Å gi slipp på livet med hund.. Et tøft valg..

[Hundina]

Jeg har nettopp fått vite at jeg har hundeallergi (hovner opp i kroppen og får astma - blir veldig syk). Har hatt hund før, men han måtte avlives for 2 år siden på grunn av sykdom som ikke kunne medisineres. Hadde ham i 4 år bare, fra han var valp. Fra jeg var 10-21 år hadde mamma og pappa hund så jeg vokste opp med hund og elsket det. Hunder er livet mitt, liksom. Hele fremtiden har hele mitt voksne liv vært basert på hva jeg vil ha med hunden min med på. Jeg klarer ikke å se for meg en lys fremtid uten hund. Hadde en hund på prøve, samme rasen jeg hadde sist gang, og det gikk ok de første timene. Så ble jeg tett i pusten. Så ble jeg hoven og ble verre og verre, jeg går på allergimedisin året rundt så hadde medisinen i kroppen fra før av. Dagen etter måtte vi gi tilbake hunden og jeg gråt og gråt. Følte jeg ga slipp på en stor del av meg selv. Det er en så enorm sorg for meg, dette her. Vi flyttet hit vi bor nå for å kunne ha hund liksom. Og det var i 2010. Men reaksjonen jeg får er rett og slett uholdbar. Hunden er hjemme igjen og jeg sliter nå.. Fått flere forskjellige medisiner av legen som jeg går på, men blir skikkelig dårlig med én gang jeg går inn i rommet hunden har vært i. Hovner opp og i halsen og føler meg elendig. Begynner å skjelve litt også. 

Men det er så vondt. Jeg takler det ikke. Takler ikke tapet og tenker bare "ikke det også". For jeg har, plutselig ut av det blå, fått MASSE matallergier de siste 1,5 årene. Familieselskaper er et mareritt fordi jeg aldri kan spise det de serverer. Det er flaut å snakke om det og jeg føler meg til bry. Er under utredning på Ullevål som foreløpig har vist seg å være udugelige, går 4 mnd mellom hver time. Og legen skjønner ikke symptomene mine. Jeg har mistet mye på den måten at jeg ikke lenger kan kose meg med mat noe særlig, dét også har vært en stor del av livet. Det sosiale blir litt kneblet, kan ikke spise ute i tilfelle kokken har tatt på peanøtter. Osv. Men det med hund er ganske ille for meg altså, for det er en stor del av hvem jeg ER her i livet, min identitet. Har sluttet å gå turer nå. Føler meg ensom. Jeg er introvert og hunden min har vært min bestevenn, som alltid trøster meg og er der. Lojal og hengiven. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det tapet av hund, min identitet. Det kan kanskje høres litt merkelig ut, men det er sånn jeg føler det og jeg har INGEN å snakke om dette med som forstår hva et liv med hund kan bety og viktigheten av det for enkelte mennesker. Her inne håper jeg det er mange som vil forstå. Kanskje noen som har noen gode råd.  

Jeg har vært i kontakt med en oppdretter av puddel som er forståelsesfull og som mener at puddel er allergivennlig, men samtidig VET jeg at mange reagerer på puddel. Men det er liksom mitt siste håp føler jeg. Men mannen er ikke så veldig interessert i å prøve på nytt fordi jeg blir så dårlig - og det skumle er at jeg ikke merket noen reaksjon da vi var på besøk i timevis før vi hentet hunden (jeg ikke tålte) hjem. Så om jeg besøker en som har puddel er det ikke sikkert at jeg merker noe samme dagen, det kan visst gå ganske mange timer før kroppen "klikker". Er så redd for å ta med valp hjem og bli glad i den for så å ikke tåle den. Et familiemedlem av meg reagerer på pudler, og har hørt om flere andre som gjør det. Men samtidig fikk jeg høre om en familie med astmatikere som IKKE reagerer på puddel. Så jeg vet ikke, jeg. 

Hadde en puddel på besøk for 1,5 åt siden og det gikk bra i nesten en uke. Merka ingenting. Men! Det var før jeg fikk resten av allergiene. Allergiene har forverret seg etter den tid. 

Skal jeg leve et liv uten hund? Finnes det måter å bli frisk på? Leger vil nok se på dette som en bagatell (ingen "trenger hund"), men for meg et det alt annet enn en bagatell. 

Skal jeg prøve puddel som et siste sukk? Jeg hadde egentlig tenkt til å prøve puddel denne gangen siden det virket som det lengste strået, men mannen ville ha rasen vi hadde sist og jeg følte det samme da vi var og hilste på. Følte meg "hjemme", og da jeg ikke fikk reaksjon etter 1-2 timer i samme rom som hundene så var det som om jeg var meg selv igjen. Kortvarig glede. 

Vi ble litt skremt fra å prøve hund igjen.  Samtidig merker jeg at jeg ikke greier å gi slipp. Er det noen som har gode råd?

Er det noe jeg kan gjøre for å faktisk kunne ha hund? Hunden jeg ikke tålte nå var korthåret uten underull.

[Justisia]

Jeg vet det er de som har hatt god effekt av å bruke Bio-Life Petal Cleanse på hundene, i tillegg til AirCleanse, HomeCleanse og FabrickCleanse. Men, vil jo anbefale deg å snakke med oppdrettere av den/de rasene du kunne tenkt deg og spurt om å få låne en hund over en periode for å se om du reagerer.

Og ja, hvorfor ikke prøve puddel som siste sukk. Da kan du i alle fall si: Jeg prøvde alt.
Ikke at det nødvendigvis gjør det lettere å godta at du må leve livet uten hund, men, da har du i alle fall gjort det og kanskje lettere innser at du ikke kan ha hund.

[Siri]

Hvordan bor dere? Har du sjekket at ikke huset er fullt av muggsopp og annet som faktisk kan forsterke evt allergier? 
Har du vurdert å ha utehund? Polarhunder? 

[Hundina]

Akkurat nå, Siri skrev:

Hvordan bor dere? Har du sjekket at ikke huset er fullt av muggsopp og annet som faktisk kan forsterke evt allergier? 
Har du vurdert å ha utehund? Polarhunder? 

Jeg vet det er fukt her og har vært inne på tanken om sopp. Så mulig. Men pr idag er luftfuktigheten normal pga luftavfukter. 

Utehund? Nei, Men blir ikke de litt ville? 

[Hundina]

4 minutter siden, Justisia skrev:

Jeg vet det er de som har hatt god effekt av å bruke Bio-Life Petal Cleanse på hundene, i tillegg til AirCleanse, HomeCleanse og FabrickCleanse. Men, vil jo anbefale deg å snakke med oppdrettere av den/de rasene du kunne tenkt deg og spurt om å få låne en hund over en periode for å se om du reagerer.

Og ja, hvorfor ikke prøve puddel som siste sukk. Da kan du i alle fall si: Jeg prøvde alt.
Ikke at det nødvendigvis gjør det lettere å godta at du må leve livet uten hund, men, da har du i alle fall gjort det og kanskje lettere innser at du ikke kan ha hund.

Ja.. Men det kan ta 3-4 uker før det hjelper på hunden. Du har nok rett i at jeg ikke finner roen før jeg har prøvd litt mer. Ellers vil det kanskje alltid plage meg. Har noe de mistenker er angioødem  (hovner opp INNI kroppen), og for noen hjelper det med cellegift. Men det sitter langt inne for leger å gi det da. Med mye utredning først 

[Hundina]

Forresten er det også skummelt å låne hund siden allergener blir igjen i huset. Er fortsatt syk etter vi prøvde hund på tirsdag. Tør nesten ikke være andre steder enn soverommet og er hoven og føler meg elendig. Tross medisiner 

[Raksha]

@Mud Kan vel si endel om hvordan sopp eller mugg (?) slo ut på sønnen hennes. 

 

[Justisia]

Akkurat nå, Hundina skrev:

Forresten er det også skummelt å låne hund siden allergener blir igjen i huset. Er fortsatt syk etter vi prøvde hund på tirsdag. Tør nesten ikke være andre steder enn soverommet og er hoven og føler meg elendig. Tross medisiner 

Da tror jeg nesten at jeg hadde innfunnet meg med det faktum at du pr i dag ikke kan ha hund i livet ditt lenger, uansett hvor trist det er.
 

[Hundina]

Akkurat nå, Justisia skrev:

Da tror jeg nesten at jeg hadde innfunnet meg med det faktum at du pr i dag ikke kan ha hund i livet ditt lenger, uansett hvor trist det er.
 

Ja.. Men greier det ikke helt. 

[Hundina]

Akkurat nå, Raksha skrev:

@Mud Kan vel si endel om hvordan sopp eller mugg (?) slo ut på sønnen hennes. 

 

Hmm.. gjerne det! 

[Mud]

Akkurat nå, Raksha skrev:

@Mud Kan vel si endel om hvordan sopp eller mugg (?) slo ut på sønnen hennes. 

 

Jepp. Jeg avlivde jo en hund og omplasserte en annen fordi muggsopp ga ungen allergi.  

Han reagerte på dyr , pollen og masse matvarer i så stor grad at han på et tidspunkt  ble lagt inn på overvåkning.  Alle symptomer forsvant mirakuløst når vi flyttet.  Nå er han helt symptomfri..

[Siri]

Akkurat nå, Hundina skrev:

Jeg vet det er fukt her og har vært inne på tanken om sopp. Så mulig. Men pr idag er luftfuktigheten normal pga luftavfukter. 

Selv om luftfuktigheten inne i rommene er ok, så kan det sitte mye fukt i vegger som har skapt mugg. 

Akkurat nå, Hundina skrev:

Utehund? Nei, Men blir ikke de litt ville? 

De blir vel ikke villere enn det du trener dem til. Det er jo mange polarhunder som bor utendørs, men det er jo selvsagt en fordel å ha minst to da, slik at de har selskap. 

Ellers var det @Mud sin historie jeg tenkte på da jeg nevnte dette med mugg. 

[Lerkefuglen]

åh, dette er vondt å lese for ei som har vært gjennom litt av det samme, dog til en mindre grad da jeg ikke har like heftige reaksjoner som det du beskriver. Jeg er selv dyreallergiker og det eneste jeg noen gang har sett for meg var å bli veterinær. Så klart. Fra jeg var bitteliten har det vært målet, og livet ble virkelig snudd opp ned en stund da jeg nærmet meg søkefrist for studier etter VGS og de rundt meg plutselig sa at det måtte jeg ikke finne på å gjøre for jeg var allergisk. De hadde nok håpet i det lengste at jeg skulle legge det fra meg, men det skjedde jo da aldri. Studerer veterinærmedisin nå og har enda stunder der jeg tviler på det valget og lurer på om jeg ødelegger alt for meg selv, men mesteparten av tiden tenker jeg heldigvis at jeg tror det kan gå bra og at det er riktig for meg.

Jeg har alltid elsket dyr og da spesielt hunder, og de tankene du har nå er veldig kjente. Det er veldig synd dersom du blir tvunget til å leve uten hund når du, som meg, føler det er en så stor og viktig del av deg og det livet du ser for deg. Husker enda at vi var hos legen da jeg var sikkert 6-7 år og han sa til mamma at han anbefalte å bare holde seg unna dyr - problem solved! Heldige meg som har en mamma som så hvor mye dyrene betydde og hvor mye jeg ønsket meg hund. Vi endte opp med dvergschnauzer, som jeg tålte helt fint. Hvis jeg var deg så ville jeg forsøkt å låne/utsette meg for litt forskjellige hunder, fordi allergikere kan reagere veldig forskjellig. Jeg tåler whippeten min helt fint, og shetland sheepdogen til romkameraten. Blandingshundene til vennene mine derimot, spesielt de med retriever og andre raser som gjerne lukter mye hund kan jeg reagere på gjennom allergimedisinene mine.

Raser jeg selv og mange rundt meg med allergi tåler er napperaser (terrier/schnauzer), shetland sheepdog (skal være noe spesielt med pelsen der som gjør at en del allergikere tåler dem), whippet/andre korthårsraser som ikke lukter hund, tibetansk spaniel, puddel, og en del andre små hunder som ikke har røytepels, sånn type bichon frise, havanais, chinese crested powder puff osv. 

Det kan være en ide å forsøke seg på liten hund, ettersom de da har mindre av alt, også allergener. Jeg har lært at i mitt tilfelle har jeg vanligvis alternativer, så jeg ville forsøkt å teste litt forskjellig hvis jeg var deg, men det finnes ingen garanti på at det er sånn for alle.

En annen ting du kan gjøre er å spørre lege om det er noen mulighet for å få prøve vaksinering mot allergi. Dette er noe jeg ønsker å gjøre etterhvert men det er en lang prosess som er vanskelig å kombinere med utenlandsstudier, og det er forskjell på allergier slik at ikke alle vil kunne ha det som mulighet. Slik jeg har skjønt det kommer det mye an på om man har kryssallergier og sånne ting.

I tillegg vet jeg om hvertfall ett selskap i Sverige som faktisk driver å utvikler en vaksine mot akkurat dyreallergi, forhåpentligvis kommer den på markedet om noen år. De har problemer med funding, så foreløpig sparer de opp penger for å få vaksinen gjennom de testene som er nødvendig for at den skal komme på markedet. Legemiddelindustrien er faktisk kynisk nok til at de ikke ønsker noe permanent kur mot dyreallergi, for det er som du sier "ikke nødvendig" å ha dyr, og da mister de masse inntekter på salg av antihistaminer og andre midlertidige løsninger. Jeg håper veldig at de kommer med bedre og permanente kurer for allergi om ikke alt for lenge. De kan reise til andre planeter, bytte ut syke organer, gro menneskeører på ryggen til rotter - men de kan f*** ikke fikse allergier. Det skjer heldigvis mye forskning på autoimmune sykdommer for tiden, så vi må bare krysse fingrene for at de finner noe som fungerer snart.

Jeg håper veldig at du finner noe som fungerer for akkurat deg! Vit at det finnes alternativer og ting man kan prøve, selv om en del leger ser ut til å bry seg utrolig lite og ikke nødvendigvis ser problemet med å "bare holde seg unna", og derfor gjerne ikke opplyser om så mye som de kunne gjort.

[Hundina]

43 minutter siden, Mud skrev:

Jepp. Jeg avlivde jo en hund og omplasserte en annen fordi muggsopp ga ungen allergi.  

Han reagerte på dyr , pollen og masse matvarer i så stor grad at han på et tidspunkt  ble lagt inn på overvåkning.  Alle symptomer forsvant mirakuløst når vi flyttet.  Nå er han helt symptomfri..

Utrolig bra for ham. Har vurdert å flytte, men er ikke bare bare  

[Hundina]

37 minutter siden, Siri skrev:

Selv om luftfuktigheten inne i rommene er ok, så kan det sitte mye fukt i vegger som har skapt mugg. 

De blir vel ikke villere enn det du trener dem til. Det er jo mange polarhunder som bor utendørs, men det er jo selvsagt en fordel å ha minst to da, slik at de har selskap. 

Ellers var det @Mud sin historie jeg tenkte på da jeg nevnte dette med mugg. 

Ok. 

[simira]

Hva har du prøvd av behandlinger? Bra at du er under utredning. For meg høres det ut som det kan være andre eller sammenhengende årsaker, og om du finner løsning eller behandling for én av dem så kan det hjelpe på flere. Hør med andre allergikere og få tips om leger og behandlinger som faktisk kan hjelpe!

Det går an å ta sprøytebehandling mot allergi, men er usikker på om det er noe krav til det og om det hjelper mye på såppas kraftig allergi som du har. Da tar du sprøyter med noe allergen-greier regelmessig over en periode for å utvikle motstand.

Det er også litt merkelig med allergier at det kan gå over. Hvis du greier å holde deg unna utløsende allergener over lang nok tid så kan det bli bedre, så ikke tenk at du aldri noen sinne kan ha hund igjen.

Hvilken rase sjekket dere nå sist? Har du prøvd andre raser? Både strihårede og krøllete raser kan være allergivennlige, samt noen med spesiell pels ("hår" som bla. portugisisk vannhund har, basenji er det noen som ikke reagerer på). Er du like allergisk mot alle andre dyr? Det er såklart ikke det samme, men kan hjelpe litt på pelsdesperasjonen. En allergisk bekjent hadde chinchillaer, det gikk fint.

[Hundina]

8 minutter siden, Lerkefuglen skrev:

åh, dette er vondt å lese for ei som har vært gjennom litt av det samme, dog til en mindre grad da jeg ikke har like heftige reaksjoner som det du beskriver. Jeg er selv dyreallergiker og det eneste jeg noen gang har sett for meg var å bli veterinær. Så klart. Fra jeg var bitteliten har det vært målet, og livet ble virkelig snudd opp ned en stund da jeg nærmet meg søkefrist for studier etter VGS og de rundt meg plutselig sa at det måtte jeg ikke finne på å gjøre for jeg var allergisk. De hadde nok håpet i det lengste at jeg skulle legge det fra meg, men det skjedde jo da aldri. Studerer veterinærmedisin nå og har enda stunder der jeg tviler på det valget og lurer på om jeg ødelegger alt for meg selv, men mesteparten av tiden tenker jeg heldigvis at jeg tror det kan gå bra og at det er riktig for meg.

Jeg har alltid elsket dyr og da spesielt hunder, og de tankene du har nå er veldig kjente. Det er veldig synd dersom du blir tvunget til å leve uten hund når du, som meg, føler det er en så stor og viktig del av deg og det livet du ser for deg. Husker enda at vi var hos legen da jeg var sikkert 6-7 år og han sa til mamma at han anbefalte å bare holde seg unna dyr - problem solved! Heldige meg som har en mamma som så hvor mye dyrene betydde og hvor mye jeg ønsket meg hund. Vi endte opp med dvergschnauzer, som jeg tålte helt fint. Hvis jeg var deg så ville jeg forsøkt å låne/utsette meg for litt forskjellige hunder, fordi allergikere kan reagere veldig forskjellig. Jeg tåler whippeten min helt fint, og shetland sheepdogen til romkameraten. Blandingshundene til vennene mine derimot, spesielt de med retriever og andre raser som gjerne lukter mye hund kan jeg reagere på gjennom allergimedisinene mine.

Raser jeg selv og mange rundt meg med allergi tåler er napperaser (terrier/schnauzer), shetland sheepdog (skal være noe spesielt med pelsen der som gjør at en del allergikere tåler dem), whippet/andre korthårsraser som ikke lukter hund, tibetansk spaniel, puddel, og en del andre små hunder som ikke har røytepels, sånn type bichon frise, havanais, chinese crested powder puff osv. 

Det kan være en ide å forsøke seg på liten hund, ettersom de da har mindre av alt, også allergener. Jeg har lært at i mitt tilfelle har jeg vanligvis alternativer, så jeg ville forsøkt å teste litt forskjellig hvis jeg var deg, men det finnes ingen garanti på at det er sånn for alle.

En annen ting du kan gjøre er å spørre lege om det er noen mulighet for å få prøve vaksinering mot allergi. Dette er noe jeg ønsker å gjøre etterhvert men det er en lang prosess som er vanskelig å kombinere med utenlandsstudier, og det er forskjell på allergier slik at ikke alle vil kunne ha det som mulighet. Slik jeg har skjønt det kommer det mye an på om man har kryssallergier og sånne ting.

I tillegg vet jeg om hvertfall ett selskap i Sverige som faktisk driver å utvikler en vaksine mot akkurat dyreallergi, forhåpentligvis kommer den på markedet om noen år. De har problemer med funding, så foreløpig sparer de opp penger for å få vaksinen gjennom de testene som er nødvendig for at den skal komme på markedet. Legemiddelindustrien er faktisk kynisk nok til at de ikke ønsker noe permanent kur mot dyreallergi, for det er som du sier "ikke nødvendig" å ha dyr, og da mister de masse inntekter på salg av antihistaminer og andre midlertidige løsninger. Jeg håper veldig at de kommer med bedre og permanente kurer for allergi om ikke alt for lenge. De kan reise til andre planeter, bytte ut syke organer, gro menneskeører på ryggen til rotter - men de kan f*** ikke fikse allergier. Det skjer heldigvis mye forskning på autoimmune sykdommer for tiden, så vi må bare krysse fingrene for at de finner noe som fungerer snart.

Jeg håper veldig at du finner noe som fungerer for akkurat deg! Vit at det finnes alternativer og ting man kan prøve, selv om en del leger ser ut til å bry seg utrolig lite og ikke nødvendigvis ser problemet med å "bare holde seg unna", og derfor gjerne ikke opplyser om så mye som de kunne gjort.

Tusen takk for langt og fint svar. Det vekket mange følelser og jeg måtte felle noen tårer.. som jeg sa til mannen min, da jeg leverte tilbake hunden føltejeg at jeg ga bort en stor del av meg selv. Jeg var dritallergisk, Men klappet og snuste skikkelig på hunden en siste gang. Og jeg gråt i bilen hele veien fordi jeg tenkte at det blir siste gang jeg holder en liten hund igjen. Jeg er kanskje sprø, men sånn er det for meg. 

Håper det kommer vaksine. Det er så mange som får et bedre liv av å kunne ha kjæledyr, jeg vil nesten sidestille det medisinsk sett med antidepressiva (bare at jeg har tro på at hunder er mer effektive uten like mange bivirkninger - for ikkeallergikere). 

Jeg er av og på - student. Derfor passer det utrolig godt med valp nå (er hjemme i endel mnd fremover). Kanskje du inspirerte meg til å bli allergiforsker;)

[Hundina]

Akkurat nå, simira skrev:

Hva har du prøvd av behandlinger? Bra at du er under utredning. For meg høres det ut som det kan være andre eller sammenhengende årsaker, og om du finner løsning eller behandling for én av dem så kan det hjelpe på flere. Hør med andre allergikere og få tips om leger og behandlinger som faktisk kan hjelpe!

Det går an å ta sprøytebehandling mot allergi, men er usikker på om det er noe krav til det og om det hjelper mye på såppas kraftig allergi som du har. Da tar du sprøyter med noe allergen-greier regelmessig over en periode for å utvikle motstand.

Det er også litt merkelig med allergier at det kan gå over. Hvis du greier å holde deg unna utløsende allergener over lang nok tid så kan det bli bedre, så ikke tenk at du aldri noen sinne kan ha hund igjen.

Hvilken rase sjekket dere nå sist? Har du prøvd andre raser? Både strihårede og krøllete raser kan være allergivennlige, samt noen med spesiell pels ("hår" som bla. portugisisk vannhund har, basenji er det noen som ikke reagerer på). Er du like allergisk mot alle andre dyr? Det er såklart ikke det samme, men kan hjelpe litt på pelsdesperasjonen. En allergisk bekjent hadde chinchillaer, det gikk fint.

Jeg har bare prøvd antihistaminer. Dvs aerius, som er den som pr idag (utifra de jeg har prøvd) er den som virker best på meg. Går på det hver dag, hele året. 

Har kaniner, ute, har blitt allergisk mot dem også. Enda mer enn mot hund. Da vi hadde dem med på hytta ble de våte ute (vi bygget bur og det begynte å regne), de var så våte at vi tok dem inn i gangen. Og tørket med håndkle. Jeg fikk skikkelig astmaanfall, fikk nesten ikke puste. 

Og jeg, som bodde med innekanin i 6 år. Uten så mye som et nys. Tydelig at kroppen er i ulage. Og mtp at allergiene kommer på løpende bånd føler jeg meg ikke helt tatt på alvor av legene. Jeg er f.eks. allergisk mot mais (!!!). Sånne rare ting, liksom.. 

Har vurdert pollenvaksine, siden jeg sliter med pollen og hørte at det var en med hundeallergi som ble bra etter den vaksinen. En annen jeg vet om var så allergisk mot pollen at han var innlagt store deler av sommeren. Etter vaksinen så kan han leve helt normalt uten medisiner engang. 

Rasen var Boston terrier. Har omgås finsk lapphund og en type setter/fuglehund uten å reagere, i 5-6 timer. Men håper ikke at dette gjør at jeg reagerer på dem neste gang, for det sies jo at allergireaksjoner gjerne forverres for hver gang. Da jeg hilste på Boston terrieren så fikk jeg ingen reaksjon. Overhodet. Var med den et par timer. Vipps så fant kroppen ut at dette var noe farlige greier...

Har ingen antistoffer mot katt. Legen sa jeg kan ha katt. Men jeg har ikke prøvd katt siden 2014, og da slet jeg ikke særlig med allergier uansett.. men kan klappe katter uten reaksjon. Foreløpig. Men det står på internett at "allergikere" (mennesker som er disponert for allergi) gjerne vil utvikle allergi over tid dersom de skaffer seg dyr. Jeg har dog aldri vært så allergisk som etter at jeg sluttet å ha dyr innendørs. 

Min far er allergisk mot katt, så kan være genetisk disponert for det. Min mor har matallergi. Heldig jeg, med min genpool;) 

Men alle søsknene mine har hund. Ingen reagerer. 

Takk for tips om hunder som kan prøves. Jeg synes sånne bartetroll er søte. Og puddel er en av rasene jeg liker best, uavhengig av allergi. 

Shetland sheepdog er også en rase jeg har vurdert, men hvis jeg får komme på besøk til en oppdretter og omgås hennes hunder i noen timer av gangen, uten reaksjon, vil det da være trygt å kjøpe valp fra henne?

[Malamuten]

Jeg ville startet med å få noen inn for å sjekke for mugg osv, og evt få iverksatt tiltak eller i verste fall flytte. Det er sikkert ikke bare bare, men man skal ikke tøyse med mugg, om det er det i boligen. Så om man setter ting litt i perspektiv så tror jeg det er noe man absolutt bør tenke på om det ikke finnes andre løsninger med muggen. 

Ellers så tenker jeg alt jeg ville ikke kjøpt meg hund i første omgang, men evt kjenne på hvor om å gjøre det er med hund, om jeg tørr å prøve og viss svaret er ja så ville jeg sett om det finnes en hund av en gitt rase , feks puddel om man har håp om at det kan fungere, også låne en en stund. Med mulighet for å gi tilbake på kort varsel selvsagt om det slår feil. Det aller beste hade kanskje vært å finne et individ til omplassering som man får ha på prøve først, da det ikke nødvendigvis er bare rase eller pelstype som er avgjørende, det kan ofte variere mellom individer hvor godt man tåler dem. En unghund/voksenhund kan også være et bedre valg fordi valper kan være mer allergifremkallende enn voksne. 

Utehund kan jo også definitivt være et alternativ som kan fungere godt om man er flink til å bytte klær osv, og med et godt isolert/oppvarmet inneområde til hunden så kan man jo egentlig velge mellom en del forskjellige raser, ikke bare polarhunder eller lignende med god pels. Dog bør man ha to hunder da så de har selskap og det krever kanskje litt mer av deg ettersom du må ut av huset for å være med dem, men tatt i betraktning så er det kanskje mye bedre enn alternativet? Om du tåler å omgås hunder ute da,det er jo selvsagt ikke noe garanti der heller. Og ang pelstype så er det nok uansett en fordel å holde seg til nappe/klipperaser som røyter minimalt eller ingenting for å begrense så mye som mulig hva som blir med inn og hvor mye som virvler rundt deg når du omgås hundene.

[Lerkefuglen]

4 minutes ago, Hundina said:

 Kanskje du inspirerte meg til å bli allergiforsker;)

Dette sa alltid jeg også! ? «hvis de ikke kommer opp med noe snart så får jeg f*** meg bare gjøre det selv da!» 

Ingen av søsknene i min familie er allergisk heller.. og mamma er allergisk mot katt men ingen reagerer på hund utenom meg. Det MÅ bare være den ene som skal bli veterinær liksom ? 

Må si at det høres ut som de allergiene dine er litt skumle da, siden du utvikler nye så lett! Men det høres nesten ut som du blir allergisk i «pausene» der du ikke er eksponert, så om du er «heldig» vil du ikke reagere på en rase du tåler før du eventuelt ikke har hunden lenger ? Allergi kan gå begge veier, man kan bli verre jo mer man eksponeres, eller kroppen kan immunisere seg selv og «bli vandt til» allergenene. Dog tror jeg ikke det fungerer dersom man har skikkelig heftige reaksjoner, så ville kanskje forsøkt dersom du fant en rase du tåler, men ikke med en labrador liksom (dersom du reagerer heftigere på de sånn som jeg gjør da såklart)

Vær også obs på at man kan reagere mer på valper enn voksne hunder! Så hvis jeg var deg ville jeg vurdert å låne en voksen hund som du kunne overta etter hvert om det går bra, eller hvertfall ha lånt en voksen hund av oppdretter før du kjøper valp så du vet om du faktisk ikke tåler rasen dersom du reagerer eller om det kan være valpepelsen som er problemet. Gjerne gjentatte ganger før du skaffer hund av den rasen så du får testet litt over tid  

[Shokata]

Dårlig inneklima bør man ta tak i. 
Da ungene var mindre leide vi en tomannsbolig som var full av fukt, mugg og sopp. 
Gammelt hus med dårlig vedklikehold sørga for det.
Jeg blødde neseblod og var forkjølt omtrent hele tiden (året rundt).
En av ungene fikk påvist astma, og var også syk hele tiden.
Da vi flyttet kunne ungen slutte med astmamedisiner, og neseblodet mitt forsvant.
Forkjølelsesraten gikk drastisk ned...
Jeg er allergisk mot hund, men ikke i alvorlig grad. 
Blir dårlig av å gå på innendørsutstilling (selv om jeg tar ekstra allergitablett), ellers plages jeg kun i pollensesongen (men da er det i grunn mest pollenet som er trøblete). 
Det som er snålt er at allergiene blomstret etter at vi bodde i det huset med fukt. 
Før det tålte jeg ca alt (men har allergier i familien, så disponert for å utvikle).
Jeg har ingen utslag på allergitester, men har så klare symptomer at det er ingen tvil. 

[Djervekvinnen]

Det  var trist å lese! Jeg har ikke allergi selv, men min samboer har det. Så har kjent litt på den frykten selv. (selv om min løsning "bare" er å gå ifra vedkomne) Slik som det høres ut så kan det virke som at du reagerer på mye.  Aller først ville jeg blitt ferdig med utredningen og få kartlagt HVA det er du er allergisk for. Du sier at de ikke er noe flinke, men du må stå på kravene dine og be om seriøs hjelp. Mange allergier kan man fint teste seg for. Noen ganger kan det være en kryssreaksjon, noen reagerer mer på noe pga av noe annet. Kan være litt komplisert. Men uansett, du MÅ finne ut av dette og få rett medisin for deg. Slik at du kan leve en god hverdag. Og som nevnt, sopp/mugg er helseskadelig og må utredes det også. Du må se på alt du har i huset og fjerne alt av gulvtepper, unngå stoff møbler, gjøre rent ofte, få luftrenser, ha et så rent hjem som mulig, ikke brukt parfymer, skyllemiddel osv.  Du må holde avstand fra de tingene du vet helt sikkert at du reagerer på, en periode fremover, slik at du kan få kartlagt dine allergier best mulig.  Når du har fått kontroll på dette og har fått medisin som fungerer bra, så kan du prøve så smått med å ta inn en allergivennlig hund. (prøve) Puddel er ikke så allergivennlig som mange tror. Jeg ville valgt en type hund som du har hørt mange gode erfaringer fra (fra andre allergiske). Da vil du raskt få en følelse om det går an.

Går dette ikke, er jeg redd at det faktisk ikke går. Da må du prøve å finne andre hobbyer som kan gi deg mening. Det er utrolig vanskelig, jeg vet det  veldig godt! For meg er også hund livet. Jeg ser ikke for meg livet uten. Men jeg vet innerst inne at hvis jeg MÅTTE, så måtte jeg ha prøvd å finne på noe annet.  
jeg håper du finner ut av det!

[Midas]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver om følelsen av å måtte legge hundelivet på hylla 

Mannen min er allergisk, vi har hatt en toller i 7 år og allergien ble forverret år for år. Også allergien mot andre ting ble verre. På sykehuset sa de at vi bare måtte kvitte oss med hunden så skulle han få allergivaksine. De kunne ikke gi det mens vi hadde Midas, det var fare for allergisjokk. 

Midas ble syk og måtte avlives rett før jul, så nå har vi ikke hund. Jeg har virkelig vært i sjokk og nærmest krise etter han døde, det har mildest talt vært en krevende tid både for meg og de rundt meg  Jeg er livredd for at jeg skal måtte leve uten hund, og føler på samme måte som deg at det er en del av identiteten min. I tillegg er jeg ufør og tilbringer store deler av dagen alene, dermed blir savnet og sorgen ekstra stor. 
Uansett, planen nå er at han skal begynne med vaksinering til høsten, de starter bare med det når pollensesongen er på vei ned. Han blir ikke vaksinert for hundeallergi men for pollen, for det er i utgangspunktet det som er værst. 
Vi skal prøve ulike raser for å se om vi finner noe han kan leve med i huset. Midas hadde en enorm pels til å være toller, og han røytet ekstremt mye. Så noen ble allergisk mot han som aldri hadde reagert på hund før, så han gjorde situasjonen ille. Jeg klarte likevel ikke å kvitte meg med han før jeg måtte pga sykdom, og det kan jo diskuteres hvor sympatisk gjort det var av meg, men sånn var det.

Planen nå er altså å vente til han er restituert etter Midas, og så skal vi prøve å låne en puddel for å se hvordan det går. Håpet er at vi kan finne en rase som kan leve inne sammen med oss og som jeg i tillegg vil ha som treningskompis og til det er puddel et godt alternativ. Vi har ikke hund i sofa, seng eller soverom. Vi har bia bed senger til hunden som kan vaskes lett. Når jeg hadde Midas støvsugde jeg hver eneste dag for å holde hårene på et minimum, men han var ekstrem så det hjalp ikke så mye. 
Hvis det viser seg at han ikke kan leve med noen raser inne, så kommer vi til å vurdere en polarhund som kan bo mest ute. Da vil det legges tilrette for det, og bygge hus med varme til den og sånn, så får jeg være i hundehuset på dagtid  Jeg håper vi slipper det, for jeg vil aller helst ha hund inne. 

Har du prøvd akupunktur? Jeg har god erfaring med det, og det kan være verdt å prøve. Jeg har også lest et eller annet sted at hypnose kan hjelpe. Det er kanskje litt far out, men er man desperat så er man det. I Norge sier legene at man bare skal kvitte seg med problemet lett som en plett, men så enkelt er det altså ikke bestandig... I tillegg tenker jeg ift min situasjon at allergi endrer seg ofte over år. At hvis du prøver å holde deg unna slik at kroppen får kommet seg litt, så du begynner litt på nytt, og så prøver du ut noen raser som ikke er så store for eksempel. Man reagerer også på spytt og sånn, så jeg har også tenkt på at det er en fordel med raser som ikke sikler mye eller har mye pels i ansiktet som spytt fester seg til. En rase som tåler å bades ofte og kan holdes kort i pelsen og ren er en fordel, og ikke minst det med størrelsen på hunden. 

Jeg må bare si at jeg 100% forstår fortvilelsen og sorgen din og at jeg håper du kan finne en løsning som du kan leve med. Nå som jeg er hundeløs og får abstinenser etter to dager så låner jeg kullsøstra til Midas og går tur med og kan ta henne med hjem av og til i korte stunder for å kose. Det hjelper meg i tiden jeg må vente på å få låne hund og etterhvert få en ny hund. 

 

[Pixie]

https://www.naaf.no/fokusomrader/inneklima/inneklimasjekk/

Dette er det jeg vil anbefale deg. Deretter, uansett hva Humid finner ut av, bør du vente med å teste flere dyr til immunforsvaret ditt har hatt en sjanse til å roe seg ned litt. Akkurat nå er kroppen din i unntakstilstand, du vil ikke få riktige reaksjoner nå.

Jeg ble kjempeallergisk mot veldig mye for ca 10 år siden etter at jeg farget håret hjemme. Jeg hadde gjort det mange ganger før uten problemer, den gangen testet jeg nytt produkt og havnet på sykehus. Etter det ramlet det inn med matallergier, luftveisreaksjoner og hudreaksjoner, veldig mye jeg tålte før ble utelukket for meg. Nå, 10 år etter, har det roet seg mye. Jeg tåler fortsatt ikke parfyme, men det skal mer til før jeg blir dårlig. Noen matvarer kan jeg spise små mengder av, andre er fortsatt utelukket. Jeg reagerte mye sterkere på hund for bare noen år siden, da ble jeg tett når sambo kom hjem med hundeår på seg. De siste årene fikk jeg kun reaksjoner på vår egen hund når jeg hadde brukt lang tid på å børste ham og hadde mye hår på meg. Så det at du reagerer sterkt NÅ vil ikke nødvendigvis bety at hund er utelukket for alltid!!

[Guest lijenta]

Trist å høre at du ikke kan ha hund lengre.

Hva jeg ville sjekket ut.

Først og fremst om det er mugg i huset. Så ville jeg bodd et sted det ikke var mugg.

Så ville jeg funnet ut av hvilke matvarer som du ikke tåler. Det er vanskelig og du kan reagere på en matvare men ikke slå ut på prøver.

Når jeg hadde gjort disse tingene så ville jeg vurdert om det er mulig med å ha hund. 

Da kan det være mulighet med utehund gjerne to eller en allergivenlig hund inne samt gode inne forhold  . 

Sjekk også naaf.no angående renhold og husstøvallergi. Dette fordi hundeallergener sprer seg på omtrent samme viset. Så er det også psyken inn i bildet. Astmaafall kan komme fortere fordi en blir redd for at en skal få astma anfall igjen

 

Ønsker deg lykke til med veien fram til hund igjen. Det er nok mange skritt å ta men til slutt når du målet