Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker/redd hund.


Kristin_nord
 Share

Recommended Posts

Timon er usikker i de fleste tilfeller ift mennesker. Særlig mannfolk og unger, altså jeg er ikke i tvil - møter han en mann alene biter han sikkert. (Dette er ikke noe jeg går rundt å tenker på til vanlig, han er i bånd...)

 

Naboen min, som vi ser daglig - gjerne flere ganger er en av verstingene. Da er det reist bust og bjeffing - type vokterbjeffing. Naboen er ikke glad i hunder, så han vil ikke hilse på. Og nå er det forståelig, for Timon er en stor gutt.

 

Men, jeg vil så gjerne forsøke å endre atferden hans. Til en litt hyggeligere hund. Sånn at resten av verden kan se den hunden jeg ser.

 

Treningstips? Forslag i det hele tatt...?

 

 

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som regel to regler i slike tilfeller, hvis adferden er potensiell farlig for andre. 

1 - det er ikke lov å reagere for hunden, altså ingen bjeffing, knurring osv

2 - hunden får aldri lov til å hilse på noen. 

 

Når hunden er så usikker at han vil gå inn og bite, så vil den aldri bli vanlig sosial hund. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sikkert han noen gang blir veldig glad i andre mennesker, men det er mulig at han kan bli bedre og tryggere. Jeg ville for all del ikke kjefta på han for å reagere! Nøkkelordet er avstand, så stor avstand at han ikke reagerer. Alltid. Etterhvert minske avstanden, men alltid sånn at han er trygg. Kanskje gjøre koselige ting på den avstanden han er trygg, som f.eks rolige aktiviteter som godbitsøk. Hvis du ser noen komme mot dere, går det an å snu eller gå inn på et jorde eller en oppkjørsel hvis det går an. Jeg har hatt (og har delvis) en usikker hund og har brukt samme metode, hatt kontakt med henne og gitt henne godbiter eller gitt henne godbit når hun ser på triggeren uten og reagere (og jeg har vært sikker på at hun er trygg). Det har vært slitsomt, for jeg har alltid måtte være på vakt for potensielle triggere, men det har virkelig gitt resultater. Jeg ville aldri latt han hilse på andre, det vil bare forsterke usikkerheten hans. Jeg merket det på hunden min, når hun ble trygg på at hun slapp å forholde seg til mennesker løsna det virkelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier meg enig med @Piglet. Jeg har selv en som er redd fremmede. Men hun har aldri vært på nippet til å bite. Jeg gjorde en stor feil i starten og det var at jeg lot alle som ville - hilse på henne. For jeg trodde det hjalp. Men hun ble jo bare værre. Hver gang vi gikk forbi folk så forventet hun jo at de skulle komme bort å ta på henne. Så når jeg konsekvent begynte å si nei så hun slapp å forholde seg til det hun syns var ubehagelig, så ble det bedre. Det krevde stor avstand, mange kg godbiter og masse tålmodighet. Jeg ga hun godbit hver gang hun så på triggeren uten å reagere.

Vi har nå jobbet ganske aktivt med dette i 1 år. Men hun en enda ikke helt god, og det kommer hun nok aldri til å bli heller. Jeg nå fortsatt være på vakt og oppdage triggerene før henne. Og jeg må fortsatt gi godbiter ved passering i noen tilfeller. Spesielt nå på denne årstiden når det er mørkt ute.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 hours ago, Kristin_nord said:

Timon er usikker i de fleste tilfeller ift mennesker. Særlig mannfolk og unger, altså jeg er ikke i tvil - møter han en mann alene biter han sikkert. (Dette er ikke noe jeg går rundt å tenker på til vanlig, han er i bånd...)

Naboen min, som vi ser daglig - gjerne flere ganger er en av verstingene. Da er det reist bust og bjeffing - type vokterbjeffing. Naboen er ikke glad i hunder, så han vil ikke hilse på. Og nå er det forståelig, for Timon er en stor gutt.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du vil at han skal hilse på naboen, som han er skikkelig redd og usikker på? Kan du ikke heller prøve å lære ham at han ikke trenger å forholde seg til ham?

En voksen hund med sånne brister kommer aldri til å bli sosial og synes det er morsomt med sosiale settinger, og ved å tvinge ham til det, så gjør du potensielt ting mye verre. Og når du tror at han faktisk kan komme til å bite hvis han blir redd nok, så må jo det være en veldig god indikasjon på at hunden må få slippe å forholde seg til folk. Lær ham at det er du som tar ansvar og at han ikke trenger å forholde seg til andre folk, så vil du kanskje få en hund som er litt tryggere på seg selv.

Tenk så utrolig ukoselig hvis det var deg som var redd, og du ble forsøkt presset ut i situasjoner hvor du følte for å "utøve vold" (for å sette det litt på spissen) - jeg tror ikke du hadde følt deg noe mindre redd.

Har man en hund med sånne brister, så må man forholde seg til de bristene, for de får du ikke gjort noe med.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har en hund med en stor brist på det sosiale, dessverre er ikke dette noe man bare kan endre. En hund som er uinteressert i mennesker vil aldri bli like glad i mennesker som en stereotypisk labrador. Samme prinsippet gjelder for usikkerhet; en hund som er usikker på mennesker/enkelte grupper vil alltid bære denne usikkerheten med seg. Selv om du hadde fått trent med naboen din, ville hunden din bare assosiert denne spesifikke mannen med noe positivt, alle andre menn ville fortsatt vært skumle. Hunder med brister på det sosiale er redd for selve gruppen, ikke nødvendigvis enkeltpersoner de blir kjent med. Det er nettopp dette som gjør det umulig i praksis å trene bort.

Det beste man kan gjøre med slike hunder er som de andre har rådet deg til: lær inn at han ikke trenger å forholde seg til det han mener er ekkelt. På den måten har du mer kontroll over problemet. Tren mye kontakt rundt det han takler dårlig, og etter hvert vil han rette fokus mot deg i stede for å tenke så mye på det han er redd for. Usikkerheten vil fortsatt være der, men han vil føle seg tryggere fordi han vet at du har kontroll og at ikke noe ekkelt skjer. Dette vil igjen føre til at han utagerer mindre og kanskje slutter helt, som jeg tenker vil gjøre hundehverdagen din mye bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle tips :)

Jeg begynner med det enkleste svaret, jeg skulle ønske han kom overens med naboen, fordi jeg har en nabo og selv om dem er 80 år så omgås vi en del siden jeg hjelper dem litt osv :) og hele andre «familien» kan omgås dem uten trøbbel - men Timon han er bare brølete og fæl. Men Timon er brølete og fæl selv om han ligger i senga inne, høre folk gå forbi på vei til skole osv. Det gjør vondt langt inni sjela mi.

Jeg har fjernet han fra omplassering, for jeg nærmest tenker han faktisk har det bedre med å slippe om vi ikke klarer å samarbeide om en god løsning. Jeg bor veldig landlig, men det er en del barn her og jeg er livredd for hva som kan skje, for han elsker å stikke av. Han vrenger seg ut av seler og jeg har så mange ganger fått redda i siste liten [emoji17]

Det er forsåvidt greit at han ikke liker mennesker, men hvor redd skal jeg bli for hans aktiviteter før jeg bare må si stopp? For jeg venter ikke til den dagen det skjer noe.

Og det er så vondt ! For han er så innmari herlig og go! Han er så enkel å ha med å gjøre innenfor husets fire vegger ...


Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutes ago, Kristin_nord said:

Han vrenger seg ut av seler og jeg har så mange ganger fått redda i siste liten emoji17.png

Da må du enten kjøpe en 100% sikker sele, eller ha på strup med line i tillegg, evt feste strup i sela, evt gå med strup (eller halvstrup).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være veldig ærlig - og noe syns sikkert jeg er både kynisk og kald - men jeg tror denne hunden har det best med å slippe. Jeg har hatt en sånn hund selv og vi sleit oss i hjel for å få han til å fungere. Men etter et og et halvt år med tårer og slit lot vi han gå - og det var en lettelse for både han og familie. 

 

Edit: Og noen ganger er det greit å få høre at ikke alle hunder har livets rett. Og høre at andre har avlivet hunder i ung alder, fordi de ikke fungerte i hverdagen. Hundehold skal være kos og hygge - det skal ikke være en kamp.  

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han vrenger seg ut av seler så bør du kjøpe en ny. Jeg har en mini-houdini selv og har nettopp kjøpt webmaster. Tror ikke hun har nubbesjans til å komme seg ut av den.

Men hvordan oppfører han seg egentlig siden du tror han kommer til å bite? Har han flekket tenner mot noen etc? For hvis han er så redd at han føler han må forsvare seg mot alle dere går forbi så tror jeg ikke han har det så godt med seg selv..:hmm: har du vurdert atferdsspesialist?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må du enten kjøpe en 100% sikker sele, eller ha på strup med line i tillegg, evt feste strup i sela, evt gå med strup (eller halvstrup).

Strup hjelper ikke en dritt :) det gjør adferden verre, han stryper seg til han segner om ...


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være veldig ærlig - og noe syns sikkert jeg er både kynisk og kald - men jeg tror denne hunden har det best med å slippe. Jeg har hatt en sånn hund selv og vi sleit oss i hjel for å få han til å fungere. Men etter et og et halvt år med tårer og slit lot vi han gå - og det var en lettelse for både han og familie. 
 
Edit: Og noen ganger er det greit å få høre at ikke alle hunder har livets rett. Og høre at andre har avlivet hunder i ung alder, fordi de ikke fungerte i hverdagen. Hundehold skal være kos og hygge - det skal ikke være en kamp.  

Jeg har vært på tanken mange ganger. Alt for mange. Men så skjærer det i sjela at teddybjørnen min skal forsvinne, selv om det er egoistisk.

Men ja, det skal være kos og hygge. Og det er det kun innendørs i mitt hus.


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han vrenger seg ut av seler så bør du kjøpe en ny. Jeg har en mini-houdini selv og har nettopp kjøpt webmaster. Tror ikke hun har nubbesjans til å komme seg ut av den.
Men hvordan oppfører han seg egentlig siden du tror han kommer til å bite? Har han flekket tenner mot noen etc? For hvis han er så redd at han føler han må forsvare seg mot alle dere går forbi så tror jeg ikke han har det så godt med seg selv..:hmm: har du vurdert atferdsspesialist?

Jeg har prøvd mange typer. Han får til alt. Rett og slett i full panikk.
Flekke tenner gjør han til alle mennesker unntatt meg, mamma, pappa, søster og ei venninne. Og kanskje andre som utstråler samme trygghet. Han har vært sånn siden han kom hit 8 uker gammel. Han går i fult forsvar for alt.
Nei, jeg har forsåvidt ikke vurdert det sånn kjempe høyt , litt derfor annonsen lå ute en stund om omplassering. Jeg har ikke helse til å fullføre ett «storprosjekt», desverre. Og det er absolutt ingen som henvendte seg på han.

Men han elsker dyr da. Kjempe avhengig av oss alle, aller mest kattene. :P


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta et godt råd fra oss som har hatt lignende problemhunder: Avliv hunden.

En så redd hund som du beskriver har det ikke godt med seg selv og lever under konstant stress. Dette er ikke noe som vil bli borte med rett eier eller litt hundepsykologi, slik du beskriver det har hunden en alvorlig redsel som kan bli potensielt farlig for andre mennesker.
Alle slike hunder er selvsagt verdens beste innenfor husets fire vegger, det er det eneste miljøet de fungerer optimalt i. Hadde de fungert godt utenfor hjemmet hadde man ikke tenkt i de baner som man gjør. En hund fortjener et bekymringløst liv med mye tur og aktivitet sammen med eier, disse hundene er lenket til hjemmet sitt av frykt og redsler. Et slikt liv unner jeg ingen hund.

Du skal også ha et liv du er fornøyd med. Hund skal være en berikelse, ikke en belastning, slike hunder er en enorm belastning. De påvirker hele livet ditt, det er først når de er borte at du innser hvor begrenset og frustrert du har vært. Hvilken enorm lettelse det er at det er over, selv om det føles tomt og forferdelig den første tiden etter at de er borte.
At man er uheldig og får en hund som er svært dårlig mentalt, betyr ikke at man må stå i det til dyret vandrer av alderdoms svakhet. Det er ikke din skyld at du har fått en slik hund, det er ikke du som har trent ham for lite eller feil. Det er ingen sin skyld at han er sånn, han ble bare født sånn. Å la ham få slippe er kanskje det beste du kan gjøre for ham.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg litt enig med CrazyTerrierLady; det høres ikke ut som han har det helt godt med seg selv. Det å omplassere en slik hund vil, som du sikkert har erfart iom at han har vært på Finn, være veldig vanskelig da de som har ork/tid og kunnskap til den type trening og livsstil det kreves for å ha en slik hund ikke er mange..Du har også et enormt ansvar som eier av en hund som er potensielt farlig for folk og jeg hadde aldri turt å omplassere en slik hund.

Du har jo også tidligere nevnt at du ikke har helse til å gi han det han trenger, å da synes jeg faktisk det er bedre for hunden å slippe enn å måtte leve i et hjem med for lite aktivitet og stimuli bare for å holde han i live, om du skjønner.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de to over. Har tatt samme avgjørelse selv. En hund som ikke er trygg i miljøet den skal ferdes i trives ikke. Tenk å være så redd st det eneste stedet du kan slappe av er hjemme innendørs. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de over. En død hund lider ikke. Slik det er nå, høres det ikke ut som verken du eller han har det så veldig bra.

Jeg ser at du skriver at slik det er nå er det noen få mennesker hunden ikke flekker tenner til. Hvordan skal du da omplassere han? Altså når hunden er SÅ redd fremmede, hvordan skal en fremmed ta over? Ser du har fjernet annonsen, men likevel.

Det er fælt å avlive et fysisk friskt individ, men dere skal ha et verdig liv begge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når denne hunden lå ute hadde jeg inntrykk av at utfordringene var langt fra så alvorlige. Om han flekker tenner til (nesten) alle folk og ikke klarer å slappe av og trives utenfor huset. Er det mye å lure på? Den hunden har det ikke greit. Beklager om jeg virker krass, men helt enig i at det bør vurderes om den skal avlives. Rett og slett av dyrevernhensyn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Smartingen said:

Det er fælt å avlive et fysisk friskt individ, men dere skal ha et verdig liv begge.

Psyken er også en del av helsa, og denne hunden har det jo åpenbart ikke spesielt bra med seg selv. I mine øyne er ikke en slik hund mye frisk, selv om den fysisk har det bra.

Å gå rundt med så mye frykt og redsler må rett og slett være rimelig forferdelig for hunden, og jeg kan nesten ikke se noen god grunn til å holde en slik hund i live.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt "godt" å lese deres meninger. Helt ærlig. Jeg har følt meg fæl som har tenkt avlivningstanken. Men jeg har mange ganger, både inne og ute på tur rett og slett satt meg ned å grine i frustrasjon [emoji14] men det som er verst nå er at Meeko, som er så trygg på seg selv begynner å ta litt etter :/ og det er jo ikke bra..
Men det blir ikke nå i jula, uansett.


Finn annonsen var skrevet som den var, for å ikke tiltrekke de som typisk bare skal redde hele verden. Full info ble gitt dersom de tok kontakt. Og en eventuell omplassering ville tatt lang tid med at jeg ville sett kjemi og personen hadde måtte bli kjent med hunden.

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutes ago, Kristin_nord said:

Det er litt "godt" å lese deres meninger. Helt ærlig. Jeg har følt meg fæl som har tenkt avlivningstanken. Men jeg har mange ganger, både inne og ute på tur rett og slett satt meg ned å grine i frustrasjon emoji14.png men det som er verst nå er at Meeko, som er så trygg på seg selv begynner å ta litt etter :/ og det er jo ikke bra..
Men det blir ikke nå i jula, uansett.

Jeg skjønner hvorfor du føler deg fæl, men i mine øyne er ikke dette noe tvilstilfelle en gang. <3 Det er en hund som åpenbart ikke har det godt med seg selv, og som åpenbart har så store brister at han føler på frykt og redsel hver gang han er utendørs. Det er ikke noe godt verken for deg eller ham å ha det sånn. Ikke bare har han det grusomt når dere er utendørs, du er også livredd for at han skal stikke av og bite noen - da har man det jo ikke akkurat spesielt hyggelig...

Hund skal være til nytte og glede, og hunder skal ha det godt. Det står til og med i Dyrevelferdsloven: "Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.", og den beste måten å beskytte Timon på her er faktisk å la ham slippe. :hug:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hvorfor du føler deg fæl, men i mine øyne er ikke dette noe tvilstilfelle en gang. Hund skal være til nytte og glede, og hunder skal ha det godt. Det står til og med i Dyrevelferdsloven: "Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.", og den beste måten å beskytte Timon på her er faktisk å la ham slippe. :hug:

[emoji173]️


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

For de som ikke har meg på face/insta.

10 januar sovnet Timon stille inn i armene mine. Det ble ett alt for kort hundeliv, men siste perioden ble han veldig veldig aggresiv mot særlig barn. Reagerte ekstremt på hyl og skrik når nabobarna lekte ute osv.
Det var en helt ****** avgjørelse, men riktig avgjørelse.

Jeg har fått mye pes for det av mennesker som mener jeg skulle gitt han til fod gården blant annet fordi han var så pen osv. Så om du ikke har noe hyggelig å meddele lar du det være :)

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kristin_nord skrev:

For de som ikke har meg på face/insta.

10 januar sovnet Timon stille inn i armene mine. Det ble ett alt for kort hundeliv, men siste perioden ble han veldig veldig aggresiv mot særlig barn. Reagerte ekstremt på hyl og skrik når nabobarna lekte ute osv.
Det var en helt ****** avgjørelse, men riktig avgjørelse.

Jeg har fått mye pes for det av mennesker som mener jeg skulle gitt han til fod gården blant annet fordi han var så pen osv. Så om du ikke har noe hyggelig å meddele lar du det være :)

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk
 

:hug:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...