Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, januar


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

  • Svar 3.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hils på Silma, North Sheltie's Starlight Har vært en svipptur innom Harstad og hentet lillegull, og sjokkert hele familien, var kun gubben som visse jeg skulle ha valp Tantebarnet til Inya, og en

Jeg danset til krampa tok meg. Bokstavelig talt. Jeg har vondt i føttene, leggene truer med ny krampe etter en siste sluttspurt til Mambo Nr 5, jeg har hold i siden, og senebetennelsen i armene fikk k

Hils på Rhiannon❤

Posted Images

1 time siden, tillien skrev:

 

Å kalle meningsmotstandere for fjomper er ikke noe godt utgangspunkt for den diskusjonen du sier du er villig til å ta. Er det virkelig ikke mulig å ta en ren faglig diskusjon uten å komme med slikt? Det er seriøse forskere og seriøs forskning bak dem du kaller fjomper og det er forskning som trekker i begge rettninger. Når det kommer til screening og annen forbygging så finnes det store fagmiljøer som har, for mange , et ganske provoserende syn på slikt. Fordi det strider mot det mange intuitivt tenker. Men det er definitivt ikke fjomper som står bak. 

Uansett, jeg har i alle fall ikke tenkt å ta den diskusjonen med deg her. Også fordi, som nevnt flere ganger i tråden du siterte, dette vel ikke er tråden for slike faglige diskusjoner (de blir jo stort sett skilt ut).

Skal se om jeg kan starte en tråd om emnet (HD-screening) i helseforumet, så kan vi evt diskutere det der. Jeg har imidlertid ikke noen stor grunn til å diskutere kreftscreening hos mennesker. At mammografi i det hele tatt kom opp var som eksempel på noe som, enten du liker det eller ikke, er noe omdiskutert. Altså for å eksemplifisere at det ikke nødvendigvis er konsensus rundt bruk av screening. Jeg forsøkte ikke på noen måte å starte en diskusjon om kreft.

Hjelpes ... jeg kom med et hjertesukk fordi jeg var engstelig. Beklager det. Jeg forklarte også hvorfor jeg likevel gjør det. Fordi jeg ønsker et fortsatt godt forhold til en god oppdretter som jeg har lovet å ta røntgen.

Hvilke fagmiljøer mener at screeningundersøkelser er nei nei? 

38 minutter siden, Stine skrev:

Hvor er det best å kjøre fra Trondheim til Molde? E39 med ferje eller ned til Åndalsnes og ut den veien? @Krutsi?

Spørs litt på tidspunkt, vær osv. Men da samboeren min pendlet ned til Molde, så kjørte han til tider om Oppdal.. vi tok E39 nå i sommer.. 

gubben sier det er litt raskere å kjøre e39, men minuset er ferja.. 

men du kan ringe kollegaen din (min pappa) eller Evt få C til å ringe, for mamma kommer ifra Molde så pappa er kjent på veiene :P ganske brukbart i alle fall :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Stine said:

Hvordan er veistandarden? Blir enten Oppdal-Åndalsnes eller E39,jeg heller litt mot E39 egentlig. Siden jeg har kjøretid å ta hensyn til :)

E39 har tatt seg betraktelig opp siste årene. På vinteren er det været som avgjør, for min del. Og Dombås- Vestnes er grusomt kjedelig og langtekkelig- selv om de nye tunnellene og broen over Tresfjorden til Vestnes er en merkbar forbedring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Hvilke fagmiljøer mener at screeningundersøkelser er nei nei? 

Spørs litt på tidspunkt, vær osv. Men da samboeren min pendlet ned til Molde, så kjørte han til tider om Oppdal.. vi tok E39 nå i sommer.. 

gubben sier det er litt raskere å kjøre e39, men minuset er ferja.. 

men du kan ringe kollegaen din (min pappa) eller Evt få C til å ringe, for mamma kommer ifra Molde så pappa er kjent på veiene :P ganske brukbart i alle fall :P 

Det blir jo på dagtid og ferja går vel hvert kvarter/halvtime og er jo meldt ok vær :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Stine said:

Det blir jo på dagtid og ferja går vel hvert kvarter/halvtime og er jo meldt ok vær :lol: 

Og husk at tunnellene mellom Åndalsnes og Tresfjord kan være stengt kveldstid og natt (etter kl 1800). Så kjører du den vegen må du sjekke om de er åpne tidspunktet du regner m å passere, om det er etter kl 1800.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
27 minutter siden, Stine skrev:

Jeg har aldri kjørt E39 der før, så det er jo litt spennende :D Men så må det jo klaffe med ferja og... Det er vel bare 20 min som skiller de to rutene, også vil jeg jo kjøre den beste veien :lol:

Jeg har kjørt noen turer Trondheim-Ålesund de siste årene, og alltid kjørt via Dovre. I september nå ble jeg tvunget til å kjøre E39 pga snø over Dovre, og jeg satt igjen med et stort spørsmål om hvorfor jeg ikke har kjørt E39 tidligere :aww: Grei veistandard og fint å kjøre langs kysten. Er det dagtid i ukedag blir du nok heller ikke stående lenge å vente på ferger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Krutsi said:

Hvilke fagmiljøer mener at screeningundersøkelser er nei nei? 

Det er vel ingen som mener det er et absolutt nei, nei, men at det må brukes med varsomhet og etter klare prinsipper. Ved institutt for samfunnsmedisin, universitetet i Tromsø var det i alle fall mye diskusjon rundt temaet og hvor professor Olav Helge Førde vel var den mest høyrøstede. Forøvrig en av mine gamle forelesere. Men det er overhodet ikke bare et isolert, obskurt miljø her oppi nord som problematiserer bruken. Jeg fikk høre det samme ved UiO på doktorgradskurs der. Se litt om hva Førde tenker her: https://www.nordlys.no/nyheter/advarer-mot-overbehandling/s/1-79-6369618

Merk, jeg tar IKKE stilling til de enkelte kreftscreeningformene. Poenget mitt var bare at screening er et komplekst tema - ikke så åpenbart og nødvendigvis positivt i alle sammenhenger som folk flest tenker. Når det gjelder hund og HD så er der imidlertid en del røde flagg i mitt hode, men jeg kan selvsagt ta feil da jeg ikke har kommet så dypt. Men det kan vi diskutere i en egen tråd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber med mammografi og kan absolutt si at screeningen er omdiskutert blant både spesialister og i forskningsmiljø. Men foreløpig ser det ut som at fordelene veier tyngre enn ulempene, men det er lenge siden vi som arbeider med det først hørte "snakk" om at screeningen skulle avsluttes. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsatt så sykt dårlig, og ligget i hele dag.. Jeg ringte legevakten i mårest og sa at jeg knapt fikk puste noe som egentlig er en ganske stressende opplevelse. Fikk beskjed om å vente til fastlegen åpnet i morgen :huh: Synes det er litt skremmende med astma og bare føle at det tetner helt. 

AN sitter jeg og spiser kjeks og ost mens jeg ser Louis Theroux dokumentar om spiseforstyrrelsene på nett TV. Liker måten han lager dokumentarer på. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Stine skrev:

Det blir jo på dagtid og ferja går vel hvert kvarter/halvtime og er jo meldt ok vær :lol: 

Gubben hadde da kjørt E39 :P 

Akkurat nå, tillien skrev:

Det er vel ingen som mener det er et absolutt nei, nei, men at det må brukes med varsomhet og etter klare prinsipper. Ved institutt for samfunnsmedisin, universitetet i Tromsø var det i alle fall mye diskusjon rundt temaet og hvor professor Olav Helge Førde vel var den mest høyrøstede. Forøvrig en av mine gamle forelesere. Men det er overhodet ikke bare et isolert, obskurt miljø her oppi nord som problematiserer bruken. Jeg fikk høre det samme ved UiO på doktorgradskurs der. Se litt om hva Førde tenker her: https://www.nordlys.no/nyheter/advarer-mot-overbehandling/s/1-79-6369618

Merk, jeg tar IKKE stilling til de enkelte kreftscreeningformene. Poenget mitt var bare at screening er et komplekst tema - ikke så åpenbart og nødvendigvis positivt i alle sammenhenger som folk flest tenker. Når det gjelder hund og HD så er der imidlertid en del røde flagg i mitt hode, men jeg kan selvsagt ta feil da jeg ikke har kommet så dypt. Men det kan vi diskutere i en egen tråd. 

den artikkelen omhandler i hovedsak PSA-prøven som screening og den er veldig omstridt og med god grunn. Det hadde vi også mye om på skolen, men det gjelder ikke screening generelt.. 

men screening er ikke sort hvitt og det er heller ikke sykdommene.. utvikling og diagnose er heller ikke sort-hvitt. Så hvorfor ikke bruke de hjelpemidlene vi har for å sjekke det vanligste hvis man kan? Jeg hadde tatt imot tilbud om mammagrafi hvis jeg fikk det, selv om sjansen er liten pga flere variabler..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Myrsnipp said:

Jeg jobber med mammografi og kan absolutt si at screeningen er omdiskutert blant både spesialister og i forskningsmiljø. Men foreløpig ser det ut som at fordelene veier tyngre enn ulempene, men det er lenge siden vi som arbeider med det først hørte "snakk" om at screeningen skulle avsluttes. 

Men hvorfor er det omdiskutert? Det var egentlig det jeg var mest nysgjerrig på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, 2ne said:

Men hvorfor er det omdiskutert? Det var egentlig det jeg var mest nysgjerrig på. 

Fordi det viser seg at kvinner oftere oppdager selv at noe er galt. Og at gevinsten av mammografi dermed sett utfra kostnaden er lavere enn ved selvundersøkelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Men hvorfor er det omdiskutert? Det var egentlig det jeg var mest nysgjerrig på. 

Mye av det som er nevnt lenger opp her; men også at i utgangspunktet friske kvinner blir utsatt for røntgenstråling hvert andre år fra 49-71 (selv om det jo er lite) samt kostnader versus nytte. Screeningen koster samfunnet veldig mye penger og ressurser og det er veldig, veldig få kvinner det blir oppdaget noe på. Samtidig er det jo livsviktig for de få som det faktisk blir oppdaget noe på. Jeg tror personlig screeningen også gir en "falsk trygghet", ytterst få av de jeg intervjuer sjekker brystene sine selv i mellom screeningrundene og det er DET som er det viktigste for å oppdage brystkreft! 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Novas kullsøster Ninja ble i helgen under svenske «My Dog» kåret til beste beauceronvalp med HP, to dager på rad. Vakre Ninja (som er hakket hissigere i temperament enn Nova, ev så har Nova strengere eier ;) )

1A2B6ECC-7331-4143-98E2-D2B19E084CF1.thumb.jpeg.0979c4bdd4977cde5edbc50cbb9e4b1b.jpeg99CC93CE-5402-46E7-93BA-ECAA1052B51A.thumb.jpeg.916fb0ef1447bb0223f0928dd2b66792.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyn hadde i dag tidlig vært ute og lekt i snøen sammen med resten av gjengen, hun har med det begynt å blø på to klør, what to do med det... To dager siden vi klipte klør, da nært og ‘rundt’ nerven. Kulda har tydeligvis tatt rotta på det sammen med 110km/t på hard snø. Fikk på potesokker for turen i sag og ser slett ikke ut til å bry seg med noe som helst vondt, men usj altså, dette har jeg ikke vært med på før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Krutsi said:

den artikkelen omhandler i hovedsak PSA-prøven som screening og den er veldig omstridt og med god grunn. Det hadde vi også mye om på skolen, men det gjelder ikke screening generelt.. 

Det nevnes både mammografi, hodescanning og screening generelt i den artikkelen. Neida, ikke noe dyptpløyende greier, men du lurte på hvilket miljø som var skeptisk og der har du en representant for et av dem. 

Just now, Krutsi said:

Så hvorfor ikke bruke de hjelpemidlene vi har for å sjekke det vanligste hvis man kan? Jeg hadde tatt imot tilbud om mammagrafi hvis jeg fikk det, selv om sjansen er liten pga flere variabler..

Hmmm... Det er jo nettopp det som er poenget og det Førde så vidt sier noe om. Kostnad mot nytte. Det KAN koste mer enn det smaker å "sjekke det vanligste hvis man kan". Kostnader er økonomi (kanskje pengene kunne vært brukt mer effektivt andre steder eller på annen måte og dermed spart flere liv), det kan være ulemper for pasienten ved selve screeningen (stråling fra røntgen, sedering), det er falske positive som kan føre til dramatiske fysiske (bivirkninger av behandling, radikal kirurgi med påfølgende dødsrisiko) og psykiske (du har kreft!) konsekvenser og det er overbehandling av folk som ville levd med sykdommen og dødd av noe annet. Kostnader er også falske negative: "Hurra jeg er frisk, nå kan jeg slappe av" - med påfølgende sen diagnostisering og dårligere utsikter. Alt dette må veies opp mot hvor mange ekstra man evt redder som direkte følge av screeningen. Dette er overhodet ikke enkelt.

Merk at jeg her snakker generelt. Hvilke konklusjoner man skal komme til for hver enkelt test vet jeg ikke. Jeg tar ikke stilling til hverken mammografi eller noe annet. Generelt tenker jeg det er fornuftig å følge de anbefalingene myndighetene kommer med - de skal ha oversikten over status på forskningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er det best å kjøre fra Trondheim til Molde? E39 med ferje eller ned til Åndalsnes og ut den veien? @Krutsi?
Hvis du skal fra Trondheim til Molde så skal du ikke om Åndalsnes via Dombås uansett.
Enten E39 med ferge,
eller E6 til Oppdal, så RV70 til Sunndalsøra, og FV62 til Molde. Det tar omtrent like lang tid. Hva du velger er nesten ett fett.

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, lo:co skrev:

Hvis du skal fra Trondheim til Molde så skal du ikke om Åndalsnes via Dombås uansett.
Enten E39 med ferge,
eller E6 til Oppdal, så RV70 til Sunndalsøra, og FV62 til Molde. Det tar omtrent like lang tid. Hva du velger er nesten ett fett.

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk
 

Det var Sunndalsøra jeg mente :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagen i dag har vært rar. Komfyren som står i leiligheten min er gammel og treeiiig (bruker seriøst en halvtime på å få stekepanna varm nok til at kjøttdeigen stekes), og stekeovnen lukter rart. Sist jeg prøvde å bruke den til å tine rundstykker gikk jeg rundt i flere timer og nøys, hosta og var tett, så det har nok blitt bakt noe jeg ikke tåler i den. Så jeg fikk låne stekeovnen nede hos eksen til min ukentlige rundstykkebakedag. Dermed har jeg vært hos ham mens jeg bakte ut rundstykker, og igjen mens jeg stekte fem brett. Det var merkelig hvordan det fortsatt kjentes som den mest naturlige ting i verden å sitte der i sofaen og se på serier vi begge følger med på, småprate som vanlig og bare slappe av sammen. Og litt vemodig at det fortsatt er det som kjennes som hjemme for meg.

Heldigvis har mamma tilbudt seg å kjøpe ny komfyr istedenfor kjøleskap siden jeg ordna det selv, så jeg håper på å ha egen ordentlig komfyr på plass til neste rundstykkebakedag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, Pixie skrev:

Dagen i dag har vært rar. Komfyren som står i leiligheten min er gammel og treeiiig (bruker seriøst en halvtime på å få stekepanna varm nok til at kjøttdeigen stekes), og stekeovnen lukter rart. Sist jeg prøvde å bruke den til å tine rundstykker gikk jeg rundt i flere timer og nøys, hosta og var tett, så det har nok blitt bakt noe jeg ikke tåler i den. Så jeg fikk låne stekeovnen nede hos eksen til min ukentlige rundstykkebakedag. Dermed har jeg vært hos ham mens jeg bakte ut rundstykker, og igjen mens jeg stekte fem brett. Det var merkelig hvordan det fortsatt kjentes som den mest naturlige ting i verden å sitte der i sofaen og se på serier vi begge følger med på, småprate som vanlig og bare slappe av sammen. Og litt vemodig at det fortsatt er det som kjennes som hjemme for meg.

Heldigvis har mamma tilbudt seg å kjøpe ny komfyr istedenfor kjøleskap siden jeg ordna det selv, så jeg håper på å ha egen ordentlig komfyr på plass til neste rundstykkebakedag.

Det er jo forståelig at det føles rart for deg. Men nå når du ikke er nødt til å være der for å bake rundstykker og annet, så blir det vel enklere å få ham på avstand og få avslutning på det hele. 

Vi har sett Farmen Kjendis nå. Makan til dramaqueen-tendenser :lol: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Ozzy said:

Bruker du den så ofte da? Jeg bruker kaffemaskinen hver dag i perioder, men den står fortsatt i et skap, jeg tar den ut og pakker den bort hver gang jeg bruker den. Så jeg hadde bare satt den i skapet, og tatt den ut når den skal brukes. :)

Det er jo fryktelig tungvint og ta en mikro ut og inn av et skap av og til da... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fullstendig i stand til å være tålmodig og forståelsesfull, og å være det oppriktig. Men av og til har jeg likevel lyst til å trampe med begge beina og hikste egoistisk at det er dårlig gjort!

Min beste venninne gjennom over tyve år bor to og en halv time fra meg, og i fjor så jeg henne tre eller fire ganger. Nå som jeg jobber er det ikke like lett å ta en langhelg eller midtuke i barndomshjemmet mitt for å treffe familien og henne. Jeg skal ta en helg - fredag kveld til søndag ettermiddag - der i januar, og har derfor spurt henne og familien min hvilken helg som passer best for å få den sosiale kabalen til å gå opp. Men hun vet ikke enda om hun kan noen av de aktuelle helgene, og jeg forstår det kjempegodt, hun har genuine og gode forklaringer. Jeg vet hun gjør det hun kan for å prioritere meg når hun kan. Men av og til, en sjelden gang, så ønsker jeg barna og mannen hennes til ******* så jeg kan få tilbake bestevenninna mi. Jeg vet jeg er superego, og jeg har også forpliktelser i jobb og hunder og annet som gjør at jeg ikke alltid kan prioritere besøk når hun har ledig tid, it takes two to tango. Men noen ganger savner jeg henne så veldig. Sist jeg pratet med henne face to face uten barn og deltidsmann i nærheten var i april. Gangen før det var oktober 2015. Jeg støtter og forstår henne, vi får vennskapet til å funke takket være telefonen. Jeg er kjempeglad i henne og unner henne alt godt hun vil ha i livet. Men en eller to craptastice dager i året så forbanner jeg at det hun ønsker seg i livet bidrar til å holde henne borte fra meg. ****, jeg gleder meg til barna flytter ut. De er vel 18 i 2035 og 2029.

Jeg vil bare ha en klem fra henne... Uten at noen roper på "mamma" i bakgrunnen. Og ungene er snille, de, de er bare normale barn, og jeg er ikke flink med barn, jeg vil ha henne for meg selv. 

Jeg vet det er lite PK å si slikt, men det er det jeg føler i kveld. Fordi jeg må bestemme meg for hvilken helg jeg besøker familien, så de holder helga åpen for meg, men bestevenninna mi må antageligvis improvisere underveis fordi ikke alt kan planlegges i god tid i hennes situasjon. Jeg forstår det ****** godt. Men jeg hater at det er slik.

I morgen har hun bursdag, og skal ha en liten samling med venninnene. Men jeg har ikke sjanse til å kjøre fem timer tur-retur for det når jeg jobber både i morgen og på tirsdag. Så da føler jeg meg som en crappy venninne, som må takke nei til invitasjonen. Selv om jeg vet at hun forstår. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SFX :hug:

 

 

Melvin trenger en ny genser. I kveld tenkte jeg å ta meg sammen å sy en. Har nå klippet ut to stykker, og sydd sammen to stykker.. Melvin har fremdeles ikke genser:pinch: prøve igjen i morgen da, burde sydd nytt regndekken også. Så får ta det i samme slengen. Krysser fingrene for at hodet er litt mer med i morgen :aww:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...