Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Med tanke på merittert vs umerittert hannhund så finnes jo oppdrettere i hver ende av skalaen. Men om man legger sammen alle tispeeiere som skal ha kull, føler jeg overvekten kanskje er på de som velger merittert hannhund fremfor umerittert?

..det beste er jo om man evner å finne den tilnærmede perfekte match til sin tispe uavhengig av meritter. Men alle er jo ikke helt "der" på reache på hundene/linjene. 

Skrevet
1 time siden, Kristiin skrev:

 

..det beste er jo om man evner å finne den tilnærmede perfekte match til sin tispe uavhengig av meritter. Men alle er jo ikke helt "der" på reache på hundene/linjene. 

Og for en del egenskaper er det ingen selvfølge at individet har fått dem, selv om linjene tilsier at de burde ;)

  • Like 1
Skrevet

Personlig så synes jeg det er mye annet enn meritering som er viktig, men siden man ikke kjenner alle hunder personlig så er det jo fint å noen gang ha mer å gå på enn eiers ord, og da er det jo som regel meritering man har. Men ja, meritering i seg selv er ikke viktig for min del, mtp avl. 

hvorfor tisper ofte er mindre meritert vet jeg ikke, men jeg kan jo gjette på en del ting, feks kan tispa være forholdsvis ung når den har sitt første kull, og da er det jo ikke rart at man kanskje ikke er så godt i gang med konkurranser og meritering. Noen orker sikkert bare ikke å bruke hunden sin(selv om de burde), ifht hannhund vs tispe så kan man jo ofte velge og vrake, til en viss grad når man velger hannhund og da er det jo lett å velge den mest flashy eller best mrriterte, kontra en som ikke er det uten at det er noe er arbeid for oppdretter. Også er det sikkert en del som tenker at det ikke er så viktig så lenge man bruker en god hannhund. Kanskje har man også tisper ute på for hvor det ikke bare er opp til en selv ifht bruk og meritering. Og synes man tispa er god så skjønner jeg jo at man ikke tar den ut av avl pga det. Også er det jo lite krav til meritering av avlsdyr og da er det dessverre mange som bare gjør et minimum av hva de må for å få kunne avle.

Personlig meriterer jeg mine tisper etter beste evne i de sportene vi bedriver i tillegg til aktiv bruk ellers.

Skrevet
59 minutter siden, Pringlen skrev:

Og for en del egenskaper er det ingen selvfølge at individet har fått dem, selv om linjene tilsier at de burde ;)

Evt at bare en av foreldrene er dugelige mens den andre ikke... Da er det jo litt bingo. Jeg kjøpte jo en slik bingovalp - og håpet på at han fikk bruksegenskapene til mora og eksteriøret til faren :lol: Jeg hadde flaks og fikk det jeg ønsket meg. Det kunne jo slått motsatt ut :aww: 

Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Evt at bare en av foreldrene er dugelige mens den andre ikke... Da er det jo litt bingo. Jeg kjøpte jo en slik bingovalp - og håpet på at han fikk bruksegenskapene til mora og eksteriøret til faren :lol: Jeg hadde flaks og fikk det jeg ønsket meg. Det kunne jo slått motsatt ut :aww: 

Ja, og med mer sammensatte egenskaper, som med jakt, er det en dum sjanse å ta :) 

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Ja, og med mer sammensatte egenskaper, som med jakt, er det en dum sjanse å ta :) 

Skulle jeg hatt meg jakthund, så hadde jeg ikke vært i tvil om at begge foreldre skulle hatt jaktegenskapene i behold nei :) 

  • Like 2
Skrevet

Synes mange bruker veldig unge tisper i avl. Hva vet man vel om en 2-årig egentlig? Den har knapt rukket bli voksen... Og for meg som driver med trekkhunder- etter EN sesong vet man lite om hunden... man ser jo om det er lovende eller ei, da 

 

Når det gjelder hva en tispe har å vise til- så er det den der løpetiden da. Tispene løper stort sett to ganger i året. Den ene gangen i vinterhalvåret. Setter man på kull da, blir det lite løp på den det året.  Når det er sagt- virkelig gode hunder kan man jo ikke unnvære i spannet, så dem avler man stort sett ikke på om vinteren med mindre det er "siste sjans".  

Konklusjonen min: jeg vil ha valper etter foreldre som begge har noe å vise til 

 

  • Like 2
Skrevet

Jeg kan kun svare for meg selv, men på aussien i flere av de nordiske landene har vi brukskrav som for mange er noe de ikke ønsker å jobbe med. Jeg synes det er moro, men det er en vei å gå før vi har klart å gjennomføre det, og dermed uteblir de norske, svenske og finske CH på min tispe enn så lenge. Men vi JOBBER med det :) Nå skal det sies at hun er fullcertet i Norge, og mangler kun brukskravet før det er på plass :) 

Nedover i Europa og ellers i verden har de ikke brukskrav, og dermed er det lettere å finne meriterte hanner (og også tisper) utstillingsmessig. Nå liker jo jeg at det gjerne kan vise til noe konkurransemessig og, men man kan ikke alltid få i pose og sekk. Mine jenter jobber og de som får lov, konkurrerer (eller skal konkurrere når de er gamle nok) i ulike sporter. For min del trenger det ikke være et krav at de er oppi de høyeste klassene, men jeg synes det er greit å kunne ha noe å vise til når jeg tross alt krever at mine egne valpekjøpere skal jobbe med sine valper og også stille de litt ut :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...