Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Åh Lill, jeg vet hvor vondt det er å jobbe døgnet rundt for å jobbe med en valp, og likevel miste ham. Håper det går bra med resten <3 

  • Like 1
Skrevet

Utrolig synd med hannen men krysser fingrene for at det går bra med resten av dem nå :heart: 

Forøvrig veldig koselig med julekalender-navn - også akkurat når jeg trodde colliebebbiser ikke kunne bli søtere.. :teehe:

  • Like 1
Skrevet
23 hours ago, Perfect Image said:

 

Jeg ser etter forvert til en valp :whistle:

Atte altså, du må ikke si sånt da :shocked: Frister meg gjør du! Som om ikke valpene er søte nok i seg selv liksom. :wub: 

Godt å høre at melken er kommet for fult! :D Og for noen søte navn da! :wub: 

  • Like 1
Skrevet

"Den forespurte siden kan ikke vises akkurat nå. Den kan være midlertidig utilgjengelig, lenken du klikket på, kan være ødelagt eller utgått på dato, eller du har kanskje ikke tillatelse til å vise denne siden." 

  • Like 1
Skrevet

Åå, så leit. Krysser fingrene for at det ordner seg! Synd det ikke kan gå knirkefritt hver gang. 

Ellers ser de jo utrolig fine ut :wub:  Klara ser ut som har ordentlig fine farger

  • Like 1
Skrevet

Puh, det gikk bra. Altså sinnsvakt hvor mye puss det var inni der. Vi våtet øye med saltvannsoppløsning og masserte LENGE til det kom et bittelite hull. Da var det å jobbe pusset ut... Så rart at en så liten valp kan få en slik øyebennelse? Det må ha presset veldig på han stakkars, jeg har så sinnsvakt dårlig samvittighet. Renser konstant nå og passer på så det ikke kommer noe puss. Smører på det jeg klarer med en antibiotika salve. Hvordan øyet ser ut under, og hvordan dette vil bli påvirket vet vi ikke før han åpner øyet og evnt øyelysning- Men jeg er glad at ting ser bedre ut nå! Ingen klynging fra han mer eller, jeg reagerte på inatt når jeg var oppe at han søyt sånn... Ikke rart akkurat!

Jeg er nok litt uenig der :P Jeg synes Klara har veldig fine brytninger i det svarte, men selve blåfargen hennes er altfor grumsete og vil bli for mørk som voksen til  å være optimal i henhold til ønsket beskrivning av blåfargen i standarenn. Embla og Storm har den beste blåfargen, som vil skinne i blåsølv. Fjellrose er akseptabel, etterfulgt av Amalie så til sist Eiril og Klara.

Hurra forresten!!! Frida har passert 200 gram :)

  • Like 6
Skrevet

Så godt dere fikk orden på øyet hans, det hørtes virkelig ikke godt ut for han stakkar.

Haha, se der ja, skal være forsiktig med å uttale seg om ting en ikke har peiling på:P Det med blåfargen er sånn jeg aldri egentlig tenker over men det er jo veldig tydelig nå når du sier det. Jeg henger meg heller opp i det sorte, sikkert fordi jeg selv har en som har  litt for mye av nettopp det :lol: 

Hender det at grunnfargen endres, altså at en valp blir født med det som ser ut som en bra blåfarge, men at den så blir dårligere - eller andre veien rundt? Eller kan man liksom se helt sikkert fra dag 1 at valpen er bra farget?

  • Like 1
Skrevet

Det er ganske stor forskjell på størst og minst :o En skulle nesten ikke tro de var fra samme kullet.

Håper det går bra med alle nå :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...