kanskje er på de som velger merittert hannhund fremfor umerittert?

..det beste er jo om man evner å finne den tilnærmede perfekte match til sin tispe uavhengig av meritter. Men alle er jo ikke helt "der" på reache på hundene/linjene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kristiin skrev:

 

..det beste er jo om man evner å finne den tilnærmede perfekte match til sin tispe uavhengig av meritter. Men alle er jo ikke helt "der" på reache på hundene/linjene. 

Og for en del egenskaper er det ingen selvfølge at individet har fått dem, selv om linjene tilsier at de burde ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig så synes jeg det er mye annet enn meritering som er viktig, men siden man ikke kjenner alle hunder personlig så er det jo fint å noen gang ha mer å gå på enn eiers ord, og da er det jo som regel meritering man har. Men ja, meritering i seg selv er ikke viktig for min del, mtp avl. 

hvorfor tisper ofte er mindre meritert vet jeg ikke, men jeg kan jo gjette på en del ting, feks kan tispa være forholdsvis ung når den har sitt første kull, og da er det jo ikke rart at man kanskje ikke er så godt i gang med konkurranser og meritering. Noen orker sikkert bare ikke å bruke hunden sin(selv om de burde), ifht hannhund vs tispe så kan man jo ofte velge og vrake, til en viss grad når man velger hannhund og da er det jo lett å velge den mest flashy eller best mrriterte, kontra en som ikke er det uten at det er noe er arbeid for oppdretter. Også er det sikkert en del som tenker at det ikke er så viktig så lenge man bruker en god hannhund. Kanskje har man også tisper ute på for hvor det ikke bare er opp til en selv ifht bruk og meritering. Og synes man tispa er god så skjønner jeg jo at man ikke tar den ut av avl pga det. Også er det jo lite krav til meritering av avlsdyr og da er det dessverre mange som bare gjør et minimum av hva de må for å få kunne avle.

Personlig meriterer jeg mine tisper etter beste evne i de sportene vi bedriver i tillegg til aktiv bruk ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, Pringlen skrev:

Og for en del egenskaper er det ingen selvfølge at individet har fått dem, selv om linjene tilsier at de burde ;)

Evt at bare en av foreldrene er dugelige mens den andre ikke... Da er det jo litt bingo. Jeg kjøpte jo en slik bingovalp - og håpet på at han fikk bruksegenskapene til mora og eksteriøret til faren :lol: Jeg hadde flaks og fikk det jeg ønsket meg. Det kunne jo slått motsatt ut :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Evt at bare en av foreldrene er dugelige mens den andre ikke... Da er det jo litt bingo. Jeg kjøpte jo en slik bingovalp - og håpet på at han fikk bruksegenskapene til mora og eksteriøret til faren :lol: Jeg hadde flaks og fikk det jeg ønsket meg. Det kunne jo slått motsatt ut :aww: 

Ja, og med mer sammensatte egenskaper, som med jakt, er det en dum sjanse å ta :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Ja, og med mer sammensatte egenskaper, som med jakt, er det en dum sjanse å ta :) 

Skulle jeg hatt meg jakthund, så hadde jeg ikke vært i tvil om at begge foreldre skulle hatt jaktegenskapene i behold nei :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes mange bruker veldig unge tisper i avl. Hva vet man vel om en 2-årig egentlig? Den har knapt rukket bli voksen... Og for meg som driver med trekkhunder- etter EN sesong vet man lite om hunden... man ser jo om det er lovende eller ei, da 

 

Når det gjelder hva en tispe har å vise til- så er det den der løpetiden da. Tispene løper stort sett to ganger i året. Den ene gangen i vinterhalvåret. Setter man på kull da, blir det lite løp på den det året.  Når det er sagt- virkelig gode hunder kan man jo ikke unnvære i spannet, så dem avler man stort sett ikke på om vinteren med mindre det er "siste sjans".  

Konklusjonen min: jeg vil ha valper etter foreldre som begge har noe å vise til 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan kun svare for meg selv, men på aussien i flere av de nordiske landene har vi brukskrav som for mange er noe de ikke ønsker å jobbe med. Jeg synes det er moro, men det er en vei å gå før vi har klart å gjennomføre det, og dermed uteblir de norske, svenske og finske CH på min tispe enn så lenge. Men vi JOBBER med det :) Nå skal det sies at hun er fullcertet i Norge, og mangler kun brukskravet før det er på plass :) 

Nedover i Europa og ellers i verden har de ikke brukskrav, og dermed er det lettere å finne meriterte hanner (og også tisper) utstillingsmessig. Nå liker jo jeg at det gjerne kan vise til noe konkurransemessig og, men man kan ikke alltid få i pose og sekk. Mine jenter jobber og de som får lov, konkurrerer (eller skal konkurrere når de er gamle nok) i ulike sporter. For min del trenger det ikke være et krav at de er oppi de høyeste klassene, men jeg synes det er greit å kunne ha noe å vise til når jeg tross alt krever at mine egne valpekjøpere skal jobbe med sine valper og også stille de litt ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...