Gå til innhold
Hundesonen.no

"Tispen har godt av å ha et kull"


Sona
 Share

Recommended Posts

Virker som folk rundt omkring har en oppfatning om at tispen har fysisk og psykisk "godt av" å formere seg. Er vel mange seiglivede myter rundt dette, er det noen som kan fortelle hvorfor de ikke stemmer? :) Vet at tispen ikke "lengter etter å bli mor" og at det å få et kull overhodet ikke vil hjelpe mot innbilt svangerskap dersom tispen er plaget av dette. Kom over en påstand om at tisper som er avlet på sjeldnere får livmorbetennelse eller jursvulster, at å få et kull gir lavere risiko for og forebygger disse tilstandene. Slik at hensyn til tispens beste er et argument for å avle på henne (gitt at det ikke er store argumenter mot å avle på nettopp henne). Er det noe i dette? Jeg klarer ikke finne noen studier på det. Men å gå drektig og få valper er jo ikke risikofritt heller.

 

(Temaet har sikkert vært oppe her før, jeg er bare dårlig til å søke så har ikke funnet noen gamle tråder om dette:lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant nylig et gammelt hefte fra NKK om avl, hvor de tar for seg noen myter, blant annet denne. De argumenterer med at i en vill flokk er det bare alfatispen som vil få valper, de andre er klare til å ta seg av valpene om noe skulle skje med tispa. Nå er det vel en del nyere forskning på dette, så jeg er ikke sikker på om det fortsatt gjelder.

Dette med at tisper som sliter med innbilt blir bedre etter kull blir også avvist og påpekt at det kan bli verre.

Men spent på å høre mer hva folk kan si om dette. Har et potensielt planlagt kull i familien som jeg ikke er så begeistret for...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Krutsi said:

Og så har man godt drevne oppdrettere og utdannet ekstriørdommere som anbefaler at noen hunder må ha et kull før de har utviklet seg godt nok.. 

jeg lurer dog på hva som hadde skjedd med hunden hvis den fikk bli feks 4-5 år før et kull.. 

Godt nok? Til hva? Å bli en ferdig hund? For det å avle på uferdige hunder gir mening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Godt nok? Til hva? Å bli en ferdig hund? For det å avle på uferdige hunder gir mening?

På mennesker finnes det vel forskning som tyder på at å gjennomgå svangerskap tidlig kan minske risikoen for brystkreft, men at dersom svulster allerede eksisterer vil svangerskap kunne virke vekstfremmende. Så vil man overføre dette til hund (det bør man vel egentlig ikke?) er det kanskje gunstigere for jursvulstforebygging å ha kull i ung alder enn å vente til tispen er godt voksen og kan ha begynnende jurkreft (vet ikke hvor tidlig dette pleier å oppstå?). Av sånn ca. alle andre grunner jeg kan tenke meg er det vel lurere å vente til hunden er godt voksen og ferdig i kropp og sjel? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Krutsi skrev:

Og så har man godt drevne oppdrettere og utdannet ekstriørdommere som anbefaler at noen hunder må ha et kull før de har utviklet seg godt nok.. 

Også glemmer de at det finnes hannhunder... skulle de også hatt et kull for å bli "ferdig" i kroppen liksom? :lol: 

6 minutter siden, Krutsi skrev:

jeg lurer dog på hva som hadde skjedd med hunden hvis den fikk bli feks 4-5 år før et kull.. 

Alle mine tisper har blitt velutviklet og fine hunder i ung alder helt uten at de har hatt kull... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sona said:

På mennesker finnes det vel forskning som tyder på at å gjennomgå svangerskap tidlig kan minske risikoen for brystkreft, men at dersom svulster allerede eksisterer vil svangerskap kunne virke vekstfremmende. Så vil man overføre dette til hund (det bør man vel egentlig ikke?) er det kanskje gunstigere for jursvulstforebygging å ha kull i ung alder enn å vente til tispen er godt voksen og kan ha begynnende jurkreft (vet ikke hvor tidlig dette pleier å oppstå?). Av sånn ca. alle andre grunner jeg kan tenke meg er det vel lurere å vente til hunden er godt voksen og ferdig i kropp og sjel? :icon_confused:

 

HVIS man nå skulle kunne overføre dette, så må man jo uansett skille mellom å få barn som ung, eller som unge/tenåring...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, simira skrev:

Godt nok? Til hva? Å bli en ferdig hund? For det å avle på uferdige hunder gir mening?

Utstilling ;) for at kroppen skal bli ferdig nok.. 

Akkurat nå, Siri skrev:

Også glemmer de at det finnes hannhunder... skulle de også hatt et kull for å bli "ferdig" i kroppen liksom? :lol: 

Alle mine tisper har blitt velutviklet og fine hunder i ung alder helt uten at de har hatt kull... 

Ja, og så har man noen linjer som er litt treigere enn andre.. og det er greit nok det, men ikke si at kull løser biten.. 

men nå har jeg allerede en formening om kunnskapen innenfor denne rasen, så bør kanskje ikke si så mye ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist jeg leste om dette, så har en forskning på at kastrering av tispe reduserer sjansen for å utvikle jursvulst - og livmorbetennelse, naturlig nok - men statistikken viste også at kastrerte tisper hyppigere fikk noen andre kreftformer enn intakte tisper, uten at jeg husker typen nå. På samme måte som at en ikke kastrerer friske tisper bare fordi det kanskje reduserer sjansen for sykdom om noen år, så har en heller ikke kull på ei tispe fordi det kanskje reduserer sjansen for sykdom om noen år. Om ei tispe skal brukes i avl, så er omtrent alle andre faktorer viktigere enn det.

Jeg har hørt at en fødsel kan være med på å redusere sjansen for livmorbetennelse, fordi fødselsprosessen sørger for en utskylling og tømming av livmor, en slags renselse om du vil. Men det er også en risiko for å utvikle livmorbetennelse i forbindelse med paring, etter bakterieutveksling med hannhund og slikt. Det er jo også begrenset hvor lang effekt en fødsel kan ha, om en skal tenke på det på den måten - om ei tispe har et kull som treåring, så tviler jeg på at den fødselen er nok til å rense livmora for resten av hennes liv. Da virker det mer logisk at om ei tispe får livmorbetennelse som kan stoppes med medisiner, så vil en paring på neste løpetid bidra til å motvirke at livmorbetennelsen kommer tilbake på tredje løpetid i dette eksempelet. Men igjen - en parer ikke en hund med utgangspunktet at hun kanskje kan få livmorbetennelse, hvis kull ellers ikke hadde blitt vurdert.

Til nå har vi hatt 14 tisper, hvorav en ble operert for livmorbetennelse etter at flere antibiotikakurer ikke tok det, og en annen tispe fikk livmorbetennelse som åtteåring og døde noen måneder senere av lungekreft - så jeg vet ikke om redusert immunforsvar gjorde at hun fikk livmorbetennelse. Det var den jeg oppdaget først, og deretter på røntgen så vi svulst i lungen, dermed ble det åpenbart ikke operasjon, men livmorbetennelsen forsvant med en antibiotikakur. Så bank i bordet, men 12 av 14 tisper i vårt eie (hvorav tre lever i dag) har aldri hatt livmorbetennelse. De som har hatt kull har hatt det fordi de var bra raserepresentanter og hadde noe vi ønsket å føre videre. 

I forhold til diskusjonen om at tispa utvikler seg av det, så er det klart at om jeg stiller aktivt min unge tispe fram til hun er 2.5 år, deretter er borte fra ringen med henne i et år fordi hun er drektig, har valper, er naken og trenger tid på å få tilbake pels og kondisjon, og deretter stiller henne 3.5 år gammel så vil mange kunne se at hun har utviklet seg, det skjer fremdeles mye i den alderen - i hvert fall på store raser, som ikke er ferdig før de er 4 år. Det betyr ikke at det er valpekullet som bidro til det. Jeg har selv sett det på egen tispe - hun stilte på en utstilling, hadde et års pause for valper, og var på nøyaktig samme utstilling et år etterpå. Da jeg skulle ta på henne utstillingshalsbåndet så gikk det ikke over skallen, og jeg måtte hive meg rundt og kjøpe nytt før hun skulle i ringen. Ikke pokker om jeg tror at et valpekull har gjort henne bredere i skallen :D Valpene endrer ikke på tispas fysikk, om en ser bort fra at noen tisper kommer tilbake etter et kull med svakere overlinje og hengende overlinje. Jeg har opplevd at en tispe fikk bedre pels etter et valpekull, men jeg vil ikke si at det er på grunn av valpekullet, det kan være andre årsaker og et tilfeldig sammenfall.

Det verste jeg hører er de som tror at et valpekull vil gjøre tispa roligere og tryggere, det synes jeg er forferdelig trist at noen ikke forstår at ei tispe med dårlig gemytt slettes ikke skal i ei valpekasse. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel tidligere en "sannhet" at tisper som har hatt kull har mindre sjangs for å få livmorbetennelse. Så ble vel "sannheten" moderert til at flere kull kunne ha en effekt, men ikke et enkelt. All nyere viten tilsier, såvidt jeg kan lese, at valpekull ikke spiller noen rolle fra eller til, i forhold til risikoen for livmorbetennelse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, SFX skrev:

Det verste jeg hører er de som tror at et valpekull vil gjøre tispa roligere og tryggere, det synes jeg er forferdelig trist at noen ikke forstår at ei tispe med dårlig gemytt slettes ikke skal i ei valpekasse. 

Den overbevisningen der eksisterer ennå.. Jeg ser dann og vann at både tisper og hunnkatter som er nervøse/har shady gemytt bør få et kull, for da blir de mye roligere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, Sona said:

Virker som folk rundt omkring har en oppfatning om at tispen har fysisk og psykisk "godt av" å formere seg. Er vel mange seiglivede myter rundt dette, er det noen som kan fortelle hvorfor de ikke stemmer? :) Vet at tispen ikke "lengter etter å bli mor" og at det å få et kull overhodet ikke vil hjelpe mot innbilt svangerskap dersom tispen er plaget av dette. Kom over en påstand om at tisper som er avlet på sjeldnere får livmorbetennelse eller jursvulster, at å få et kull gir lavere risiko for og forebygger disse tilstandene. Slik at hensyn til tispens beste er et argument for å avle på henne (gitt at det ikke er store argumenter mot å avle på nettopp henne). Er det noe i dette? Jeg klarer ikke finne noen studier på det. Men å gå drektig og få valper er jo ikke risikofritt heller.

 

(Temaet har sikkert vært oppe her før, jeg er bare dårlig til å søke så har ikke funnet noen gamle tråder om dette:lol: )

de samme burde høre om alle kullene som går rett vest, med syk tispe, døde valper eller ennå værre- død tispe. Eller tisper som aldri kommer i samme kondisjon etter fødselen, som trenger kiropraktorhjelp osv. 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, QUEST skrev:

Den overbevisningen der eksisterer ennå.. Jeg ser dann og vann at både tisper og hunnkatter som er nervøse/har shady gemytt bør få et kull, for da blir de mye roligere..

Tispen min var veldig stressa og nervøs i forbindelse med løpetid/innbilt og jeg pratet endel med andre om at jeg vurderte å kastrere henne. Jeg husker faktisk ikke hvor mange ganger jeg ble spurt om jeg ikke ville prøve å ha et kull på henne for å se om det ville hjelpe. Ja jøss, jeg vil gjerne avle på en tispe som er nervøs og usikker, det er kjempelurt! :thumbs:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/24/2018 at 2:43 PM, SFX skrev:

 

Det verste jeg hører er de som tror at et valpekull vil gjøre tispa roligere og tryggere, det synes jeg er forferdelig trist at noen ikke forstår at ei tispe med dårlig gemytt slettes ikke skal i ei valpekasse. 

Jeg vet om noen som trodde dette... de hadde kull på tispa for at hun skulle bli roligere...Valpene hennes er 2 år gamle nå. Alle hennes redsler ble verre og hun ble aggressiv. Det trenger jo ikke nødvendigvis å ha noe å gjøre med at hun hadde kull, men tispa lever i hvertfall ikke lenger. Og man trenger vel ikke å være rakettforsker for å skjønne at det gikk til H.... med nesten alle valpene.:no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...