Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 912
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk vi vite at jeg trolig blir mamma til en liten jente  Helt surrealistisk følelse å se lille sprelle rundt der inne, turne og bevege alle bein og armer 

Idag, 32+1, er vi kvitt pustehjelpen helt  

Fine frøkna puster av seg selv og overrasker stadig ❤️

Posted Images

Skrevet
58 minutter siden, Mira2.0 skrev:

Jeg så den i går, jeg kjente meg absolutt ikke igjen. Jeg ble egentlig litt sur på det programmet. 

Jeg har ikke fått sett programmet selv ennå, hva var det du reagerte på? :) 

Guest Mira2.0
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg har ikke fått sett programmet selv ennå, hva var det du reagerte på? :) 

Det er en irrasjonell reaksjon fra meg, fullstendig klar over det. Men jeg ble truffet av at disse mammaene hadde mulighet til å ha bekymringer for ingenting, fikk ha kroppen i fred, kunne reagere på bagateller. Jeg var aldri full av glede når jeg fikk barn, hadde ikke mulighet til å være i noen «boble», osv. Som sagt, helt irrasjonelt. 

Det som programmet viser blir for meg litt langt unna min virkelighet. 

Skrevet (endret)
2 timer siden, QUEST skrev:

https://tv.nrk.no/program/NNFA30000318/mammasjokket

Noen her som har sett denne og kjenner seg igjen? :) 

Sett deler av det, og noe av det kan jeg kjenne godt igjen.. i mens andre ting ikke passer, men sånn er det jo vel hos de fleste hus og hjem, ingen er like eller opplever ting likt :) 

syntes det var ganske kjekt å se det og le litt av at jeg ikke er alene om en del sånne ting som de snakket om der, blant annet googlingen :lol: 

Endret av Krilo
Skrevet (endret)
38 minutter siden, Mira2.0 skrev:

Det er en irrasjonell reaksjon fra meg, fullstendig klar over det. Men jeg ble truffet av at disse mammaene hadde mulighet til å ha bekymringer for ingenting, fikk ha kroppen i fred, kunne reagere på bagateller. Jeg var aldri full av glede når jeg fikk barn, hadde ikke mulighet til å være i noen «boble», osv. Som sagt, helt irrasjonelt. 

Det som programmet viser blir for meg litt langt unna min virkelighet. 

Nå var hele det første året til yngste her preget av operasjoner hver 3 mnd siden han ble født til han var 1 år, og hele graviditeten gikk med til bekymringer om tiden som ventet.. pluss en artig overaskelse med alvorlig hoftefeil etter fødsel på han.. men jeg klarte fint å bekymre neg over helt tullete ting med han også, akkurat som jeg gjorde med storesøster.. boble var jeg ikke i med noen av dem, og nå har senvirkningene på det første året kicket inn og jeg er psykisk dritsliten om dagen, men likte programmet godt forde, bekynrer meg over bagateller stadig vekk og synes det egentlig er godt å se at det er vanlig selvom man ikke har barn med ekstra utfordringer i forhold til alle de glansa instabildene og snappene man stadig ser.

 

og deler av de de tar opp er jo kjempe viktig og fint at kommer frem i lyset, blant annet fødseldepresjon.. og hun som fikk ekstea oppfølging i graviditeten pga av fortige svangerskap som måtte avbrytes, viktig at slike sider også kommer frem i lysey og er nok med på å gjøre at andre har lettere for å oppsøke hjelp.

Endret av Krilo
Skrevet

Tror jeg må se den, for jeg bekymrer meg alltid over bagateller - bare er sånn :lol:  

Men jeg opplevde aldri noe "sjokk" egentlig, det var veldig som forventet. Kan ha noe med at jeg har jobbet med barn? Vet ikke. 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Tror jeg må se den, for jeg bekymrer meg alltid over bagateller - bare er sånn :lol:  

Men jeg opplevde aldri noe "sjokk" egentlig, det var veldig som forventet. Kan ha noe med at jeg har jobbet med barn? Vet ikke. 

 

Kronisk bagtell bekymrer her også :P 

 

vil heller ikke si jeg opplevde det daglige som noe sjokk sånn sett, men noen ting ble ikke helt som jeg så for meg fordet :) og er noen ting jeg gjerne skulle vist om på forhånd at er helt naturlig og at andre ting man gjerne ser i sosialemedier rundt om ikke er det :P 

  • Like 1
Skrevet
Just now, Krilo said:

Kronisk bagtell bekymrer her også :P 

 

vil heller ikke si jeg opplevde det daglige som noe sjokk sånn sett, men noen ting ble ikke helt som jeg så for meg fordet :) og er noen ting jeg gjerne skulle vist om på forhånd at er helt naturlig og at andre ting man gjerne ser i sosialemedier rundt om ikke er det :P 

Godt vi er flere :lol: Tror muligens det finnes diagnoser for slikt *fnis* 

Vant med at ting ikke blir som man ser for seg :lol:  Her var det endel ting "rundt" som ødela, med helsa mi og litt sånt. + Kollik og kroniske søvnvansker på henne.  Så ting ble jo ikke helt som man håpet, men sånn er det nå alltid. :) 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Godt vi er flere :lol: Tror muligens det finnes diagnoser for slikt *fnis* 

Vant med at ting ikke blir som man ser for seg :lol:  Her var det endel ting "rundt" som ødela, med helsa mi og litt sånt. + Kollik og kroniske søvnvansker på henne.  Så ting ble jo ikke helt som man håpet, men sånn er det nå alltid. :) 

Jupp, helsesøster sa faktisk til meg i starten med Henrik at det var godt å se at jeg kunne bekymre meg for bagateller også å ikke bare bli helt altoppslukt i det vi hadde i vente med han :)  Og ene psykologen jeg pratet litt med tidligere sa også at, i hvertfall i mitt tilfelle, så var det en form for å få kontroll på når det var ting man ikke kunne kontrollere som også tok plass i tankene..

Beste tipset mitt til vordende foreldre er å prøve å henge med i svingene for ingen dager er like, de går opp og ned :P 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, QUEST skrev:

Jeg har ikke fått sett programmet selv ennå, hva var det du reagerte på? :) 

Jeg ser det nå, bare sett 6 minutter, og jeg blir helt stressa av å se på :blink:

Foreløpig ikke så mye jeg kjenner meg igjen i, men vet ikke om jeg orker å se ferdig.

Skrevet (endret)
Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Jeg ser det nå, bare sett 6 minutter, og jeg blir helt stressa av å se på :blink:

Foreløpig ikke så mye jeg kjenner meg igjen i, men vet ikke om jeg orker å se ferdig.

Hun første er på en måte hun som kan virke litt overfladisk og mye, men hun er innom litt gode poeng i forhold til forventningspress og selvbilde som småbarnsforeldre i dagens samfunn, synes jeg, kommer to til litt senere med mer alvrolig historikk, avbrytt svangerskap grunnet halvt hjerte og tankene hun hadde i neste graviditet og hun andre med fødseldepresjon med 2 av 3 barn..dette er jo gjerne ting som ikke er så synlig i hverdagen når man ser og hører små glimt her og der, men desto viktigere at man har fokus på rundt om også..

Endret av Krilo
  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Krilo skrev:

Hun første er på en måte hun som kan virke litt overfladisk og mye, men hun er innom litt gode poeng i forhold til forventningspress og selvbilde som småbarnsforeldre i dagens samfunn, synes jeg, kommer to til litt senere med mer alvrolig historikk, avbrytt svangerskap grunnet halvt hjerte og tankene hun hadde i neste graviditet og hun andre med fødseldepresjon med 2 av 3 barn..dette er jo gjerne ting som ikke er så synlig i hverdagen når man ser og hører små glimt her og der, men desto viktigere at man har fokus på rundt om også..

Ja, hun fra Rogaland kjenner jeg meg litt mer igjen i. Jeg hadde tett oppfølging i begge svangerskapene, med mange ultralyder og samtaler med jordmor. Trodde ikke helt det skulle gå bra, før ungene var ute.

Dette med kroppspress har jeg ikke kjent på, kanskje fordi jeg er mer voksen og trygg på meg selv. 

Kjenner meg også litt igjen i dette med fødselsdepresjon. Vet ikke om jeg hadde dette, men jeg synes iallefall spedbarnstida var veldig tøff, jeg gråt mye, og synes ikke det var så fantastisk som det virket som andre folk mente. 

  • Like 1
Skrevet

:lol: Nå har jeg sett den! Og må vel inrømme at jeg kjente meg igjen i mye. Spesielt det med å ikke tørre å tro at det går bra før man har babyen i armene. 

 

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Du skal føde før meg altså @Annik!!

Det skal jeg. For alle oss fire sin del :ahappy:

Foreløpig lite som skjer her enda. Sitter i lekeparken med Karoline akkurat nå, og jeg kan ikke akkurat si at jeg merker så mye til at jeg faktisk er på overtid :P

Skrevet
30 minutter siden, Annik skrev:

Det skal jeg. For alle oss fire sin del :ahappy:

Foreløpig lite som skjer her enda. Sitter i lekeparken med Karoline akkurat nå, og jeg kan ikke akkurat si at jeg merker så mye til at jeg faktisk er på overtid :P

Det gjorde ikke jeg heller selvom jeg gikk å lakk fostervann ? 

Skrevet
2 timer siden, Annik skrev:

Det skal jeg. For alle oss fire sin del :ahappy:

Foreløpig lite som skjer her enda. Sitter i lekeparken med Karoline akkurat nå, og jeg kan ikke akkurat si at jeg merker så mye til at jeg faktisk er på overtid :P

Planer om å ruge i fred en stund jeg :P 

Skrevet
Akkurat nå, Absolute Entertainer skrev:
Oppdatering: 
 
Da var man ferdig med drypp. 48 timer siden første lungemodning. Så da satser vi på at lite skjer den kommende tiden ;)
 
Klart oss 3 døgn nå etter første rie, frøkna og jeg ❤️

Heier på dere? 

  • Like 1
Skrevet
20 timer siden, Absolute Entertainer skrev:
Oppdatering: 
 
Da var man ferdig med drypp. 48 timer siden første lungemodning. Så da satser vi på at lite skjer den kommende tiden ;)
 
Klart oss 3 døgn nå etter første rie, frøkna og jeg ❤️

Heia heia! Hver dag teller, men du skal jo ruge lenge ennå :)

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Annik skrev:

Tre dager på overtid, så fikk hun det plutselig travelt, gitt :P Hun skulle ut. Og hun skulle ut NÅ :aww:

2910 gr og 50 cm :wub:

 

5FCA54BB-560F-4476-9FEF-EEF46ADFA05A.jpeg

Gratulerer? håper fødselen gikk bra selv med dårlig tid?

  • Thanks 1
Skrevet
Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Gratulerer? håper fødselen gikk bra selv med dårlig tid?

Jeg var i fin form med en gang etterpå, og ble bare sydd et par sting denne gangen. Så jeg sier meg fornøyd, selv om jeg gjerne skulle hatt noe smertelindring under fødselen :ahappy:

Har noen sinnsyke etterrier, og sliter litt med å finne en dose smertestillende som gjør at jeg får slappe av nå når kroppen ikke er like full av adrenalin og andre slike greier. Men satser på at det ordner seg :P

Skrevet
Akkurat nå, Annik skrev:

Jeg var i fin form med en gang etterpå, og ble bare sydd et par sting denne gangen. Så jeg sier meg fornøyd, selv om jeg gjerne skulle hatt noe smertelindring under fødselen :ahappy:

Har noen sinnsyke etterrier, og sliter litt med å finne en dose smertestillende som gjør at jeg får slappe av nå når kroppen ikke er like full av adrenalin og andre slike greier. Men satser på at det ordner seg :P

Så bra? husker de etterriene ja? for meg som tok ks var det nesten det værste (fram til de trappet ned smertestillende da?)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...