Gå til innhold
Hundesonen.no

Anskaffelse av Dobermann


Recommended Posts

Skrevet
Just now, tulip said:

Pøh, de fleste dør AV det, ikke med det. Det er ikke uten grunn at hverken den svenske eller norske RAS har med levekårsundersøkelse, eller opplyser om snittalder og %vise dødsårsaker...

DNA testene er bare en liten bit av arvegangen, det er mange hunder som har dødd av hjertesvikt/DCM til tross for å ha vært negativ på både den tyske og den amerikanske testen. Det viser at man har ikke funnet de dominante genene, kun noen av bitene i hele pakka. 

Enig. Jeg kjenner ikke så mange med dober, men likevel har jeg flere ganger lest om "hunder i sin beste alder" som faller døde om på tur eller hjemme. Det har jeg ALDRI hørt om på noen annen rase enn dober. Utrolig skremmende, det må også være en veldig traumatisk måte å miste hunden sin på.

  • Like 2
Skrevet

DCM er forkortelse for Dilatert Cardio Myopati. Som betyr hjertesvikt der hjertemuskelen er utvidet og tynn.(Dilatert = utvidet, Cardio=hjerte, Myopati= betennelse i muskel) Ikke tykk hjertevegg, som vanligvis ved "vanlig" hjertesvikt. Og der er mange årsaker. Umulig å teste med EN test for alle. Jeg kjenner selv til mange DP som har fallt om i ung alder, testet negativt, men som tydelig døde av akutt hjertesvikt. Og jeg kjenner oppdrettere som har sluttet å oppdrette doberman pga forekomsten av DCM, Umulig å avle lenger uten å avle med DCM i linjene. Med sannsynlig plutselig hjertedød som følge. 
Eneste "sikre" test er ultralyd, men man kan ha negativ ultralyd ene året og 8 mnd senere falle død om. 
Å bagatellisere dette er helt absurd. Rasen er i ferd med å gå under for egen maskin. 

 

Skrevet
Pøh, de fleste dør AV det, ikke med det. Det er ikke uten grunn at hverken den svenske eller norske RAS har med levekårsundersøkelse, eller opplyser om snittalder og %vise dødsårsaker...
DNA testene er bare en liten bit av arvegangen, det er mange hunder som har dødd av hjertesvikt/DCM til tross for å ha vært negativ på både den tyske og den amerikanske testen. Det viser at man har ikke funnet de dominante genene, kun noen av bitene i hele pakka. 
Vel, da har jeg missforstått da. Verre enn det er det ikke :)

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Skrevet
1 time siden, tillien skrev:

Man reager hverken på pels eller underull. Det er ikke hårene som er problemet. Allergenene finnes i spytt, flass og urin (og sikkert andre ting hunder evt utsondrer).   Disse finner man naturlig nok igjen i hundens pels, evt i lag med andre allergener så som pollen eller husstøvmidd.

Det er mildt sagt omstridt om det går an å beskrive enkelte raser som allergivennlige. I alle fall har man ikke klart å finne klare forskjeller i allergenproduksjon mellom forskjellige raser. Man har heller ikke funnet forskjeller i allergennivå i hjem med såkalte allergivennlige raser og andre raser. Det man finner er store individuelle forskjeller i allergenproduksjonen hos forskjellige individer. I snitt vet man også at større hunder produserer mer allergener enn små hunder og at hudproblemer øker mengden allergener.

Så hvorfor rapporterer flere om at de tåler rase x og ikke rase y? Hvorfor rapporterer tilsynelatende mange at de såkalte allergivennlige hundene faktisk er allergivennlige? Forskerne vet ikke, og da skal ikke jeg late som jeg gjør det heller, men vi har diskutert det litt her: 

 

Vet at det ikke er pelsen som bestemmer om man reagerer eller ikke, men jeg tenkte at jo mindre pels jo mindre allergener. Men som sagt tidligere så skal vi teste oss litt frem, er ikke villig til å sette hund over helsa til herren!

Skrevet
1 hour ago, enna said:

(Dilatert = utvidet, Cardio=hjerte, Myopati= betennelse i muskel)

 

Myopati betyr vel svekkelse/svinn av muskel, ikke nødvendigvis noe så spesifikt som betennelse i muskel...

Skrevet
Just now, Kangerlussuaq said:

Myopati betyr vel svekkelse/svinn av muskel, ikke nødvendigvis noe så spesifikt som betennelse i muskel...

Pati strikt oversatt betyr sykdom/lidelse. 

Skrevet

Myopati isolert sett betyr direkte oversatt "muskelsykdom", men i DCM er det vel sjelden snakk om betennelser som noen typisk indikasjon eller årsak. Selv om DCM; som mange andre sykdommer (f.eks. HCM, PRA, katarakt osv) egentlig bare er en symptombeskrivelse og kan ha mange ulike årsaker, både genetiske og i noen tilfeller ervervede. På Dobermann er det vel liten tvil om at man har å gjøre med genetisk DCM, men jeg antar (uten å ha undersøkt saken) at det kan være mange ulike mutasjoner som kan gi like symptomer. Slik er det i alle fall med HCM hos katt, som jo er en annen hjertesykdom men med andre symptomer på selve hjertet.

Skrevet
Just now, Kangerlussuaq said:

Ja, altså ikke betennelse spesifikt.

Innen kardiologien (Never mind...) brukes benevnelsen cardiomyopati om betennelse i hjertemuskelen. 

Isolert sett- ordet pati- løsrevet fra hjertesettingen- betyr som sagt lidelse/sykdom. 

Skrevet

Det med allergi er vanskelig, vil anbefale å "droppe" å tenke på det, og heller fokusere på raser som kan passe, møte disse og kjenne litt på om man får allergiske reaksjoner. Jeg f.eks. reagerer mer på hunder med fet pels f.eks. Jeg har to whippeter som jeg tåler veldig bra. Det er nok i hovedsak fordi de ikke har spesielt fet pels. De er også en rase som er korthåret uten underull. 

Med mindre du er fast bestemt på dobermann, så ville jeg nok sett til andre raser der helsa ser litt bedre ut. For din egen del. Det er kjempevondt å ha syk hund. 

Hva liker du i en hund? Hvilke egenskaper foretrekker du? Er det noe spesifikt du ønsker å bruke den til innen en eller annen hundesport f.eks.? Hvor mye tur og annen aktivisering ser du for deg? Er det stor hund du ser for deg, eller kunne mindre hunder også vært aktuelle? Preferanser ift. pels, pelsstell osv.? Med litt informasjon rundt dette, er det enklere å anbefale raser :) Er det noen gode hundeklubber/hundeskoler nær deg som holder treninger/kurs? Det er mye lettere, spesielt som fersk, å ha en tilknytning til et hundemiljø der du kan sanke tips og kunnskap om den typen trening som du er interessert i. Mye kan man lese seg fram til, men det å ha noen å trene sammen med og få spesifikke råd til din hund og det du sliter med, er mye enklere enn å lese om det i en bok :)

  • Like 5
Skrevet

Hadde selv en Dobermann. Ble avlivet før han rakk å bli et år dessverre. Og etterpå har jeg snakket med hundevant folk både her i NORGE og Sverige og det blir aldri igjen Dober på meg. Verdens vakreste hunder men på HELE tiden. Ingen av knapp. Jeg har en del venner som.har hatt Dober. Ingen har blitt eldre enn 10 år. Enten kreft eller hjertesykdom. Skal man ha en Dobermann tror jeg at man må like at hunden går å vandre med mindre den får kommando å legge seg. 

Og at folk er redd disse hundene. Vanskelig å få pass. 

 

Skrevet
4 timer siden, Tuvane skrev:

Enig. Jeg kjenner ikke så mange med dober, men likevel har jeg flere ganger lest om "hunder i sin beste alder" som faller døde om på tur eller hjemme. Det har jeg ALDRI hørt om på noen annen rase enn dober. Utrolig skremmende, det må også være en veldig traumatisk måte å miste hunden sin på.

Har hørt om det på flere raser, bl.a. leonberger og flat. For 20 -30 år siden, når jeg var aktiv på bruksfronten, kjente jeg til flere dobere. Flesteparten av dem døde av magedreining. Noen ble avlivet pga aggressivitet mot folk.

Skrevet
4 timer siden, enna skrev:

Innen kardiologien (Never mind...) brukes benevnelsen cardiomyopati om betennelse i hjertemuskelen.

Ikke så relevant for tråden egentlig, og bare av nysgjerrighet, stemmer dette? Da jeg jobbet på hjerte/lunge-avd for mange herrens år siden og/eller gjennom fyioterpeututdanningen, så mener jeg man brukte myokarditt om betennelse i hjertemuskelen? Og at kardiomyopati rett og slett var - som du er inne på - sykdom/forandringer i hjertet, uansett årsak? Og så vidt jeg husker så var dillatert kardiomyopati (stor og svak hjertemuskel) medfødt og uten sammenheng med noen betennelse?

Skrevet

Jeg hadde en "krevende" rase som førstegangshund, og hun var virkelig krevende og, så det gikk ikke så bra det første året. :P Men jeg lærte kjempemye. Om du er klar for å trene mye, gå kurs, lære av andre, og søke informasjon, hjelp og kunnskap så er det jo bare å hoppe i det hvis det er den rasen du ønsker deg. Dobermenn krever jo mye mental og fysisk trening. Kjenner flere som har og trener med dobermen. Han ene har mistet tre stykker pga hjerteproblemer. Men alle hundene jeg kjenner til har hatt god mentalitet og vært veldig gode brukshunder. Et par av de har hatt en del stress/kokt lett over. Men dette er jo hunder fra brukslinjer da. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...