Mangler valpen sosialisering fra mor?

[Endre]

Hei. 

Vi er nå blitt stolte eiere av en Dansk-svensk gårdshund og en Jack russell terrier. DSG er 14 uker, JRT er 8 uker.

Jrt kommer fra en skikkelig bra oppdretter hvor valpene har vokst opp sammen med søsken, mor og far under veldig gode vilkår. Dsg lurer vi nå på om kan ha vokst opp under mindre enn optimale forhold og at den nå har problemattferd pga det.

Nå er vi helt i starten av å ha to valper, så det er helt klart mulig at vi overeagerer, men jeg ønsker å være tidlig ute i tilfelle vi har et problem for hånd.

Det vi ser nå på dag 2 etter at jrt kom, er at dsg er VELDIG intens på sin nye stesøster. Dsg holder hele tiden er skarpt blikk på jrt og "jakter" konstant på henne. (Typen attferd jeg har sett på ceasar milan). Hun biter mye og skal HELE tiden dominere jrt. Dsg (som er en del større) står over jrt og biter rund nakke, hals, rygg og rumpe. Jrt får ALDRI være i fred, ikke et sekund om vi ikke hjelper til.

Jeg er forøvrig relativt erfaring hundeeier, har hatt hund stort sett hele livet og har hatt jrt i 14 år. Vårt mål er oppdragelse ved postitiv forsterkning og å ha hunder som er godt sosialiserte. Vi har desverre et svært begrenset nettverk, og enda mer begrenset nettverk som har hund. Vi skal på valpekurs, har lagt ut annonse om kontakt med andre hundeeiere og skal oppsøke klubb og de av bekjente som har hund. En bekjent har spesielt godt oppdratte hunder.

Det vi er redd for er om dsg har vokst opp i for stor grad atskilt fra mor og far, alene i en valpebinge. Når vi var på besøk hos oppdretter så vi aldri moren sammen med valpene, og vi har heller aldri sett moren sammen med valpene på noen av videoene vi mottok når vi ventet på henne. Hos oppdretter var valpene i en binge på et rom som var avstengt fra moren med en trappegrind. Første besøk sto moren en stund på andre siden av trappegrinden frem til oppdretter tok henne vekk. Mor til dsg var av en type hund jeg vil karakterisere som i overkant underdanig, nervøs, myk. Faren til dsg var (det minuttet jeg så ham) litt røff i kantene (knurret litt på meg), men tilsynelatende normal. Det ligger litt i rasen å vokte hjemmet.

Vi er redd for at dsg ikke har fått muligheten til å lære å være hund av mor og far.

Jrt får nå aldri være i fred til å bli vandt med nytt hjem om vi ikke tilrettelegger spesielt for det. Jrt er selvsagt en tøff liten krabat hun også, men vi ser mye mer normal attferd i henne. Dvs tygge på ting, leke for seg selv med leker, søke kontakt med oss, biteleke med dsg, krype under tvbenk, osv.

Hva tror dere her på forumet? Overdramatiserer jeg dette?

Hvor mye skal dsg få lov til å oppføre seg som dette? Hvor mye biting tåler den mye mindre jrt? Dsg tar skikkelig tak og stopper ikke om vi ikke tar de fra hverandre.

Hva kan vi eventuelt gjøre med denne situasjonen?

Hilsen småredd hundeelsker.

[Justisia]

Jeg synes ikke du skal la DSG'n få lov til å oppføre seg slik i det hele tatt jeg. Om hun ikke tar signalene fra JRT'n (her regner jeg med at den piper, underkaster seg osv) så ville jeg holdt henne unna valpen. Nå er det vanskelig å svare konkret all den tid man ikke har sett hvordan hundene er sammen, men ut fra det du beskriver ville jeg vel valgt å kun ha én valp. Dere kan jo selvsagt ha de adskilt mesteparten av tiden, i alle fall frem til JRT'n har blitt trygg på omgivelsene. 

Jeg stusser dog litt på dette at du beskriver deg selv som en relativt erfaren hundeeier og allikevel velger du å kjøpe valp etter en mor som du karakteriserer som myk, underdanig og nervøs og en far som du beskriver som røff i kantene. Og hvor du ikke har sett mor sammen med valpene, og hvor valpene har vært avstengt fra mor. For en erfaren hundeeier burde det ringt noen bjeller. 

[Snøfrost]

Ikke la dsg'en bølle med jrt'en! 
Helt uvanlig er det vel ikke at en litt større valp bøller med en litt mindre en, har vært flere tilfeller av det her inne på forumet også. Men bud én, kontroller dsg'en og ikke la det skje! Det er jo ikke noe moro å bli bøllet med, og det er ikke lov å jakte på sine "småsøsken" som om de var en rotte eller lignende.  Dvs stopp henne lenge før hun biter/går på, men når hun ser intenst eller går i "jakt". Når jrt'en blir eldre er det godt mulig det er helt OK fordi det også kan være lek, men akkurat nå er det åpenbart ikke det utfra hva du beskriver. 
 

[simira]

Spurte dere ikke oppdretter om dette når dere var der? Og nei, dsg er ikke voktere, de varsler, men er stort sett overlykkelige når det kommer folk. Det høres ikke bra ut. Er dette en oppdretter du har funnet via raseklubben?  Vil du sende meg PM om oppdretter?

Likevel tenker jeg at det meste av det du beskriver er valper som leker og finner ut av det med hverandre (og seg selv), men den ene er mye tøffere enn den andre. Og frem til de blir et par mnd eldre så er aldersforskjellen vesentlig. Jeg ville ha skilt de mye mer og latt jrt-en slå seg til ro i nytt hjem før den eldre valpen får slippe til så mye.

Utover det er det ingenting i adferden til dsg-en som ville bekymret meg slik du beskriver det, da er det mer opplevelsen av oppdretter som bekymrer meg.

[Meg]

Frem til de er eldre, er det en ganske stor størrelsesforskjell på dem, og du bør egentlig ikke la dem gå sammen uten tilsyn.  Å ha to valper sammen, og atpåtil med "stor aldersforskjell" som dette, vil medføre ganske mye ekstraarbeid i starten. Lar du DSGen bøllle mye med den mindre, er det ikke heldig for noe av dem. Du vil ikke at dette skal være den måten de lærer seg å være hund på.

 

Jeg har vært igjennom det samme i høst med tre valper - tre halvsøsken, hvorav to var 5 uker eldre enn den siste. De måtte være atskilt, og er det fortsatt når jeg ikke er til stede (de to eldste, helsøsken, går sammen, den yngre alene/med voksen hund. De er seks og sju mnd nå)  Jeg vil ikke la dem lære at den eneste måten å leke på er grøvling, og jeg bryter inn om leken blir for tøff ( jeg driver med hundekjøring og det er helt vanlig å ha flere valper samtidig- men det krever ganske mye om en skal sørge for god nok sosialisering på både folk, hund og andre dyr.  Dessuten har jeg voksne hunder som også hjelper meg endel. Det å ha to valper på en gang er for spesielt intr)

[mushi]

Hvorfor trenger du to valper på en gang? Jeg hadde levert dsg tilbake til oppdretter og sagt at jeg tok meg vann over hodet og kjøpt hund nr to får jrt er 2-3 år gammel.

[QUEST]

Jeg vil helst ikke være for bastant når jeg ikke har sett hvalpene sammen selv, da det jo er mulig at jeg hadde oppfattet situasjonen anderledes. Det skal ikke være umulig å ha mer enn en valp av gangen, selv om det gjerne følger med litt ekstra arbeid ift renslighetstrening og den slags. 

Det jeg stusser  på her er hvorfor mor var adskilt fra hvalpene? Hvor tidlig ble hun fraskilt bl.a. En normal tispe skal kunne gå sammen med hvalpene uten problemer, dog gjerne i litt større forhold enn en binge. Har du spurt oppdretteren av dsg'en om hvorfor og når tispa ble fraskilt? 

Hvis dsg'en har dårlig språk eller ikke er helt stabil og plager den andre hvalpen konstant uten opphold, så kan du risikere at når jrt'en vokser opp og blir noe større, så smeller det. Jrt er vel en rase som ikke trenger så voldsomt mange oppfordringer for å 'si ifra' med et visst alvor. 

[Midas]

Jeg ville som de andre sier kontrollert samværet deres og ikke latt dsg'en bølle med jrt'en. Du ser fort om det er lek eller om det er sånn at den minste faktisk blir redd og utrygg. Dette kan skape problemer for henne senere. De må holdes adskilt sånn at jrt'en får mulighet til å bli trygg på dere og det nye hjemmet sitt. 

Jeg stusser veldig over det du sier om oppdretteren. Holde mor adskilt fra valpene med en grind når hun vil inn til de? Og i tillegg at det har blitt avlet på en underdanig og forsiktig tispe og en hannhund som knurrer på folk. Det høres ikke helt bra ut, og det kan hende at din hund har arvet noen av disse ikke helt gode egenskapene. Likevel synes jeg det er rart om den er aggressiv mot den andre valpen når den er så liten. Det kan jo stemme som du sier at valpene ikke har fått vært noe særlig sammen med en voksen hund/mor, og at det mangler på sosiale ferdigheter sånn sett. Sa oppdretteren noe om hvordan dsg'en din var i flokken med de andre valpene? 
Det er jo et alternativ å levere den tilbake, men jeg forstår hvis du ikke vil det. Tror det kan være lurt å begynne jobben med denne hunden nå, og ikke la den bølle med andre hunder for å forebygge at den blir problematisk når den blir voksen. 

[simira]

Hvilken sosialisering/miljøtrening har valpen fått hos oppdretter ellers?

[Endre]

Takk for mange gode tilbakemeldinger. Her er det tydelig mange flinke hundefolk, så da håper jeg på en konstruktiv diskusjon med dere.

Jeg må ta meg friheten til å bearbeide egne tanker, så mulig jeg skifter synspunkter ift oppdretter og problemstilling underveis. Det er som sagt dag nr 2 med valp nr 2.

Jeg har gjerne "undersolgt" meg selv litt, har ikke til vane av å skryte av meg selv, men jeg er nok litt over gjennomsnittet rystet til å lese hundenes attferd og er mer enn i stand til å trene hunder. Jeg betrakter heller ikke denne situasjonen som uoverkommelig, jeg er ute etter innspill på hvordan jeg på best mulig måte kan trene vekk uønsket attferd hos dsg'en vår. Positiv forsterking er ikke alltid like lett med valper.

Nå er vi heldigvis i en posisjon hvor vi har mye tid til hundene våre og vi er veldig engasjert. Pga livssituasjon har vi en gyllen annledning til å ta på oss et slikt stort ansvar. Vi er spesielt intresserte. Dette er livet vi ønsker.

Jeg så faresignaler før overtagelsen av dsg'en, det ble derimot naturlig for meg å være optimistisk ovenfor min samboers avgjørelse (dsg er "hennes" hund) og det er jeg forsåvidt enda. Vi spurte jo selvsagt oppdretter om slike ting. Jeg går ikke ut med navn på oppdretter, det kan veldig gjerne være andre årsaker til dette. Ifølge oppdretter ble more holdt atskilt fra valpene (i perioder da kanskje?) fordi hun gulpet opp sine egne måltider til dem.

Nå sier forøvrig oppdretter at valpene har vært sammen med moren sin hele tiden. Jeg er litt skeptisk til denne tilbakemeldingen, men da er vel spørsmålet heller om moren var godt nok rystet for sitt ansvar ovenfor dem. Jeg vil som sagt bare ta tak i problemer før de eskalerer. Hvordan kan jeg på best mulig måte hjelpe dsg om tilfellet er at moren var dårlig rystet?

Nå har jeg hatt en treningsøkt med valpene hvor jeg i korte trekk har rettet på uønsket attferd hos dsg ved hjelp av fysisk korrigering. Det viste seg å ha god effekt og dsg er veldig læredyktig. Det krever jo en del om dette vedvarer over tid, men å omplassere hunden er på ingen måte aktuelt. Vi er så glad i det lille nurket, det er jo ikke hennes feil.

Jeg har desverre undervurdert aldersforskjellen og størrelse på dsg i forhold til jrt, men ansvaret som følger av å ha to valper samtidig er vi godt forberedt på.

Vi har sett at dsg oppfatter korrigering fra annen voksen hund, men at hun var veldig utfordrende før hun fikk "den beskjeden". 

Dsg var den mest aktive i kullet, og sannsynligvis også den mest brutale. Oppdretter sier dette er normalt og tillatt hjemme hos dem. Dsg på egenhånd er en flott, kosete, superenergisk og spesielt lærevillig hund. Problemet er ene og alene dette med lek/sosialisering. Vi hadde ganske såre hender i starten pga biting, men det betrakter vi som "innenfor", og det avtar gradvis.

Valpene har fått biltrening, sosialisering med barn og sosialisering med de andre hundene i huset. Oppdretter har også et par av en annen stor rase. Både dsg og de andre har gjort det bra på utstilling.

[simira]

Valper er ikke "brutale", valper prøver seg fram og lærer seg språk og nødvendige egenskaper gjennom lek og eksperimentering. Det kan bli ganske voldsomt til tider. Hvis dere bevisst har valgt den mest aktive valpen i kullet så må dere også regne med at denne kan bli mer krevende enn de roligere valpene.

Jeg synes som sagt ikke det virker noe unormalt med dsg-en slik du beskriver den, utover alders- og størrelsesforskjellen på valpene. At hunden har pågangsmot er ikke feil (tvert imot, da det er noe problem med usikre dsg), så lenge det ikke egentlig er usikkerhet som viser seg.

Uavhengig av bakgrunn til valpene tenker jeg at det uansett er viktig å bygge opp under hundenes selvtillit med kontakt, lek og mestring, og ikke presse dem inn i situasjoner de ikke mestrer.

[Siri]

Jeg synes dsg-valpen høres helt normal ut, jeg, og det er nok også helt normalt å måtte gå inn og styre leken mellom to valper som har såpass stor aldersforskjell, ennå. Det ER lov til å si i fra til valper under oppdragelse - det er forskjell på oppdragelse og trening, tenker jeg. Det er fullt mulig å bruke positive treningsmetoder men samtidig sette klare grenser og vise tydelig hva som er tillatt og ikke i oppdragelsen  

[Pringlen]

Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg synes dsg-valpen høres helt normal ut, jeg, og det er nok også helt normalt å måtte gå inn og styre leken mellom to valper som har såpass stor aldersforskjell, ennå. Det ER lov til å si i fra til valper under oppdragelse - det er forskjell på oppdragelse og trening, tenker jeg. Det er fullt mulig å bruke positive treningsmetoder men samtidig sette klare grenser og vise tydelig hva som er tillatt og ikke i oppdragelsen  

Enig. Valper kan herje ganske voldsomt. Når jrt er såpass liten, så er det bare å avbryte bølling fra den andre. Det er ikke lenge til de er langt mer jevnbyrdige, og DA kan de få leke skikkelig. Siste to vi hadde her (riktignok mer størrelses og aldersforskjell) fikk ikke leke sammen før yngste var over 3 mnd, rett og slett fordi eldste syntes det var kjempemoro å plukke opp "pipeleken" og løpe av gårde med den. Ja, eller knøvle den skikkelig...

[Endre]

Dette er betryggende å høre. Det var den intensiteten til dsg vi ble bekymret for. Hun får et skikkelig skarpt blikk på jrt og slipper det ikke før jeg korrigerer. Så er det jo bare dag 2!

Nå har jeg hatt gode resultater av korrigering foreløpig, så ser litt lysere på situasjonen nå.

Takk for svar:)

[Midas]

7 timer siden, Endre skrev:

Takk for mange gode tilbakemeldinger. Her er det tydelig mange flinke hundefolk, så da håper jeg på en konstruktiv diskusjon med dere.

Jeg må ta meg friheten til å bearbeide egne tanker, så mulig jeg skifter synspunkter ift oppdretter og problemstilling underveis. Det er som sagt dag nr 2 med valp nr 2.

Jeg har gjerne "undersolgt" meg selv litt, har ikke til vane av å skryte av meg selv, men jeg er nok litt over gjennomsnittet rystet til å lese hundenes attferd og er mer enn i stand til å trene hunder. Jeg betrakter heller ikke denne situasjonen som uoverkommelig, jeg er ute etter innspill på hvordan jeg på best mulig måte kan trene vekk uønsket attferd hos dsg'en vår. Positiv forsterking er ikke alltid like lett med valper.

Nå er vi heldigvis i en posisjon hvor vi har mye tid til hundene våre og vi er veldig engasjert. Pga livssituasjon har vi en gyllen annledning til å ta på oss et slikt stort ansvar. Vi er spesielt intresserte. Dette er livet vi ønsker.

Jeg så faresignaler før overtagelsen av dsg'en, det ble derimot naturlig for meg å være optimistisk ovenfor min samboers avgjørelse (dsg er "hennes" hund) og det er jeg forsåvidt enda. Vi spurte jo selvsagt oppdretter om slike ting. Jeg går ikke ut med navn på oppdretter, det kan veldig gjerne være andre årsaker til dette. Ifølge oppdretter ble more holdt atskilt fra valpene (i perioder da kanskje?) fordi hun gulpet opp sine egne måltider til dem.

Nå sier forøvrig oppdretter at valpene har vært sammen med moren sin hele tiden. Jeg er litt skeptisk til denne tilbakemeldingen, men da er vel spørsmålet heller om moren var godt nok rystet for sitt ansvar ovenfor dem. Jeg vil som sagt bare ta tak i problemer før de eskalerer. Hvordan kan jeg på best mulig måte hjelpe dsg om tilfellet er at moren var dårlig rystet?

Nå har jeg hatt en treningsøkt med valpene hvor jeg i korte trekk har rettet på uønsket attferd hos dsg ved hjelp av fysisk korrigering. Det viste seg å ha god effekt og dsg er veldig læredyktig. Det krever jo en del om dette vedvarer over tid, men å omplassere hunden er på ingen måte aktuelt. Vi er så glad i det lille nurket, det er jo ikke hennes feil.

Jeg har desverre undervurdert aldersforskjellen og størrelse på dsg i forhold til jrt, men ansvaret som følger av å ha to valper samtidig er vi godt forberedt på.

Vi har sett at dsg oppfatter korrigering fra annen voksen hund, men at hun var veldig utfordrende før hun fikk "den beskjeden". 

Dsg var den mest aktive i kullet, og sannsynligvis også den mest brutale. Oppdretter sier dette er normalt og tillatt hjemme hos dem. Dsg på egenhånd er en flott, kosete, superenergisk og spesielt lærevillig hund. Problemet er ene og alene dette med lek/sosialisering. Vi hadde ganske såre hender i starten pga biting, men det betrakter vi som "innenfor", og det avtar gradvis.

Valpene har fått biltrening, sosialisering med barn og sosialisering med de andre hundene i huset. Oppdretter har også et par av en annen stor rase. Både dsg og de andre har gjort det bra på utstilling.

Min utheving. 

Hva mener du med fysisk korrigering? 
Valpen er såpass liten at den er ikke brutal, men mer kanskje litt dårlige sosiale antenner? Jeg ville ikke korrigert en liten valp fysisk. Selv om den er litt tøff i trynet så skal den også bli trygg og få selvtillit så den slipper å bølle med andre hunder senere. Jeg vet jo ikke akkurat hvordan situasjonen er, men jeg tror jeg ville fokusert på å heller avlede/skille når det blir for voldsomt for den minste, og trent begge hundene positivt hver for seg. Mitt inntrykk er at så små valper ikke har noen aggresjon i seg, de er liksom enten lært seg gode sosiale leveregler av mor/andre voksne hunder, eller så har de ikke det og sliter litt med å vite hvor grensene går ovenfor andre hunder (og noe midt i mellom selvsagt), men de er ikke slemme eller aggressive. Derfor tenker jeg at denne valpen bare har misforstått litt, og trenger tid og få økt selvtillit.

[Endre]

Akkurat nå, Midas skrev:

Min utheving. 

Hva mener du med fysisk korrigering? 
Valpen er såpass liten at den er ikke brutal, men mer kanskje litt dårlige sosiale antenner? Jeg ville ikke korrigert en liten valp fysisk. Selv om den er litt tøff i trynet så skal den også bli trygg og få selvtillit så den slipper å bølle med andre hunder senere. Jeg vet jo ikke akkurat hvordan situasjonen er, men jeg tror jeg ville fokusert på å heller avlede/skille når det blir for voldsomt for den minste, og trent begge hundene positivt hver for seg. Mitt inntrykk er at så små valper ikke har noen aggresjon i seg, de er liksom enten lært seg gode sosiale leveregler av mor/andre voksne hunder, eller så har de ikke det og sliter litt med å vite hvor grensene går ovenfor andre hunder (og noe midt i mellom selvsagt), men de er ikke slemme eller aggressive. Derfor tenker jeg at denne valpen bare har misforstått litt, og trenger tid og få økt selvtillit.

Definisjoner velger jeg å legge litt til siden i denne situasjonen. Jeg gjør mitt beste i å forklare min opplevelse. Jeg kan vel gjerne finne et annet ord enn "brutal", men ta det nå heller med en klype salt. Dsg tok feks skikkelig tak strupen på jrt ved flere annledninger, var stiv i blikket, jaktet på jrt og hogg til ved hver annledning. Hva ville du kallt det? Kall det hva du vil, jeg kaller det brutalt.

Jeg ville heller ikke tenkt på å korrigere en valp fysisk, før nå. Tro meg, jeg tar ikke lett på saken. Vi prøvde avledning, proaktiv lek osv uten hell.

Ved fysisk korrigering mener jeg kontroll via halsbånd og kobbel. Når dsg opptredde spesielt voldsomt korrigerte jeg ved å trekke til siden i kobbel (med hensyn til at hun er valp selvsagt) samtidig som jeg gir vokal irettesettelse. Jeg tok i tillegg dsg til siden i hundeseng nr2 til hun roet seg, for så å "invitere" henne bort til samme hundeseng som jrt hvor jeg deretter oppfordret til kos og lek med tyggebein. Nå er vokal irettesettelse nok til å avverge de fleste situasjonene.

Dette har vist seg å være veldig effektivt og følgende kveld har vært mye bedre. Halsbåndet til dsg er nå kl.20 av og begge ligger nå rolig hver for seg å sover.

Innsatsen i dag har bidratt til en vesentlig bedring av forholdene. Dsg er ikke lenger like brutal, men erter heller jrt med et tyggebein, springer vekk og hopper opp i sofaen og gjentar. Dsg er heller ikke like intenst i blikket, langt derifra.  Vi er fremdeles nødt til å gripe inn når leken blir for voldsom, men forholdene er nå mye bedre. Nå ligger begge å sover i stuen, det var ikke mulig i morges.

[Sprettballen]

Vær obs på at du nok får det litt mer hektisk i morgen tidlig igjen, når de har ligget til lading hele natten

Ellers synes jeg ikke dsg'en høres ut som noe unormal valp. Jeg har selv en unghund her som var veldig voldsom og hardhendt, uten sperrer når hun var ung. Hun kunne jeg ikke slippe sammen med andre valper, for hun var alt for voldsom. Hadde henne kun med voksne, trygge hunder som kunne gi milde beskjeder, eller som syntes den voldsomme leken var helt ok. 

Da min yngste var ca. 9 mnd. så flyttet jeg inn til ny samboer, som har en dsg som bare er et halvt år eldre. De leker veldig voldsomt sammen, og selv om min yngste nå har passert ett år, så eskalerer fortsatt leken en hel del dem i mellom. Jeg løser det med å skille de om leken eskalerer. Når de er rolige og har lagt seg for å slappe av, får de være sammen. Det skal fortsatt ikke så mye til før de fyrer hverandre opp, men det er noe jeg regner med vil roe seg med alderen når de begge blir mer voksne. Det er ikke umulig at dere må ha samme regimet til hundene blir en del eldre