Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det sånn egentlig?


Angelina
 Share

Recommended Posts

* Er det sånn at de rasene som er vakthunder de hunderasene som generelt sett bråker og bjeffer og uler mest? Eller har det ingenting å si? Og de som er vakthunder ofte også er uinteresserte i andre mennesker og hunder? Jeg er så usikker på om jeg vil ha en hunderase som er uinteresserte i andre eller en som er sosial og verden er en eneste stor lykkeplass?

:)

* Er det sånn at om man har en stor hund som trekker og man glemmer å gå pent med i bånd hele tiden så må man begynne gå pent i bånd på nytt? Om man feks. Har liten tid og man skal forte seg og hunden da blir ivrig og drar så får den jo respons på at det hjelper å dra at det da blir vanskelig å lære det å gå pent i bånd? Er det vanskelig å få til å få en hund til å gå pent i bånd som alltid gjør det? Om man glemmer det? Må man være konsekvent når man har store hunder og båndtrening? 

Hvor mange kilo kan hunden veie for å klare å holde igjen for en voksen dame på 60 kilo? Om den får ferten på noe og plutselig vil løpe etter noe? 10 kilo? 15 kilo? 20 kilo, 25 kilo? 30 kilo, 35 kilo  Eller 40 kilo eller mer? Sånn ca. da? Må man da være sterk fysisk også? 

Jeg er ganske svak fysisk og har ikke muskler og jeg er redd for at jeg ikke skal klare å holde igjen hunden.

Det er jo sånn at om hunden drar så skal man stoppe opp og å gå tilbake igjen for å prøve å gå fremover på nytt. Men hva om man plutselig glemmer seg. Sånn er jeg. Ganske distré og fjern og i mine egne tanker innimellom.

Lurer bare på om jeg burde kun se etter mellomstore hunderaser pga.dette. Har lyst på en stor hund men frykten på at jeg ikke klarer å få hunden til å gå pent i bånd og frykten for å ikke klare å holde den igjen er stor. Hva om jeg ikke får det til? Så blir jo konsekvensene mye større enn en på 20 kilo kontra en på 40 kilo?

Veldig dumt om man ikke får til og man ikke kan ha hunden fordi hunden er for stor og sterk for en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såkalte vakthund raser kan ha mye lyd i seg. De varsler mer enn andre. Mange små hunderaser man bjeffe mer enn de større, men også noen gjeterhund typer kan bjeffe en del.

Du må lære en hund å ikke trekke i båndet, fra de er valp. Det er litt trening i starten ,men etter hvert vil hunden skjønne det og vil gå fint i bånd. Noen ganger kan hunden trekke litt ekstra, men da kan man si ifra. Man trenger ikke "gå tilbake til start" hele tiden. Så lenge du hovedsakelig ber om å ikke å trekke ,så ødelegger du ikke noe ved at hunden trekker litt nå og da. Men noen hunder er vanskeligere å trene til dette, og kanskje aldri vil du få det til. Det er litt ulikt fra hund til hund og hvor flink du er å trene i starten. 

Hvor tungt du klarer å holde igjen er umulig å svare på.  Men hunder er sterke dyr. En mellomstor hund kan være ganske så sterk og det er viktig at man har styrken til å klare å holde igjen hvis det skulle være noe spesielt som skjer. Så hvis du mener at du er svak så bør du velge en mindre rase. Du er jo ansvarlig for hunden din, så hvis hunden drar hardt imot noe, så må du kunne holde igjen. Og jo større hunden er jo verre er det å ikke ha kontroll. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at trygge vakthunder ikke bjeffer unødvendig, så lenge de har lært fra de er valper at det ikke er nødvendig. Av de vakthunden jeg har hatt har det vært ei som har vært fæl til å bjeffe mye på alt og ingenting, og hun var også mest usikker og hadde vokst opp på kennel i Spania. De andre har kun bjeffa når det er grunn til det. Men det er nok forskjell på rasene. Om vakthundene er uinteressert i mennesker og hunder er nok også mer raserelatert. De er nok ofte litt mer tilbakeholdende når det kommer til fremmede mennesker enn andre raser, men det gjelder nok mer rene vokter raser.  Mange voktere er også samkjønnaggresive. 

Hvor lett det er å holde igjen en stor hund kommer nok ikke bare an på størrelsen men også på viljen og staheten til hunden.  Jeg klarte å holde igjen min hannhund på 54 kg., men sleit med å holde igjen ei annen tispe på ca 45 kg. Men her kommer jo lydighet og grensesetting inn da. Med store sterke raser er det jo kjempeviktig å ha god kontroll på hunden så man feks slipper å fysisk holde de igjen i div situasjoner. Min hanne på 54 kg var veldig lydig og det skjedde så og si aldri at jeg måtte holde han igjen med makt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs litt hva du liker. Jeg har hatt en retriever som elsket alle på sin ferd og ville hilse på alle med unntak av noen barn. Han ble heftig begeistret når vi fikk besøk. Jeg synes det ble litt i overkant. Neste gang vil jeg ha en hund som ikke er så overstadig begeistret for alle, for alle mennesker blir en fristelse. Det kommer veldig an på hvilke preferanser du har egentlig. Det finnes jo mellomting og. Hunder som kan hilse og kose med folk de ikke kjenner så godt, men som likevel ikke blir helt ute av seg i glede over å se et menneske. 

 

Hvis du lærer hunden å gå pent i bånd fra den er liten så vil det ikke ødelegge alt om du tidvis glemmer å være konsekvent. Jeg hadde en hannhund på ca 25kg, og han var ekstremt sterk. Jeg hadde ikke problemer med å holde han igjen, men det var mer oppdragelse enn styrke. Nå er ikke jeg spesielt stor selv heller, men en liten hund kan faktisk være ganske sterk. 
Så jo større hunden er jo viktigere er det å ha kontroll på den og lære den å oppføre seg så du slipper å "måle styrke" med den.  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at hunder er sterke dyr ja. Vår wachtelhund på 22-23 kg er vanskelig å holde igjen hvis hun har fått jakt i nesa og drar det hun kan (og jeg er ca samme vekt som deg) - men jeg klarer det altså, må bare stoppe og bruke begge hendene, mens jeg snakker til henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...