Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, desember


mokken
 Share

Recommended Posts

Synes du absolutt bør vurdere videre på basenji @QUEST ! Vanskeligste med dem er egentlig regnvær synes jeg.. 

Her har vi vasset tur i våt snø til knærne, og jeg husket å ha med meg meg mobilen i dag, og fikk tatt bilder av en liten Strider-særegenhet. Strider elsker pinner, han er helt syk etter at man skal kaste pinne så han kan jage etter og drepe den på brutalt vis før han kommer tilbake med den. Pinnekasting driver jeg ikke med, fort gjort at en liten kelpie kan bli helt fiksert på det, samtidig som det er ikke direkte ufarlig heller.  Og det har Strider skjønt, jeg kaster aldri pinne hvis han kommer med en pinne. Derimot lider Strider visst av forestillingen om at vi mennesker elsker, absolutt elsker, å kaste pinner vi finner eller noe sånt.. Så han pleier ofte å legge en pinne i stien jeg går på, og så gjemme seg bak noen busker - helt klar. Planen er visst, at når jeg kommer over en såååå lekker og uimotståelig pinne, så klarer jeg simpelthen ikke la vær å kaste den - og da er han KLAR der bak busken.. tar man opp pinnen, så sitrer hele hunden av forventning, øya sitter så hardt i deg at du føler det! Og nei, har jeg tatt opp pinnen, så klarer jeg ikke å skuffe.. da blir pinnen kastet til Striders enorme lykke.. (men jeg tar ikke alltid opp pinnen, selv om den er sykt fristende..) Han har holdt på med dette i åresvis, men jeg har ikke tatt bilde av det før.. i dag var han i tillegg veldig flink til å gjemme seg (for en gangs skyld.. skorter litt på det noen ganger).

 

stick1.png

stick2.png

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har vakt. Far ringte akkurat vaktnummeret. "E det dyrlækjaren? Eg har Rudolf her. Han e raud på nasen. Kva ska me gjera?"   Nei, det er ikke fars vanlige dialekt.  

Ah, endelig ferdig med pynting av juletre! Ble litt budsjettre i år. Er dyrt å flytte, bytte jobb etc., så da måtte jeg bruke det jeg hadde. Jeg synes at det ble verdens søteste juletre da, om jeg ska

Hils på lille *insert fint tispenavn som jeg ikke har kommet på enda*:    Det første hun gjorde da vi kom dit var å stemple meg med alle fire beina sine, og bite meg i haka.  

Posted Images

Jeg har aldri vært særlig strategisk og målrettet når det gjelder hundeoppdragelse, stakkar lille Symra har liksom bare blitt fullstendig lydig og omgjengelig helt av seg selv hun. For meg er det bare helt selvfølgelig at hvis jeg sier: Nei ikke gå der nå Symra, gå og legg deg i sofaen du", så gjør hun akkurat det, med en gang. Hun skjønner slikt som Pippin aldri forsto, for eksempel at man ikke leker med luer, sokker og sko, at man ikke stikker hodet ned i veska til mor, at man ikke slenger sofaputer på gulvet.

Tør jeg håpe på at neste beardis blir like ukomplisert og grei å ha i hus tro?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, TonjeM skrev:

Synes du absolutt bør vurdere videre på basenji @QUEST ! Vanskeligste med dem er egentlig regnvær synes jeg.. 

Her har vi vasset tur i våt snø til knærne, og jeg husket å ha med meg meg mobilen i dag, og fikk tatt bilder av en liten Strider-særegenhet. Strider elsker pinner, han er helt syk etter at man skal kaste pinne så han kan jage etter og drepe den på brutalt vis før han kommer tilbake med den. Pinnekasting driver jeg ikke med, fort gjort at en liten kelpie kan bli helt fiksert på det, samtidig som det er ikke direkte ufarlig heller.  Og det har Strider skjønt, jeg kaster aldri pinne hvis han kommer med en pinne. Derimot lider Strider visst av forestillingen om at vi mennesker elsker, absolutt elsker, å kaste pinner vi finner eller noe sånt.. Så han pleier ofte å legge en pinne i stien jeg går på, og så gjemme seg bak noen busker - helt klar. Planen er visst, at når jeg kommer over en såååå lekker og uimotståelig pinne, så klarer jeg simpelthen ikke la vær å kaste den - og da er han KLAR der bak busken.. tar man opp pinnen, så sitrer hele hunden av forventning, øya sitter så hardt i deg at du føler det! Og nei, har jeg tatt opp pinnen, så klarer jeg ikke å skuffe.. da blir pinnen kastet til Striders enorme lykke.. (men jeg tar ikke alltid opp pinnen, selv om den er sykt fristende..) Han har holdt på med dette i åresvis, men jeg har ikke tatt bilde av det før.. i dag var han i tillegg veldig flink til å gjemme seg (for en gangs skyld.. skorter litt på det noen ganger).

 

stick1.png

stick2.png

Min svenske venninnes kelpie gjør det samme. Legger den på stien og rygger bakover og legger seg flatt ned og eyer den... blir sykt skuffa hver gang vi går over en pinne. Men hun har skadet seg ordentlig på pinner et par ganger så der er all pinnekasting forbudt. Hadde flaks hun ikke brakk kjeven når hun løp på et tre med pinne i munnen bla...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg har aldri vært særlig strategisk og målrettet når det gjelder hundeoppdragelse, stakkar lille Symra har liksom bare blitt fullstendig lydig og omgjengelig helt av seg selv hun. For meg er det bare helt selvfølgelig at hvis jeg sier: Nei ikke gå der nå Symra, gå og legg deg i sofaen du", så gjør hun akkurat det, med en gang. Hun skjønner slikt som Pippin aldri forsto, for eksempel at man ikke leker med luer, sokker og sko, at man ikke stikker hodet ned i veska til mor, at man ikke slenger sofaputer på gulvet.

Tør jeg håpe på at neste beardis blir like ukomplisert og grei å ha i hus tro?

Selvfølgelig:teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når noen som er tett på 15 år yngre enn deg selv går tom for argumenter og til slutt sitter igjen med "lille venn" som en måte å få overtaket på deg....
Da svarer man at i stedet for å være nedlatende er det kanskje lurest å bli voksen først, og deretter lære seg faktasjekk :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, TonjeM skrev:

Synes du absolutt bør vurdere videre på basenji @QUEST ! Vanskeligste med dem er egentlig regnvær synes jeg.. 

Her har vi vasset tur i våt snø til knærne, og jeg husket å ha med meg meg mobilen i dag, og fikk tatt bilder av en liten Strider-særegenhet. Strider elsker pinner, han er helt syk etter at man skal kaste pinne så han kan jage etter og drepe den på brutalt vis før han kommer tilbake med den. Pinnekasting driver jeg ikke med, fort gjort at en liten kelpie kan bli helt fiksert på det, samtidig som det er ikke direkte ufarlig heller.  Og det har Strider skjønt, jeg kaster aldri pinne hvis han kommer med en pinne. Derimot lider Strider visst av forestillingen om at vi mennesker elsker, absolutt elsker, å kaste pinner vi finner eller noe sånt.. Så han pleier ofte å legge en pinne i stien jeg går på, og så gjemme seg bak noen busker - helt klar. Planen er visst, at når jeg kommer over en såååå lekker og uimotståelig pinne, så klarer jeg simpelthen ikke la vær å kaste den - og da er han KLAR der bak busken.. tar man opp pinnen, så sitrer hele hunden av forventning, øya sitter så hardt i deg at du føler det! Og nei, har jeg tatt opp pinnen, så klarer jeg ikke å skuffe.. da blir pinnen kastet til Striders enorme lykke.. (men jeg tar ikke alltid opp pinnen, selv om den er sykt fristende..) Han har holdt på med dette i åresvis, men jeg har ikke tatt bilde av det før.. i dag var han i tillegg veldig flink til å gjemme seg (for en gangs skyld.. skorter litt på det noen ganger).

 

stick1.png

stick2.png

Suverent! Skulle gjerne sett det IRL! :D

46 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg har aldri vært særlig strategisk og målrettet når det gjelder hundeoppdragelse, stakkar lille Symra har liksom bare blitt fullstendig lydig og omgjengelig helt av seg selv hun. For meg er det bare helt selvfølgelig at hvis jeg sier: Nei ikke gå der nå Symra, gå og legg deg i sofaen du", så gjør hun akkurat det, med en gang. Hun skjønner slikt som Pippin aldri forsto, for eksempel at man ikke leker med luer, sokker og sko, at man ikke stikker hodet ned i veska til mor, at man ikke slenger sofaputer på gulvet.

Tør jeg håpe på at neste beardis blir like ukomplisert og grei å ha i hus tro?

Aj,aj..det skulle du ikke ha sagt..nå blir nok neste beardis den mest utypiske og håpløse hunden du ever får..:P

 

Har virkelig slått på stortromma idag og oppført meg helt utypisk..Jeg har kjøpt 5,2 kilo kalkun...! Sweet , hva er det jeg har innlatt meg på..:blink: Jeg liker jo ikke engang matlaging..jeg tror det må være noe slags smittsomt husmorvirus i lufta..:P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når noen som er tett på 15 år yngre enn deg selv går tom for argumenter og til slutt sitter igjen med "lille venn" som en måte å få overtaket på deg...
Da svarer man at i stedet for å være nedlatende er det kanskje lurest å bli voksen først, og deretter lære seg faktasjekk :aww: 

Artig måte å bruke den hersketeknikken på...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Belgerpia skrev:

Ingenting funker bedre som kjelke enn en Berlingo :)
Lykke til på show :)

De kommer seg fram :-P 

Slækk dag i dag som ringsekretær. Ringen skulle begynne 1000, men all oppstart var utsatt tre kvarter på grunn av vær og føre. Så jeg jobbet fra 1045 til 1200, da var vi ferdig. Jeg fikk sett omtrent alle bernere bli bedømt, spiste god lunsj, meldte meg til tjeneste i store ringen der jeg var satt opp, men de hadde nok folk, så da dro jeg hjem til hundene. Jeg har sløvet med en god film, så nå tror jeg at det er tid for husarbeid. 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, TonjeM skrev:

Synes du absolutt bør vurdere videre på basenji @QUEST ! Vanskeligste med dem er egentlig regnvær synes jeg.. 

Her har vi vasset tur i våt snø til knærne, og jeg husket å ha med meg meg mobilen i dag, og fikk tatt bilder av en liten Strider-særegenhet. Strider elsker pinner, han er helt syk etter at man skal kaste pinne så han kan jage etter og drepe den på brutalt vis før han kommer tilbake med den. Pinnekasting driver jeg ikke med, fort gjort at en liten kelpie kan bli helt fiksert på det, samtidig som det er ikke direkte ufarlig heller.  Og det har Strider skjønt, jeg kaster aldri pinne hvis han kommer med en pinne. Derimot lider Strider visst av forestillingen om at vi mennesker elsker, absolutt elsker, å kaste pinner vi finner eller noe sånt.. Så han pleier ofte å legge en pinne i stien jeg går på, og så gjemme seg bak noen busker - helt klar. Planen er visst, at når jeg kommer over en såååå lekker og uimotståelig pinne, så klarer jeg simpelthen ikke la vær å kaste den - og da er han KLAR der bak busken.. tar man opp pinnen, så sitrer hele hunden av forventning, øya sitter så hardt i deg at du føler det! Og nei, har jeg tatt opp pinnen, så klarer jeg ikke å skuffe.. da blir pinnen kastet til Striders enorme lykke.. (men jeg tar ikke alltid opp pinnen, selv om den er sykt fristende..) Han har holdt på med dette i åresvis, men jeg har ikke tatt bilde av det før.. i dag var han i tillegg veldig flink til å gjemme seg (for en gangs skyld.. skorter litt på det noen ganger).

 

stick1.png

stick2.png

Fineste fysaken i hele verde :wub: 

Hadde stor intensjon om å gå lang tur med dyrene i dag. Men så var jeg på min halvårige fyllefest i dag. La oss bare si at det ble ikke tur :rolleyes: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

Her var det mange kjente! Memoryspill med hund og eier som fotografen synes ligner hverandre. 

Jeg ble nesten hektet på det der igår... bare måtte prøve om igjen og om igjen... :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herrefred for en dag jeg har hatt. Jeg er så sliten at jeg er svimmel. 
Jeg dro på jobb i dag morres, som vanlig. I utgangspunktet sliten av bronkitt og virus som har vedvart hele desember og ennå er en plage. 
Litt før klokken 10  ble jeg oppringt av en fortvilet sønn (W - som er hjerneskadet og autist, og ufør, bor i kommunal leilighet) som trodde han hadde blitt kasta ut av leiligheten sin. En psykisk forstyrret og utagerende person, naboen viste det seg,  hadde tatt seg inn til han i dag morges, knust og ødelagt og kasta ut ALT W eier... Klokken 0800 i dag tidlig hadde  denne naboen CC (ca 60 år gammel, me den pondus det gir ovenfor en ung gutt som W) ringt på døren til W og spurt hva klokken var. W gikk da inn i leiligheten for å hente klokken sin og CC fulgte etter. Da han var inne i leiligheten til W beordret han først W til å vaske opp.

W er autist med reduserte evner. Og trodde at CC eier disse  leilighetene siden han kom inn å denne måten. Han turte derfor ikke annet enn å vaske opp. Mens han stod og vasket opp gikk CC løs på inventaret og eiendelene til W og ødela det han kom over før han begynte å kaste eiendelene ut av leiligheten og beordret W i å bære ut alt som nå var blitt ødelagt, etter hvert som CC ødela det. W turte ikke gjøre motstand.
Jeg fikk umiddelbart ringt 112 og kjørte deretter selv avgårde for å finne ut av alt. Jeg ankom samtidig med politiet. Synet som møtte oss var horribelt. W stod tynnkledd og gjennomvåt i bare føtter på snøen utenfor leiligheten og turte ikke gå inn. Hele leiligheten til W var tømt for eiendeler, alt lå knust og ødelagt utenfor på felles gang i blokken.

Politiet tok opp vitneforklaring, tok mange bilder og anmeldte det hele som straffesak. De etterlyste CC som hadde stukket av. Det kom også frem under vitneforklaringen til W at CC har terrorisert han siden han flyttet inn i naboleiligheten for noen uker siden ved å til stadighet slå og sparke inni døren til W.  Det ble foretatt vitneavhør m verge(meg) tilstede, og dette med bilder blir nå basis for politisak. Jeg fikk etterhvert beskjed av betjenter om at jeg kunne dra på jobb igjen, men fikk ny tlf halv time senere med beskjed fra politivakta om at jeg som verge var ansvarlig både for å ta meg av W, og rydde opp etter «episoden». De kunne ikke frakte W hjem til meg. Så på nytt måtte jeg ile fra jobb opp til W. Yngste pode og bror ble med for å hjelpe. I nesten tre timer rydda vi før der ble levelig igjen og kasta 8 svartsekker med ødelagt innbo og ting.  Oppi alt dette dukka den ansvarlige for ugjerningen spaserte på nytt inn i leiligheten til W med spørsmål om «går det bra?». Da tilta jeg, skjellte ut fyren og ringte politiet igjen (som var ute og lette etter han). Han påberoper seg psykose, men han virka ikke mye psykotisk på meg. Han skal i hvert fall bort fra leilighetskomplekset der han flytta inn for noen uker siden, og har terrorisert W siden, viste det seg...W ble redd da CC dukket opp og ville da flytte hjem til meg igjen, men valgte å bli værende i leiligheten sin da politiet tok med seg CC.

Jeg har kontaktet alle ansvarlige instanser og krever fyren flytta bort fra leilighetskomplekset der det ellers bor unge rolige gutter med ymse funksjonshemminger. Om nødvendig går jeg rettens veg. Pt er fyren innlagt til psykiatrisk vurdering, og der får de holde han en stund. 

Og deretter måtte vi ut og kjøpe inn det meste av alt på nytt.Jeg dro ut, fikk tatt ut penger fra Ws sparekonto (en lang historie bare det siden ungdommene som stod i post/bankdelen på REMA ikke visste hva en vergefullmakt var for noe...de hadde ikke sett slikt før...så det ble noen runder med kjøring, henting av dokumenter og til slutt et skikkelig raserianfall fra min side av ren slitenhet og frustrasjon da de likevel ville nekte meg å ta ut penger, selv om jeg hadde henta alle de riktige dokumentene.. - etter raserianfallet mitt (de så nok at nå var grensa nådd..) fikk jeg omsider ta ut penger.) og fikk kjøpt inn det nødvendigste: nye lamper (all belysning var knust og ødelagt), ny pute/dyne og sengetøy, litt kjøkkenutstyr og ny barbermaskin. Klokka 18 var jeg hjemme igjen, etter å ha vært innom W og montert opp nye lys, og rydda litt mer. Jeg har ennå ikke fått kjørt bort knust TV-skjenk eller kjøpt ny TV-skjenk, eller nytt bord, eller ny sofa (som var spjæret opp). Men det haster ikke. Nå har han seng, dyne, pute, klær og kjøkkenutstyr og mat. Og jeg er drit sliten. Jeg glemte helt å spise eller drikke mens alt dette foregikk. Så første måltid  i dag for min del ble kl 1900 i kveld...

Og hundene har gått for lut og kaldt vann i dag. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Line skrev:

Jeg kjenner bare en av dem - tror jeg...

Jeg skal ikke si at jeg har BFFs representert, men det var i hvert fall fire-fem utstillingsgjengangere.

Jeg er noen ganger så smart... Jeg hører på radio via chromecast fra mobilen til TV, mens jeg står på kjøkkenet og hører på sopptørkeren og venter på at komfyren skal bli varm. Så sier de på nyhetene noe om mye strømbrudd på Innlandet. Hva er min spontane tanke? "Det forklarer at det er litt kaldt i huset i kveld, panelovnen gir ingen effekt."

Jada så... Min universitetsutdannelse er sterkt teoretisk preget, praktikken får andre ta seg av.

Er det forresten noen forskjell på romjulssalg og januarsalg? Jeg fikk penger til jul for å kjøpe ny laptop etter at min røk i august.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Herrefred for en dag jeg har hatt. Jeg er så sliten at jeg er svimmel. 
Jeg dro på jobb i dag morres, som vanlig. I utgangspunktet sliten av bronkitt og virus som har vedvart hele desember og ennå er en plage. 
Litt før klokken 10  ble jeg oppringt av en fortvilet sønn (W - som er hjerneskadet og autist, og ufør, bor i kommunal leilighet) som trodde han hadde blitt kasta ut av leiligheten sin. En psykisk forstyrret og utagerende person, naboen viste det seg,  hadde tatt seg inn til han i dag morges, knust og ødelagt og kasta ut ALT W eier... Klokken 0800 i dag tidlig hadde  denne naboen CC (ca 60 år gammel, me den pondus det gir ovenfor en ung gutt som W) ringt på døren til W og spurt hva klokken var. W gikk da inn i leiligheten for å hente klokken sin og CC fulgte etter. Da han var inne i leiligheten til W beordret han først W til å vaske opp.

W er autist med reduserte evner. Og trodde at CC eier disse  leilighetene siden han kom inn å denne måten. Han turte derfor ikke annet enn å vaske opp. Mens han stod og vasket opp gikk CC løs på inventaret og eiendelene til W og ødela det han kom over før han begynte å kaste eiendelene ut av leiligheten og beordret W i å bære ut alt som nå var blitt ødelagt, etter hvert som CC ødela det. W turte ikke gjøre motstand.
Jeg fikk umiddelbart ringt 112 og kjørte deretter selv avgårde for å finne ut av alt. Jeg ankom samtidig med politiet. Synet som møtte oss var horribelt. W stod tynnkledd og gjennomvåt i bare føtter på snøen utenfor leiligheten og turte ikke gå inn. Hele leiligheten til W var tømt for eiendeler, alt lå knust og ødelagt utenfor på felles gang i blokken.

Politiet tok opp vitneforklaring, tok mange bilder og anmeldte det hele som straffesak. De etterlyste CC som hadde stukket av. Det kom også frem under vitneforklaringen til W at CC har terrorisert han siden han flyttet inn i naboleiligheten for noen uker siden ved å til stadighet slå og sparke inni døren til W.  Det ble foretatt vitneavhør m verge(meg) tilstede, og dette med bilder blir nå basis for politisak. Jeg fikk etterhvert beskjed av betjenter om at jeg kunne dra på jobb igjen, men fikk ny tlf halv time senere med beskjed fra politivakta om at jeg som verge var ansvarlig både for å ta meg av W, og rydde opp etter «episoden». De kunne ikke frakte W hjem til meg. Så på nytt måtte jeg ile fra jobb opp til W. Yngste pode og bror ble med for å hjelpe. I nesten tre timer rydda vi før der ble levelig igjen og kasta 8 svartsekker med ødelagt innbo og ting.  Oppi alt dette dukka den ansvarlige for ugjerningen spaserte på nytt inn i leiligheten til W med spørsmål om «går det bra?». Da tilta jeg, skjellte ut fyren og ringte politiet igjen (som var ute og lette etter han). Han påberoper seg psykose, men han virka ikke mye psykotisk på meg. Han skal i hvert fall bort fra leilighetskomplekset der han flytta inn for noen uker siden, og har terrorisert W siden, viste det seg...W ble redd da CC dukket opp og ville da flytte hjem til meg igjen, men valgte å bli værende i leiligheten sin da politiet tok med seg CC.

Jeg har kontaktet alle ansvarlige instanser og krever fyren flytta bort fra leilighetskomplekset der det ellers bor unge rolige gutter med ymse funksjonshemminger. Om nødvendig går jeg rettens veg. Pt er fyren innlagt til psykiatrisk vurdering, og der får de holde han en stund. 

Og deretter måtte vi ut og kjøpe inn det meste av alt på nytt.Jeg dro ut, fikk tatt ut penger fra Ws sparekonto (en lang historie bare det siden ungdommene som stod i post/bankdelen på REMA ikke visste hva en vergefullmakt var for noe...de hadde ikke sett slikt før...så det ble noen runder med kjøring, henting av dokumenter og til slutt et skikkelig raserianfall fra min side av ren slitenhet og frustrasjon da de likevel ville nekte meg å ta ut penger, selv om jeg hadde henta alle de riktige dokumentene.. - etter raserianfallet mitt (de så nok at nå var grensa nådd..) fikk jeg omsider ta ut penger.) og fikk kjøpt inn det nødvendigste: nye lamper (all belysning var knust og ødelagt), ny pute/dyne og sengetøy, litt kjøkkenutstyr og ny barbermaskin. Klokka 18 var jeg hjemme igjen, etter å ha vært innom W og montert opp nye lys, og rydda litt mer. Jeg har ennå ikke fått kjørt bort knust TV-skjenk eller kjøpt ny TV-skjenk, eller nytt bord, eller ny sofa (som var spjæret opp). Men det haster ikke. Nå har han seng, dyne, pute, klær og kjøkkenutstyr og mat. Og jeg er drit sliten. Jeg glemte helt å spise eller drikke mens alt dette foregikk. Så første måltid  i dag for min del ble kl 1900 i kveld...

Og hundene har gått for lut og kaldt vann i dag. 

Jeg er sjokkert! Er det virkelig verges oppgave å rydde opp etter et slikt angrep? Noen må jo også være ansvarlig for å ha plassert en så brutal person i et kommunalt boligkompleks uten tett oppfølging?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Symra&Pippin said:

Jeg er sjokkert! Er det virkelig verges oppgave å rydde opp etter et slikt angrep? Noen må jo også være ansvarlig for å ha plassert en så brutal person i et kommunalt boligkompleks uten tett oppfølging?!

Vaktmesteren til de kommunale leilighetene gjør bare arbeid som går på selve bygningsmassen. Der finnes ingen kommunale "tjenester" for slikt som faller mellom alle stoler, så der er det pårørende og verger som blir pålagt å ordne opp. Verge er jo også et pålagt verv, hvis noen i nærmeste familie KAN (DVs ikke har god grunn til å si nei), så MÅ man. 
Jeg har kontaktet den som er ansvarlig for å ha plassert denne fyren i denne leiligheten. Og han har fått klar tale fra min side, Så klar at han nok omplasserer denne fyren. Fordelen med å kjenne det kommunale systemet godt er at jeg vet hvilke knapper jeg skal trykke hardt på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Vaktmesteren til de kommunale leilighetene gjør bare arbeid som går på selve bygningsmassen. Der finnes ingen kommunale "tjenester" for slikt som faller mellom alle stoler, så der er det pårørende og verger som blir pålagt å ordne opp. Verge er jo også et pålagt verv, hvis noen i nærmeste familie KAN (DVs ikke har god grunn til å si nei), så MÅ man. 
Jeg har kontaktet den som er ansvarlig for å ha plassert denne fyren i denne leiligheten. Og han har fått klar tale fra min side, Så klar at han nok omplasserer denne fyren. Fordelen med å kjenne det kommunale systemet godt er at jeg vet hvilke knapper jeg skal trykke hardt på. 

For en forferdelig opplevelse for sønnen din, tenk å oppleve noe sånt! Jeg blir så forbanna når systemene ikke fungerer for de som trenger det aller mest! Håper det ordner seg nå da, med god hjelp fra en løvemor!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Symra&Pippin said:

For en forferdelig opplevelse for sønnen din, tenk å oppleve noe sånt! Jeg blir så forbanna når systemene ikke fungerer for de som trenger det aller mest! Håper det ordner seg nå da, med god hjelp fra en løvemor!

Ja, han var redd. 
Og nei, systemene virker dårlig for de svakeste. DET er den erfaringen jeg sitter igjen med etter 20 år med funksjonshemmet gutt. Han er blant de heldige som har en ressurssterk løvemor som ennå har klør og tenner intakt. Men løver slites også ned av systemet. Der er mange slitne foreldre som har resignert.  :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Kangerlussuaq said:

 

Hvordan lærer du inn dette? Alltid lurt på det:P 

Sier bare her hver gang han går utenfor radiusen jeg mener at han skal være :lol: Her betyr da på den tiden bare "følg med/gå samme vei som meg". Etterhvert så skjønner de det bare. Må minne han på det en sjelden gang. Han får heller ikke gallopere, da har han en tendens til å sette turbogir :lol:

Fartskommando kan han fra trekk. Trav/gallopp. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...