Gå til innhold
Hundesonen.no

Røytefri og rolig familiehund


Milli123
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Vi er en familie med to barn (5 og 8 år) som har begynt å tenke på å få oss et firbeint familiemedlem, tenker i 2019. Håper noen har innspill som kan hjelpe på rasevalg. :)

Har lest om alle slags raser, men synes det er litt vanskelig.. Kanskje har jeg for mye på ønskelisten min, men er det mulig å få tak i en hund som:

- ikke røyter

- bjeffer minimalt

- kan være alene en arbeidsdag

- er rolig inne

- trives med andre hunder 

- ikke jager katter eller stikker av på tur

Vi bor i enebolig, er middels aktive, dvs det blir en lengre tur på ettermiddagen (+ doturer), mer i helgene. Har ingen planer om utstilling eller konkurranser, det blir familiehund til kos og tur. Generell lydighetstrening blir det selvfølgelig også. 

Jeg har hatt golden retriever i oppveksten, og mine foreldre har det fortsatt, men det blir første egne hund som voksen. Jeg liker for øvrig golden ift lynne, men de røyter mye, og jeg tenker i utg.pkt en litt mindre hund.

Noen som har forslag? Har jeg urimelige krav?..

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare legge til at jeg har tenkt på noen raser som kan være aktuelle..  

Har vært innom storpuddel, mellompuddel, bichon havanais, bedlington terrier bl.a...

Litt usikker på om storpuddel er litt for stor for ungene å håndtere (med tilsyn selvsagt mens de er små), tenker mellompuddel er fin på størrelse, men er redd for bjeffing, har jeg grunn til det? Er ikke storpuddel kanskje en roligere hund enn mellompuddel, eller er det bare en generell greie at store hunder er roligere enn små?

Så lurer jeg på om bichon havanais ikke vil klare å være alene i +- 6 t hver dag, at den kan ha separasjonsangst? Og om den kanskje er for liten igjen.. 

Bedlington terrier har jeg lest kan ha problemer ift. andre hunder? Vi kommer til å være en del sammen med en pinchertispe..

Supert om noen gidder å komme med innspill, beklager langt innlegg, mulig jeg kunne funnet noen råd i andre tråder her også, men føler det er så viktig å velge riktig rase.. Og rett oppdretter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tobiz skrev:

 

Så lurer jeg på om bichon havanais ikke vil klare å være alene i +- 6 t hver dag, at den kan ha separasjonsangst? Og om den kanskje er for liten igjen.. 

 

Det sies at Havanaisen er utsatt for separasjonsangst. Jeg kjenner flere, men ingen av de har det i hvertfall:) et par av de er alene hele arb.dager. de andre er i hjem hvor eieren er hjemmeværende, men de kan fint være alene de også. Så lenge rasen er utsatt, så vet man jo aldri hva man får da.. for min del er det no go å ha en rase dom er utsatt for sep.angst... men de er utrolig kjekke hunder. Glade og fornøyde og går som regel godt med andre hunder. Krever mye pelsstell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pudlene er nok mer aktive og har mer lyd enn de andre du nevner. Jeg synes bichon-rasene er fine men er litt usikker på hvor stort problemet med separasjonsangst faktisk er.

Wheatenterrier synes jeg det er mindre lyd i, men det er kanskje litt mye hund for det du beskriver. @Symra&Pippin?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke mest bjeffing som er lyden mellompudler kommer med, de er klagere, så de piper og jamrer seg i varierende grad. Den yngste her er veldig vokal og må snakke litt om at jeg er treg til å lage mat og treg til å ta på meg klær når vi skal ut f.eks. Moren hennes derimot lager bare lyd under trening av fellesdekk, når hun syns jeg bruker for lang tid på å annerkjenne hvor flink hun er :P Og under lek, da både bjeffer og knurrer hun. Lyd under lek er noe som har blitt forsterket fra hun var liten av, fordi det var morsomt å høre en liten fjert på 5-6 kilo lage lyder som om hun var 4-5 ganger større. 

Det er nok også litt sperasjons-issues på puddel. De lærer seg å være hjemme alene etterhvert, men jeg kjenner flere som må bli forholdsvis modne før de syns det er greit. Dessverre :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedlingtonen i vår familie går stort sett overens med alle andre hunder, men KAN være litt bitchy mot enkelte tisper. Men jeg har enda ikke opplevd at hun ikke kan være løs med noen, så sitter ikke så dypt. Men vet det kan være samkjønnsagressjon hos endel, vil tro det er mest hannene.

De er veldig rolige inne, merkes nesten ikke. Er jo både en terrier og en "liten hund ", så bjeffing må man regne med, men synes ikke det er voldsomt mye.

Røytefrie er de, men man må være flink til å børste flere ganger i uka (helst hver dag det første året, pelsen fra *******). Deilig myk og kosbar pels :) Om man holder de nedklipt er det ikke så mye arbeid.

Jeg synes det er en veldig undervurdert rase.


Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kaisen skrev:

Det sies at Havanaisen er utsatt for separasjonsangst. Jeg kjenner flere, men ingen av de har det i hvertfall:) et par av de er alene hele arb.dager. de andre er i hjem hvor eieren er hjemmeværende, men de kan fint være alene de også. Så lenge rasen er utsatt, så vet man jo aldri hva man får da.. for min del er det no go å ha en rase dom er utsatt for sep.angst... men de er utrolig kjekke hunder. Glade og fornøyde og går som regel godt med andre hunder. Krever mye pelsstell.

Havanais virker som veldig supre hunder, det eneste som bekymrer meg er det med å være alene, for vi jobber begge på dagtid.. Men det er jo positivt at ingen av de du kjenner sliter med det, så kanskje vi ikke trenger å utelukke den helt ennå.

 

41 minutter siden, 2ne skrev:

Det er vel ikke mest bjeffing som er lyden mellompudler kommer med, de er klagere, så de piper og jamrer seg i varierende grad. Den yngste her er veldig vokal og må snakke litt om at jeg er treg til å lage mat og treg til å ta på meg klær når vi skal ut f.eks. Moren hennes derimot lager bare lyd under trening av fellesdekk, når hun syns jeg bruker for lang tid på å annerkjenne hvor flink hun er :P Og under lek, da både bjeffer og knurrer hun. Lyd under lek er noe som har blitt forsterket fra hun var liten av, fordi det var morsomt å høre en liten fjert på 5-6 kilo lage lyder som om hun var 4-5 ganger større. 

Det er nok også litt sperasjons-issues på puddel. De lærer seg å være hjemme alene etterhvert, men jeg kjenner flere som må bli forholdsvis modne før de syns det er greit. Dessverre :) 

Så bra at de ikke er typisk bjeffere. Er det dvergpuddel som typisk bjeffer mest av puddelrasene kanskje? Litt lyd klarer vi, har enebolig, og litt "snakking" går fint. Men sånn bjeffing hver gang noen ringer på eller går forbi synes jeg blir litt slitsomt/masete.

Godt å høre at de kan lære seg å være alene, hvor lang tid er sannsynlig at de trenger for å lære det, altså bli modne nok for en hel dag? Tenker egentlig at mellompuddel kan passe godt for oss, hva tror du som kjenner rasen, kan det være bra match? :) 

 

59 minutter siden, simira skrev:

Wheatenterrier synes jeg det er mindre lyd i, men det er kanskje litt mye hund for det du beskriver. @Symra&Pippin?

 

Har sett på wheaten terrier, virker som en fin hund, men er redd de er litt for sta og viljesterk? Er det det du tenker på med litt for mye hund? Eller mener du at den krever spesielt mye aktivisering?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lola Pagola skrev:

Bedlingtonen i vår familie går stort sett overens med alle andre hunder, men KAN være litt bitchy mot enkelte tisper. Men jeg har enda ikke opplevd at hun ikke kan være løs med noen, så sitter ikke så dypt. Men vet det kan være samkjønnsagressjon hos endel, vil tro det er mest hannene.

De er veldig rolige inne, merkes nesten ikke. Er jo både en terrier og en "liten hund ", så bjeffing må man regne med, men synes ikke det er voldsomt mye.

Røytefrie er de, men man må være flink til å børste flere ganger i uka (helst hver dag det første året, pelsen fra *******). Deilig myk og kosbar pels :) Om man holder de nedklipt er det ikke så mye arbeid.

Jeg synes det er en veldig undervurdert rase.

 

Ja, tenker at det er en rase som kanskje mange utelukker pga. utstillingslooken. Personlig er jeg ikke fan av den klippen, men samtidig ser de jo litt kule ut også :) 

Jeg orker ikke å ha en hund som er sånn at en må gå omveier når en møter folk med hund. Tenker at det er noe av det fine med å ha hund, at man treffer andre hunder og hundeeiere. Men det er ikke sånn opplevelse du har av bedlington da?

Hvor mye bjeffing må man regne med?..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg så veldig lang erfaring da, vi hentet vår valp for 2 uker siden. Derimot har jeg brukt MYE tid på å lese om rasen på forhånd, og er til nå svært fornøyd med valget. Både rundt valpen vår, som fremstår som akkurat slik det skrives om Bedlington: rolig, men trygg/selvstendig. De voksne jeg har truffet har og vært helt slik jeg har sett for meg. 

 

Valpen vår er utrolig hengiven, behagelig, rolig, trygg, men hun er og svært selvstendig og tøff. Det er jo en terrier, men de er av den milde typen. Ulv i Fåreklær er en treffende beskrivelse (rent bokstavelig og, de ser jo ut som små sauer :P ) Har akkurat opprettet en tråd om min Bedlington som det bare er å kikke i :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Chiquita skrev:

Nå har ikke jeg så veldig lang erfaring da, vi hentet vår valp for 2 uker siden. Derimot har jeg brukt MYE tid på å lese om rasen på forhånd, og er til nå svært fornøyd med valget. Både rundt valpen vår, som fremstår som akkurat slik det skrives om Bedlington: rolig, men trygg/selvstendig. De voksne jeg har truffet har og vært helt slik jeg har sett for meg. 

 

Valpen vår er utrolig hengiven, behagelig, rolig, trygg, men hun er og svært selvstendig og tøff. Det er jo en terrier, men de er av den milde typen. Ulv i Fåreklær er en treffende beskrivelse (rent bokstavelig og, de ser jo ut som små sauer :P ) Har akkurat opprettet en tråd om min Bedlington som det bare er å kikke i :)

 

Var inne og så på tråden din. Supersøt valp, og fra det du skriver høres det jo ut som bedlington kan passe for oss, så jeg skal følge med på Krølle. :)

Andre med bedlington-erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Bedlington ?

En tispe kan muligens passe dine kriterier, men hannhunder kan ikke forventes å kunne omgås andre hanner uten problemer. Det er min erfaring etter mine år med rasen, og etter å ha møtt veldig mange. 

Seperasjonsangst kjenner jeg ikke til i rasen, og inne er de stort sett nærmest usynlige. En bra Bedlis er en fin liten hund, men forvent pelsstell med mindre du skal holde den helt nedklipt. Pelsen er bløt og myk og ikke funksjonell i det hele tatt og floker seg bare du ser på den. Pelsen kan ikke sammenlignes med puddelpels!

Jeg liker at de er så rolige og yndige som små mynder. Samtidig som det (etter min mening) skal være en del jakt og vakt i dem, avlen går dessverre ikke i den retningen.

Jeg opplever ikke rasen som bjeffere i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Woola skrev:

Jeg har Bedlington ?

En tispe kan muligens passe dine kriterier, men hannhunder kan ikke forventes å kunne omgås andre hanner uten problemer. Det er min erfaring etter mine år med rasen, og etter å ha møtt veldig mange. 

Seperasjonsangst kjenner jeg ikke til i rasen, og inne er de stort sett nærmest usynlige. En bra Bedlis er en fin liten hund, men forvent pelsstell med mindre du skal holde den helt nedklipt. Pelsen er bløt og myk og ikke funksjonell i det hele tatt og floker seg bare du ser på den. Pelsen kan ikke sammenlignes med puddelpels!

Jeg liker at de er så rolige og yndige som små mynder. Samtidig som det (etter min mening) skal være en del jakt og vakt i dem, avlen går dessverre ikke i den retningen.

Jeg opplever ikke rasen som bjeffere i det hele tatt.

Kan du utdype dette? Jeg leste nylig avlstrategien, og der står det bl.a at det er viktig at de skal være tøffe, og ikke på noen måte underkuede. Jakt og vakt i dem står det vel kanskje ikke særlig om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tobiz skrev:

Ja, tenker at det er en rase som kanskje mange utelukker pga. utstillingslooken. Personlig er jeg ikke fan av den klippen, men samtidig ser de jo litt kule ut også :) 

Jeg orker ikke å ha en hund som er sånn at en må gå omveier når en møter folk med hund. Tenker at det er noe av det fine med å ha hund, at man treffer andre hunder og hundeeiere. Men det er ikke sånn opplevelse du har av bedlington da?

Hvor mye bjeffing må man regne med?..

 

Den vi har i familien er bjeffete på folk som går forbi gjerdet, om noen ringer på, og om hun blir ivrig i lek. Det er ikke voldsomt mye bjeffing altså, men mer enn jeg er vant med, fordi jeg jo har en stille rase selv.

Må absolutt ikke gå omveier rundt andre hunder, hun gir egentlig litt f. Hun kan gå løs stort sett overalt og, uten å løpe bort til folk eller hunder... med noen unntak da, så pleier å ta henne i bånd når jeg ser vi skal passere andre, for om hun først bestemmer seg for å gå bort så kan hun være litt "in your face ypp".  Har aldri opplevd at hun har vist interesse for villt i skogen, der er min dalmatiner mer "på" enn henne. Hun har veldig liten radius. 

Ikke vet jeg om hun er et representativt eksemplar av rasen, men hun er ikke så veldig terrier-tøff som oftest, hun er mer forsiktig av seg (inntil hun  blir varm i trøya iallefall). 

Jeg synes utstillingslooken er ganske kul jeg da, og skulle gjerne holdt henne i utstillingskondisjon, hadde vært artig å stille. Men innser at det blir for mye vedlikehold, og det er ikke gjennomførbart. Det blir for mye børsting. Hun har også allergi, så er greiest å holde henne kortklipt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Artemis skrev:

Hvis du har barn og vurderer bedlington så må du se om ikke du kan få tak i "Vesle Blå Bonnie" av Annik Saxegaard. Koselig gammel barnebok om en bedlington terrier. :) 

 

Ellers så hadde vel @Mud bedlington terrier på et tidspunkt.

Jeg hadde bare en kort periode, hun bor nå hos @Vims

En helt fantastisk hund! Jeg forstår ikke hvorfor rasen ikke er mer utbredt. Det finnes klær og barbermaskiner liksom, så pelsen burde ikke stoppe folk. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Chiquita skrev:

Kan du utdype dette? Jeg leste nylig avlstrategien, og der står det bl.a at det er viktig at de skal være tøffe, og ikke på noen måte underkuede. Jakt og vakt i dem står det vel kanskje ikke særlig om.

Jeg ble veldig glad for å høre at de skal være tøffe! Men min oppfatning er at en del oppdrettere prøver å distansere seg fra terriergemyttet, nevner ikke at det kan være samkjønnsproblematikk f.eks, og har mest fokus på pels og frisyrer - hvor det også går i mer og mer ekstrem retning. 

Jeg har vært så heldig og sett en del bedliser i England, og disse hadde jevnt over mer brukbar pels (flere harde stikkhår, ikke bare fluff) , var mindre i størrelse og mye mere «game» og «scrappy» enn de norske. 

Ellers glemte jeg å nevne at min også har veldig liten radius, og kunne vært løs overalt hadde det ikke vært for at jeg ikke kan ha han løs rundt andre hanner.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempefint med innspill, tusen takk.:) Nå føler jeg nesten at jeg har landet på bedlington etter alt skrytet her, hehe. Men er det veldig få oppdrettere av bedlington? Det står bare to stk. på terrierklubben sine nettsider, men det finnes vel flere? Er det lov å spørre om hvor dere som har bedlington har kjøpt den?

Tenker tispe er mest aktuelt uansett rase, men spesielt på bedlington da. Men det hjelper kanskje å hilse på og være sammen med andre hunder når den er valp? Tenker spesielt på hunden vi er mye sammen med i perioder. 

Jeg ser ikke mørkt på pelsstell selv om jeg ikke har erfaring med annet enn golden retriever, som jeg regner med er ikke går an å sammenligne med i det hele tatt. Med litt opplæring og tålmodighet går det vel greit. Tenker kortklipt, er jo ikke aktuelt med utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Woola skrev:

Jeg ble veldig glad for å høre at de skal være tøffe! Men min oppfatning er at en del oppdrettere prøver å distansere seg fra terriergemyttet, nevner ikke at det kan være samkjønnsproblematikk f.eks, og har mest fokus på pels og frisyrer - hvor det også går i mer og mer ekstrem retning. 

Jeg har vært så heldig og sett en del bedliser i England, og disse hadde jevnt over mer brukbar pels (flere harde stikkhår, ikke bare fluff) , var mindre i størrelse og mye mere «game» og «scrappy» enn de norske. 

Ellers glemte jeg å nevne at min også har veldig liten radius, og kunne vært løs overalt hadde det ikke vært for at jeg ikke kan ha han løs rundt andre hanner.

Takk for svar! Er enig i det du skriver da, fokuset bør ikke være på pels og frisyrer. Jeg har jo ikke vært "i" miljøet selv, men kjenner jeg er spent på den gang det blir utstilling bl.a. Jeg vet i alle fall at mi er etter ei som har mye jakt i seg, etter Tsjekkiske linjer (Dvs, de linjene er igjen herfra, men mor og de nærmeste linjene er Tsjekkiske)

Det med pelskvalitet hadde vært veldig spennende å se litt mer på. Jeg har dessverre ikke treft mange Bedliser, og det hadde vært gøy å se de ulike typene pels :)

58 minutter siden, Tobiz skrev:

Kjempefint med innspill, tusen takk.:) Nå føler jeg nesten at jeg har landet på bedlington etter alt skrytet her, hehe. Men er det veldig få oppdrettere av bedlington? Det står bare to stk. på terrierklubben sine nettsider, men det finnes vel flere? Er det lov å spørre om hvor dere som har bedlington har kjøpt den?

Tenker tispe er mest aktuelt uansett rase, men spesielt på bedlington da. Men det hjelper kanskje å hilse på og være sammen med andre hunder når den er valp? Tenker spesielt på hunden vi er mye sammen med i perioder. 

Jeg ser ikke mørkt på pelsstell selv om jeg ikke har erfaring med annet enn golden retriever, som jeg regner med er ikke går an å sammenligne med i det hele tatt. Med litt opplæring og tålmodighet går det vel greit. Tenker kortklipt, er jo ikke aktuelt med utstilling.

Jeg kjøpte fra Eli Fjeld, Borsali´nos :) De andre oppdretterne vet jeg lite om, men generelt er det ikke en rase det er mange av i Norge, og dermed og noe få oppdrettere. 

 

Ift rasevalg. Jeg leitet aktivt i nærmere 3 år, hvor vi har seriøst vurdert alt fra Dalmatiner, boxer, puddel, whippet, Wheaten terrier og mange flere, før vi til slutt havnet på Bedlington. Vår situasjon høres ganske lik ut som deres (vi har riktignok ikke barn da - men ift erfaring og hva vi kan tilby en hund) og endte på Bedlington etter dette :) Så får vi heller se om noen år om jeg er fornøyd med valget da :P

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk bedlington som 14-åring - og tok alt pelsstell og trening av hunden selv. Det var en hannhund, og det fungerte helt utmerket, det. Han var tøff og trygg, men husker ikke hvordan han var mht andre hunder (det begynner å bli mange år siden). Han gikk vel stort sett alltid løs sammen med meg, både i skogen og på bytur. Han var lettlært og artig, mener jeg å huske :) Pelsen hans var nok noe grovere enn det man finner på bedlington'er i dag. 

Jeg synes kanskje de bedlington'ene jeg møter i dag er litt vel myke og forsiktige sammenlignet med han jeg hadde, men det kan vel hende jeg har glemt "litt" siden den gangen :) Han kom forresten fra kennel Blue Light. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Tobiz said:

Så bra at de ikke er typisk bjeffere. Er det dvergpuddel som typisk bjeffer mest av puddelrasene kanskje? Litt lyd klarer vi, har enebolig, og litt "snakking" går fint. Men sånn bjeffing hver gang noen ringer på eller går forbi synes jeg blir litt slitsomt/masete.

Vel, jeg har to mellompudler, mor og datter, der moren er stille og ikke varsler på døra eller folk som går forbi, mens datteren varsler på døra og folk som går forbi. Den tredje mellompuddelen i kennelens eie bor hos @Belgerpia, og den varsler mye :P Så du kan få hele skalaen. Jeg foretrekker de som den eldste her, hun er malen  min for hvordan jeg syns pudler skal være. 

7 hours ago, Tobiz said:

Godt å høre at de kan lære seg å være alene, hvor lang tid er sannsynlig at de trenger for å lære det, altså bli modne nok for en hel dag? Tenker egentlig at mellompuddel kan passe godt for oss, hva tror du som kjenner rasen, kan det være bra match? :) 

Jeg syns jo alle burde ønske seg en mellompuddel, det er fantastisk morsomme hunder, og den største ulempen syns jeg, er jo pelsstellet. Men jeg er hjemmeværende, så jeg aner ikke helt hvor lang tid de bruker på å bli modne nok, jeg ville dog beregna god tid. Det er jo en ting du kan spørre oppdrettere om, problemet er dog at oppdrettere ofte har mer enn en hund hjemme, så det blir ikke helt likt som hos noen som bare har en hund. 

Men, jeg syns mellompudler passer hos alle som vil ha en aktiv, sosial og intelligent hund, som er lekne og klovnete til de er ganske voksne og litt til. Det er lite samkjønnsaggresjon på pudler generelt, de skal være sosiale mot folk, og grunnen til at vi kjøpte puddel i utgangspunktet var fordi at datteren min ville ha en hund som var hennes, og ikke bare ble min fordi jeg forer og lufter de mest. Pudler er familieorienterte, de inkluderer liksom alle de, og er ikke utprega enmannshunder. Det syns jeg er et pluss i en barnefamilie, i hvert fall :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Siri skrev:

Jeg fikk bedlington som 14-åring - og tok alt pelsstell og trening av hunden selv. Det var en hannhund, og det fungerte helt utmerket, det. Han var tøff og trygg, men husker ikke hvordan han var mht andre hunder (det begynner å bli mange år siden). Han gikk vel stort sett alltid løs sammen med meg, både i skogen og på bytur. Han var lettlært og artig, mener jeg å huske :) Pelsen hans var nok noe grovere enn det man finner på bedlington'er i dag. 

Jeg synes kanskje de bedlington'ene jeg møter i dag er litt vel myke og forsiktige sammenlignet med han jeg hadde, men det kan vel hende jeg har glemt "litt" siden den gangen :) Han kom forresten fra kennel Blue Light. 

Takk for innspill :) Høres ut som drømmehunden!

 

16 timer siden, 2ne skrev:

Vel, jeg har to mellompudler, mor og datter, der moren er stille og ikke varsler på døra eller folk som går forbi, mens datteren varsler på døra og folk som går forbi. Den tredje mellompuddelen i kennelens eie bor hos @Belgerpia, og den varsler mye :P Så du kan få hele skalaen. Jeg foretrekker de som den eldste her, hun er malen  min for hvordan jeg syns pudler skal være. 

Jeg syns jo alle burde ønske seg en mellompuddel, det er fantastisk morsomme hunder, og den største ulempen syns jeg, er jo pelsstellet. Men jeg er hjemmeværende, så jeg aner ikke helt hvor lang tid de bruker på å bli modne nok, jeg ville dog beregna god tid. Det er jo en ting du kan spørre oppdrettere om, problemet er dog at oppdrettere ofte har mer enn en hund hjemme, så det blir ikke helt likt som hos noen som bare har en hund. 

Men, jeg syns mellompudler passer hos alle som vil ha en aktiv, sosial og intelligent hund, som er lekne og klovnete til de er ganske voksne og litt til. Det er lite samkjønnsaggresjon på pudler generelt, de skal være sosiale mot folk, og grunnen til at vi kjøpte puddel i utgangspunktet var fordi at datteren min ville ha en hund som var hennes, og ikke bare ble min fordi jeg forer og lufter de mest. Pudler er familieorienterte, de inkluderer liksom alle de, og er ikke utprega enmannshunder. Det syns jeg er et pluss i en barnefamilie, i hvert fall :)  

Takk for mer info :) Du skriver at du synes pelsstellet er største ulempen, og det er egentlig bra å høre siden jeg tenker at det skal gå greit. Kanskje ekstremt naiv, men pelsen er liksom noe en kan gjøre noe med, altså det er opp til eieren. Jeg er mer bekymret for mye bjeffing, tenker det ikke er så lett å få vekk om de først er varslere liksom? Kan oppdretter få en følelse av hvilke valper som mer sannsynlig kan bli varslere, altså hvis noen lager mer lyd enn andre i valpekassa?

Enig i at det er et pluss å ikke ha en typisk enmannshund i barnefamilie. :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rolig er ikke ordet jeg vil beskrive vår mellompuddel med. Og hun har en del lyd. Snill, søt, sosial, elsker unger, lettlært. Kan forsåvidt være alene (skjer sjelden).  Men hun er ikke ROLIG; hun er ekstremt energisk og aktiv. Det å ligge stille er strengt tatt ikke nødvendig syns hun....  ;) 
Og vi har trent mye på nettopp ro... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 2/2/2018 at 2:14 PM, Tobiz said:

Takk for mer info :) Du skriver at du synes pelsstellet er største ulempen, og det er egentlig bra å høre siden jeg tenker at det skal gå greit. Kanskje ekstremt naiv, men pelsen er liksom noe en kan gjøre noe med, altså det er opp til eieren. Jeg er mer bekymret for mye bjeffing, tenker det ikke er så lett å få vekk om de først er varslere liksom? Kan oppdretter få en følelse av hvilke valper som mer sannsynlig kan bli varslere, altså hvis noen lager mer lyd enn andre i valpekassa?

Enig i at det er et pluss å ikke ha en typisk enmannshund i barnefamilie. :)

Nei, så lenge du er klar over at det pelsstellet er en evig prosess så er du ikke naiv :lol: Man kan gjøre mye ved å holde de korte, men de må holdes korte, de må klippes ned med jevne mellomrom. De har pels som ikke duger noe større om vinteren, i kram snø er det ofte behov for klær for at de ikke skal se ut som snøballer, og blir de våte så fryser de. Om sommeren, litt ettersom pelskvalitet, så drar de med seg pinner, barnåler og annet rask inn. Der er det dog store forskjeller, den yngste her har myk pels som drar med seg alt mulig rart, den eldste har litt hardere pels og ikke fullt så full av ting etter skogsturer :P 

Ang lyd i valpekassa.. Ali er jo født her, så jeg burde jo kunne svare eksakt på det :P Nei, jeg tror ikke jeg forutså at Ali kom til å bli en varsler. Hun er en vokal hund, hun brummer og stønner i velvære når vi koser også, og hun piper mens jeg lager mat, så det er vel en kombinasjon av at det ligger naturlig for henne å produsere støy, og ikke være spesielt godt oppdratt *kremt* Jeg var mer bevisst på det når Leah vokste opp at hun ikke skulle bli en typisk småhund som støyet hele tiden, men hun er heller ikke like vokal ellers som Ali er. Jeg ser at jeg ikke svarer på spørsmålet ditt.. Jeg må si nei, jeg så ikke at Ali kom til å bli en prater. Hun var ikke den som lagde mest lyd i valpekassa heller. 

1 hour ago, enna said:

Rolig er ikke ordet jeg vil beskrive vår mellompuddel med. Og hun har en del lyd. Snill, søt, sosial, elsker unger, lettlært. Kan forsåvidt være alene (skjer sjelden).  Men hun er ikke ROLIG; hun er ekstremt energisk og aktiv. Det å ligge stille er strengt tatt ikke nødvendig syns hun...  ;) 
Og vi har trent mye på nettopp ro... 

hehe.. Vel, du ville ha en aktiv hund, så du ble henvist til en oppdretter med aktive hunder :P Hun finner nok avknappen sin etterhvert, men pudler er aktive valper og unghunder, noen mer enn andre :) Jeg syns jo ikke mine er spesielt ille, men jeg veit ikke om vi har helt de samme innereglene :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...