Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 912
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk vi vite at jeg trolig blir mamma til en liten jente  Helt surrealistisk følelse å se lille sprelle rundt der inne, turne og bevege alle bein og armer 

Idag, 32+1, er vi kvitt pustehjelpen helt  

Fine frøkna puster av seg selv og overrasker stadig ❤️

Posted Images

Skrevet

Karoline har gjort noen forsøk innimellom, så jeg trodde liksom ikke hun skulle gå mer enn noen få skritt denne gangen heller. Men hun var visst veldig bestemt på at hun skulle bli løftet opp :lol:

Da spørs det bare hvor lenge det er igjen før hun løper fra meg :P

  • Like 4
Skrevet

Så herlig Annik!! Her stod plutselig Birk på gulvet hos svigers for noen dager siden alene... Reiste seg plutselig opp fra sittende ? Han har gått rundt bordet i halvannen måned ca.  Håper han venter veldig lenge med å gå egentlig, ingen hast der kjenner jeg.. Han har til nå vært den av mine som har motorisk et raskest i utviklingen, men ser han higer enormt etter å herje med storesøsken, og være inkludert i det de gjør. Krangler dem begynner han å rope høyt, også ler han skikkelig klukkende fordi han  blir så glad av å være endel av det de gjør :P Ender som regel kjeglingen deres da :) Men her er han bare 9 og halv måned :P Og sinnsykt så fort han krabber nå ?

Ingen ord enda da...

Guest Mira2.0
Skrevet
På 4.2.2018 at 7:23 AM, Tricolor skrev:

Jeg har aldri skjønt det der med å reise hjem så fort som mulig. Nøt hver dag på sykehuset, hvor det var profesjonelle å spørre om råd, og ikke minst andre nybakte mødre å dele opplevelsen med. Komme til dekket bord, slippe oppvask, husarbeid og ungemas fra eldre søsken.

Men alt forandrer seg jo. Ikke mye service lenger, er jo rett på hotell hvor man er delvis overlatt til seg selv. Så da kan man vel likeså godt dra hjem.

Jeg ville hjem fortest mulig, også etter hastesnitt. Jeg hatet barsel, er et sted jeg absolutt ikke trives. 

Jeg har hatt ett keisersnitt og en vaginal fødsel. Etter snittet var jeg i kjempeform mindre enn ett døgn etter, aldri noe problem. Etter vanlig fødsel ble jeg elendig og med massiv infeksjon i stingene i over 6 uker etterpå. Så det er veldig forskjellig hvordan det blir, det eneste man vet er at det stort sett går veldig bra og at helsevesenet stort sett er fantastiske. (Forbeholder meg retten til allikevel å mislike sterkt både jordmødre og helsesøstre). 

Skrevet
22 timer siden, Perfect Image skrev:

Så herlig Annik!! Her stod plutselig Birk på gulvet hos svigers for noen dager siden alene... Reiste seg plutselig opp fra sittende ? Han har gått rundt bordet i halvannen måned ca.  Håper han venter veldig lenge med å gå egentlig, ingen hast der kjenner jeg.. Han har til nå vært den av mine som har motorisk et raskest i utviklingen, men ser han higer enormt etter å herje med storesøsken, og være inkludert i det de gjør. Krangler dem begynner han å rope høyt, også ler han skikkelig klukkende fordi han  blir så glad av å være endel av det de gjør :P Ender som regel kjeglingen deres da :) Men her er han bare 9 og halv måned :P Og sinnsykt så fort han krabber nå ?

Ingen ord enda da...

Eldste mi skulle begynne å gå mens vi holdt i henne da hun var rundt 9 mnd. Eide ikke balanse, men gjorde ingenting i hennes verden! Hun holdt i et lett dukkevogn og beina gikk! Så gikk vi bak og holdt henne opp :lol: 

hun var ogås 3 mnd da hun løftet seg opp på knea første gangen ?

Skrevet
Akkurat nå, Betty skrev:

Jeg synes det der er litt dumt, mn fjerner liksom den valgfriheten og fleksibiliteten barnefamilier sitter med nå. For oss hadde det f.eks blitt katastrofe om pappaen måtte tatt 1/3 av permisjonen, da han var midt i en prosess med ny jobb i den perioden som ville vært aktuell. Det hadde rett og slett endt opp med at han ikke hadde fått noen fast stillig :)

Samtidig som jeg helt klart ser verdien i at flere pappaer tar ut permisjon :P

  • Like 3
Skrevet

Jeg Vet ikke hva jeg synes om dette jeg.. 

de eneste dette går utover er familier der barna ammer fortsatt mye og ikke er klar for at mor skal begynne tidlig i jobb.. i andre familier har man jo mulighet nå også for at far kan være mer hjemme enn bare pappaperm..

  • Like 3
Skrevet

Jeg er litt delt. Helt klart for at fedre skal være mer sammen med barna, men jeg syns ikke dette er noe god løsning heller. Bør være opp til hver familie hvordan permisjonen fordeles, og så må det en holdningsendring til for at fedre skal ta ut mer av fellesperioden i de tilfeller det fungerer (da tenker jeg ifh til amming for eksempel). Ev. gi de noen ekstra uker i tillegg til det de har i dag. Og de burde i alle fall gi far selvstendig opptjeningsrett til foreldrepermisjon, før de begynner å detaljestyre fordeling av foreldrepermisjon. 

Hos noen så vil det jo fungere utmerket, men det jeg tror det ender med er at mødre som fortsatt ammer tar ut en lengre periode med ulønna permisjon - og familieøkonomien taper på det. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg skulle ønske pappaen fikk lov til å ta iallfall deler av sin kvote sammen med meg. Uten at jeg måtte gå ulønnet. Det hadde gjort hverdagen mye enklere, spesielt nå som vi venter nr 2 så jeg kommer til å være alene med begge :P

  • Like 1
Skrevet

Er også delt, yay for mer pappatid, nay for å tvinge mødre som ikke vil tilbake i jobb. Likestilling burde jo handle om retten til å velge, ikke tvinge! Jeg hadde ikke fungert i jobb like godt om jeg hadde måttet returnert etter 6-8 måneder, jobben min krever at jeg er 110% tilstede og det er ikke nødvendigvis så lett med sprengte pupper og et hode som fortsatt er dypt inni babybobla. Jeg var jo på 3 dagers kurs i to omganger mens mini var 3 og 5 mnd, jobbrelatert, og det fikk jeg ikke mye ut av. Også unner jeg jo pappaene å heller kunne nyte permisjonstida sammen med barnet enn å kjøre etter mammamelka hele dagen, for nei, det er jo ikke bare å pumpe og flaske opp heller, da hadde min unge vært misfornøyd.. Så blir det en til her blir det nok ulønna perm på meg, og her i huset er det jo ironisk nok jeg som tjener mest, med god margin. Apropos uvillig karrierekvinne som heller vil være hjemme :P 

  • Like 5
Skrevet

Siden Bonden er  selvstendig næringsdrivende med jobb utenom, så går vi i dundrende økonomisk underskudd om han tar ut ordinær pappaperm, så det var ikke såpesielt aktuelt her. Liker ikke når ting blir "tvunget" :icon_redface: Jatakk til valgfrihet, og kunne tilpasse etter det som passer den enkelte familie best. 

 

  • Like 3
Skrevet
11 minutter siden, Raksha skrev:

Siden Bonden er  selvstendig næringsdrivende med jobb utenom, så går vi i dundrende økonomisk underskudd om han tar ut ordinær pappaperm, så det var ikke såpesielt aktuelt her. Liker ikke når ting blir "tvunget" :icon_redface: Jatakk til valgfrihet, og kunne tilpasse etter det som passer den enkelte familie best. 

 

Han kan sikkert ta ut gradert...? 

Skrevet

Frøkna har to par vintersko, men bruker bare det ene. Og nå så jeg nettopp et par vintersko jeg har vurdert til 50% salg. Frister å trykke kjøp, men vet ikke om det er noen vits nå, siden vi allerede er i februar. Burde vel spare de pengene til overgangssko. Men har så lyst. Er stressa om dagen og da får jeg alltid akutt behov for å handle ....*håpløs*

Ikke trykk kjøp! Ikke trykk kjøp! Ikke trykk kjøp! *tvileholde på den tanken*

Skrevet
Akkurat nå, MonicaT skrev:

Frøkna har to par vintersko, men bruker bare det ene. Og nå så jeg nettopp et par vintersko jeg har vurdert til 50% salg. Frister å trykke kjøp, men vet ikke om det er noen vits nå, siden vi allerede er i februar. Burde vel spare de pengene til overgangssko. Men har så lyst. Er stressa om dagen og da får jeg alltid akutt behov for å handle ....*håpløs*

Ikke trykk kjøp! Ikke trykk kjøp! Ikke trykk kjøp! *tvileholde på den tanken*

Kjøp! Vinteren kan bli lang enda :D

Sorry :aww:

Skrevet
17 minutes ago, Krutsi said:

Han kan sikkert ta ut gradert...? 

Da kan han ikke jobbe utenom den perioden. Du kan bare få farskapspermisjon fra en jobb. Eller noe sånt. Jeg drev å forhørte meg om dette, vi tenkte nemlig at han skulle ta ut gradert. 

 

Skrevet
30 minutter siden, MonicaT skrev:

Frøkna har to par vintersko, men bruker bare det ene. Og nå så jeg nettopp et par vintersko jeg har vurdert til 50% salg. Frister å trykke kjøp, men vet ikke om det er noen vits nå, siden vi allerede er i februar. Burde vel spare de pengene til overgangssko. Men har så lyst. Er stressa om dagen og da får jeg alltid akutt behov for å handle ....*håpløs*

Ikke trykk kjøp! Ikke trykk kjøp! Ikke trykk kjøp! *tvileholde på den tanken*

Hva skal hun med tre par tilsvarende sko om hun kun bruker det ene? Spar de pengene, plutselig vokser føttene kjapt og, og du rekker ikke bruke de skoene hun har noe mer :) 

  • Like 2
Guest Mira2.0
Skrevet

Nå betyr ikke permisjonsreglene noe for meg lengre, men faren her tok ikke ut en eneste dag permisjon så det var kun et tap av permisjon for min del. Og jeg måtte uansett tilbake i jobb tidlig, begynte i deltid da mini var tre måneder. Frivillighet tenker jeg burde være styrende. 

Skrevet
3 timer siden, Raksha skrev:

Siden Bonden er  selvstendig næringsdrivende med jobb utenom, så går vi i dundrende økonomisk underskudd om han tar ut ordinær pappaperm, så det var ikke såpesielt aktuelt her. Liker ikke når ting blir "tvunget" :icon_redface: Jatakk til valgfrihet, og kunne tilpasse etter det som passer den enkelte familie best. 

 

Samme her. Bare tap for vår del. Jeg liker generelt ikke når man blir påtvunget ting av stat, og tenker likestilling burde være muligheten til å velge, med at hver enkelt familie bør få bestemme selv hvordan det skal fordeles. Mange snakker mye om at det er mye pga arbeidsgivere som ikke ønsker å tilrettelegge for far, eller at mor er så lenge borte fra arbeidslivet. Jeg tenker at det bør man jo gjøre noe for tiltak med forandring hos arbeidsgiverene og deres innstilling, ikke tvinge på familier mindre valgfrihet. Og ang mor borte fra arbeidslivet så er det ihvertfall ikke gunstig å gå da ulønnet uten noen rettigheter isteden, som jeg ser for meg er effekten av dette. 
Itillegg føler jeg mor er den "tapende" part når det kommer med barnet, da 3 uker av mors 10 uker er forbeholdt før fødsel, og man mister dager med mindre men føder nøyaktig til termin. 

  • Like 1
Skrevet

Også er det jo også selvsagt dette med amming. Det å delamme, delpumpe, nattamme også fungere på jobb høres seriøst ut som et mareritt. Men for min del så var det også dette med å komme i balanse igjen etter fødsel, kroppen bobler jo enda med masse hormoner og hodet ER i babybobla, og for mange så er jo ikke kroppen enda i kommet seg helt. Det ER faktisk ikke bare bare å gå gravid og føde et barn, samt fungere som meiere. Jeg unner ALLE pappaer masse masse tid med barnet sitt, men ikke på bekostning av mamma (For samme hvor likestilt man skal ha det så er det bare mammaer som går gravide, som føder, som sliter med ettervirkningene, og som kan amme.) samt ikke på bekostning av barnet.

  • Like 10
Skrevet

Nå sier han endelig mamma :D Han har jo sagt lydordet en stund, men nå har han skjønt at jeg er mamma. Han vet også hva flaske betyr, kan skille på navna til ungene og to av hundene (samt pappa) og kan ordet på endel andre ting også. Dette her er så morsom alder altså!

Igår hadde vi enhjørning bursdag for eldste. Vi kjørte hele temaet ut, enhjørning kopper, glass, servietter, heliumsballonger, pynt, og ikke minst kaker :D  glemte å ta bilde av bordet selvsagt. Men vellykket bursdag, pølsebod der ungene fikk uttdelt sjokolademynter å betale med, så kaker etterpå. En runde stiv heks inne, så var det kle på seg og ake til bursdagen var ferdig :D

 

27935634_10155974201445256_1288174426_n.jpg?oh=ddb6c0bfda7254150dbfd4d3a6d2127a&oe=5A84C8E3

 

28001314_10155974201450256_1596486209_n.jpg?oh=397e4586d11e43d0ffb60321ad84002a&oe=5A839AC6

 

Nå til helgen er det voksenbursdag, så blir det 1 mnd pause før det er på'n igjen. Tror at jeg skal slå sammen Birk og Jaran sin bursdag :P 

 

 

  • Like 5
Skrevet

Wow! Utrolig nydelig kake! Høres ut som en super bursdag!

Vi hadde også bursdag igår (prøve å unngå vinterferien.)

Akebursdag hvor vi etterpå gikk inn i lavo og stekte pølser og pinnebrød på bålet. Utrolig deilig å ha alle barna ute og la de herje fra seg. Mye roligere stemning ved maten. 

Men kaken var en vanlig langpanne med strøssel, bakt med blod svette og tårer! :lol: 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...