Hvilke grenser setter du for hunden din?

[Midas]

 

Jeg lurer på hvilke grenser dere setter for hundene deres i hverdagen?
Her er det ganske mye grenser delvis for at det skal være et trivelig hundehold for alle og delvis pga allergi. For eksempel så er det ikke lov å være i sofa eller seng, men ellers er alle rom utenom soverom lov å være i. Tigging ved matbordet, eller matlaging, hvileløs vandring, unødvendig og langvarig bjeffing, galskap når det kommer folk på besøk, stjeling av ting og mat og masing/stirring er no go inne. Ute er det ikke lov å trekke i bånd, tisse alskens steder man måtte få lyst, hilse på andre hunder eller løpe bort til folk som ikke vil hilse, hoppe ut av buret i bilen før vi har sagt fra er ikke lov. Har egentlig ikke vært rigid på å vente med å gå ut av døren sist og sånn, men det tror jeg at jeg skal med neste hund for å unngå situasjoner hvor hunden dytter lillemor ned trappen. Det var nære på flere ganger med forrige hund. Til gjengjeld gjør vi mye for at hunden skal ha det bra, men noen ganger når jeg ser at de fleste lar hundene ligge både i seng og sofa og omtrent sitte ved matbordet når det er middag lurer jeg litt på om vi er for rigide i hundeholdet vårt? 
Vi har hundesenger to steder i huset så hunden kan selv velge om den vil ligge der eller andre steder, alene eller sammen med oss. Den får også velge om den vil være ute eller inne, men ut/inn/ut/inn fjorten ganger i minuttet er vi ikke så reale på. Med forrige hund opplevde jeg at måten vi oppdro han til å oppføre seg innendørs gjorde han trygg og rolig, med minimalt med forventninger til ting som skulle foregå inne. Likevel tenker jeg litt på om det er for styrt. Om hunden får bestemme for lite selv hvordan den skal te seg inne i sitt eget hjem?  

Hvilke regler har dere i hverdagen? 

[Wilhelmina]

Tja, min får vel lov til det meste av det du lister opp her. Ikke langvarig bjeffing da, sånt er jeg allergisk mot, men det driver hun ikke med uansett. Ikke vet jeg hvordan jeg skulle stoppet det om hun hadde holdt på sånn heller  Ellers får hun absolutt ikke lov til å hilse på alt som kryper og går, eller kaste seg ut foran biler for å bli påkjørt. Hjemme får hun stort sett være og gjøre som hun vil, hun er ganske grei så det er egentlig lite behov for regler her.

[Stine]

Prøver å få de til å ikke gå ut i ytterste gangen når jeg kler på meg, det er så trangt det. Det går så som så... Trym får som regel ikke lov til å ruse seg på tisseflekker, det går også så som så... De får ikke lov til å ta min mat rett fra hendene mine, prøver de så ler jeg og gir de litt...  Ikke spise andre hunder er en regel vi har klart å holde Selv om de prøver iherdig, ofte...

[frk-franzen]

Hundene mine er ganske enkle sjeler. De hverken bjeffer eller rasser rundt. De har ikke lov til å gå på bordet da  de har heller ikke lov å stjele mat/dorull/pynt og lignende, men de får ikke kjeft om de gjør det.. Da er det jeg som har slurvet liksom. Ellers så bryr jeg meg ikke om tigging eller sofa/sengesliting. 

[Snoffe]

Jeg tror hver og en må finne ut hva som er riktig for dem i sitt hundehold

Vi har ikke så veldig mange regler, her får hundene ligger i sofa og seng. Oppfører de seg dust i sofa/seng så får de derimot ikke være der mer. 

Spiser vi middag i stuen så får de være i sofaen hvis de ligger å sover. Spiser vi ved kjøkkenbordet så får de ikke tigge, og vi ser helst de ligger i sengene sine på gulvet.

De har ikke lov å stjele mat, men de(les whippeten) bryr seg ikke veldig når vi snur ryggen til  

Vandring inne orker jeg ikke, så det får de ikke lov til. Bjeffing liker jeg heller ikke, men sliter litt med puddelen på akkurat den. 

På tur får de ikke lov til å hilse på fremmede hunder (de får kunne hilse på hunder når de er løse og vi har en avtale om å gå tur sammen) eller mennesker, og bråking på andre hunder er ikke lov til. 

Jeg har også regler om at hundene får ikke skremme hønene, de får ikke løpe etter kattene, de (puddelen, som er valp) får ikke bite kattene i halen. De får ikke gå inn i hønsehuset

Har sikkert flere flere ting som jeg ikke kommer på nå

[Gjest]

Hunder er gode på å finne ut hvor grensene går. Hos ulike folk, og i ulike hus. 
Jeg har hunder i soafen hjemme, men ikke i senga.Dog må de gå ned fra sofaen når jeg sier fra og holde seg unna når vi har gjester.  PÅ hytta blir reglene litt annerledes pga andre typer møbler. Ikke hund i sofaen bla. Og ikke i seng. 
Hjemme er gubben min strengere enn meg på enkelte områder og mer slepphendt enn meg på andre områder. Og hundene vet utmerket godt hvor grensene går for oss begge. Når vi spiser middag må hundene holde en viss avstand og om de ikke gjør det frivillig så settes de i bur mens vi spiser. 
Jeg liker ikke herjing innendørs, og avbryter slike tendenser tvert. Og de får ikke hoppe på besøkende eller barn. Bjeffing og bråk slås hardt ned på - vi har naboer ganske tett. 

Jeg er sjefen. Jeg bestemmer. Jeg er den som har kontrollen på ressurser som mat, lek, lufting, trening osv. Så de lærer i løpet av første leveår at det lønner seg å lystre meg. Da vanker det belønning og ros. 
Jeg er streng. Men prøver å være konsekvent, tydelig, forutsigbar og rettferdig. Og har lite problemer med hundene mine i hverdagen. 

[Gjest]

Husregel nr 1: ikke bjeffe

Husregel nr 2; gå å legge seg på beskjed 

(Og i mellom der får de lov til alt mulig; leke inne, legge seg på bordet  (kelpien), løpe rundt med barnas leker og være med der det skjer.) 

Men siden de er gode på husregel nr 2 så er de aldri slitsomme å ha med å gjøre når det skal være ro. 

[tmp]

Hos oss får gutta ligge i sofa og seng.  De får ikke tigge ved matbordet, og de får ikke bjeffe. De aksepterer tiggeregler, men hender de ber fint om å få sitte på fanget når vi sitter ved matbordet og det hender de får lov  blir de fokusert på maten må de dog ned, så det er de som regel ikke.. de er begge matvare så synes de er flink der ? bjeffing blir for fristende i blandt, men de er stort sett snakkende til og det er nono her i huset. 

Galskap ved besøk og når vi kommer hjem jobber vi med for å si det sånn. Ikke akseptert/ønskelig adferd, men vi er ikke helt i mål der, først og fremst med pubertetsslyngelen. Håper at modenheten hjelper oss der etter hvert ?

[Meg]

1) ikke bråke (lyd)

2) ikke krangle

3) Ikke presse seg ut av hundekasse/dør

4) gå forbi alt vi møter på trening

 

[Pringlen]

Akkurat nå, Marie skrev:

Husregel nr 1: ikke bjeffe

Husregel nr 2; gå å legge seg på beskjed 

(Og i mellom der får de lov til alt mulig; leke inne, legge seg på bordet  (kelpien), løpe rundt med barnas leker og være med der det skjer.) 

Men siden de er gode på husregel nr 2 så er de aldri slitsomme å ha med å gjøre når det skal være ro. 

Nøyaktig samme her

[QUEST]

Grenser, hva er det?   For meg er det en selvfølge at hundene skal ligge i møblene /senger. Jeg er ikke spesiellt glad i bjeffing( typ varsling)  og prøver å begrense det. Hundene skal leve sammen i 'fred og fordragelighet' , så jeg avbryter de sjeldne tilløpene til 'uenighet' , selv om det nok ikke strengt tatt hadde vært nødvendig. Det går mer på at jeg vil ha en flokk uten problemer og bråk. 

Det gjør meg ingenting at hundene ligger ved siden/inntil når vi spiser, så lenge de faktisk ikke tar mat av tallerkenen.

Jeg er ikke tilhenger av for mange unødvendige begrensninger og slett ikke av den type der hunden SKAL ligge på plassen sin medmindre den får annen beskjed. Fryktelig trasig hundehold etter min mening. Hundene har ikke bedt om å få komme til meg og hunder flest har nok begrensninger fra før om de ikke skal leve under prøysserregime i hus også. 

Det kunne ikke falle meg inn å lukke hundene inne på annet rom/fjerne hundene for besøkende. Hundene bor her, det er deres hjem og liker man ikke hunder så er ikke dette rette plassen å komme på besøk. 

Jeg forventer ikke at hundene ikke skal ta mat som står tilgjengelig for dem, riktignok ikke av tallerkenen min når jeg spiser men ellers ja. Etter mitt syn er en hund som ikke tar tilgjengelig mat den er interessert i , litt kørka..

 

Legger til litt; Når vi er på tur til/fra marka og således i bånd får hundene ikke hilse på andre hunder. De har noen få 'bekjente' pluss noen hunder i familien de får omgåes ( løse med) utenfor egen flokk og det fungerer helt greit. Båndhilsing har jeg ikke tro på og ville nok uansett ikke vært særlig trivelig..En flokk med hunder i bånd er etter min erfaring uansett ikke særlig interessert i å hilse 'pent' på fremmede hunder..

[Sanne]

Svært lite inneregler her. De får leke, herje og styre som de vil innendørs, men tar stort sett beskjed om å legge seg (sjelden de får beskjed om det da). De får ligge i sofa/seng og jeg sender de aldri ned fra sofaen, de får ha plassen om de la seg der først.
Bjeffing er ikke ok at all, det stopper ikke gutta fra å bjeffe, men jeg hysjer hver gang  De kunne bjeffa som de ville, hadde det ikke vært for at vi bor i leilighet med naboer under oss. Naboene påstår de ikke hører hundene da, men jeg hører de utenfor liksom, så jeg kjøper ikke helt den  
Jeg hadde nok foretrukket at de oppførte seg finere ved besøk, men de blir da så glade  

Nå vet jeg ikke hva dere mener med vandring, men mine er definitivt ikke i ro hundre prosent av tiden innendørs? De leker, styrer og henger etter oss gjennom hele dagen og det er jo så kos  Men sover også imellom slagene selvfølgelig, som feks akkurat nå sover begge to. Tror spesielt Banzai hadde blitt rett ut deprimert av å ikke få styre som han ville. For han har alltid hatt lite behov for søvn  

Gå på bordet? Jauda, han er jo altfor søt til at jeg kan jage han ned  Sønnen har også tatt etter og ligger rett som det er på bordet   Vi har prøvd å stoppe dem, men det var en tapt kamp gitt!




Jeg tolererer ikke at de stjeler, men det faller ikke naturlig for noen av dem. Om noe faller på gulvet, så ser de bare på det og så på meg. Da får de stort sett det som falt ned  Og ellers forventer jeg at de oppfører seg mot hverandre/andre hunder. Og det gjør de begge, kjekke gutta mine  De får heller ikke ødelegge tingene våre, der er ikke Ori helt enig, men vi jobber med det! 

[Siri]

Det er vel ikke så himla mange regler her i heimen, egentlig. Jeg forventer selvsagt at hundene IKKE gjør fra seg inne, så fremt de ikke er dårlige da, og jeg ikke er hjemme. Ellers får de oppholde seg akkurat der de ønsker, når de ønsker det... enten det er i senga mi, på gulvet, i sine egne hundesenger, i sofaen, under bordet eller hvorsomhelst . 

De må gjerne leke inne, om de vil, men det gjør de ikke (dvs de leker sjelden med hverandre, egentlig). Vi har ekstremt dårlige rutiner på hvordan man oppfører seg når det kommer folk, så jeg bruker å låse ytterdøra når det kommer besøkende her, sånn at JEG går ut alene og tar i mot besøket. Så får kostebinderiet slippe løs når JEG har tatt i mot de besøkende. Da bruker det å roe seg litt fortere enn om folk kommer inn og blir møtt av hundene inne . "Noen" er i  overkant entusiastiske når det kommer besøk . Om det kommer folk som ikke liker hunder, eller er redd hunder, så får hundene tilbringe litt tid i bilen ute. De er så sjelden at det kommer slike folk til gards, at den lille tida tåler de i bilen  

Er vi på tur så er det ikke noe hilsing på andre hunder vi møter - da blir det bare kaos. De får hilse på folk da, om folk vil. Det vil de veldig ofte faktisk, merkelig nok  Om jeg går bare med Yasmine, og det kommer en eller annen hannhund bort til henne, så er det helt greit at hun får hilse. Hun forelsker seg lett i smågutter, hun  Andre tisper er hun litt usikker på, så de trenger vi ikke å hilse på. 

Og når JEG tar meg sammen, og faktisk går inn for det, så greier vi rett som det er å komme oss avgårde på tur UTEN at hundene bjeffer og bærer seg og lager kaos også... så jeg vet jeg kan... jeg bare glemmer det  

[tillien]

Jeg har en tanke om at jo mer jeg modererer hundens naturlige adferd (om det blir rett begrep i denne sammenhengen, miljøet er jo ofte unaturlig), jo mer frustrert blir hunden og jo større krav settes det til eier å få tatt dette ut i andre former. Veldig mye av det du nevner over tillater jeg av den grunn. Vil hun vandre rundt, så får hun det. Vil hun bruke tid på å følge meg rundt for å se hva som skjer, så får hun det. Vil hun stå å tigge/stirre så får hun det - hun har ikke erfart at det hjelper. Felles for alle disse tingene er at hun går lei - alltid innenfor rimelig tid. Hvorfor skulle hun ikke få lov til å vandre rundt om hun er litt rastløs? Å kommandere henne på plass gjør kanskje at jeg evt slutter å irritere meg over det (hvilket jeg ikke gjør uansett), men rastløsheten forsvinner jo ikke ved at hun må legge seg ned. Jeg har ingen tro på tvangsroing og den salgs, det dekker evt bare over et problem. Mennesker gjør jo også det. Vi vandrer rundt litt om vi er rastløse, vi maser på folk om oppmerksomhet i ny og ne - så lenge det skjer i sømmelige former og ikke blir altoppslukende aktiviteter så er det normalt. I motsatt fall tenker jeg at noe er galt.

Noe av det samme gjelder det å få i bånd. Når jeg er ute er det stort sett pga henne. Det er hennes tur. Det er en hund med masse instinkter. At hun skal trippe pent ved siden av meg er fint for meg, men helt meningsløst for henne. Hun får av "sikkerhetsgrunner" ikke legge seg skikkelig i selen å dra, men at hun strammer litt hit og dit for å vise meg hva hun må undersøke, det er helt greit. Så kan hun selvsagt gå fot om det skulle kreves, feks ved passering av folk, hunder eller biler osv. Hun får slikke meg, når hun hilser, det betyr åpenbart mye for henne, men jeg har nok vært litt reservert slik at det nå mere blir et par smask på hvert øre. Et greit kompromiss, kanskje.

Og sikkerhet er vel årsaken til de fleste grensene jeg har sett. Bord og benker og alt som ligger på dem er fullstendig forbudt. Egentlig alt som ligger rundt, inkludert poser med mat, feks. Mat spises kun på kommando. Dette i håp om at dem dagen det jeg er uoppmerksom og glemmer noe giftig eller skadelig der, så er hun så hjernevasket at hun ikke tar det. Eller at hun plutselig spiser en sko en dag som setter seg fast i magen. Ut av ytterdører og bildører er også kun på kommando. En hund på vift er en risiko både for hund, andre dyr og mennesker og en hund som i et uoppmerksomt øyeblikk stuper ut i veien kan fort bli kjøttdeig. Hopping på fremmede kan også skape uheldige situasjoner, spesielt med barn og det jobber vi hardt med (men ikke helt i mål). Bjeffing for oppmerksomhet tålererer jeg ikke, og det ble fort plukket av henne. Her er det også noe med nabofreden. Det samme gjelder bjeffing av utålmodighet, feks under trening med andre hunder. Det går jo bare ikke.

Tiden vil vise om jeg har valgt rett innfallsvinkel, hun er min første hund. So far so good. Hun er krevende (ikke vanskelig i gemyttet eller noe slikt, men mer jobb enn om jeg skulle hatt en hund som lå i en krok når vi ikke var på tur), men samtidig veldig harmonisk, snill og går og legger seg når hun er sliten. Aldri noe piping, peser ufattelig sjeldent, bjeffer kun hver fullmåne. Hun regulerer ting på en måte som virker hensiktsmessig for seg, selv om det ikke alltid er 100% ideelt for meg. Men vi er to, så kompromisser må inngås.

[Kaisen]

Eeh...alt for få vi har vært sløve på grenser fra dag 1. Dette er vår første hund, så med neste hund blir det nok litt mer regler allerede fra den er liten... syns det er litt vanskeligere nå som hun er voksen (snart), og er vandt med å få gjøre det hun vil hun herjer i sofaen, stjeler sokker og truser fra skittentøyet, har drakamp med sokkene jeg har PÅ meg, stjeler mat fra bordet etc. Lista er lang. Det er ikke det at jeg ikke prøvde, for det gjorde jeg, men jeg var ikke konsekvent nok. For hun vet hva hun vil, og har en smule selektiv hørsel så jeg ga opp rett og slett

[QUEST]

Akkurat nå, tillien skrev:

Jeg har en tanke om at jo mer jeg modererer hundens naturlige adferd (om det blir rett begrep i denne sammenhengen, miljøet er jo ofte unaturlig), jo mer frustrert blir hunden og jo større krav settes det til eier å få tatt dette ut i andre former. Veldig mye av det du nevner over tillater jeg av den grunn. Vil hun vandre rundt, så får hun det. Vil hun bruke tid på å følge meg rundt for å se hva som skjer, så får hun det. Vil hun stå å tigge/stirre så får hun det - hun har ikke erfart at det hjelper. Felles for alle disse tingene er at hun går lei - alltid innenfor rimelig tid. Hvorfor skulle hun ikke få lov til å vandre rundt om hun er litt rastløs? Å kommandere henne på plass gjør kanskje at jeg evt slutter å irritere meg over det (hvilket jeg ikke gjør uansett), men rastløsheten forsvinner jo ikke ved at hun må legge seg ned. Jeg har ingen tro på tvangsroing og den salgs, det dekker evt bare over et problem. Mennesker gjør jo også det. Vi vandrer rundt litt om vi er rastløse, vi maser på folk om oppmerksomhet i ny og ne - så lenge det skjer i sømmelige former og ikke blir altoppslukende aktiviteter så er det normalt. I motsatt fall tenker jeg at noe er galt.

Noe av det samme gjelder det å få i bånd. Når jeg er ute er det stort sett pga henne. Det er hennes tur. Det er en hund med masse instinkter. At hun skal trippe pent ved siden av meg er fint for meg, men helt meningsløst for henne. Hun får av "sikkerhetsgrunner" ikke legge seg skikkelig i selen å dra, men at hun strammer litt hit og dit for å vise meg hva hun må undersøke, det er helt greit. Så kan hun selvsagt gå fot om det skulle kreves, feks ved passering av folk, hunder eller biler osv. Hun får slikke meg, når hun hilser, det betyr åpenbart mye for henne, men jeg har nok vært litt reservert slik at det nå mere blir et par smask på hvert øre. 

Signeres  

[Lola Pagola]

Casper får stort sett gjøre som han vil og ligge der han vil. Han går jo ikke på bord, ødelegger ikke ting etc så føler liksom ikke det er så mye å sette grenser for egentlig heller, alt han gjør er bare søtt og ikke plagsomt for meg (fnis). Eller, masepiping ber jeg ham stoppe med, hvis det pågår over tid. Er litt fri oppdragelse her, men normal hundeskikk ligger i bunn da, han er ganske lydig, tro det eller ei. Jeg har ikke noe til overs for detaljstyring, hverken av barn eller hunder. Hvorfor må man kontrollere alt?

[Sprettballen]

Her har vi ikke så veldig mange regler egentlig. Jeg er oppvokst med et dyrehold der dyra får gjøre mye som de vil igrunnen, og har kjørt samme linja selv.

De får lov til å tigge, og får gjerne en matbit ved bordet også. De blir dytta ned om de legger labbene på bordet mens vi spiser og får ikke ta mat fra tallerken/hånda. Yngste har litt vanskelig for å forstå at mor har sånn ressursforsvar for mat, må da være mye hyggeligere å dele?

De yngste får ikke leke inne, rett og slett fordi de eskalerer så veldig. Går tydeligvis ikke an å leke rolig, så da får de som regel ikke leke. Greier de å leke rolig, så får de holde på, men stopper det med en gang det blir for voldsomt. 

De får ligge i sofa, men blir bedt om å flytte seg om de tar plassen min(whipsene er rame på det, fordi det er varmt der jeg har sittet). Senga får de ligge i når bare en av oss sover der. De sover der om natta når jeg er på jobb og om morgenen når sambo har dratt på jobb. Sover vi begge to i senga blir de bedt om å gå ned og ligge i senger på gulvet, fordi det blir så himla trangt med 3 hunder som alle skal ligge under dyna. 

Ute på tur får de ikke hilse på andre hunder. De får som regel hilse på folk hvis folk spør om å få hilse. Da får hilsende beskjed om at hundene hopper, så får de velge selv. Begrenser de litt der, fordi det fort kan bli litt mye med tre som skal gi kyss på truten på en gang. De får dra i båndet, men får belønning når de velger å gå pent, så de eldste gjør stort sett det. Yngste har ca. null impulskontroll, så hun glemmer seg bort. "Ikke lov" å bjeffe eller bli bananas når vi treffer andre hunder, så der får de belønning for å oppføre seg pent. Det må de nesten, når de er så mange. Blir så veldig båndsurr hvis ikke. 

Ellers har vi ikke så mye "får ikke lov til", men mer belønning for å velge riktig. Egentlig skulle vi ha forebygget mer, men når vi ikke har gjort det, så er jo ikke det hundene sin feil. Får vi besøk av andre enn mor til samboer, så får hundene noe å tygge på når folk kommer, sånn at de ikke overfaller de  DSGen er bjeffemonster, så han får beskjed om å slutte når han setter i gang alarmberedskapen for "ingenting". 

Hunder som skal gå løse må komme på innkalling og de må oppføre seg pent mot andre, ellers så må de i bånd. Spesielt minsten det gjelder på, fordi hun kan bli...ehm...litt vel entusiastisk. 

[Caroline]

Tja, regler og regler, det er jo ikke sånn at jeg må kommandere dem til dette. Kaller det dagligvaner, jeg. De får lov til å ligge i møblene, jeg har kjøpt møbler med tanke på hund, men kun sheltien ønsker å ligge i senga, de andre velger seng på gulvet, eller går ut i stua. Bjeffing er no-go, lov med et varslingsbjeff eller to om noen er på døra, men så er det stopp. Det samme gjelder når de slippes ut- Ønsker det helst stille, men de er jo fire, og jager hverandre opp, så ett og to bjeff blir det. Lek inne er greit, så lenge det er rolig typ kaste litt på bamsen sin og sånne ting. Ingen vill springing, raptus eller vandring inne. Ellers forventer jeg jo at de ikke spiser opp ting. Besøk har vi så og si aldri, så det er litt vanskelig å trene på hvordan de skal forholde seg til gjester. Dermed blir det stort sett bare hundevante gjester som ikke rynker på nesa av en hund eller tre på fanget 
Edit: Glemte det med mat. Jeg bryr jeg fint lite om hvor de sitter når jeg spiser, bare de ikke fanger maten fra hånda eller stjeler fra tallerkenen. Når jeg fôrer dem skal de stå pent og lydløst til all maten er i skålene med vann på, og vente på at jeg deler ut én og én. 

[Tonje]

Veldig få. De sover i sofa og seng (bare Blaze sover i senga om natta, men begge har tilgang når vi ikke sover der) og går rundt som de vil. 

Jeg plages ikke av tigging så lenge de ligger i ro og ikke prøver å ta maten, men har vi gjester får de ikke stå å henge rundt bordet. Blaze følger gjerne etter meg og det går stort sett fint for jeg kan be han la være om jeg blir lei. 

De leker sjelden sammen, men jeg og Blaze kan fint kaste ball inne og ha drakamp. Han er så liten så det er ikke så krise om han freser litt rundt. 

Ute hilser vi ikke på andre hunder i bånd og svært sjeldent løse også. 

Bjeffing inne er ikke lov. Heller ikke lov å stå ute i hagen å kjefte, men det er litt vanskelig med gangsti rett ved og sheltie som liker sin egen stemme

Ruse seg på tisseflekker er ikke lov! Den er jeg streng på.

[Mumle Mu]

Det eneste jeg kommer på, er at det ikke er lov til å ligge rett på gulvet..

[Lola Pagola]

Hvorfor ikke?

[Red Merle]

Alt er lov inntil jeg sier nei. Da er det nei og bikkja får forholde seg til det. Unntatt å hærpe ting eller gå på bord/benk. Det er forbudt.

[Guest Jonna]

Litt sånn frihet under ansvar her  De får vel egentlig lov til å gjøre som de vil inntil jeg sier de ikke skal det, og ofte er det bare sånne midlertidige greier som at du må gå ned fra kjøkkenbenken for jeg skal vaske den også lage mat. Du ligger på plassen jeg skal sitte i sofaen så du må flytte deg. Osv  Eneste helt 100% regelen her er vel ting på tallerken og ting i min hånd får ikke taes uten at jeg sier det er lov. 

Bjeffing har vært no-go.... men den ***** gamla har laget egne regler der siste året....

[Karianski]

Jeg har særdeles få faste regler. 

Den jeg er flinkest til å holde er at det ikke er lov å gå ut av bilburet før jeg har gitt signal på det. Og de er relativt flinke til å få i bånd og ikke minst komme på innkalling. Da er jeg happy liksom.

Ellers får de lov til veldig mye og har mye frihet i hverdagen. Her har de tilgang til sofa, seng og alle rom.