Gå til innhold
Hundesonen.no

Spansk vannhund, erfaringer?


Recommended Posts

Skrevet
26 minutes ago, Malamuten said:

Hva med Chesapeake Bay retriever? ? Retriever, med krøllepels og litt mer reservert enn de mer kjente rasene.

Jeg tviler på at retrieverpels er særlig allergivennlig... 

Skrevet
Just now, Malamuten said:

Men den har vell ikke retriever pels?eller er jeg helt.på bærtur,?

Den har kort tett hard oljete dekkpels, og underull. 

Skrevet

Pelsen på chesapeakene jeg kjenner er definitivt mye nærmere retrieverpels enn puddelpels. Kjennes ut som retrieverpels med litt mer struktur. 

chesapeake-bay-retriever-07.jpg 

  • Like 2
Skrevet
10 timer siden, Artemis skrev:

Pelsen på chesapeakene jeg kjenner er definitivt mye nærmere retrieverpels enn puddelpels. Kjennes ut som retrieverpels med litt mer struktur. 

chesapeake-bay-retriever-07.jpg 

Sorry for OT, men OMG for en vakker hund! :o Denne rasen har gått meg helt hus forbi :o

Ellers anbefaler jeg TS å besøke de ulike rasene så mye som mulig, gjerne også få til å låne hunder i perioder som skrevet i en annen tråd. Jeg kan tenke meg at mellompuddel eller storpuddel kan passe fint. Er noen oppdrettere som vektlegger bruksegenskaper mer enn andre, så man finner nok litt ulike linjer også på pudlene.
Vannhundene (spansk, portis, lagotto og barbet) har jeg ikke personlig erfaring med, så kan ikke bidra dessverre.

Skrevet
13 timer siden, Malamuten skrev:

Hva med Chesapeake Bay retriever? ? Retriever, med krøllepels og litt mer reservert enn de mer kjente rasene.

Jeg tror nok at den rasen vil utløse allergi :hmm:

12 timer siden, Artemis skrev:

Pelsen på chesapeakene jeg kjenner er definitivt mye nærmere retrieverpels enn puddelpels. Kjennes ut som retrieverpels med litt mer struktur. 

chesapeake-bay-retriever-07.jpg 

Fytti, de er altså så uforskamma vakre :wub::drool:

 

 

Skrevet

Nå har ikke jeg mye egen erfaring med spansk vannhund, men jeg har hørt fra blant annet kursleder på valpekurset (som selv har spansk vannhund) at mentaliteten er svært ustabil, som også har blitt nevnt flere ganger tidligere i denne tråden. Vi har en fransk vannhund gutt på 5 måneder (barbet) og jeg vil virkelig anbefale denne rasen. Barbeten er noe større enn den spanske vannhunden, men kan veie alt mellom 20-30 kg avhengig av kjønn. Ut fra det du skriver du ønsker vil jeg påstå at barbeten vil oppfylle alle dine krav. Barbeten er førerorientert, lærevillig, hardtarbeidende. De er ikke overmåtelig interessert i fremmede, men er svært knyttet til familien sin. Vår gutt er ikke så interessert i å hilse på alle og enhver, men når noen først hilser på ham synes han det er veldig gøy. Vi har gått spor og trent en del spesialsøk med ham, og det elsker han. Jeg vet at mange barbeter også blir brukt i lydighet, rallylydighet og agility.


Det mest negative med rasen er at de ikke er så glade i å være alene hjemme. De klarer fint å være alene hjemme noen timer, men det er nok ikke en hund som vil trives med å være alene hjemme 8 timer hver ukedag. 

Hunden vår er svært trygg, og har tatt alle situasjoner vi har satt ham i på strak arm. Han vil gjerne være med oss hele tiden, og han er veldig lett å ha med seg rundt fordi han bare legger seg for å sove når det ikke skjer noe. Med en gang vi skal i aktivitet er han helt med. 

Rasen er allergivennlig. Det følger jo med en del pelsstell, men vår hund har ekstremt lettsstelt pels. Vi har klippet ham ned en gang, og børster ham med ujevne mellomrom. Foreløpig har vi ikke opplevd at pelsen har floket seg eller tovet seg. 

Jeg vil virkelig anbefale denne rasen, som dessverre er lite kjent i Norge! Vi har hentet vår fra en kennel i Sverige, men det finnes et par oppdrettere i Norge. En av oppdretterne hadde nettopp kull, men jeg vet at den andre planlegger kull om ikke alt for lenge. Hvis du vil vite mer om rasen kan du gå inn på hjemmesiden til den svenske barbetklubben, eventuelt melde deg inn gruppene "Barbet Forum"/"Barbet Norge" eller "Barbet Sverige" på Facebook. 

Nå var det ikke meningen å gå helt av skaftet, men jeg har virkelig ingenting negativt å si om barbet, og jeg vil så gjerne at flere skal få opp øynene for denne fantastiske rasen. 

 

Lykke til med valget" :)

  • Like 1
Skrevet

Fikk det ikke til å stemme med pels og utseende når det ble delt bilde av Chesapeake , så nå som jeg har skrudd på hjernen, curly coated retriever var det selvsagt jeg tenkte på ?

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Fikk det ikke til å stemme med pels og utseende når det ble delt bilde av Chesapeake , så nå som jeg har skrudd på hjernen, curly coated retriever var det selvsagt jeg tenkte på ?

Er de allergivennlige da? Har de sånn puddelpels liksom? Har jo truffet endel av de, men er ikke de ganske sære? :P 

Skrevet
13 minutter siden, Midas skrev:

Er de allergivennlige da? Har de sånn puddelpels liksom? Har jo truffet endel av de, men er ikke de ganske sære? :P 

Nei, de har også vanlig røytepels, den er bare krøllete. Det er ikke krøllingen, men røytefriheten, som vanligvis kjennetegner de allergivennlige rasene :)

Skrevet
Akkurat nå, Midas skrev:

Er de allergivennlige da? Har de sånn puddelpels liksom? Har jo truffet endel av de, men er ikke de ganske sære? :P 

Jeg synes Curly er litt sånn retriever for de som egentlig ikke liker retrievere :) Har truffet noen, og de har vært reserverte og tamme i mine øyne, med fine hunder som helt sikkert passer mange kjempeflott. Noen forteller om en del dårlig mentalitet på rasen.

Så vidt meg bekjent så har ikke Curlyens pels noe som helst å gjøre med puddelpels. Når det er sagt, så må jeg (som vanlig når slikt dukker opp - til noens irritasjon og/eller fortvilelse :D ) bare si at det at i det hele tatt finnes allergivennlige hunder er høyst omdiskutert. For å si det diplomatisk. Det er ingen forskning som støtter det. Man finner ikke systematiske forskjeller i allergenproduksjon mellom raser (og i alle fall ikke med lavere produksjon hos de såkalte allergivennlige rasene). Man finner ikke systematiske forskjeller i allergennivåer i hjemmene til eier med forskjellige raser. Og nylig leste jeg en artikkel hvor det ble gjort prikketest med "ekstrakt" fra forskjellige hunderaser, uten klare forskjeller. Man finner imidlertid store forskjeller mellom individer. Og man vet at hudproblemer øker allergenproblemet. Størrelse teller inn - en stor hund produserer i snitt mer enn en mindre hund. Minst en studie som jeg leste nylig fant også at tisper produserte noe mindre enn hanner, men igjen er de individuelle forskjellene store. Uansett, kunne skrevet mye om det der for jeg synes det er interessant, men poenget er at man må bare prøve ut og det er ikke så åpenbart at man må begrense seg til såkalte allergivennlige raser.

Den eneste plausible forklaringen jeg har funnet på at såkalte allergivennlige hunder kan oppleves som akkurat det, er at de ofte vaskes og stelles oftere enn andre hunder. Noe som skyller bort allergener. I forlengelsen av det så kan man tenke seg, muligens, at enkelte raser tåler hyppig vask bedre enn andre raser slik at sjansen for å utvikle hudproblemer (som kan gi seg utslag i feks flass som folk reagerer på) er mindre. Men det blir bare spekulasjoner.

Skulle jeg sett etter en hund og var engstelig for mild allergi (ved alvorligere allergi så er det ikke å anbefale uansett), så hadde jeg sett etter en så liten hund som jeg kunne leve med (for noen er jo ikke toy-størrelser aktuelt uansett), med en relativt kort, lettstelt pels (evt pels som kan klippes slik), som enkelt kan vaskes og som tørker raskt (mindre sjanse for å utvikle hudproblemer), fra en rase uten store hudproblemer og kanskje en tispe. Det høres vel kanskje ut som en mellompuddel? Eller pinscher? Og helt sikkert en rekke andre...

  • Like 3
Skrevet
3 timer siden, tillien skrev:

Jeg synes Curly er litt sånn retriever for de som egentlig ikke liker retrievere :) Har truffet noen, og de har vært reserverte og tamme i mine øyne, med fine hunder som helt sikkert passer mange kjempeflott. Noen forteller om en del dårlig mentalitet på rasen.

Så vidt meg bekjent så har ikke Curlyens pels noe som helst å gjøre med puddelpels. Når det er sagt, så må jeg (som vanlig når slikt dukker opp - til noens irritasjon og/eller fortvilelse :D ) bare si at det at i det hele tatt finnes allergivennlige hunder er høyst omdiskutert. For å si det diplomatisk. Det er ingen forskning som støtter det. Man finner ikke systematiske forskjeller i allergenproduksjon mellom raser (og i alle fall ikke med lavere produksjon hos de såkalte allergivennlige rasene). Man finner ikke systematiske forskjeller i allergennivåer i hjemmene til eier med forskjellige raser. Og nylig leste jeg en artikkel hvor det ble gjort prikketest med "ekstrakt" fra forskjellige hunderaser, uten klare forskjeller. Man finner imidlertid store forskjeller mellom individer. Og man vet at hudproblemer øker allergenproblemet. Størrelse teller inn - en stor hund produserer i snitt mer enn en mindre hund. Minst en studie som jeg leste nylig fant også at tisper produserte noe mindre enn hanner, men igjen er de individuelle forskjellene store. Uansett, kunne skrevet mye om det der for jeg synes det er interessant, men poenget er at man må bare prøve ut og det er ikke så åpenbart at man må begrense seg til såkalte allergivennlige raser.

Den eneste plausible forklaringen jeg har funnet på at såkalte allergivennlige hunder kan oppleves som akkurat det, er at de ofte vaskes og stelles oftere enn andre hunder. Noe som skyller bort allergener. I forlengelsen av det så kan man tenke seg, muligens, at enkelte raser tåler hyppig vask bedre enn andre raser slik at sjansen for å utvikle hudproblemer (som kan gi seg utslag i feks flass som folk reagerer på) er mindre. Men det blir bare spekulasjoner.

Skulle jeg sett etter en hund og var engstelig for mild allergi (ved alvorligere allergi så er det ikke å anbefale uansett), så hadde jeg sett etter en så liten hund som jeg kunne leve med (for noen er jo ikke toy-størrelser aktuelt uansett), med en relativt kort, lettstelt pels (evt pels som kan klippes slik), som enkelt kan vaskes og som tørker raskt (mindre sjanse for å utvikle hudproblemer), fra en rase uten store hudproblemer og kanskje en tispe. Det høres vel kanskje ut som en mellompuddel? Eller pinscher? Og helt sikkert en rekke andre...

Ja, det er jo sånn at man som allergiker kan reagere på raser som i utgangspunktet er allergivennlige, og motsatt. Vi må bare prøve oss litt frem :) 

Skrevet
5 hours ago, Midas said:

Er de allergivennlige da? Har de sånn puddelpels liksom? Har jo truffet endel av de, men er ikke de ganske sære? :P 

De har ikke underull ihvertfall som jeg har forstått det, men mulig de røyter(innbiller meg de har nappepels, men vet ikke). Jeg har ikke truffet så veldig mange så jeg skal ikke skryte på meg sånn voldsom kunnskap om rasen :P 

  • Like 1
Skrevet
On 12/19/2017 at 7:10 PM, Midas said:

Siden det er en såpass ny rase så vil jeg tro at det skjer endringer ganske raskt. 

Hvordan er hun ved lek/belønning @Nimbus? Min Toller var en stødig kar. Han tålte mye herjing under lek og trekte seg aldri tilbake. Tåler hun at du herjer litt med henne eller er hun vár hvis du blir voldsom eller gjelder det bare fremmede? Jeg skulle veldig gjerne blitt med dere på tur, men jeg bor i Trondheim, så da blir det litt langt. Jeg får undersøke her og om det er noen fellesturer eller om jeg får henge litt med noen som har de rasene jeg ser på.

Med oss, og folk som er innafor, er det ikke noe problem å leke "røft". Hun trekker seg aldri unna eller er engstelig for våre bevegelser eller oppførsel! Det er tydelig skille i oppførsel ovenfor kjente/ikke-kjente. Noen mennesker varmer hun opp langt raskere for enn andre. Hun er ganske lek- og koseorientert, tipper vi egentlig kunne trent nesten uten godbiter. Kos holder ofte som belønning.

Trondheim blir litt langt, ja :P Men sleng deg med på noe der oppe. Tror de har opplegg i Trondheimsområdet også. Det er som sagt ikke en problemfri rase, men det finnes solide hunder og bra oppdrettere. Verdt å ha med i vurderingen for det livet du beskriver, ihvertfall :)

  • Like 1
Skrevet

Ville definitivt gått for puddel. Erfaringen min fra denne rasen er ymse, nokon er rett og slett ikkje interessert i folk,men er grei å trene med hos eier, andre av denne rasen ville eg kanskje vert forsiktig å ta i med en lang stokk pga ustabilt gemytt... :-/ men handler vel om alt annet her,gode oppdrettere og gode linjer. Men ville gått for puddel eg også

Skrevet

Klarer ikke helt å legge vekk spansk vannhund, og har lyst til å undersøke mer rundt rasen og oppdrettere. Det er bare det at jeg blir veldig sånn kritisk og mistenksom :huh: Jeg føler nesten ikke at det er noen vits i å spørre på facebookgruppen om rasen, positive og negative ting spesielt mtp mentalitet og gode oppdrettere, da jeg har en mistanke om at alle bare vil skryte av hundene og ikke komme med baksidene. 

Er det noen som kjenner til seriøse gode oppdrettere av rasen som kan være verdt å kontakte?

Skrevet
On 22.12.2017 at 8:19 PM, Midas said:

Klarer ikke helt å legge vekk spansk vannhund, og har lyst til å undersøke mer rundt rasen og oppdrettere. Det er bare det at jeg blir veldig sånn kritisk og mistenksom :huh: Jeg føler nesten ikke at det er noen vits i å spørre på facebookgruppen om rasen, positive og negative ting spesielt mtp mentalitet og gode oppdrettere, da jeg har en mistanke om at alle bare vil skryte av hundene og ikke komme med baksidene. 

Er det noen som kjenner til seriøse gode oppdrettere av rasen som kan være verdt å kontakte?

Sender deg en PM, så kan jeg videreformidle kontakt. Har ihvertfall tips til noen steder du kan starte :)

  • 1 month later...
Skrevet

Har vært i kontakt med flere både oppdrettere og eiere av spansk vannhund nå. Jeg ville sjekke ut om det virkelig står så ille til med mentaliteten på rasen, og det virker som det er store forskjeller og at flere oppdrettere jobber for å få bedre mentalitet på rasen. Har hørt fra flere som har gode erfaringer med rasen både som familiehunder og konkurransehunder. Jeg føler likevel at det er litt mer bingo enn med noen av de andre rasene jeg har sett på, men at man kan få en skikkelig fin hund om man er nøye med linjer og oppdretter. Det er ingen tvil om at mentalitet har vært en utfordring på rasen, men flere av oppdretterne jeg har snakket med har vært ærlig om det og jobben som gjøres for å bedre det. Det er positivt og noe som jeg synes det var greit å få med i tråden for å nyansere litt :) 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke bestemt meg for det da det er to andre raser som står høyt i kurs og. Men må møte flere individer for å virkelig danne meg et bedre bilde av hvordan de er. Står mellom portis, puddel og spansk vannhund. Jeg har vært i kontakt med flere, og spesielt én av de virker til å være flink og ha flotte hunder. Har snakket med noen som har hund fra henne som er veldig fornøyd. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...