Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ikke la hunden møte andre hunder


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Jeg så i et innlegg litt tidligere at noen mente det var dårlig hundevelferd å aldri la hunden møte andre hunder.  Jeg kan forstå den tanken, absolutt. Men når dette gjaldt også for hunder som hadde en til hund i familien så stusset jeg litt. For min del så har jeg 2 hunder, og jeg føler de gir hverandre mye selskap. Jeg treffer veldig sjeldent andre hunder, fordi jeg bor langt ute på landet. Men jeg klarer ikke se at de har det noe dårlig av den grunn?  

Tilbake til de som har 1 hund, jeg har jo sett folk som bor på de mest avsides stedene i villmarka og som har 1 hund. Denne hunden har all frihet i verden. Ute dagen lang, lange turer, sjeldent alene. Har denne hunden dårligere velferd enn den hunden som bor i en liten leilighet i Oslo, alene hjemme 8-4 og som er i hundeparken 3 ganger i uka? (som kanskje er realitet for veldig mange)  Eller den hunden som ferdes med sin ekspedisjons intersserte eier som tilbringer året ute på turer i villmarka? Har den det dårlig?

Når min ene hund blir alene, så ser jeg viktigheten med å ha en kompis vi kan treffe iblant for lek. Jeg ser viktigheten da, når hunden ellers er alene. Men ikke nødvendigvis treffe mange, men å ha en fast kamerat tenker jeg er greit. 

Hva mener du om dette temaet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tenkte på i den opprinnelige tråden ,var 'enehunder' som aldri skulle få omgåes andre hunder. Nå finnes det jo selvsagt hunder som er så kneppe at de ikke kan omgåes andre hunder og da i hovedsak av hensyn til andre hunder. 

Hvis man ser bort fra disse, så syns jeg et liv som enslig hund uten mulighet til å få omgåes/treffe noen annen/andre hunder fremstår som svært stusselig.. Det betyr ikke at 'Fido' må /skal hilse/treffe på alle hunder man møter på, det er ikke det jeg mener. Men mange med hund enten de har en eller flere, har jo noen som de treffer for turgåing/besøk hjemme o.s.v. Da blir disse hundene en del av en 'løs' flokk om man vil. Hunder er jo sosiale flokkdyr og å nekte dem å kommunisere med andre av samme art, overhodet, fremstår jo unektelig som trasig :/ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det er vel bare vi mennesker som mener at en hund som er vant til å være alene, syns det er stusselig å ikke ha "hundekompiser" å leke med. Det er sjeldent at mine hunder har hatt behov for å møte hunder utenfor flokken - enten flokken har bestått av bare tobeinte, eller noen firbeinte i tillegg - så at det skal være et savn, er jeg litt usikker på. 

De fungerer best med hunder de kjenner godt (hvilket ble glemt i den andre tråden - det var ikke snakk om totalisolering fra egen art, men at allergivennlig skulle være et kriterie for hva av egen art den fikk leke med), så godt at det nesten er en utvidet del av flokken vår, syns jeg. De gangene vi er på turer med flere andre hunder, så pleier allikevel mine å leke med hverandre først og fremst, så om det utgjør noen stor forskjell for dem å ha flere hunder med på turen eller ikke, er jeg som sagt usikker på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er sosiale dyr men om de er flokkdyr kan vel sikkert diskuteres (og gjerne forskes mer på). Og i og med de ble sosiale dyr og domestisert, så vil jeg tro at de får oppfylt (hvis de da har) sitt sosiale behov med å omgås oss mennesker.

Det er kjekt om hunden har en eller flere gode hundekompiser de kan leke med, men jeg ser virkelig ikke det er et must.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder har noen få faste turvenner, ellers hilser de aldri på andre hunder. Felix tror jeg ikke tar det så tungt, han vil helst ikke borti fremmede hunder uansett, men jeg vet at Blaze liker å leke hvis han møter rett hund, så jeg savner faktisk en lekekompis som han kunne busa rundt med innimellom.

Jeg tror det kommer an på hunden og livet den lever ellers også, så jeg vil ikke bastant påstå at en hund som ikke treffer andre hunder har et stusslig liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergpinscheren min hadde nok elska å vært enehund. Hun har tilsynelatende null interesse av andre hunder. 
Antar hun til en viss grad liker å ha selskap hjemme, i annen hund, men jeg skal ikke banne på det...

Huskyen er en meget sosial sak, som ville hatt stor glede av en hund som var i samme gata. 
Hun blir overlykkelig når hun møter hundekompisen sin.
Ren, uhemmet glede!
For henne hadde jeg følt det var litt trist å tatt fra henne dette, siden hun bor sammen med "mugne-Magda".

Jeg tror jeg heller mot at det kommer an på hunden, på individet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja tror også det er store forskjeller innad individene. Noen er mer sosiale og andre ikke. Akkurat som oss mennesker. Vi er jo en sosial art, men noen trives alene og har ingen behov for sosialisering. Sikkert noen som vil mene denne personen har det stusselig. Men for vedkomne er det jo ikke det, så lenge personen ønsker det selv.  Jeg hadde jo tenkt tanken hvis for eksempel Mynte var supersosial og leken, at hun burde få være sosial, men hun viser bare ubehag i omgang med hunder så hun virker mye mer tilfreds i en menneske flokk. Hun stor koser seg de gangene vi går tur med barn og virker mer glad da enn bare å gå tur med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Odin er jo ikke spesielt sosial, men etter at vi fikk Kovu så får jeg dårlig samvittighet over at vi bare kommer til å ha én hund når disse to er borte (pga min helse). Kanskje særlig fordi Odin er fryktaggressiv og usosial har han hatt veldig godt av en hund til i huset, men jeg ser definitivt at idet vi bare har én hund så blir behovet for å komme seg ut på treninger og hundetreff større, uten at jeg kommer til å begynne å henge i Frognerparken av den grunn.

Dårlig hundevelferd? Tja. Jeg tror definitivt at de fleste (ikke nødvendigvis alle) hunder har det bedre dersom de får omgåes andre hunder med jevne mellomrom. Samtidig er de veldig tilpasningsdyktige, og noen hundetyper er jo avlet for å være/jobbe selvstendig og ikke nødvendigvis være så sosiale, så jeg tror ikke nødvendigvis alle taper noe på å ikke ha den sosialiseringen heller.

Min mening er vel at ja, for noen hunder er det dårlig hundevelferd å ikke få omgåes andre hunder, for noen er det ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Smartingen said:

Hunder er sosiale dyr men om de er flokkdyr kan vel sikkert diskuteres (og gjerne forskes mer på). Og i og med de ble sosiale dyr og domestisert, så vil jeg tro at de får oppfylt (hvis de da har) sitt sosiale behov med å omgås oss mennesker.

Det er kjekt om hunden har en eller flere gode hundekompiser de kan leke med, men jeg ser virkelig ikke det er et must.

Vi mennesker kan aldri bli hunder, og jeg tror hunder trives enda bedre om de også får være sosiale med artsfrender. Da mener jeg ikke hundeparker osv. Personlig kommer jeg ikke til å ha bare en hund mer å som jeg gjennom flere år har sett hvor godt selskap de har av hverandre. 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er vel like individuelt for hunder, som for folk :) Noen trives best i eget sellskap, andre mener at alle er potensielle venner. Dog tror jeg få, eller ingen bikkjer har noe reellt behov for å hilse på alt mulig. At enehunder flest kan ha utbytte av faste lekekompiser, tror jeg nok.

Har man flere hunder, faller nødvendigvis behovet for å møte bikkjer utenom flokken bort for de aller fleste. Men noen kan selvsagt ha glede av det også. Andre igjen hadde kanskje trivdes best som enehund i hjemmet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler ofte at det å leke med andre hunder er en valpe/unghundgreie. Hvert fall er det min erfaring ut i fra de individene jeg har hatt. Ingen av mine har vært spesielt interessert i å leke med andre når de har blitt voksne. Det kan selvfølgelig ha noe med å gjøre at alle mine valper har vokst opp sammen med en annen hund. Som unge har de lekt med både fremmede hunder og hunder innad i "flokken", men som voksne velger de som regel å hilse kjapt på fremmede og det er det. Hjemme leker de med hverandre innimellom, men selv her er det ikke like mye lek som da de var unge. Den yngste her er 1 år, og hun velger å leke med hunder innad i flokken om alle er med på tur. Er det bare hun alene, så kan hun leke med andre.

Jeg tror nok at å ha et flerhundehold gjør at hundene ikke har et like stort behov for å være sammen med hunder de ikke kjenner.

Vi bor i et hundetett område, og de fleste steder i nærheten som er egna til å gå med løs hund i, er det ofte mange andre løse hunder. Mine hunder virker ikke til å bry seg særlig om vi ikke treffer noen andre. Treffer vi noen andre, så "ødelegger" de som regel leken :P Enten det, eller så ofres de kanskje et øyekast eller et snus, og så blir de ignorert. 

Jeg tror det er litt med hunder som med folk. Som barn leker vi med mange forskjellige. Som voksne har vi noen venner vi liker å ha sosial omgang med, men har ikke det behovet for å "leke sammen" som da vi var små. 

I tillegg til flokken her, så har vi andre hundevenner vi møter fra tid til annen, og hundene synes det er kjekt nok det, når de har blitt litt skikkelig kjent, men jeg ser at de likevel favoriserer sine egne. Når de har blitt voksne, så går de bare tur sammen, uten noe særlig lek. Minsten her er som sagt enda ung og er en skikkelig løpehund, så hun drar gjerne med seg hele gjengen på en skikkelig jaktlek på tur, men ut over det så _leker_ de ikke sammen.

Jeg tror mine hunder har større glede av hverandre, evt. noen faste venner, enn å treffe en hel haug med fremmede hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs på hunden tenker jeg. Å skaffe valp med intensjoner om at den skal være minst mulig i kontakt med andre hunder synes jeg blir helt feil ovenfor hunden som art. Om det viser seg at hunden rett og slett blir usosial og lite interessert i andre hunder er en annen sak. 

Jeg har hatt en supersosial, to asosiale og hun jeg har nå er sosial på egene premisser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler det kommer veldig an på hunden egentlig. Jeg er ikke noe særlig begeistret for hundeparker da, så der setter ikke jeg mine bein uansett. 
Fox terrier tispa jeg hadde var sur på alt og alle. Hun var omplasseringshund, og det hjemmet hun bodde før jeg fikk henne var sammen med en annen hund. Likevel var hun strålende fornøyd når hun slapp å forholde seg til andre hunder. Hun skadet flere hunder faktisk, og hatet Midas dypt og inderlig når han kom i hus. Jeg måtte passe på konstant, for hvis hun beit så hang hun der. Hun fikk møte andre hunder, men det måtte alltid vurderes og følges med, og det var som regel kun når det var påtvunget. Jeg oppsøkte ikke folk for at hun skulle få være med andre hunder, for det ble sjelden lek, det ble stort sett slossing. 

Med Midas var det annerledes. Han var så glad i andre hunder og var kjempeleken og trakk seg unna med en gang han fikk den minste beskjed. Han hadde et godt språk og virkelig glede av andre hunder. Han levde som alenehund nesten hele livet sitt, men med han var det viktig å ha faste venner han fikk leke fritt med. Han ville hatt en dårligere livskvalitet om vi bodde sånn at han aldri fikk leke med andre hunder. 

Jeg strekker meg etter å la hunden få ha faste hundevenner siden vi bare har mulighet til å ha én hund, da jeg mener at det er viktig for å ha det godt. Hunden min får aldri hilse på vilkårlige hunder på tur og jeg drar aldri i hundepark. Jeg er usikker på om jeg ville synes det var tilstrekkelig om jeg bodde øde og ikke hadde mulighet til å la hunden leke med andre hunder. Da ville jeg kanskje tenkt at jeg burde ha to. Om man har to eller flere hunder, så ser jeg ikke behovet for å ha flere utenfor flokken å leke med hvis de hundene som bor sammen leker fint sammen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nesten bare hatt alenehunder og jeg bor alene, ergo så er det bare meg og hunden. Jeg ser klart at mine hunder har hatt glede av å omgås med faste hundekompiser - det vil si mine venners hunder som vi treffer og går på tur sammen med. Tolleren min lekte ikke med andre hunder etter at han ble voksen, bare gikk på tur og gjorde sin egen greie. Men han ble alltid kjempeglad for å se kompisene sine når vi skulle gå tur.

Idde og @Shokata sin Shiri er jo de søteste av de søte sammen :heart: det er virkelig sann kjærlighet mellom de to altså. De leker og løper eller fikser sin egen greie alt etter som. Men det er helt tydelig at de virkelig koser seg sammen. 

Mine tanker er at hvis du har flere hunder hjemme som kan oppfylle hverandres sosiale behov så har de ikke nødvendigvis behov for å ha hundevenner utenom egen flokk, har man en hund alene så tror jeg det er sunt for dem å ha hundevenner. Ikke gå i hundepark og treffe mange fremmede hunder, men å ha faste hundevenner de kan treffe og gå tur med. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...