Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
På 1.1.2018 at 12:05 PM, Lillekrapyl skrev:

Være hjemmeværende husmor helt frem til barnehagestart. Det blir en ny opplevelse!

Etter det skal jeg finne meg jobb etter at jeg nå i desember fullførte en bachelor i sosialt arbeid.

Ellers gleder jeg meg til sydentur i to uker i februar. 

Har et mål om å finne et treningssenter også, men det nærmeste treningssenteret som hadde barnepass la nå ned. 

Det ble å være hjemme fra januar til 1. juni. Da begynte jeg i vikariat i Kristiansand. Etter tre måneder fikk jeg tilbud om et 6 måneders vikariat i Lillesand, med andre arbeidsoppgaver og bedre lønn, som jeg takket ja til. Etter å ha jobbet i Lillesand i to måneder, fikk jeg tilbud om et svangerskapsvikariat med de samme arbeidsoppgavene. Så nå har jeg foreløpig vikariat ut november 2019, og er veldig godt fornøyd med det.

Trener to ganger i uka. Ikke på treningssenter, men på to ulike gruppetimer.

Ting som ikke var planlagt var at vi nå har kjøpt ny bolig. Vi har mistet en hund (som ble alvorlig syk), så vi har bare en hund for første gang på veldig mange år. Og vi har fått oss to landskilpadder. I romjula får vi to til.

 

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skal bli mer selvhøytidelig og lettere krenket. Føler ikke jeg nådde helt opp i 2017. Håper også å få ferdigstilt min large hadron collider 2.0 (home edition) som støver ned i kjellernivåene under

- Endelig bli mamma ❤️ - Fullføre BA til våren - Ikke stresse med sommerkroppen, er nok en hvalross innen sommeren uansett - Nyte mer meg og samboer etter et ganske tøft år for oss

-I år skal jeg flytte hjem igjen! For å få til det må jeg finne meg en ny jobb, evt starte studier igjen, men hjem skal jeg!  -Kjøpe bolig i Trondheim. - Få valp. Jeg håper dette året b

Skrevet
På 1.1.2018 at 3:16 PM, HHH skrev:
2018 blir et roligere år enn 2017. Godkjenningen i NRH gjelder til ut 2019 så det er ikke noen nye prøver som må tas i 2018, men jeg tenker å ta en fordypning i spor på hovedkurs til sommeren. Vi må uansett trene for å vedlikeholde oss innen NRH og det blir selvfølgelig en del leteaksjoner, men det er ingen godkjenningsprøver vi må ta i år. 
Innen IPO så kommer vi til å jobbe en del med både helhet og momenter i alle gruppene, for å fortsette og forbedre poeng. Vi kommer til å gå noen prøver, og satser på schäfer NM i år også, så får vi se hva året bringer ellers. 
 
Det er forresten en ting til jeg har som mål, og det er kåring. Ikke så mye med tanke på avl, men med tanke på VM, hvor det er et krav. Litt utfordringer i forhold til høyden til Ivo, siden han er målt til 67cm, og max på schäfer er 65cm, men håper at bruksegenskaper kan oppveie. I mot og kamp burde vi kunne gjøre en bra oppvisning i alle fall. 

Året 2018 har snart gått, og det har vært innholdsrikt med tanke treninger og aksjoner. Vi har også prøvd oss på søk i vann og søk fra båt. En spennende søksform, som vi kommer til å utdype mer fremover. Vi har vært på en god del aksjoner, og har fått prøvd oss på det meste. Ivo har fått mange nye utfordringer, som han har tatt på strak labb. Vi har blitt transportert ut med alt fra militære kjøretøy til atv og beltevogn. Mange lange søk under vanskelige forhold, og han har virkelig vist arbeidsvilje og utholdenhet. 

IPO har vi lagt litt på is i år, trente en del tidlig på året, men ikke startet i år. Klarer nok ikke helt å gi det helt opp, så det er ikke umulig at vi kommer oss til start neste år. Da er det forresten ikke IPO lenger, men IGP, som er det nye navnet på IPO. 

Oppsummert har det vært et år som absolutt har vært i redningstjenestens tegn, med masse trening og oppdrag. Og ikke minst, det største målet for i år er oppnådd, Ivo har fått sin avlskåring! 

  • Like 3
Skrevet
On 1/2/2018 at 10:16 PM, Rocket said:

I 2018 skal jeg:

- Starte å trene igjen.
- Fullføre bil lappen.
- Gå ned igjen de 6 kg jeg i utgangspunktet gikk ned i 2017, men la på meg igjen etter jeg mistet Rocky. 
- Gå ned igjen minst 10 kg utenom de 6 nevnte over. 
- Fortsette å trene og utdanne hesten. 
- Legge så godt til rette for fremtidig valpekjøp som mulig. Om det blir mens jeg bor her eller om jeg ender opp med å flytte ut herifra for å få det til vil tiden vise. 
- Fortsette prossessen mot å bli frisk, eller så frisk som jeg kan bli. 
- Være like flink som i 2017 til å ikke være så voldsomt streng med meg selv, aller helst bli enda flinkere. 

- Trening har gått så som så. Jeg har vært mye syk og brant meg selv ut over sommeren, sa fra meg hesten i september og har i grunn brukt tiden etterpå til å stabilisere egen form. Rir henne fremdeles når jeg har overskudd dog. 
- Har lest mer på teorien, men er ikke i nærheten av å fullføre, igjen på grunn av ting nevnt over. 
- Har gått litt ned og opp igjen i vekt, men ikke lagt på meg mer enn jeg startet året med, så fornøyd med det. 
- Hesten har komt seg vesentlig og det har vært veldig gøy! Blir spennende å se hva det blir av henne etterhvert og hva eier velger å gjøre med henne i 2019.
- Jeg er superduper klar for valp, men bosituasjon er dessverre ikke slik at jeg kan ha en enda. 
- Check, blir stadig bedre på å kjenne meg selv og hvor egne grenser går. 
- Check, kommer seg stadig vekk. Er også blitt flinkere på å kjenne igjen øyeblikk hvor jeg er stresset og ta et par sekund og bare sleppe spenningene i kroppen. 

Skrevet
På 1.1.2018 at 9:05 PM, Midas skrev:

*Prøve å bli så frisk at jeg klarer å jobbe bittelitt med noe hunderelatert.

*Finne en hunderase som jeg vil ha og som mannen min tåler.

*Være en bedre kone.

*Gjøre koselige ting med datteren min og bruk mer tid på å lære henne ting som hun synes er gøy.

*Fortsette å være positiv i forhold til egen situasjon til tross for at jeg er hundeløs (det vanskeligste målet). 

*Ta opp igjen litt arbeid ved dyrebeskyttelsen.

*Gå turer med andre sine hunder frem til jeg får ny hund. 

*Fortsette å strikke.

*Spar mer og sløs mindre penger.

*Drit mer i å ha et strøkent hus og heller gjør ting som er gøy og fint.

*Spise enda mindre kjøtt enn i 2017. 

*Prøv å glem all hjertesmerten som preget 2017. 

Ikke i prioritert rekkefølge. Håper at hvertfall noen av disse tingene kan klaffe i 2018. 

Litt gøy å lese dette. Jeg var så nedsyltet i sorg etter Midas på denne tiden i 2017 at jeg så ikke land.

2018 har vært et fint år tross alt. I Mai fikk jeg min nye lille bestevenn som er en herlig håndfull med vilje og energi ? Og ikke minst, mannen min er ikke det grann allergisk mot han, noe som er mer enn jeg noen gang turte å håpe på. Jeg har så smått begynt å jobbe hunderelatert, jeg har tilbragt mye tid med datteren min og hun har utviklet seg så mye det siste året ? Jeg spiser veldig lite kjøtt og har fortsatt å strikke, noe som egentlig var et rart mål siden jeg er en strikkenderd :P 

Da er det bare å begynne å planlegge 2019! Årene flyr! 

Skrevet
On 02/01/2018 at 12:25 AM, Lerkefuglen said:

- STÅ ALLE EKSAMENER!!!! (hjelp)

- Fortsette å trene på tross av at det krever planlegging

- Bli flinkere til å prøve nye ting med hunden, selv om vi befinner oss i Ungarn.. Øverst på lista står lure coursing til våren!

- Forhåpentligvis tørre å prøve oss på den svære utstillingen i Februar og generelt stille ut mer

- Finne gård og gjennomføre obligatorisk gårdspraksis til sommeren i tillegg til frivillig praksis på klinikk

- Jobbe mer når jeg har muligheten til det (og spare mer!)

- Bli flinkere til å holde kontakten med familien :heart:

- Forhåpentligvis komme rett inn i 3.året på studiet.. Men hvis det ikke går så blir det kanskje tid til ny valp i stedet? :innocent:

Mye spennende som skjer og masse som enda står åpent! 

Håper det blir et supert år for alle! :ahappy:

Da er det juleferie, og idag hadde jeg min siste eksamen dette året.. Gikk inn med en dårlig følelse, kom ut med en sterk 4er ? For å gjøre dagen enda bedre fikk jeg resultatet fra mandagens eksamen i Animal Nutrition som jeg trodde jeg strøk, og jammen meg var ikke den og bestått så da nådde jeg faktisk målet mitt! Alle 16 (!!) eksamenene jeg har hatt siden Januar 2018 er stått, og de 4 jeg har igjen nå i Januar 2019 virker plutselig overkommelige likevel. Suuuperstolt!

Treningen har hatt en dårlig høst dessverre, jeg har jogget hver uke men styrketrening har det blitt lite av, noe som er dumt. Jeg har rett og slett ikke hatt overskudd til å orke å gjøre noe med det engang før nå nylig, selv om jeg jo VET at det blir overskudd av trening.. Jaja, nå framover skal hvertfall denne nyfunne motivasjonen utnyttes, for det er skikkelig viktig for psyken kjenner jeg. Forskjellen er virkelig merkbar i de periodene jeg trener jevnlig, "alt" er bare mer på stell da :) 

LC ble det ikke noe av foruten en prøvetrening i sommer, og bikkja eeeelska det så der må jeg nok bare step up my game etter hvert, får jo dårlig samvittighet! ?

Utstilling i Februar ble det hvertfall, med 2. beste hanhund alle dagene! Veldig gøy når man stiller mot profesjonelle handlere og egentlig ikke har snøring på hva man driver med, men hunden er flink å sjarmere dommere :wub: I tillegg fikk han sine to første CERT på Høstutstillinga hjemme i Tromsø i sommer, så det har vært et morsomt utstillingsår på tross av at det ble litt nedprioritert.

Sommerpraksis be gjennomført på et stutteri og en sauegård, noe som var utrolig lærerikt! Kjempegøy å få muligheter til å lære fra så flinke folk og såklart å få så mye tillit, spesielt når det kommer til sportshester verdt hundretusener :blink: Oppgave fra praksisen ble både skrevet og levert, men resultatet kommer nok ikke før til neste år. Klinikken jeg skulle jobbe frivillig på endte med å ansette meg i stedet, til min store overraskelse! Men det var jo utrolig flaks, så fikk jeg både haugevis av erfaring (både positiv og negativ...) og samtidig tjent meg litt penger :D

Å komme rett inn i 3.klasse klarte jeg, siden eksamenene før sommeren gikk rette veien. Nå er første semester over og det har virkelig vært en prøvelse! Fytti katta jeg er glad jeg aldri trenger å gjøre det der på nytt, det har føltes som å balansere på line gjennom de siste månedene. Bare ÉN strøket midterm betyr gjerne retake som krasjer med neste og dermed er domino-kjeden igang og man må jobbe enda hardere for å ta igjen alt. 

Ser tilbake på dette året nå og innser hvor utrolig heldig jeg har vært, jeg har virkelig jobbet rævva av meg og ser at det heldigvis har gitt uttelling ?? Krysser alt av fingre for at neste år blir like bra, om ikke enda bedre, og at alle holder seg friske og glade ?

Nåååå blir det juleferie, gleder meg så mye at jeg klarer nesten ikke å vente til flyet mitt går på fredag ?

Skrevet
På 1.1.2018 at 4:43 PM, Kaisen skrev:
  • slutte å sløse penger og bli flinkere til å spare
  • Prioritere meg selv mer og slutte å ha dårlig samvittighet for alt mulig

Eeeh. Klarte ikke noen av målene mine jeg. ?Sparingen ble så som så. Jeg var flink en periode men så skjedde det ting med både hund og bil, så pengene fløy ut av sparekontoen ganske raskt. Prioritere meg selv mer, DET har jeg i hvertfall ikke klart. Jeg har kjørt på ganske hardt for å gjøre de rundt med tilfreds. Spesielt på jobben. Har hatt alt for store forventinger til meg selv. Akkurat nå er jeg sykemeldt pga utbrenthet. Så akkurat det målet gikk regelrett i dass kan man vel si. Prøver igjen til neste år jeg?

Skrevet
På 1.1.2018 at 2:48 PM, mushi skrev:

* Prioritere den nye jobben min

* Fortsette å være flink i hundeklubben

* Komme i gang med trening igjen :) 

* Pusse opp! 

* Ha det mer ryddig hjemme, økonomisk og i hodet. 

Jobben føler jeg at jeg har fått til godt. Motivasjonen har vært dass etter sommeren, men det har jeg klart å holde til privaten.

Var flink i klubben frem til i høst. Har vært der tre ganger etter sommeren. ?

Trener 1-2 ganger iuka. Mye bedre enn nada! Jogget to ganger i uka frem til det startet å regne. 

Har fiksa ute og vinduer! *stolt* og malt gangen, bad og soverom.

Det siste punktet hopper vi glatt over! Går bare en vei ??

 

  • Like 1
Skrevet
På 1.1.2018 at 2:11 PM, Orca skrev:

Få meg relevant fulltidsjobb for utdanningen min, bli mer ute-menneske, både telting og mer turer i naturen. Det vanlige, bli sunnere, mer økonomisk og mer vegetarisk... JA!! Endelig! På tampen av 2018, igår, fikk jeg endelig tilbud om relevant jobb og begynner i 2019! Endelig... Gleder meg til en normal rutinert hverdag!

Fortsette å tilrettelegge for Dixie og separasjonsangsten hennes så lenge hun lever, forhåpentligvis få til et fungerende samarbeid med familien. Bare å skrike ut hvis noen vil passe gammel dame med separasjonsangst! Det har jeg gjort, så mye jeg kan, og ofret mye for å få det til. Har gjort at jeg ikke ga nok innsats i jobbsøkingen og vært en påkjenning, men så absolutt verd det. Lille Dixie skal nå få slippe, 15 år og 2 mnd gammel. Hun har hatt et fantastisk fint og langt liv.

Trene mer med Lotta og ta bronsemerket. Ta flere kurs hvis jeg får råd. Fortsette med lydighet og teste ut en gren til, enten smeller, agility, bruks eller rally. Kremt ENDA ikke tatt bronsemerket... Det var liksom målet å få til i 2017, menmen. Nå er målet januar 2019. Men jeg har blitt flinkere til å trene henne da! Treningsmotivasjonen kommer seigt krypende. Noen ting har løsnet litt. Og vi har tatt kurs i jakt med spaniel. Satser på jaktanleggsprøve i løpet av 2019. Ikke prøvd noe annet enda. Men fikk mersmak på jakttrening!

 

  • Like 3
Skrevet
58 minutter siden, Lunatic skrev:

@Orca er det på tide nå? :no: lille, fine Dixie. Hun har fått et utrolig fint liv med eiere som virkelig har strukket seg langt :heart:

Gratulerer med jobb! Hvor og hva? :D

Ja, idag :( Takk <3

Veterinærhøgskolen, avdelingsingeniør :)

  • Sad 1
Skrevet (endret)

@orca Så trist og likevel fint, på et vis. Høres ut som hun har hatt et langt og godt liv med eiere som har gjort mye for å gi henne det beste :hug:

Endret av trill
  • Like 1
Skrevet
På 1.1.2018 at 6:24 PM, Sprettballen skrev:

- Finne ut om forholdet er stabilt nok og riktig nok til at vi hiver oss på huskjøp.
- Kjøpe hus, hvis nr. 1 går i boks.
- Kjøpe valp.

Check!

På 1.1.2018 at 6:24 PM, Sprettballen skrev:

- Begynne å trene aktivt mot konkurranse med nevnt valp.

Vel...vi trener hvert fall :lol: Litt uforutsette utfordringer på veien vi må jobbe en del med også, men vi kryper sakte men sikkert mot målet. 

På 1.1.2018 at 6:24 PM, Sprettballen skrev:

- Bli flinkere til å være med venner når jeg har fri.

Blitt litt flinkere til det. Dessverre ikke like flink til å være med venner uten hund.

På 1.1.2018 at 6:24 PM, Sprettballen skrev:

- Tenke meg om før jeg sier ja til ekstravakter, sånn at jeg ikke ender med å jobbe flere uker i strekk fordi jeg ikke greier å si nei. 

Litt bedre, fordi kroppen sier stopp. Noen perioder jobber jeg mer enn andre.

På 1.1.2018 at 6:24 PM, Sprettballen skrev:

- Gjøre ting jeg synes er GØY, ikke bare det jeg _må_. 

Det går bedre. Har prøvd å være litt spontan. Ikke alt må planlegges. Da er det lettere å hive seg med på ting når anledningen byr seg.

  • Like 1
Skrevet

2018 ble forsåvidt et ganske bra år. De fleste konkrete målene ble nådd ganske tidlig, men en litt tyngre høst og vinter gjorde at det ikke ble helt topp notch heller. Sånn er det å være perfeksjonist si.

For 2019 tror jeg at ambisjonsnivået settes litt lavere:

  • Gå inn i ny stilling/egen jobb når min nåværende arbeidskontrakt går ut.
  • Få venner eller i det minste noen form for sosial omgang på fritiden (har ikke gjort noe sosialt etter/utenfor jobb siden 3.mai).
  • Fortsette rekorden med antall dager uten suicidal depresjon.
  • System i kaoset > Kaos i systemet. Også kjent som "ha det litt mer ryddig".
  • Klippe gresset før naboen får sjansen. Litt dårlig opplegg når én av to leietakere gjør all jobben.

Sjeldent det har sett så bra ut før et nytt år faktisk, så dette lover bra.

 

 

  • Like 1
Skrevet
On 1.1.2018 at 1:43 PM, Snøfrost said:

Det viktigste  jeg skal i år er å bli ferdig med studiene og deretter endelig få en RELEVANT fulltidsstilling og tilnærmet normal økonomi :D
check, og jeg stortrives i jobben :)

Så skal jeg prøve å bli litt sunnere, savner kroppen anno 2013 og det ER jo oppnåelig innen 2019 hvis jeg bare jobber med saken. Så vi gjør et forsøk, startende i morgen. 
eh... nei. Prøver igjen med mål om å nå det innen sommeren/høsten 2020...
 

Jeg skal stille ut litt hund, kjøre litt hund, gå masse turer med hund og lære mer om hund på i alle fall et kurs i løpet av året.  Har jo noen håp, men det er ikke som om det endrer noe særlig om ikke de blir innfridd :)
check, litt færre turer en håpet pga den varme sommeren. Litt mindre kjøring enn håpet pga krevende jobb og litt andre greier (min form). Men alt i alt ikke så halvgærent.

Så håper jeg vi endelig får pusset opp litt i huset, etter sommeren når inntekten er i en litt annen skala enn nå. 
check, vi har fått pusset opp kjøkkenet (med god hjelp av foreldre og svigerforeldre) :D det har jeg hatt lyst til siden jeg kjøpte huset i 2005, så det har tatt en stund kan du si. Neste år satser vi på hunderom, terasse, mer inngjerding og bad.

 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...