Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Husker jeg tenkte for lenge siden at "lurer på om jeg kommer til det punktet der livet er for travelt til å henge i denne tråden" - vel, nå har det blitt det :ahappy: Fantastisk gledelig å kikke inn og se at det endelig var @Absolute Entertainer sin tur :) Hvem flere ruger? 

Tuva har akkurat blitt 5 år, Anne blir 2 i juni. Hjelp som tiden løper fra oss! De er verdens søteste beste jenter som nyter dagene sammen og har en fantastisk søskenkjærlighet og omsorg for hverandre :wub: Føler jeg har venta i minst ett år på at den bobla skulle sprekke :P 

 

Kom selvsagt inn på sonen fordi jeg trenger råd :P Er det noen av dere som har flyttet langt med barna? Vi er inne på tanken. Ser for meg vi MÅ flytte før Tuva begynner på skolen, å bytte skole er vel ikke noe særlig? Det betyr at hun må begynne på en skole uten noen kjente, med en annen dialekt på et helt nytt sted. Hvordan skal det gå tro.. Og Anne får bare ett år i barnehagen (begynner til høsten) før hun må bytte igjen.. 

Endret av soelvd
  • Like 1
  • Svar 912
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk vi vite at jeg trolig blir mamma til en liten jente  Helt surrealistisk følelse å se lille sprelle rundt der inne, turne og bevege alle bein og armer 

Idag, 32+1, er vi kvitt pustehjelpen helt  

Fine frøkna puster av seg selv og overrasker stadig ❤️

Posted Images

Skrevet
Akkurat nå, soelvd skrev:

Husker jeg tenkte for lenge siden at "lurer på om jeg kommer til det punktet der livet er for travelt til å henge i denne tråden" - vel, nå har det blitt det :ahappy: Fantastisk gledelig å kikke inn og se at det endelig var @Absolute Entertainer sin tur :) Hvem flere ruger? 

Tuva har akkurat blitt 5 år, Anne blir 2 i juni. Hjelp som tiden løper fra oss! De er verdens søteste beste jenter som nyter dagene sammen og har en fantastisk søskenkjærlighet og omsorg for hverandre :wub: Føler jeg har venta i minst ett år på at den bobla skulle sprekke :P 

 

Kom selvsagt inn på sonen fordi jeg trenger råd :P Er det noen av dere som har flyttet langt med barna? Vi er inne på tanken. Ser for meg vi MÅ flytte før Tuva begynner på skolen, å bytte skole er vel ikke noe særlig? Det betyr at hun må begynne på en skole uten noen kjente, med en annen dialekt på et helt nytt sted. Hvordan skal det gå tro.. Og Anne får bare ett år i barnehagen (begynner til høsten) før hun må bytte igjen.. 

Nå kan jeg bare svare for min del. Men jeg flyttet fra Trondheim til Bergen i midten av 2. Klasse på barneskolen. Hadde nettopp fylt 7 år. 

Det eneste jeg husker er at den første måneden var litt ubehagelig fordi jeg ikke kjente så mange, og så hendte det noe privat som gjorde at jeg ikke var på skolen i 3-4 uker. Men hadde det vært normale omstendigheter så tror jeg ikke det hadde tatt så lang tid. Uansett innen sommerferien var startet så hadde jeg fått to bestevenner, og de er fremdeles svært gode venner av meg den dag i dag (nesten 20 år siden vi ble kjent).

Så min erfaring, fra meg selv som er og har alltid vært en veldig skjør, forsiktig, sjenert person, at det går helt fint å bytte skole :)

Skrevet

 Om bare 5 dager er jeg offisielt høygravid. Det er helt surrealistisk å tenke på, det har liksom vært så mye som har skjedd under hele svangerskapet, så jeg føler at tiden har gått uten at jeg har rukket å tenke over det :P

  • Like 6
Skrevet
35 minutter siden, Annik skrev:

 Om bare 5 dager er jeg offisielt høygravid. Det er helt surrealistisk å tenke på, det har liksom vært så mye som har skjedd under hele svangerskapet, så jeg føler at tiden har gått uten at jeg har rukket å tenke over det :P

Kjenner godt på det :P

Her er det termin om en uke:frantics: begynner å bli litt desperat etter å få han ut nå

Skrevet (endret)
5 timer siden, soelvd skrev:

Husker jeg tenkte for lenge siden at "lurer på om jeg kommer til det punktet der livet er for travelt til å henge i denne tråden" - vel, nå har det blitt det :ahappy: Fantastisk gledelig å kikke inn og se at det endelig var @Absolute Entertainer sin tur :) Hvem flere ruger? 

Tuva har akkurat blitt 5 år, Anne blir 2 i juni. Hjelp som tiden løper fra oss! De er verdens søteste beste jenter som nyter dagene sammen og har en fantastisk søskenkjærlighet og omsorg for hverandre :wub: Føler jeg har venta i minst ett år på at den bobla skulle sprekke :P 

 

Kom selvsagt inn på sonen fordi jeg trenger råd :P Er det noen av dere som har flyttet langt med barna? Vi er inne på tanken. Ser for meg vi MÅ flytte før Tuva begynner på skolen, å bytte skole er vel ikke noe særlig? Det betyr at hun må begynne på en skole uten noen kjente, med en annen dialekt på et helt nytt sted. Hvordan skal det gå tro.. Og Anne får bare ett år i barnehagen (begynner til høsten) før hun må bytte igjen.. 

Vi lurer på det samme, vi er og inne på tanken på å flytte på oss. Foreløpig tenker jeg jo at det optimale hadde vært å time det til når M skal på storbarn, da må han jo bytte avdeling uansett.. men vanskelig! Vi har og satt skolestart som grense, og helst minst et halvår før slik at de får gå litt i barnehage med skolekretsen, men spørs jo hvor vi flytter hen om det er mulig såklart!

Endret av Aslan
Skrevet
1 time siden, Perfect Image skrev:

Ps: baby barntråden :D  

Psssst, det kan vel regne i barnetråden også :D:D:D

Jeg er visst i det morsomme hjørnet i kveld. Må være fordi jobbehelgen er over.

Ungene hadde laget middag til meg (og resten av klanen) da jeg kom fra jobb. Sånn. Da ble det noe barnerelatert også:D

  • Like 1
  • Haha 1
Skrevet

Kjære alle sammen. 
Kan vi snakke litt om bekkenløsning? 
Jeg har de siste ukende fått mer og mer vondt i korsryggen/rumpa, og nå er det på ett stadie hvor jeg ikke lenger klarer å henge med i hverdagens tjas og mas. Jeg trodde først det var ryggsmerter, helt til jeg innså hvor smertene satt samtidig som jeg kom på at jeg jo er gravid. Det er vel da vi snakker om bekkenet, si. 
Hva sier dere erfarne babyprodusenter, hvordan skåne kroppen for disse hersens plagene?
Hilsen au-i-rompa-25.

Skrevet (endret)
Akkurat nå, Jankaa skrev:

Kjære alle sammen. 
Kan vi snakke litt om bekkenløsning? 
Jeg har de siste ukende fått mer og mer vondt i korsryggen/rumpa, og nå er det på ett stadie hvor jeg ikke lenger klarer å henge med i hverdagens tjas og mas. Jeg trodde først det var ryggsmerter, helt til jeg innså hvor smertene satt samtidig som jeg kom på at jeg jo er gravid. Det er vel da vi snakker om bekkenet, si. 
Hva sier dere erfarne babyprodusenter, hvordan skåne kroppen for disse hersens plagene?
Hilsen au-i-rompa-25.

Sørg for å få diagnose. Det er normalt å ha vondt i bekkenet uten at det nødvendigvis er bekkenløsning. Men har du virkelig bekkenløsning er det ikke sikkert det går over etter svangerskapet er over. Desverre. Det er faktisk ganske mange av oss som hadde skikkelig bekkenløsning og som aldri noen sinne blir kvitt det. Det er nok en ting du ikke hører om før du blir gravid gitt :P

Man slipper jo vekten av babyen rett på bekkenet når ungen er ute, men utover det er det ikke nødvendigvis noen bedring. Da trenger man gjerne oppfølging av fysio etc i etterkant av svangerskapet (og livet ut ) , og til det trenger man diagnose fra legen..

 

 

Endret av Mud
Skrevet
19 minutter siden, Jankaa skrev:

Kjære alle sammen. 
Kan vi snakke litt om bekkenløsning? 
Jeg har de siste ukende fått mer og mer vondt i korsryggen/rumpa, og nå er det på ett stadie hvor jeg ikke lenger klarer å henge med i hverdagens tjas og mas. Jeg trodde først det var ryggsmerter, helt til jeg innså hvor smertene satt samtidig som jeg kom på at jeg jo er gravid. Det er vel da vi snakker om bekkenet, si. 
Hva sier dere erfarne babyprodusenter, hvordan skåne kroppen for disse hersens plagene?
Hilsen au-i-rompa-25.

Gå til legen å få henvisning til fysioterapeut. Ingen andre kan påvise om du har bekkenløsning. En del gravide, meg inkl får bare mye plager i ryggen og bekken under et svangerskap uten at det er bekkenløsning.

Skrevet (endret)

Jeg har riktig nok ikke vært hos fysio, da jeg har klart å kontrollere og lindre smertene ganske godt. Selv om det periodevis har vært sinnsykt vondt. 

Men hos meg hjelper det veldig å ta en veldig varm dusj med strålen rett på bekkenet, eventuelt et varmt bad. Jeg bruker så varmt vann som jeg klarer å holde ut i iallfall 5 minutter. Omtrent hver kveld før jeg legger meg :)

Merker stor forskjell de dagene jeg ikke har gjort det :P

Endret av Annik
  • Like 1
Skrevet
Just now, Maren said:

Gå til legen å få henvisning til fysioterapeut. Ingen andre kan påvise om du har bekkenløsning. En del gravide, meg inkl får bare mye plager i ryggen og bekken under et svangerskap uten at det er bekkenløsning.

 

10 minutes ago, Mud said:

Sørg for å få diagnose. Det er normalt å ha vondt i bekkenet uten at det nødvendigvis er bekkenløsning. Men har du virkelig bekkenløsning er det ikke sikkert det går over etter svangerskapet er over. Desverre. Det er faktisk ganske mange av oss som hadde skikkelig bekkenløsning og som aldri noen sinne blir kvitt det. Det er nok en ting du ikke hører om før du blir gravid gitt :P

Man slipper jo vekten av babyen rett på bekkenet når ungen er ute, men utover det er det ikke nødvendigvis noen bedring. Da trenger man gjerne oppfølging av fysio etc i etterkant av svangerskapet (og livet ut ) , og til det trenger man diagnose fra legen..

 

 

Takk for svar og tips.
Skal til fastlege for å følge opp i løpet av uken, så en eventuell utredning, diagnose og oppfølging er i nær fremtid. Var mer på utkikk etter konkrete råd for hvordan man skal håndtere smertene/ubehaget, da dette er helt nytt for meg. Er det noen kloke råd, eller er det såpass individuelt at man bare må prøve seg frem med det som kjennes halvfornuftig? 

Skrevet
45 minutter siden, Jankaa skrev:

Kjære alle sammen. 
Kan vi snakke litt om bekkenløsning? 
Jeg har de siste ukende fått mer og mer vondt i korsryggen/rumpa, og nå er det på ett stadie hvor jeg ikke lenger klarer å henge med i hverdagens tjas og mas. Jeg trodde først det var ryggsmerter, helt til jeg innså hvor smertene satt samtidig som jeg kom på at jeg jo er gravid. Det er vel da vi snakker om bekkenet, si. 
Hva sier dere erfarne babyprodusenter, hvordan skåne kroppen for disse hersens plagene?
Hilsen au-i-rompa-25.

Sett deg inn i, og gå ut av, bil med samla bein. Samme med seng, sofa etc. Stå støtt med litt avstand mellom beina, bruk gjerne armlener på stol eller støtt deg til noe når du reiser deg (avlaster bekkenet). Bruk gjerne gåstaver på tur for å avlaste når du går tur med hundene (en føler seg som ei 200 år gammel kjerring, men det hjelper :P ) og gå med kortere steg, unngå brå bevegelser Sov med pute mellom beina, sånn at bekkenet ligger stabilt om natta. Finn ut hvor smertegrensen går mtp aktivitet, og ikke press igjennom for mye. Snakk gjerne med jordmor, og fysioterapeut trenger en ikke lengre henvisning til om jeg har skjønt det riktig. Jordmor har gjerne oversikt om det er andre tilbud i kommunen din. Vet mange med bekkenløsning har bassengtrening m fysioterapeut etc. 

Masse tips her.

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet
1 time siden, Jankaa skrev:

 

Takk for svar og tips.
Skal til fastlege for å følge opp i løpet av uken, så en eventuell utredning, diagnose og oppfølging er i nær fremtid. Var mer på utkikk etter konkrete råd for hvordan man skal håndtere smertene/ubehaget, da dette er helt nytt for meg. Er det noen kloke råd, eller er det såpass individuelt at man bare må prøve seg frem med det som kjennes halvfornuftig? 

Jeg må kjøre bil med setevarmer på. Og har brukt ammepute mellom knærne når jeg sover for at hoftene skal ligge i riktig posisjon

Skrevet
3 timer siden, Jankaa skrev:

Kjære alle sammen. 
Kan vi snakke litt om bekkenløsning? 
Jeg har de siste ukende fått mer og mer vondt i korsryggen/rumpa, og nå er det på ett stadie hvor jeg ikke lenger klarer å henge med i hverdagens tjas og mas. Jeg trodde først det var ryggsmerter, helt til jeg innså hvor smertene satt samtidig som jeg kom på at jeg jo er gravid. Det er vel da vi snakker om bekkenet, si. 
Hva sier dere erfarne babyprodusenter, hvordan skåne kroppen for disse hersens plagene?
Hilsen au-i-rompa-25.

Føler med deg.. Her kom det i uke 5 allerede. Hvor langt er du på vei?

Mine tips:

- Sov med pute mellom knærne, eller bedre invester i BBhugme pute

- Kontakt fysio eller manuellterapeut med erfaring (du trenger ikke henvisning)

- Be om å få delta i varmtvannstrening om de har tilbud om det, det er gull for bekkenet! Her går jeg 1 gang i uken :) 

- Sykemeld deg heller før enn når det er riktig ille, det blir ikke bedre av at man fortsetter som normalt

- Fokuser på å gå med korte steg, rolig og ta fler pauser

Skrevet

Åååh kan ikke denna ungen kommevut føre helga da, så jeg kan nyte påska med ny bebis og 6 åringen min. *utålmodig*

Da slipper vi å ordne med barnevakt og, det hadde vært litt kjekt

Skrevet
På 18.3.2018 at 2:12 PM, soelvd skrev:

Husker jeg tenkte for lenge siden at "lurer på om jeg kommer til det punktet der livet er for travelt til å henge i denne tråden" - vel, nå har det blitt det :ahappy: Fantastisk gledelig å kikke inn og se at det endelig var @Absolute Entertainer sin tur :) Hvem flere ruger? 

Tuva har akkurat blitt 5 år, Anne blir 2 i juni. Hjelp som tiden løper fra oss! De er verdens søteste beste jenter som nyter dagene sammen og har en fantastisk søskenkjærlighet og omsorg for hverandre :wub: Føler jeg har venta i minst ett år på at den bobla skulle sprekke :P 

 

Kom selvsagt inn på sonen fordi jeg trenger råd :P Er det noen av dere som har flyttet langt med barna? Vi er inne på tanken. Ser for meg vi MÅ flytte før Tuva begynner på skolen, å bytte skole er vel ikke noe særlig? Det betyr at hun må begynne på en skole uten noen kjente, med en annen dialekt på et helt nytt sted. Hvordan skal det gå tro.. Og Anne får bare ett år i barnehagen (begynner til høsten) før hun må bytte igjen.. 

Jeg har ikke erfaring med å flytte langt med barn, men vi flyttet datteren vår etter 10mnd i den første barnehagen. Hun begynte på en ny barnehage med bare ukjente barn som hadde gått et år sammen når hun startet. Jeg brukte ganske god tid på tilvenning, og det gikk helt superbra. Hun ble fort trygg der, og fikk nye venner. Timet det sånn at hun begynte i den nye etter sommerferien sånn at hun var litt «nullstilt». Jeg var ganske bekymret, men så visste jeg at hun ville få det bedre i den nye barnehagen på sikt. Det gikk over all forventning. Trygge barn er veldig tilpasningsdyktige så tror det veldig ofte går mye bedre enn man kanskje frykter :) 

6 timer siden, Jankaa skrev:

Kjære alle sammen. 
Kan vi snakke litt om bekkenløsning? 
Jeg har de siste ukende fått mer og mer vondt i korsryggen/rumpa, og nå er det på ett stadie hvor jeg ikke lenger klarer å henge med i hverdagens tjas og mas. Jeg trodde først det var ryggsmerter, helt til jeg innså hvor smertene satt samtidig som jeg kom på at jeg jo er gravid. Det er vel da vi snakker om bekkenet, si. 
Hva sier dere erfarne babyprodusenter, hvordan skåne kroppen for disse hersens plagene?
Hilsen au-i-rompa-25.

Dra til legen. Så får du det journalført og sikkert fysioterapi. Jeg gikk til fysio og hadde bassengtrening, men ingenting av det funket så bra og effektivt som akupunktur. 

Skrevet
19 hours ago, Absolute Entertainer said:

Føler med deg.. Her kom det i uke 5 allerede. Hvor langt er du på vei?

Er i uke... *sjekke appen som vet svaret*... 29! Så heldigvis ikke så lenge igjen, sier vi. :P

 

Skrevet
Akkurat nå, Jankaa skrev:

Er i uke... *sjekke appen som vet svaret*... 29! Så heldigvis ikke så lenge igjen, sier vi. :P

 

Du skulle bare visst hvor glad jeg ble av å se at jeg ikke er den eneste som sjekker appen når jeg skal svare på det spørsmålet :icon_redface::lol:

Føler liksom alle andre har kontroll på uker og dager uten problemer :lol:

Skrevet

Hatt femåringen hjemme mandag og tirsdag, etter at han kastet opp en gang søndag kveld. Typisk det, når mannen er bortreist i fem dager.

Kjenner det var veldig godt å sende han i barnehagen i dag. De skulle ha trollfest, så det blir nok moro.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...