Endre

Definisjoner velger jeg å legge litt til siden i denne situasjonen. Jeg gjør mitt beste i å forklare min opplevelse. Jeg kan vel gjerne finne et annet ord enn "brutal", men ta det nå heller med en klype salt. Dsg tok feks skikkelig tak strupen på jrt ved flere annledninger, var stiv i blikket, jaktet på jrt og hogg til ved hver annledning. Hva ville du kallt det? Kall det hva du vil, jeg kaller det brutalt. Jeg ville heller ikke tenkt på å korrigere en valp fysisk, før nå. Tro meg, jeg tar ikke lett på saken. Vi prøvde avledning, proaktiv lek osv uten hell. Ved fysisk korrigering mener jeg kontroll via halsbånd og kobbel. Når dsg opptredde spesielt voldsomt korrigerte jeg ved å trekke til siden i kobbel (med hensyn til at hun er valp selvsagt) samtidig som jeg gir vokal irettesettelse. Jeg tok i tillegg dsg til siden i hundeseng nr2 til hun roet seg, for så å "invitere" henne bort til samme hundeseng som jrt hvor jeg deretter oppfordret til kos og lek med tyggebein. Nå er vokal irettesettelse nok til å avverge de fleste situasjonene. Dette har vist seg å være veldig effektivt og følgende kveld har vært mye bedre. Halsbåndet til dsg er nå kl.20 av og begge ligger nå rolig hver for seg å sover. Innsatsen i dag har bidratt til en vesentlig bedring av forholdene. Dsg er ikke lenger like brutal, men erter heller jrt med et tyggebein, springer vekk og hopper opp i sofaen og gjentar. Dsg er heller ikke like intenst i blikket, langt derifra. Vi er fremdeles nødt til å gripe inn når leken blir for voldsom, men forholdene er nå mye bedre. Nå ligger begge å sover i stuen, det var ikke mulig i morges.

Dette er betryggende å høre. Det var den intensiteten til dsg vi ble bekymret for. Hun får et skikkelig skarpt blikk på jrt og slipper det ikke før jeg korrigerer. Så er det jo bare dag 2! Nå har jeg hatt gode resultater av korrigering foreløpig, så ser litt lysere på situasjonen nå. Takk for svar:)

Takk for mange gode tilbakemeldinger. Her er det tydelig mange flinke hundefolk, så da håper jeg på en konstruktiv diskusjon med dere. Jeg må ta meg friheten til å bearbeide egne tanker, så mulig jeg skifter synspunkter ift oppdretter og problemstilling underveis. Det er som sagt dag nr 2 med valp nr 2. Jeg har gjerne "undersolgt" meg selv litt, har ikke til vane av å skryte av meg selv, men jeg er nok litt over gjennomsnittet rystet til å lese hundenes attferd og er mer enn i stand til å trene hunder. Jeg betrakter heller ikke denne situasjonen som uoverkommelig, jeg er ute etter innspill på hvordan jeg på best mulig måte kan trene vekk uønsket attferd hos dsg'en vår. Positiv forsterking er ikke alltid like lett med valper. Nå er vi heldigvis i en posisjon hvor vi har mye tid til hundene våre og vi er veldig engasjert. Pga livssituasjon har vi en gyllen annledning til å ta på oss et slikt stort ansvar. Vi er spesielt intresserte. Dette er livet vi ønsker. Jeg så faresignaler før overtagelsen av dsg'en, det ble derimot naturlig for meg å være optimistisk ovenfor min samboers avgjørelse (dsg er "hennes" hund) og det er jeg forsåvidt enda. Vi spurte jo selvsagt oppdretter om slike ting. Jeg går ikke ut med navn på oppdretter, det kan veldig gjerne være andre årsaker til dette. Ifølge oppdretter ble more holdt atskilt fra valpene (i perioder da kanskje?) fordi hun gulpet opp sine egne måltider til dem. Nå sier forøvrig oppdretter at valpene har vært sammen med moren sin hele tiden. Jeg er litt skeptisk til denne tilbakemeldingen, men da er vel spørsmålet heller om moren var godt nok rystet for sitt ansvar ovenfor dem. Jeg vil som sagt bare ta tak i problemer før de eskalerer. Hvordan kan jeg på best mulig måte hjelpe dsg om tilfellet er at moren var dårlig rystet? Nå har jeg hatt en treningsøkt med valpene hvor jeg i korte trekk har rettet på uønsket attferd hos dsg ved hjelp av fysisk korrigering. Det viste seg å ha god effekt og dsg er veldig læredyktig. Det krever jo en del om dette vedvarer over tid, men å omplassere hunden er på ingen måte aktuelt. Vi er så glad i det lille nurket, det er jo ikke hennes feil. Jeg har desverre undervurdert aldersforskjellen og størrelse på dsg i forhold til jrt, men ansvaret som følger av å ha to valper samtidig er vi godt forberedt på. Vi har sett at dsg oppfatter korrigering fra annen voksen hund, men at hun var veldig utfordrende før hun fikk "den beskjeden". Dsg var den mest aktive i kullet, og sannsynligvis også den mest brutale. Oppdretter sier dette er normalt og tillatt hjemme hos dem. Dsg på egenhånd er en flott, kosete, superenergisk og spesielt lærevillig hund. Problemet er ene og alene dette med lek/sosialisering. Vi hadde ganske såre hender i starten pga biting, men det betrakter vi som "innenfor", og det avtar gradvis. Valpene har fått biltrening, sosialisering med barn og sosialisering med de andre hundene i huset. Oppdretter har også et par av en annen stor rase. Både dsg og de andre har gjort det bra på utstilling.

Hei. Vi er nå blitt stolte eiere av en Dansk-svensk gårdshund og en Jack russell terrier. DSG er 14 uker, JRT er 8 uker. Jrt kommer fra en skikkelig bra oppdretter hvor valpene har vokst opp sammen med søsken, mor og far under veldig gode vilkår. Dsg lurer vi nå på om kan ha vokst opp under mindre enn optimale forhold og at den nå har problemattferd pga det. Nå er vi helt i starten av å ha to valper, så det er helt klart mulig at vi overeagerer, men jeg ønsker å være tidlig ute i tilfelle vi har et problem for hånd. Det vi ser nå på dag 2 etter at jrt kom, er at dsg er VELDIG intens på sin nye stesøster. Dsg holder hele tiden er skarpt blikk på jrt og "jakter" konstant på henne. (Typen attferd jeg har sett på ceasar milan). Hun biter mye og skal HELE tiden dominere jrt. Dsg (som er en del større) står over jrt og biter rund nakke, hals, rygg og rumpe. Jrt får ALDRI være i fred, ikke et sekund om vi ikke hjelper til. Jeg er forøvrig relativt erfaring hundeeier, har hatt hund stort sett hele livet og har hatt jrt i 14 år. Vårt mål er oppdragelse ved postitiv forsterkning og å ha hunder som er godt sosialiserte. Vi har desverre et svært begrenset nettverk, og enda mer begrenset nettverk som har hund. Vi skal på valpekurs, har lagt ut annonse om kontakt med andre hundeeiere og skal oppsøke klubb og de av bekjente som har hund. En bekjent har spesielt godt oppdratte hunder. Det vi er redd for er om dsg har vokst opp i for stor grad atskilt fra mor og far, alene i en valpebinge. Når vi var på besøk hos oppdretter så vi aldri moren sammen med valpene, og vi har heller aldri sett moren sammen med valpene på noen av videoene vi mottok når vi ventet på henne. Hos oppdretter var valpene i en binge på et rom som var avstengt fra moren med en trappegrind. Første besøk sto moren en stund på andre siden av trappegrinden frem til oppdretter tok henne vekk. Mor til dsg var av en type hund jeg vil karakterisere som i overkant underdanig, nervøs, myk. Faren til dsg var (det minuttet jeg så ham) litt røff i kantene (knurret litt på meg), men tilsynelatende normal. Det ligger litt i rasen å vokte hjemmet. Vi er redd for at dsg ikke har fått muligheten til å lære å være hund av mor og far. Jrt får nå aldri være i fred til å bli vandt med nytt hjem om vi ikke tilrettelegger spesielt for det. Jrt er selvsagt en tøff liten krabat hun også, men vi ser mye mer normal attferd i henne. Dvs tygge på ting, leke for seg selv med leker, søke kontakt med oss, biteleke med dsg, krype under tvbenk, osv. Hva tror dere her på forumet? Overdramatiserer jeg dette? Hvor mye skal dsg få lov til å oppføre seg som dette? Hvor mye biting tåler den mye mindre jrt? Dsg tar skikkelig tak og stopper ikke om vi ikke tar de fra hverandre. Hva kan vi eventuelt gjøre med denne situasjonen? Hilsen småredd hundeelsker.