Gå til innhold
Hundesonen.no

Anskaffelse av Dobermann


smih
 Share

Recommended Posts

Just now, tulip said:

Pøh, de fleste dør AV det, ikke med det. Det er ikke uten grunn at hverken den svenske eller norske RAS har med levekårsundersøkelse, eller opplyser om snittalder og %vise dødsårsaker...

DNA testene er bare en liten bit av arvegangen, det er mange hunder som har dødd av hjertesvikt/DCM til tross for å ha vært negativ på både den tyske og den amerikanske testen. Det viser at man har ikke funnet de dominante genene, kun noen av bitene i hele pakka. 

Enig. Jeg kjenner ikke så mange med dober, men likevel har jeg flere ganger lest om "hunder i sin beste alder" som faller døde om på tur eller hjemme. Det har jeg ALDRI hørt om på noen annen rase enn dober. Utrolig skremmende, det må også være en veldig traumatisk måte å miste hunden sin på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

DCM er forkortelse for Dilatert Cardio Myopati. Som betyr hjertesvikt der hjertemuskelen er utvidet og tynn.(Dilatert = utvidet, Cardio=hjerte, Myopati= betennelse i muskel) Ikke tykk hjertevegg, som vanligvis ved "vanlig" hjertesvikt. Og der er mange årsaker. Umulig å teste med EN test for alle. Jeg kjenner selv til mange DP som har fallt om i ung alder, testet negativt, men som tydelig døde av akutt hjertesvikt. Og jeg kjenner oppdrettere som har sluttet å oppdrette doberman pga forekomsten av DCM, Umulig å avle lenger uten å avle med DCM i linjene. Med sannsynlig plutselig hjertedød som følge. 
Eneste "sikre" test er ultralyd, men man kan ha negativ ultralyd ene året og 8 mnd senere falle død om. 
Å bagatellisere dette er helt absurd. Rasen er i ferd med å gå under for egen maskin. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pøh, de fleste dør AV det, ikke med det. Det er ikke uten grunn at hverken den svenske eller norske RAS har med levekårsundersøkelse, eller opplyser om snittalder og %vise dødsårsaker...
DNA testene er bare en liten bit av arvegangen, det er mange hunder som har dødd av hjertesvikt/DCM til tross for å ha vært negativ på både den tyske og den amerikanske testen. Det viser at man har ikke funnet de dominante genene, kun noen av bitene i hele pakka. 
Vel, da har jeg missforstått da. Verre enn det er det ikke :)

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, tillien skrev:

Man reager hverken på pels eller underull. Det er ikke hårene som er problemet. Allergenene finnes i spytt, flass og urin (og sikkert andre ting hunder evt utsondrer).   Disse finner man naturlig nok igjen i hundens pels, evt i lag med andre allergener så som pollen eller husstøvmidd.

Det er mildt sagt omstridt om det går an å beskrive enkelte raser som allergivennlige. I alle fall har man ikke klart å finne klare forskjeller i allergenproduksjon mellom forskjellige raser. Man har heller ikke funnet forskjeller i allergennivå i hjem med såkalte allergivennlige raser og andre raser. Det man finner er store individuelle forskjeller i allergenproduksjonen hos forskjellige individer. I snitt vet man også at større hunder produserer mer allergener enn små hunder og at hudproblemer øker mengden allergener.

Så hvorfor rapporterer flere om at de tåler rase x og ikke rase y? Hvorfor rapporterer tilsynelatende mange at de såkalte allergivennlige hundene faktisk er allergivennlige? Forskerne vet ikke, og da skal ikke jeg late som jeg gjør det heller, men vi har diskutert det litt her: 

 

Vet at det ikke er pelsen som bestemmer om man reagerer eller ikke, men jeg tenkte at jo mindre pels jo mindre allergener. Men som sagt tidligere så skal vi teste oss litt frem, er ikke villig til å sette hund over helsa til herren!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myopati isolert sett betyr direkte oversatt "muskelsykdom", men i DCM er det vel sjelden snakk om betennelser som noen typisk indikasjon eller årsak. Selv om DCM; som mange andre sykdommer (f.eks. HCM, PRA, katarakt osv) egentlig bare er en symptombeskrivelse og kan ha mange ulike årsaker, både genetiske og i noen tilfeller ervervede. På Dobermann er det vel liten tvil om at man har å gjøre med genetisk DCM, men jeg antar (uten å ha undersøkt saken) at det kan være mange ulike mutasjoner som kan gi like symptomer. Slik er det i alle fall med HCM hos katt, som jo er en annen hjertesykdom men med andre symptomer på selve hjertet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kangerlussuaq said:

Ja, altså ikke betennelse spesifikt.

Innen kardiologien (Never mind...) brukes benevnelsen cardiomyopati om betennelse i hjertemuskelen. 

Isolert sett- ordet pati- løsrevet fra hjertesettingen- betyr som sagt lidelse/sykdom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med allergi er vanskelig, vil anbefale å "droppe" å tenke på det, og heller fokusere på raser som kan passe, møte disse og kjenne litt på om man får allergiske reaksjoner. Jeg f.eks. reagerer mer på hunder med fet pels f.eks. Jeg har to whippeter som jeg tåler veldig bra. Det er nok i hovedsak fordi de ikke har spesielt fet pels. De er også en rase som er korthåret uten underull. 

Med mindre du er fast bestemt på dobermann, så ville jeg nok sett til andre raser der helsa ser litt bedre ut. For din egen del. Det er kjempevondt å ha syk hund. 

Hva liker du i en hund? Hvilke egenskaper foretrekker du? Er det noe spesifikt du ønsker å bruke den til innen en eller annen hundesport f.eks.? Hvor mye tur og annen aktivisering ser du for deg? Er det stor hund du ser for deg, eller kunne mindre hunder også vært aktuelle? Preferanser ift. pels, pelsstell osv.? Med litt informasjon rundt dette, er det enklere å anbefale raser :) Er det noen gode hundeklubber/hundeskoler nær deg som holder treninger/kurs? Det er mye lettere, spesielt som fersk, å ha en tilknytning til et hundemiljø der du kan sanke tips og kunnskap om den typen trening som du er interessert i. Mye kan man lese seg fram til, men det å ha noen å trene sammen med og få spesifikke råd til din hund og det du sliter med, er mye enklere enn å lese om det i en bok :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde selv en Dobermann. Ble avlivet før han rakk å bli et år dessverre. Og etterpå har jeg snakket med hundevant folk både her i NORGE og Sverige og det blir aldri igjen Dober på meg. Verdens vakreste hunder men på HELE tiden. Ingen av knapp. Jeg har en del venner som.har hatt Dober. Ingen har blitt eldre enn 10 år. Enten kreft eller hjertesykdom. Skal man ha en Dobermann tror jeg at man må like at hunden går å vandre med mindre den får kommando å legge seg. 

Og at folk er redd disse hundene. Vanskelig å få pass. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Tuvane skrev:

Enig. Jeg kjenner ikke så mange med dober, men likevel har jeg flere ganger lest om "hunder i sin beste alder" som faller døde om på tur eller hjemme. Det har jeg ALDRI hørt om på noen annen rase enn dober. Utrolig skremmende, det må også være en veldig traumatisk måte å miste hunden sin på.

Har hørt om det på flere raser, bl.a. leonberger og flat. For 20 -30 år siden, når jeg var aktiv på bruksfronten, kjente jeg til flere dobere. Flesteparten av dem døde av magedreining. Noen ble avlivet pga aggressivitet mot folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, enna skrev:

Innen kardiologien (Never mind...) brukes benevnelsen cardiomyopati om betennelse i hjertemuskelen.

Ikke så relevant for tråden egentlig, og bare av nysgjerrighet, stemmer dette? Da jeg jobbet på hjerte/lunge-avd for mange herrens år siden og/eller gjennom fyioterpeututdanningen, så mener jeg man brukte myokarditt om betennelse i hjertemuskelen? Og at kardiomyopati rett og slett var - som du er inne på - sykdom/forandringer i hjertet, uansett årsak? Og så vidt jeg husker så var dillatert kardiomyopati (stor og svak hjertemuskel) medfødt og uten sammenheng med noen betennelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en "krevende" rase som førstegangshund, og hun var virkelig krevende og, så det gikk ikke så bra det første året. :P Men jeg lærte kjempemye. Om du er klar for å trene mye, gå kurs, lære av andre, og søke informasjon, hjelp og kunnskap så er det jo bare å hoppe i det hvis det er den rasen du ønsker deg. Dobermenn krever jo mye mental og fysisk trening. Kjenner flere som har og trener med dobermen. Han ene har mistet tre stykker pga hjerteproblemer. Men alle hundene jeg kjenner til har hatt god mentalitet og vært veldig gode brukshunder. Et par av de har hatt en del stress/kokt lett over. Men dette er jo hunder fra brukslinjer da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...