Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke grenser setter du for hunden din?


Recommended Posts

Skrevet
11 hours ago, tillien said:

Jeg har en tanke om at jo mer jeg modererer hundens naturlige adferd (om det blir rett begrep i denne sammenhengen, miljøet er jo ofte unaturlig), jo mer frustrert blir hunden og jo større krav settes det til eier å få tatt dette ut i andre former. 

 

Hunder gjør det som lønner seg. Så om det lønner seg for hunden å være rolig inne, ikke bjeffe, ikke løpe til døra ved ringeklokka. ikke hoppe på besøkende osv, så agerer den deretter. Uten frustrasjon. 
Påstanden din syns jeg virker som en unnskyldning for å ikke oppdra hunden ;)

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Morsomt når soniser skal ilegge andre folk motiver. Spesielt uten å kjenne hverken personen eller hunden.  Feks kunne man jo, som djevelens advokat, om følgende ... ... sagt at det høres u

Grenser, hva er det?   For meg er det en selvfølge at hundene skal ligge i møblene /senger. Jeg er ikke spesiellt glad i bjeffing( typ varsling)  og prøver å begrense det. Hundene skal leve sammen i '

Prøver å få de til å ikke gå ut i ytterste gangen når jeg kler på meg, det er så trangt det. Det går så som så... Trym får som regel ikke lov til å ruse seg på tisseflekker, det går også så som så...

Posted Images

Skrevet
28 minutter siden, JeanetteH skrev:

Litt sånn frihet under ansvar her :lol: De får vel egentlig lov til å gjøre som de vil inntil jeg sier de ikke skal det, og ofte er det bare sånne midlertidige greier som at du må gå ned fra kjøkkenbenken for jeg skal vaske den også lage mat. Du ligger på plassen jeg skal sitte i sofaen så du må flytte deg. Osv :P Eneste helt 100% regelen her er vel ting på tallerken og ting i min hånd får ikke taes uten at jeg sier det er lov. 

Bjeffing har vært no-go... men den ***** gamla har laget egne regler der siste året...

Er mye det samme her. Bris mener dog at å ta ting fra tallerken/hånd bare er en anbefaling da, og ikke en regel. :aww:  

 

Vi har ikke hunder på soverommet her, men ellers får de ligge i møblene. Men, soverommet er de ikke på da, bortsett fra valpen. Jeg sover så veldig lett så våkner om hundene tasser litt rundt. Og så blir det så himla dårlig luft om vi skal være to voksne og tre hunder på et rom. Det kunne funka med Bris og Zoe, for de sover rolig begge to. Decoy er mer bråkete av seg. Zoe ligger i senga nå og blir vel der et par måneder til før hun flyttes ned til de andre to. 

 

Til tross for rimelig frie tøyler her så ligger stort sett de to voksne og sover inne, sjelden de leker sammen og de få gangene det skjer så får de lov. Bris og Zoe leker endel i løpet av dagen nå, men det syns jeg er helt greit for det går ikke ut over møbler og de får til å slappe av sammen også. Vet jo at det kommer til å gi seg med tiden, i alle fall den løpe rundt herjinga til valpen. :P De er forresten lite inne på kjøkkenet utover når vi lar dem komme inn da, mye fordi jeg da slipper å rydde så godt og det blir mindre hundeår der. Ikke så mye en regel som at jeg bare lukker døra. :P Er den åpen får de gå inn, så er ikke sånn at kjøkkenet er off limits. De får heller ikke lov å stå i vinduet og varsle på alt som rører seg da, men det er ikke så stort problem for det passerer ikke så mange forbi her. :lol: 

Skrevet

Vi har ikke så mye regler . Utover at vi bestemmer. 

Sier jeg at du skal gå ned av sofaen så skal du det.  Får du beskjed om å legge deg så legger du deg.  Får du beskjed om å holde kjeft så holder du kjeft.  

De får ikke stjele mat selvfølgelig, det er en universalregel.  

Og huskyen får aldri aldri aldri gå ut av en dør uten å ha på seg bånd og uten å få "værsågod". 

Egentlig gjelder det for pulien også , mener jeg. Men der er det uenighet i heimen.. dvs meg mot alle andre inkl pulien. 

  • Like 3
Skrevet

Veldig lite regler og grenser her også. Når jeg tenker meg om skjer det vel knapt at jeg gir han beskjeder av typen "det der er ikke lov"  innendørs overhodet :P Om det er flere hunder her får de ikke herje inne, men det er mest fordi det er så himla dårlig plass. Ellers er bjeffing og vokting/varsling ikke lov, men Twist er uansett helt stille av seg, så det går av seg selv. Han stjeler ikke mat, og tigger ikke sånn at jeg syns det er plagsomt. Han ligger ikke på soverommet, men det er fordi han tar så stor plass i senga at jeg ikke får sove. 

Ute er det flere krav selvsagt, men det blir jo en litt annen diskusjon. 

Skrevet

Har ikke mange "regler", de får lov til å tigge til de får beskjed om å la vær, og de får lov til å varsle til de får beskjed om å være stille. Men de skal sitte før de går ut/får mat og vente på værsågod. Og de får ikke lov til å gå opp i 2 etasje. Er selvfølgelig ikke lov å stjele mat eller spise opp huset og sånne ting :P

Skrevet

Jeg har praktisert "ingen hunder på kjøkkenet", ikke ligge i senga, ikke tigging ved bordet (tigging to meter fra bordet er ok, men jeg orker ikke å ha stor, pesende hund oppi meg når jeg spiser), ikke bjeffe inne (skjedde uansett sjeldent) og så har jeg putta bikkja i gangen og skilt av med kompostgrind når vi har hatt besøk som av ulike grunner ikke er komfortabel med hund. Ellers veldig lite regler. Hunden gikk ned fra sofaen på kommando og fulgte anvisninger, så da er det ikke særlig behov for mange regler. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg er ikke så streng, men jeg orker ikke "mas" eller tigging. De skal heller ikke stjele mat og måtte forsvare tyggebein for hverandre (eieren sier i fra på en normal måte og den andre skal høre etter). De får ikke dra i flexibånd. Vente pent i gangen før mens jeg tar av bånd og tørker tær. Luna hoppe inn i bilen selv om hun foretrekker å bli bært. Jeg har nulltoleranse for bjeffing.

Jeg trodde ikke at jeg kom til å akseptere noen form for leking inne mellom hundene før jeg fikk Tellus, men jeg ser jo at jeg synes det er greit (så lenge jeg hører TVn! Bråkebøtter!)

Skrevet

Sjelden behov for å grensesette, lydige hunder :innocent: Viktigste er at de stopper med whatever når jeg sier fra. 

Men man er rolig inne (ikke leke, bråke, ikke fotfølge). Kun lov å ligge i ène sofaen, og kun ved sjeldne anledninger i seng. 

Skrevet

Salukien er saluki, han eksisterer stort sett bare inne. Basenjien stiller seg totalt uforstående til prinsippet "grenser"... Men sånn iteorien er det ikke lov til å være sure, ikke lov til å "plage " barnet, ikke lov til å stjele mat eller tigge (sistnevnte er de veldig flinke på, spesielt når det kommer til meg. Basenjien glemmer seg når barnet spiser pepperkaker da...). Ikke lov å jage katter, ikke stjele kattemat. 

Men stort sett er jeg happy om de hører på "nei", "vent" og "legg deg". 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Mumle Mu skrev:

De er jo omtrent bare skinn og bein, blir fort stygge liggesår på albuer om ikke ?

Det ante meg vel egentlig at det var derfor :ahappy:

Skrevet

Ymse trenger ingen regler og han oppfører seg jo faktisk:lol:

Han er så enkel og grei og ble født relativt lydig. #enklestehundever. 

Han er jævelig oppmerksomhetssjuk til tider da. Sitter jeg å jobber på og han syns at jeg har jobbet lenge nok, så smeller han ned datalokket med labben. 

Han får sove hvor han vil, han leker alltid rolig med bamsen sin og trasker aldri hvileløst heller og gidder sjelden følge rtter meg. Hender jeg ber han flytte seg da. 

Det eneste han ikke får lov til er å sprette opp og ha raptus når jeg tar i ytterdøra. DET tok litt tid å lære. 

Skulle gjerne tatt på meg æren for perfekt oppdragelse :lol: men det kan jeg altså ikke.

Skrevet
12 hours ago, enna said:

Hunder gjør det som lønner seg. Så om det lønner seg for hunden å være rolig inne, ikke bjeffe, ikke løpe til døra ved ringeklokka. ikke hoppe på besøkende osv, så agerer den deretter. Uten frustrasjon. Påstanden din syns jeg virker som en unnskyldning for å ikke oppdra hunden ;)

Morsomt når soniser skal ilegge andre folk motiver. Spesielt uten å kjenne hverken personen eller hunden. 

Feks kunne man jo, som djevelens advokat, om følgende ...

On 26 January 2018 at 7:40 PM, enna said:

Når vi spiser middag må hundene holde en viss avstand og om de ikke gjør det frivillig så settes de i bur mens vi spiser. 

...

...og holde seg unna når vi har gjester.

... sagt at det høres ut som en måte å slippe å forholde seg til en hund som velger å forsøke å jobbe for maten sin (masing kan kanskje ses på som det), evt som har et behov for å være med flokken sin. Og hunden din oppfatter det vel helt sikkert som fullstendig rimelig, uten frustrasjon, når den blir straffet ved å bli plassert i bur om den ikke gjør som du forventer av den. Bur er vel forøvrig noe man tyr til når man ikke orker å oppdra hunden sin.

Jada, hunder gjør det som lønner seg. Men normaltistanden til en hund er jo ikke å gå rundt å bjeffe eller være rabiat inne. Noe må jo ha skjedd for å starte en slik uvane. Noe må ha skjedd for at dette lønner seg for hunden. Jeg tenker altså at mengder med krav og restriksjoner - som i mine øyne først og fremst er til for å bedre eierens små irritasjoner over å ha et dyr i hus - med den følgen at hunden får begrensede måter å avreagere naturlig på, kan være med på å bikke en hund over i mer destruktiv eller uønsket adferd. Som så må begrenses med nye regler. Jeg har også sett eksempler på hunder som har så mange regler og begrensninger at de blir nærmest helt apatiske. Fullstendig uten i initiativ. Typisk er at det er hunder som helst ikke skal ses annet enn til høstjakta (neida, tenker overhodet ikke på deg). Så det er et spektrum her, så får hver og en finne det som passer i sitt liv og hva man har tro på når det gjelder oppdragelse av hund.

Jeg har færre regler enn dere, men de jeg har overholdes absolutt. Jeg er selvsagt også konsekvent og rettferdig (forsøksvis) og råder over alt av mat og leker. Jeg har sikkert teoretisk sett flere grenser enn hva jeg har behov for å håndheve, rett og slett fordi grensene aldri har blitt pushet. Feks herjing inne eller biting eller andre angrep på inventar og løsøre eller renning til ytterdøra ved besøk har aldri forekommet og jeg har ikke hatt noen grunn til å definere de grensene Jeg har heller ingen grunn til å finne "unnskyldninger" for å ikke oppdra hunden min, jeg har all interesse av å ha en hund som fungerer på best mulig måte i mitt liv. I det ligger også å føle seg vel med de grensene man setter. Akkurat som man setter forskjellige grenser for hva som er tillat, så har man grenser for hva man mener er rettferdig. Jeg ville feks tenkt på det som urettferdig om hunden skulle holde seg unna når jeg har besøk, eller å sette den i bur fordi den ikke går langt nok unna når jeg spiser middag. Du har andre grenser, og det funker sikkert for deg og dine hunder og så lenge det gjør det så har ikke jeg noe behov for å mene noe om de valgene du tar.

  • Like 10
Skrevet
Akkurat nå, tillien skrev:

Morsomt når soniser skal ilegge andre folk motiver. Spesielt uten å kjenne hverken personen eller hunden. 

Feks kunne man jo, som djevelens advokat, om følgende ...

 

Jeg syntes også det var en litt rar konklusjon å trekke ut fra alt du skrev og begrunnet, så jeg skjønner at du reagerte. 

Skrevet

Tror det er veldig individuelt hvordan hundene er hvor store behov man har for å sette grenser for de innendørs. Den siste hunden jeg hadde var ekstremt aktiv som valp. Han sov veldig lite, og hadde ikke behov for det heller. Han fikk jo utfolde seg mye som valp, men etterhvert som han ble eldre så jeg at den aktiviteten han hadde som valp utviklet seg til å bli uro inne. Altså selv om han fikk mer enn nok aktivitet både mentalt og fysisk så var han urolig inne. Han fant ikke roen. Derfor ble det til at jeg måtte sette endel grenser for at han skulle finne roen. Jeg lekte/herjet aldri med han inne fra han var valp, for at han ikke skulle bli unødvendig urolig og reglene som ble satt innendørs var en del av rotreningen inne. Når jeg hadde fox terrier var det ikke behov for de samme reglene, men med tolleren var det dét. Han fikk ligge hvor han ville, og velge selv om han ville ligge uti gangen i sengen sin der og være alene eller om han ville ligge inne på stuen med oss. Han fikk ligge på gulvet eller i sengen som han ville, og hvor han ville i huset. Han fikk selvfølgelig bevege seg som han ville, men han fikk ikke kave seg opp eller bli urolig og hvileløs. 
Hvis han var atme oss når vi spiste fikk han beskjed om å legge seg, men om han ville legge seg under bordet eller i sengen sin fikk han velge selv. Jeg kjenner noen som har hunder som ikke får ta en eneste avgjørelse selv, hverken inne eller ute. Det synes jeg er fryktelig trist, hunden mister liksom gnisten og blir usikker med tanke på å ta egne avgjørelser på så små ting som å glede seg over belønning for eksempel. Det samme gjelder for hunder som må gå ved siden av eier på tur og aldri får muligheten til å snuse eller utforske. 
Det er stor forskjell på å sette grenser for hunden på å ikke få trekke for eksempel, og å nekte hunden å snuse eller utforske på tur. Det går an å gå fint i en line på 2,5m og snuse uten å trekke. 
Jeg er enig i at om man styrer hver eneste avgjørelse for hunden og at den ikke får bestemme selv om den skal forflytte seg inne i huset og hvor den skal ligge kan føre til en rastløs hund som ikke trives. Det at man setter visse grenser for uro og oppførsel synes jeg imidlertid ikke legger noen demper på hundens livskvalitet. Jeg mener at en voksen hund som får godt med fysisk og mental trening og som får det den trenger skal kunne være rolig inne. Med rolig mener jeg ikke ligge pal i sengen sin alle timene den er inne. 

Det er normal atferd for en hund å ta mat som er tilgjengelig. Hvis hunden min stjeler mat som jeg setter tilgjengelig på stuebordet kjefter jeg ikke på den, da er det min feil. Jeg kjefter generelt lite, men jeg prøver å lære hunden å være høflig og grei inne fra den er liten, og da blir det generelt lite behov for å håndheve de reglene etterhvert som den blir voksen. Jeg synes det er slitsomt å ha en hund som hopper opp på kjøkkenbenken og stjeler mat, eller som stjeler fra hendene til barnet. Mitt inntrykk er at hunder ikke blir rastløse eller urolig eller får en dårlig livskvalitet av å ha enkelte grenser, heller tvert imot. 
 

  • Like 1
Skrevet
24 minutes ago, tillien said:

Morsomt når soniser skal ilegge andre folk motiver. Spesielt uten å kjenne hverken personen eller hunden. 

Feks kunne man jo, som djevelens advokat, om følgende ...

... sagt at det høres ut som en måte å slippe å forholde seg til en hund som velger å forsøke å jobbe for maten sin (masing kan kanskje ses på som det), evt som har et behov for å være med flokken sin. Og hunden din oppfatter det vel helt sikkert som fullstendig rimelig, uten frustrasjon, når den blir straffet ved å bli plassert i bur om den ikke gjør som du forventer av den. Bur er vel forøvrig noe man tyr til når man ikke orker å oppdra hunden sin.

Jada, hunder gjør det som lønner seg. Men normaltistanden til en hund er jo ikke å gå rundt å bjeffe eller være rabiat inne. Noe må jo ha skjedd for å starte en slik uvane. Noe må ha skjedd for at dette lønner seg for hunden. Jeg tenker altså at mengder med krav og restriksjoner som i mine øyne først og fremst er til for å bedre eierens små irritasjoner over å ha et dyr i hus, med den følgen at hunden får begrensede måter å avreagere naturlig på, kan være med på å bikke en hund over i mer destruktiv eller uønsket adferd. Som så må begrenses med nye regler. Jeg har også sett eksempler på hunder som har så mange regler og begrensninger at de blir nærmest helt apatiske. Fullstendig uten i initiativ. Typisk er at det er hunder som helst ikke skal ses annet enn til høstjakta (neida, tenker overhodet ikke på deg). Så det er et spektrum her, så får hver og en finne det som passer i sitt liv og hva man har tro på når det gjelder oppdragelse av hund.

Jeg har færre regler enn dere, men de jeg har overholdes absolutt. Jeg er selvsagt også konsekvent og rettferdig (forsøksvis) og råder over alt av mat og leker. Jeg har sikkert teoretisk sett flere grenser enn hva jeg har behov for å håndheve, rett og slett fordi grensene aldri har blitt pushet. Feks herjing inne eller biting eller andre angrep på inventar og løsøre eller renning til ytterdøra ved besøk har aldri forekommet og jeg har ikke hatt noen grunn til å definere de grensene Jeg har heller ingen grunn til å finne "unnskyldninger" for å ikke oppdra hunden min, jeg har all interesse av å ha en hund som fungerer på best mulig måte i mitt liv. I det ligger også å føle seg vel med de grensene man setter. Akkurat som man setter forskjellige grenser for hva som er tillat, så har man grenser for hva man mener er rettferdig. Jeg ville feks tenkt på det som urettferdig om hunden skulle holde seg unna når jeg har besøk, eller å sette den i bur fordi den ikke går langt nok unna når jeg spiser middag. Du har andre grenser, og det funker sikkert for deg og dine hunder og så lenge det gjør det så har ikke jeg noe behov for å mene noe om de valgene du tar.

Jøss! det var da voldsomt til reaksjon!  :)

Skrevet

Vi har ikke så mye regler. Det er ikke lov til å ha nesa på bordet, og Ali må stå på stua til jeg er ferdig med å kle på meg når vi skal ut, fordi hun står sånn :jump: og det er det ikke plass til i gangen :P De må sitte før de får mat også. Vel, de to store må :P Det er heller ikke lov til å ligge og være sur der vi alle er, da kan de heller gå og legge seg litt unna, om det er å være i fred de vil. 

Ja, også får ikke Ali lov til å jakte på Leah når vi går ut da, fordi det er irriterende :P 

Skrevet

Ifølge mamma så er det null grenser her i heimen :lol: men det er nok ikke helt sant, selv om vi har det friere enn hun ville hatt det. Hjemme fikk ikke familiehunden være i møblene, varsle på døra (yeah right, var passe umulig å få henne til å la vær) og hun fikk vel i teorien ikke lov til å tigge selv om hun gjorde det ofte, og var fryktelig flink til det :wub: Ellers så var hun verdens snilleste og greieste hund, fantastisk med både barn og voksne, sjarmtroll av dimensjoner og gjorde egentlig veldig lite ut av seg, lå stort sett og døste i senga si i stua :heart: Så der var det ikke så mye behov for konkrete regler, utenom akkurat det at mamma og pappa ikke ville ha hund i møblene.

Han jeg har nå får ikke lov til å vandre hvileløst rundt, for det er noe vi har måttet jobbe med fra han var liten. Han var spinnvill som valp og ble bare mer og mer gæærn jo trøttere han ble, så han måtte "tvangsroes" på fanget eller på avgrenset område, da sa det pang og han sov som en stein. Nå er han for det meste veldig flink og avslappet inne, og han får såklart lov til å følge meg rundt og være med på det jeg driver med. Men jeg tolererer ikke at han lager stier i gulvet rundt meg mens jeg studerer eller spiser, så lenge jeg vet at han har fått brukt seg godt og ikke må på do eller at det er noe annet som plager han. Han blir også vandrete når han må tisse f.eks., og det er jo helt greit, da går vi ut :)  Men når jeg ser at det bare er sånn hvileløshet der han kommer inn i et slags modus og ikke helt greier å slappe av selv så får han beskjed av meg om å gå å legge seg, det pleier å fungere fint.

Utenom det så får han ikke stjele mat, tigging er ikke et problem for min del så lenge han holder nesa og labbene av bordet og fatet mitt :P Prøver å fortelle han at jeg synes det er en uting å skulle opp på bakbeina og sjekke kjøkkenbenker/bord for mat, spesielt rett foran meg, men han er ikke helt enig der selv om det er blitt bedre. Seng og sofa deler jeg gjerne, men han vil faktisk heller ligge i sin egen seng noen ganger, det synes jeg er litt trist :icon_redface: Prøver også å minske draing i båndet ute, ettersom han fort blir veldig voldsom når han først får begynne.. Det er liksom ingen mellomting med den hunden, det må være all or nothing. Så herjing og røsking i andre enden av båndet er uønsket, men det må jobbes mer med. Leking inne prøver vi og å begrense, mest fordi det eskalerer så lett. Og så tilter han totalt når han er våt etter dusjen, da må han faktisk ligge i buret (eventuelt ligge rolig ved siden av meg i sofaen) til han har roet seg fordi jeg er redd han skal skade seg med den herjinga.

Utenom det er det ikke så mye. Han fikk ikke ta med seg det rå kjøttbeinet sitt opp i senga mi her om dagen, det kan kanskje også regnes som en regel :D

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Lerkefuglen skrev:

Ifølge mamma så er det null grenser her i heimen :lol: men det er nok ikke helt sant, selv om vi har det friere enn hun ville hatt det. Hjemme fikk ikke familiehunden være i møblene, varsle på døra (yeah right, var passe umulig å få henne til å la vær) og hun fikk vel i teorien ikke lov til å tigge selv om hun gjorde det ofte, og var fryktelig flink til det :wub: Ellers så var hun verdens snilleste og greieste hund, fantastisk med både barn og voksne, sjarmtroll av dimensjoner og gjorde egentlig veldig lite ut av seg, lå stort sett og døste i senga si i stua :heart: Så der var det ikke så mye behov for konkrete regler, utenom akkurat det at mamma og pappa ikke ville ha hund i møblene.

Han jeg har nå får ikke lov til å vandre hvileløst rundt, for det er noe vi har måttet jobbe med fra han var liten. Han var spinnvill som valp og ble bare mer og mer gæærn jo trøttere han ble, så han måtte "tvangsroes" på fanget eller på avgrenset område, da sa det pang og han sov som en stein. Nå er han for det meste veldig flink og avslappet inne, og han får såklart lov til å følge meg rundt og være med på det jeg driver med. Men jeg tolererer ikke at han lager stier i gulvet rundt meg mens jeg studerer eller spiser, så lenge jeg vet at han har fått brukt seg godt og ikke må på do eller at det er noe annet som plager han. Han blir også vandrete når han må tisse f.eks., og det er jo helt greit, da går vi ut :)  Men når jeg ser at det bare er sånn hvileløshet der han kommer inn i et slags modus og ikke helt greier å slappe av selv så får han beskjed av meg om å gå å legge seg, det pleier å fungere fint.

Utenom det så får han ikke stjele mat, tigging er ikke et problem for min del så lenge han holder nesa og labbene av bordet og fatet mitt :P Prøver å fortelle han at jeg synes det er en uting å skulle opp på bakbeina og sjekke kjøkkenbenker/bord for mat, spesielt rett foran meg, men han er ikke helt enig der selv om det er blitt bedre. Seng og sofa deler jeg gjerne, men han vil faktisk heller ligge i sin egen seng noen ganger, det synes jeg er litt trist :icon_redface: Prøver også å minske draing i båndet ute, ettersom han fort blir veldig voldsom når han først får begynne.. Det er liksom ingen mellomting med den hunden, det må være all or nothing. Så herjing og røsking i andre enden av båndet er uønsket, men det må jobbes mer med. Leking inne prøver vi og å begrense, mest fordi det eskalerer så lett. Og så tilter han totalt når han er våt etter dusjen, da må han faktisk ligge i buret (eventuelt ligge rolig ved siden av meg i sofaen) til han har roet seg fordi jeg er redd han skal skade seg med den herjinga.

Utenom det er det ikke så mye. Han fikk ikke ta med seg det rå kjøttbeinet sitt opp i senga mi her om dagen, det kan kanskje også regnes som en regel :D

Djises. Det er som å lese om søstra. Aldri hatt en hund som har hatt behov for så mye styring for å finne roen noen gang. Nå er det bedre her også. Nå finner hun roen selv. Hun må som regel trippe rundt i noen minutter for å finne roen og det får hun lov til. Når hun først har lagt seg for å slappe av, så er det greit. 

Og spinnvill? Stakkars Blitz. Hadde det vært opp til henne hadde stiftemaskinen flytta etter noen dager bare :P Hun måtte virkelig skjermes, for stiftemaskinen beit henne til blods :shocked:

Vi har slitt med å få til hjemme alene-trening rett og slett fordi hun ikke har greid å finne ro uten hjelp før de siste månedene liksom :P Jeg tror faktisk ikke det var snakk om "liker ikke å være alene", for hun vandra bare rastløst rundt og peip, eskalerte aldri. Nå som hun finner roen på egenhånd, går det ganske fint, hvert fall så langt vi har kommet. 

  • Like 2
Skrevet
De er jo omtrent bare skinn og bein, blir fort stygge liggesår på albuer om ikke [emoji846]
Åja, det er myndeplageri å ikke ha sofaen tilgjengelig til enhver tid! Men man kan faktisk til og med bli bamsevinner til tross for at man ligger rett på gulvet og er greyhound, han foretrekker faktisk det, spesielt om det er varmt.

Hos oss er det generelt lite regler bortsett fra å legge seg å ta pause betyr at man faktisk gjør det. Og ikke spise mat ut av hendene eller fra tallerken. Ut over det så får de lov til å være hund. Vi hilser helst ikke på hverken hunder eller mennesker, grey'ene skal gjerne "leie" folk og det kan bli misforstått. Og det er ikke særlig ålreit heller å holde styr på to store og to små som lager ei salig røre av bånda sine...

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

Skrevet

Her er det mye regler, men det er svært sjelden jeg trenger korrigere noe nå, hun er snart 9 år og reglene er så godt innøvd at det er helt normalt liv nå. Vi er så samstemte at det er sjelden jeg trenger gi beskjeder eller kommandoer, det går av seg selv. Ved behov kan jeg peke, og om hun mot formodning tøyer en grense noe kan jeg si "du!", og hun er tilbake i rett system umiddelbart. Når ny valp kommer i hus blir det en stor omveltning her!

Reglene er: Hovedsakelig er alt mitt, og hun må be om lov. Alle møbler er off limits, bortsett fra de to sofaene som har trekk på, de er også hennes. Hun har fri tilgang til sine liggeplasser (to vinduskarmer, nevnte sofaer, leketeppet og spiseteppet). Hun får ikke gå inn på kjøkkenet (åpen løsning), og ikke krysse terskler inn til andre rom uten lov. Dvs selv om en dør er åpen får hun ikke krysse. I praksis betyr dette at om soveromsdøra er åpen får hun ikke gå inn dit, og aldri opp i senga. Hun blir invitert inn hver kveld, og opp i senga når vi legger oss (hun sover i senga). Hun får selvsagt aldri stjele noe, hun har sine ting hun har fri tilgang til, alt annet må hun be om. Maten skal spises på spiseteppet, aldri tas med andre steder (råfôres). Tigging, masing, vandring og annet irriterende er ikke lov. Hun har fri tilgang til å være ute, så kjeder hun seg eller noe kan hun be om å få gå ut, inne er man rolig. Det er ikke lov å klatre på mennesker, eller invadere deres intimsone uten å spørre om lov. Så vil hun ligge på fanget spør hun om lov.

Produktet av dette er at hun har veldig mye frihet. Det høres kanskje ikke sånn ut, men så lenge hun følger disse reglene får hun gjøre akkurat det hun vil. Hun har hele stua tilgjengelig når vi er inne, og har der to vinduskarmer (god utsikt!), to sofaer og to ulike tepper på gulvet hun kan ligge (det er ikke ulovlig å ligge rett på gulvet, men hun gjør sjelden det, hun er en "ligge mykt"-hund). Hun får leke med leketeppet, grisen og ballene så mye hun vil. Og vil hun ut kan hun bare spørre, så slippes hun ut til inngjerdet tun på 4 mål. Hun er aldri i bånd ute eller på tur, hun er ufyselig lydig og grei, og får derfor mye frihet. Hun er alene hjemme mens jeg er på jobb 4 dager i uka, og fordi hun er så grei har hun tilgang til hele stua. I sommerhalvåret kan hun være alene i hunderommet (uisolert), som har luke ut til nevnte inngjerdede tun. Det er mye dyr på gården, og Stella er med på alt dyrestell så mye hun vil, alltid løs og fri til å heller gjøre annet. Dette fungerer supert nettopp fordi hun vet grunnreglene, og oppfører seg veldig bra. Hun får være med på nedre tunet, som ikke er inngjerdet, fordi hun vet hvor tomtegrensa går og holder seg på innsiden. Hun går ikke ned på veien, ikke engang om noen går forbi med annen hund, hun vet hun ikke får oppsøke dem. Hun sitter i innkjørselen og ser på :P

Jeg vet ikke om det er de strenge reglene eller om hun er eksepsjonelt grei av seg selv, men dette har fungert over all forventning og hun virker å være en harmonisk, glad og svært veltipasset hund. Hun vet hva jeg venter av henne, og følger dette. Pga det får hun sjelden korreksjoner eller beskjeder, vi lever harmonisk på tegnspråknivå. Ny valp blir spennende, og veldig slitsomt ;)

5a6d9fa87a3ba_Stelladr1..jpg.523e4cef83cd7a37c4ae4d0e0c6d6781.jpg
Her hadde jeg glemt henne i gangen etter tur, hun må ligge der til hun er tørr, og her spør hun om å få komme inn i stua. Hun satt der, helt stille, og ventet på at jeg skulle se henne. Tar det lang tid kan hun gi fra seg små lyder for å få min oppmerksomhet.

5a6da0cba1c04_Stellaskuer1..jpg.eadf68fa7309f17ad40e0867d92e369c.jpg
Stella på sitt inngjerdede tun (4 mål). Hun sitter og titter og snuser. Dette er baksiden av gården, mot skogen.

5a6da25a299d6_Stellaklols1..jpg.7669f23389a1353e63590b4568048154.jpg
Stella i ene vinduskarmen sin (operert ut en knekt klo, derfor bandasje).

Skrevet

Vandre hvileløst omkring gjør meg sprø :blink: Ikke lov. 

 

Når jeg har besøk og jeg sier de skal ligge et sted så skal man ligge der. Om det er i stolen sin eller evt i bur. Og grining er forbudt da. 

Skrevet
På 26. januar 2018 at 9:47 PM, Sanne skrev:

Gå på bordet? Jauda, han er jo altfor søt til at jeg kan jage han ned :wub: Sønnen har også tatt etter og ligger rett som det er på bordet :lol:  Vi har prøvd å stoppe dem, men det var en tapt kamp gitt!
13312881_10154016516376293_5671322772188

13332814_10154016516976293_2392297141070

Bordene ja..de glemte jeg jo :ahappy: Kom på det da jeg så bilder av dine :) Sånn i teorien så skal egentlig ikke hundene være på bordene.. Men i praksis fungerer det ikke helt sånn.. Noen bord er fine og ligge på for å se ut og når vi har plassert stresslessene rett ved sofabordet, så sier det seg vel selv at det et mye enklere å spasere fra stressless OVER sofabordet og så i sofaen, enn å  hoppe ned fra stressless, gå  rundt  bordet og så opp i sofaen..? Hvorfor gjøre ting tungvindt når man kan gjøre det enkelt? :sleep:

Siden kattene får lov til å være på bordene, så ville det jo dessuten være helt ulogisk at ikke hundene også skulle få være  på bordene. :P

Skrevet
14 hours ago, Sprettballen said:

Djises. Det er som å lese om søstra. Aldri hatt en hund som har hatt behov for så mye styring for å finne roen noen gang. Nå er det bedre her også. Nå finner hun roen selv. Hun må som regel trippe rundt i noen minutter for å finne roen og det får hun lov til. Når hun først har lagt seg for å slappe av, så er det greit. 

Og spinnvill? Stakkars Blitz. Hadde det vært opp til henne hadde stiftemaskinen flytta etter noen dager bare :P Hun måtte virkelig skjermes, for stiftemaskinen beit henne til blods :shocked:

Vi har slitt med å få til hjemme alene-trening rett og slett fordi hun ikke har greid å finne ro uten hjelp før de siste månedene liksom :P Jeg tror faktisk ikke det var snakk om "liker ikke å være alene", for hun vandra bare rastløst rundt og peip, eskalerte aldri. Nå som hun finner roen på egenhånd, går det ganske fint, hvert fall så langt vi har kommet. 

Merkelig nok så synes jeg Melvin var desidert roligst når han var hjemme alene :huh: Kom hjem til en fornøyd whippet som lå opp ned på sofaen og gjespet, men med en gang jeg var hjemme igjen så var det opp å gå og begynne å vandre rundt. Var som om han fant roen når han var alene og han visste at det ikke skjedde noe uansett, men ble sitt vanlige styrete selv igjen når noen kom hjem. Da måtte han ha litt hjelp for å klare å legge seg og beholde roen, men nå chiller han stort sett av seg selv mesteparten av dagen :cool:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...