Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
På 31.1.2018 at 10:58 PM, Tobiz skrev:

 

- ikke jager katter eller stikker av på tur

 

 

 

 

Ei venninne som har 3 bendlington terriere har ikke hunder som oppfyller dette kravet :P Mulig hennes ikke er representiv, men det kan nok de andre her i tråden svare men hennes må gå i bånd på tur, evnt langline da jaktinstinktet definitivt er der og den er sterkere enn lydigheten... Og katter er en ekstrem trigger for hennes, til tross for katt hjemme.

Skrevet

På det punktet ryker mine mellompudler også. Leah jakter mer enn Ali, og kan stikke etter hare, ekorn, katter, fugl og ting som beveger seg, men Ali jakter også :P 

Ikke sånn at de stikker av og blir borte lenge, og de kan stoppes om jeg ser det først, men jaktlyst er det en del av i puddel :) 

Skrevet

Det er kanskje å forvente for mye at en hund ikke vil løpe etter katter og evt andre dyr? Golden retrieverne i familien har også løpt etter, den ene kanskje mer enn den andre, men uten at vi har vært redd for at de kom til å bite/skade annet dyr. Så det er vel det jeg mener, at ikke hunden gjør noe skade. 

Sånn i hverdagen kommer hunden alltid til å gå i bånd, turene blir stort sett på sykkelstier og veier der en møter både folk og andre hunder. Sånn sett viktigere at hunden ikke er vanskelig/agressiv mot andre hunder enn at den skal løpe etter katter/vilt. 

På turer i skog og fjell hadde det vært fint å kunne ha hunden løs av og til uten å frykte at den skal angripe andre hunder og dyr.

Skjønner at jeg kanskje må fire litt på kravene mine?!..:huh:

Skrevet

Jeg har aldri hatt mellom, men har vokst opp med store og har nå dvergpuddel. Og det skiller ikke sånn helt ekstremt mellom de ulike, spesielt ikke mellom de 3 små størrelsesvariantene. Det varierer nok mer på linjer/individ enn direkte på størrelsene tror jeg.

Storpuddeltispa vi hadde som familiehund da jeg vokste opp var en mild, glad og supertrivelig tispe. Hun var ikke redd noe som helst, verken nyttårsraketter eller alene hjemme. Hun var aktiv og sprett-puddel som ungdom, noe de stort sett alltid er, men ble en rolig og sindig dame som voksen. Vi fikk henne da jeg var 9 og søster var 5. Jeg gikk tur med henne selv fra jeg var 10-11 år, uten problem. Hun var 58cm høy, 20kg, så en lett og elegant tispe av vanlig størrelse vil jeg si.
Eneste negative med henne i dagliglivet var jaktlyst. Hun jaktet katter, ekorn og annet smått som løp, og var ekstremt ivrig på sau, så vi måtte passe på om sommeren når vi var på hytta der det var sauer på beite. En gang kom hun seg løs mens vi lastet ut av bilen, akkurat fremme på hytta, og hun ble umiddelbart borte. Etter noen timer hørte vi henne bjeffe notorisk, og da sto hun (og et par sauer!) ute på en drivøy (vannet var oppdemmet, og gamle myra laget drivende øyer). Jeg var jo bare ungdom da dette skjedde. Vi hentet henne ikke (disse øyene kan man ikke gå på), og hun bjeffet langt på natt. Morgenen etter sto hun på trappa, hadde svømt i land selv. Hun angrep ikke sauene, bare jaget dem. Mens de var sammen på øya, og sauene sto stille, gjorde hun dem ikke noe. Men det sier litt om jaktlyst :P Hun bjeffet om noen ringte på, men var ellers en veldig stille hund. Sto gjerne på verandaen og tittet, men bjeffet ikke på forbipasserende på veien. Pep veldig sjelden, kan ikke huske hun pep i det hele tatt. Hun bodde med to katter, som kom i hus etter hunden var godt voksen, uten problem. Hun jaktet likevel andre katter ute :P

Storpuddelhannen jeg fikk etter denne familiehunden døde var en stor og staut kar på 67cm/34kg. Helt annen psyke enn tispa over. Han var rolig, nesten litt rart rolig som unghund, og hadde en del redsler, som skuddredsel og separasjonsangst. Han lekte lite, men tok jobb seriøst, så han trakk på sykkel/ski, var med på rideturer og trente lydighet/agility med stort alvor. Han likte oppgaver, som å bære bilnøklene eller en liten pose med noe i. Han hadde også mye jaktlyst, og dro avgårde etter vilt om han så noe/fant et spor. Skal nevnes at oppdretter av denne hunden fikk forbud mot hundehold/oppdrett, så hans noe skrøpelige mentalitet trenger ikke nødvendigvis gjenspeile rasens egenskaper, men være et resultat av dårlig avl. På tross av sine redsler var han en herlig hund, en hund man knytter veldig sterke bånd til, han var mitt alt. Virkelig beste fyren i verden mens jeg fikk ha ham i livet mitt. Ja, og han var stille, utrolig stille. Jeg trente han til å bjeffe på kommando, og det var stort sett kun da han bjeffet. Han varslet ikke ved døra, men sto han i bånd ute kunne han si ifra om det kom noen, da følte han at det var hans oppgave tydeligvis. Hørte aldri et pip fra han. Han kunne ha problemer med andre hanner, men dette skjedde ikke brått, de måtte først måle hverandre, kjekke seg litt osv. Tok jeg han ikke ut av situasjonen da kunne det smelle, og da mer lyd enn faktisk biting, han fikk aldri noen skader og skadet aldri andre hunder. Han var lett å stoppe med enkle kommandoer, også om han gikk løs, han var godt grunntrent og hadde god selvkontroll når jeg ba ham skjerpe seg.

Dvergpuddeltispa jeg har nå er veldig ulik de to over, og veldig ulik det jeg ser andre skriver om pudler. Kan ikke skjønne at jeg har fått en så veldig eksepsjonell hund, jeg tror nok det er mange flere slike der ute. Hun er rolig, sindig, ikke redd stort, lettrent, ønsker kun å gjøre rett alltid, mild og snill. Ufattelig ukomplisert hund. Jeg fikk henne da hun var 4mnd gammel, og jeg pleier å si at hun kom "ferdig". Hun ble renslig på rekordtid (ikke trent hos oppdretter), var alene hjemme uten problem, har aldri tygget på noe, stjålet noe, ødelagt noe. Hun bjeffer når det ringer på, et par bjeff, men er ellers veldig stille. Hun kan bjeffe og prate (andre lyder) på kommando, og prater litt med meg med slike lyder i blant, men dette har jeg forsterket fordi jeg synes det er koselig, dette gjorde hun lite som ung. Hun piper sjelden, kun når hun blir veldig ivrig når vi skal på tur. Hun har jaktlyst, men denne er trenbar (dvs hun blokkerer ikke). Hun får lov til å jage katter ut til tomtegrensa, og det gjør hun med liv og lyst, og stopper av seg selv på grensa (ikke gjerde). Hun kan stoppes ved å plystre på henne om hun drar etter noe annet vilt, da tverrsnur hun. Hun jakter (og dreper) mus og jordrotter, men aldri tamdyra, selv ikke om det kommer seg løs en liten kaninunge eller andunge (hun delte innhegning med andemor med andunger en sommer her, gikk knirkefritt).

Så puddel, slik jeg har erfart, er aktive hunder med mye fart og liv ute, men som er rolige og behagelige inne. Lite lyd. Lette å få lydige. Jaktlyst må medregnes, langt fra sikkert man kan stole på hunden der det går vilt, da må man i så fall ha svært god grunnlydighet, og være veldig våken selv, så man kan stoppe hunden FØR den har dratt avgårde. Drar den mer enn et par meter er det kjørt, da kan man spare seg å rope :P Trygge og greie hunder. Samkjønnsaggresjon på hanner kan forekomme, men da i en ganske håndterbar og mild variant, de løper ikke rett i trynet på alle hanner de ser liksom. Her gjelder også dette med god grunnlydighet, så man kan unngå møtesituasjoner som kan gå galt. Tisper virker å være milde og greie. Dvergtispa er en "happy-go-lucky"-type, som er mild og snill med stort sett alle andre. 

Ok, langt, men litt om pudler i hvert fall :)

Skrevet
18 timer siden, Stella skrev:



Ok, langt, men litt om pudler i hvert fall :)

Tusen takk for innspill ang. pudler, og bare bra med langt og utfyllende innlegg! :D 

Jeg føler pt. at jeg står mellom mellompuddel og bedlington terrier. De har mange pluss og få minus. Det jeg er mest bekymret for ift. puddel er bjeffing og masing (og sep.angst), mens på bedlington er jeg litt bekymret for aggresjon ift. andre hunder. Ekstra pluss med puddel er vel at det er flere av dem, lettere å få kjøpt, vil jeg tro..  Jaktinstinkt ser jeg at ikke er mulig å forutse, at det må regnes med i større eller mindre grad.

Skrevet

Toyen her har også jaktlyst :P Og, av det jeg kan se til nå, større viltinteresse enn minst en av mellompudlene. Hun er bare 5 mnd, så det er jo noe som kan utvikle seg etterhvert som hun blir eldre og mer selvstendig - og hun er allerede ganske selvstendig :lol: 

Skrevet
5 timer siden, Tobiz skrev:

Tusen takk for innspill ang. pudler, og bare bra med langt og utfyllende innlegg! :D 

Jeg føler pt. at jeg står mellom mellompuddel og bedlington terrier. De har mange pluss og få minus. Det jeg er mest bekymret for ift. puddel er bjeffing og masing (og sep.angst), mens på bedlington er jeg litt bekymret for aggresjon ift. andre hunder. Ekstra pluss med puddel er vel at det er flere av dem, lettere å få kjøpt, vil jeg tro..  Jaktinstinkt ser jeg at ikke er mulig å forutse, at det må regnes med i større eller mindre grad.

Jeg har erfaring med to mellompudler (9mnd og 9 år) og en storpuddel (4 år). Ingen av mellompudlene bjeffer, bare den yngste - hun kan bjeffe litt i lek for å få opp stemningen. Mens storpuddelen bjeffer på ringeklokka og folk som går forbi. Så det er nok variasjoner på bjeffenivået, selv om det sikkert kan stemme at de små kan være mer bjeffete generelt. En viss form for arv og sosial læring er det vel også med bjeffing, så om du besøker oppdretteren og tispa/valpene, kan du sikkert få en pekepinn på sannsynligheten for å ende opp med en bjeffer.

Den eldste av mellompudlene jeg kjenner er min søsters, den kom i hus da barna var 2, 5 og 8 år. Den har fungert veldig godt i den familien, iallefall. Ingen seperasjonsangst, og begge foreldre i full jobb. Og som sagt ingen bjeffing. Den jager katter, men kan gå løs sammen med familiens kaniner. Den er fremdeles svært leken, og er svært glad i mennesker, (noe som jeg mener er rasetypisk), men den er mindre interesser i andre hunder. En enkel og uproblematisk hund. Det mest negative er at den sliter med å slå seg til ro når de har besøk, dvs av voksne, da vandrer den omkring og tigger om kos hele tiden. I lengden blir det litt slitsomt. Men med den vanlige «besetningen» i hus, er den veldig rolig og grei.

Jeg har hatt wheatenterrier tidligere (går for å være en mild terrier), og byttet rase pga enklere pelsstell med en kortklipt puddel. Jeg har veldig mye godt å si om wheatenen vi hadde, men sett i bakspeilet er det behagelig med hunder som er mer omgjengelige med andre hunder.

Skrevet
5 timer siden, Vita skrev:

Jeg har erfaring med to mellompudler (9mnd og 9 år) og en storpuddel (4 år). Ingen av mellompudlene bjeffer, bare den yngste - hun kan bjeffe litt i lek for å få opp stemningen. Mens storpuddelen bjeffer på ringeklokka og folk som går forbi. 

Tusen takk for innspill! ?

 

3 timer siden, Yellow skrev:

Ang rolig generelt tenker jeg mer på havanais/frisé enn pudlene hvertfall.

Ja, det stemmer sikkert. Minuset er det med mulig sep.angst, samt at jeg kanskje synes de er litt for små.. 

Skrevet
På 3.2.2018 at 4:05 PM, Perfect Image skrev:

Ei venninne som har 3 bendlington terriere har ikke hunder som oppfyller dette kravet :P Mulig hennes ikke er representiv, men det kan nok de andre her i tråden svare men hennes må gå i bånd på tur, evnt langline da jaktinstinktet definitivt er der og den er sterkere enn lydigheten... Og katter er en ekstrem trigger for hennes, til tross for katt hjemme.

Min blir også trigget hvis det løper en katt rett foran han. Eller et ekorn eller en grevling osv. Og da lukker han øra. Men med en gang dyret er litt lenger unna er det ikke interessant lengre.

Men det gjorde Collien min også, og de allerfleste andre raser jeg har møtt, så akkurat det er ikke noe jeg forbinder med Bedlisen.

Min tar aldri opp noe spor, og blir kun trigget av ting som springer rett foran nesa hans. Så akkurat det ser jeg på som overkommelig. 

Skrevet

Min erfaring er at du i stor grad kan få det du ønsker deg om du gjør litt research før du evnt kjøper deg en mellompuddel. Er du interessert i veldig aktive linjer finnes det og det finnes roligere linjer. En kennel kan ha både rolige og aktive linjer. Puddel er en tallrik rase så du har mange oppdrettere å velge mellom. Jeg hadde veldig god erfaring med å ringe de ulike oppdretterene jeg synes virket interessante og ta en god puddelprat på telefonen. :)Det er ikke så lurt å hovedsaklig orientere deg via nett da de fleste hjemmesider ikke er oppdatert og facebookgrupper for de ulike oppdretterene er via invitasjon. Alle jeg snakket med var veldig hyggelige og det var for min del mye lettere å ta opp temaer jeg var opptatt av (som helsetesting) på telefon, fremfor mail.

Jeg er på min tredje puddel og kan ikke tenke meg noen annen rase. :) Jeg kjenner mange mellompudler, felles for de er at de alle er familiehunder og fungerer veldig godt som det. Glade ukompliserte hunder, enkelte har mer stress og lyd enn det jeg liker, men det er igjen linjeavhengig - tenker jeg. Personlig ville jeg styrt unna grå/fawn/rød/aprikos pudler rett og slett fordi genpoolet er såpass lite på disse fargene.

Skrevet
4 timer siden, Poter skrev:

Hva med løwchen?

Takk for innspill :) Denne har jeg lite kunnskap om, men ut fra det jeg har lest nå, så virker den som en flott hund. Noen som har mer info om løwchen, om den kan passe?

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Lemen skrev:

Min erfaring er at du i stor grad kan få det du ønsker deg om du gjør litt research før du evnt kjøper deg en mellompuddel. Er du interessert i veldig aktive linjer finnes det og det finnes roligere linjer. En kennel kan ha både rolige og aktive linjer. Puddel er en tallrik rase så du har mange oppdrettere å velge mellom. Jeg hadde veldig god erfaring med å ringe de ulike oppdretterene jeg synes virket interessante og ta en god puddelprat på telefonen. :)Det er ikke så lurt å hovedsaklig orientere deg via nett da de fleste hjemmesider ikke er oppdatert og facebookgrupper for de ulike oppdretterene er via invitasjon. Alle jeg snakket med var veldig hyggelige og det var for min del mye lettere å ta opp temaer jeg var opptatt av (som helsetesting) på telefon, fremfor mail.

Jeg er på min tredje puddel og kan ikke tenke meg noen annen rase. :) Jeg kjenner mange mellompudler, felles for de er at de alle er familiehunder og fungerer veldig godt som det. Glade ukompliserte hunder, enkelte har mer stress og lyd enn det jeg liker, men det er igjen linjeavhengig - tenker jeg. Personlig ville jeg styrt unna grå/fawn/rød/aprikos pudler rett og slett fordi genpoolet er såpass lite på disse fargene.

Tusen takk for innspill! Mellompuddel er absolutt en klar kandidat i valget! :) Tenker svart er mest aktuelt, godt poeng med genpool.

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, Tobiz said:

Takk for innspill :) Denne har jeg lite kunnskap om, men ut fra det jeg har lest nå, så virker den som en flott hund. Noen som har mer info om løwchen, om den kan passe?

@MollyCher inne er oppdretter av rasen.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis han spiser og drikker som normalt og alt ellers er normalt ville jeg sett det an en dag til, og så evt. tatt en telefon til dyrlegen i morra hvis det ikke endrer seg. Kanskje det bare er for kaldt? Det kan også være urinveisinfeksjon. Men generelt hvis du er usikker på helsespørsmål så er det ofte bedre å ta en telefon til dyrlegen heller enn å spørre på et forum.
    • Hei, første gang inne på hundeforum men trenger virkelig råd. Jeg har nylig fått en tibetansk spaniel valp på 9 mnd. han har vært så frisk og rask, spiser og drikker masse, har både bæsje og tissa og leker som bare det helt siden vi fikk han. Men onsdag morgen så tissa han ikke… nå har det gått et døgn og han har enda ikke tissa😰 hva kan være galt?? 
    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...