Gå til innhold
Hundesonen.no

Adoptere gatehunder fra utlandet?


Sofiea
 Share

Recommended Posts

Hadde dere turt å adoptere en gatehund fra feks. Spania eller Tyrkia gjennom sider på Facebook? Det står litt om hver hund på disse sidene.

Tenkte mest på gemytt og helse og personlighet og sykdom. 

Har lyst til å hjelpe en stakkars hund men er samtidig skeptisk.

Man vet jo ingenting om fortiden for hunden men samtidig er det givenes å hjelpe en hund som ikke har ett hjem stakkars.

Er veldig veldig veldig usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og jeg blir ikke bare smått provosert, jeg blir veldig provosert av dere som forsvarer innførselen av disse potensielle smittebærerne.

Etter det jeg har sett i Budapest her hvor jeg studerer så vil jeg virkelig ikke anbefale det. Organisasjonen jeg har erfaring med her har virkelig ikke imponert (tror den er startet av en norsk

I tillegg til det andre skriver, så er det visse helsemessige grunner til å være veldig streng på slik import. Da tenker jeg på smittefare. Vi er veldige heldige her i landet, som verken har rabies el

Jeg har hund fra Spania, ville aldri gjort det igjen og anbefaler det ikke. Min hund hadde ingen menneskelig kontakt før 8 uker og etter det bodde hun i en oppkjørsel frem til hun kom til meg. Hun har det kjempefint her hos meg, men får masse "usynlig" tilrettelegging pga diller og redsler. :) Hun fungerer veldig bra i et rutinepreget liv hvor jeg legger opp aktiviteter etter hva hun foretrekker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til det andre skriver, så er det visse helsemessige grunner til å være veldig streng på slik import. Da tenker jeg på smittefare. Vi er veldige heldige her i landet, som verken har rabies eller hjerteorm på hund, men det kan fort endre seg. Begge deler har blitt påvist de siste årene, rabies hos flaggermus, og fransk hjerteorm hos rev. For å hindre at disse får fotfeste, er vi nødt til å være strenge på innførsel, og import av gatehunder er den største trusselen i denne kampen. Så selv om jeg forstår at man vil hjelpe, tro meg, jeg forstår det, jeg er frivillige katteredder, så må vi tenke det større bildet. Problemet med løshunder i Spania og andre land er så stort at det uansett ikke kan løses ved at noen (relativt) få blir adoptert ut av landene. Problemet må løses der det er, og hvis du vil gjøre noe godt, så støtt heller lokale organisasjoner som jobber aktivt for å begrense problemet. 

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gjort det, men det er ikke fordi jeg ikke vet hvordan gemyttet til hunden er. Det er langt verre og alvorligere konsekvenser som kan komme med slike hunder, konsekvenser som også får ringvirkninger for andre enn en selv og om feks parasitter eller nye sykdommer får feste her i landet så er de kommet for å bli og kan påvirke oss alle så lenge vi har hund. Altså langt mer omfattende enn den ene hunden. 

 

Ønsker du å hjelpe hunder i utlandet så doner penger til hjelpeorganisasjoner. Ikke bare er det mye mindre risiko, men sannsynligvis vil du også kunne hjelpe mer enn en hund for samme prisen. ?

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. 

1. For hundens del. Den har sannsnyligvis kun levd på gata, kanskje med lite mennesklig kontakt. Så skal den hankes inn, "kjæles opp", for så å settes i en kasse på en lang flytur. Stakkars hunder. De få jeg kjenner med gatehundimporter har alle hunder med mentale issus for et eller annet. 

2. Helseaspektet. Det er få regler man må følge for å importere et dyr ift. vaksinasjoner og kurer de skal ha. Det dekker ikke litt en gang, av alle de parasitter og annen smitte disse dyrene kan være bærer av og dra med seg til Norge. Sykdommer vi ikke ha i Norge, og som ikke bare påvirker våre egne kjæledyr, men også viltet i naturen. Er det greit at ville dyr i Norge skal lide av sykdommer(gjerne dødelige), uten mulighet til veterinærhjelp, fordi vi vil hente oss en hund fra gata i utlandet? Nei, det synes ikke jeg. I tillegg er det verdt å nevne at ikke alle driver legit og du har derfor få garantier for at de vaksiner og kurer som det blir sagt at er tatt, faktisk er tatt(og etter gjeldende forskrifter). 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at det hele tiden finnes masser av hunder her i Norge som trenger nye hjem, så er jeg nysgjerrig på hvorfor folk heller vil adoptere fra utlandet, enn å overta en av de norske hundene? 

Det virker jo unektelig i en del tilfeller som om det er 'gjevere' å overta en hund fra utlandet enn i fra Norge? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter det jeg har sett i Budapest her hvor jeg studerer så vil jeg virkelig ikke anbefale det.

Organisasjonen jeg har erfaring med her har virkelig ikke imponert (tror den er startet av en norsk dame, og de eksporterer gatehunder/katter til så godt som hele Europa). Standarden er utrolig langt unna det man er vant med hjemme i Norge, og de har ikke de samme skruplene med å gjøre ting vi ville sett på som umoralsk. De har utrolig dårlig kontroll, de skriver hva som helst i denne biografien til hundene og anbefaler individer i hytt og pine, og de er generelt ganske ruthless når det gjelder hva som må til for å bli kvitt hundene. Vet bl.a. at det jukses med papirer og at hunder med hjerteorm har blitt adoptert eller hvertfall forsøkt adoptert til Skandinavia.

Tror ikke de sier så mye om de positive resultatene for hjerteorm, eller så bagatelliserer de det til de som ønsker å adoptere. De behandles heldigvis med antiobiotika først hvis de skal adopteres til land de vet ikke har hjerteorm. Jeg synes personlig det er helt forferdelig likevel og er veldig sint for at sånt gjøres i det hele tatt. Synes IKKE noe om å utsette hele Norge for eventuell smitte av slikt vi er så heldige å ikke ha problemer med for å hjelpe andre land med å la være å ta tak i roten på løshundproblemet sitt.

Tror dessverre ikke man kan garantere at hunden er 100% frisk fra hjerteorm og ikke vil kunne få tilbakefall etter behandling med antibiotika. Sier ifra når jeg ser at det blir forsøkt å sende hjerteormspositive/ellers syke hunder til Skandinavia, og jeg er heldigvis ikke den eneste.

Hovedproblemet i mine øyne er at denne organisasjonen har en streng "no kill"-policy og insisterer på å redde alt som kan krype og gå. De bruker enorme ressurser på virkelig syke dyr (katter med knuste ben, hunder som trenger store operasjoner) og på å ha hunder stående på kennel i årevis fordi de er psykisk ugreie og ingen derfor vil ha dem, verken som foster eller adoptere. Men de skal altså heller stå månedsvis og årevis på en forferdelig billigkennel i Ungarn enn å få slippe, for det er jo så fælt med human avlivning... Er fælt å tenke på hvor mange oppegående og friske dyr de kunne reddet i stedet for å drive seigpining av én gammel katt med knust femur eller én hund som er så psykisk ødelagt at den ikke tåler å se folk eller andre hunder.

Selvfølgelig er det bra å hjelpe en hund som har vært uheldig i livet men her mener jeg man må tenke større, og som noen over her sier så vil man heller ikke løse noe av hovedproblemet. Dette er på en måte å bedrive konstant brannslukning ved å redde noen få individer, men det vil hele veien komme nye hvis ikke noe grunnleggende endrer seg i opprinnelseslandet. I tillegg har de jeg kjenner som har adoptert eller fostret gatehunder samme erfaring; hunden er veldig tilbaketrukket, stille, snill og gjør ingen ting utav seg (rett og slett en drømmehund!) den første tida, før det gradvis dukker opp nye oppførsel etter hvert som den finner seg til rette og tør å gi mer av seg selv. Mange begynner da å utagere eller vise andre mindre sjarmerende sider. De blir selvfølgelig glad i hundene likevel, men mange av de har dem mest fordi de ikke har hjerte til å kvitte seg med dem, ikke fordi de gjør hundeholdet til den givende hobbyen det i mine øyne skal være. Litt som et slags veldedighetshundehold som gjøres kun for hunden sin del og ikke for sin egen.

Dersom du ikke har noe imot et sånt hundehold så er jo det helt greit egentlig, men jeg synes fortsatt ikke noe om det å importere hunder med eventuelle uoppdagede eller skjulte problemer som kan gå utover andre i Norge/Norden. Det er trist og gjør meg sint, men min erfaring er at man absolutt ikke kan stole på det en blir fortalt og at reglene blir fulgt.

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samtidig finnes det mer tradisjonelle shelters her nede som havner litt for langt andre veien synes jeg. Der kommer hundene inn, og får de ikke nytt hjem eller eier blir funnet i løpet av 3 uker så avlives de. Der er det garantert utrolig mange flotte hunder som ikke får en sjanse, og det blir litt trist igjen.

De er vanligvis også mer ærlige når det kommer til f.eks. hjerteorm ettersom de ikke har noe imot å avlive uansett, og ikke har noen grunn til å lyve. Disse er ikke rettet mot utenlandske potensielle "adoptivforeldre" i det hele tatt og jeg tviler på at det finnes noen annen måte å se hvilke hunder de har inne enn å gå innom kennelen her nedi Ungarn en plass og se på dem personlig. Ikke noe album på facebook, ikke noe biografi, ingen ting sånt.

Så heller der vil du ikke ha noen anelse om hva du får, men jeg er nesten mer positiv til å adoptere fra en slik plass enn de som sikter seg spesielt inn på å få adoptert vekk hunder til utlandet. Det føler jeg nærmest er svindel sånn som jeg har sett det bli bedrevet! Disse sheltersene vil nok i det minste være mer ærlige om hva som foregår og ikke love noe som ikke stemmer/forsøke å smugle syke hunder inn i andre land. Trist, men de avliver bare om hunden ikke får noe nytt hjem i løpet av de 2-3 ukene den har på seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kristiin said:

Har lest en del på facebook og rundt på nettet om gatehunder. Et annet aspekt er også MYE dårlig "avl". Mange av hundene har forferdelig dårlige albuer, hofter, plaget av allergi osv. Som kan bety syk hund og store utgifter. 

Det er også helt sant, og et viktig aspekt! Ser ekstremt mange med f.eks. helt utovervridde forben (short ulna syndrome?), patellaluksasjon, HD, skeive ben etter mulig tidligere brudd som har grodd skjevt osv. 

Virker ikke som om folk tenker noe over dette heller, mer som at det bare er sånn den ser ut og at dersom den bare får seg et hjem så trenger den ikke noe mer annet enn mat og kjærlighet :/ De tenker ofte ikke over at den kanskje har vondt eller ubehag i det hele tatt, og mange gatehunder er så vandt med å skjule smerte eller leve med det at de ikke viser så mange tegn heller. Dersom hunden har levd med problemet lenge vil den jo heller ikke vise noen endring i atferd som kan gi hint etter at den er adoptert.

Her hjemme ville man aldri overtatt en hund med slike problemer fordi man ville tenkt over dyrlegekostnadene som kan komme senere, men det virker som at så lenge hunden adopteres fra utlandet så glemmer folk at dette er ting som opereres på hjemme i Norge og at det fort kan bli dyrt hvis det er tilfelle at hunden trenger operasjon. Ikke får du noe god forsikring på en slik hund heller, med ukjent sykehistorikk og genetisk bakgrunn...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt på hvor alle disse gatehundene er hen.

Vi har vært mye i Spania de senere årene, fra nord til sør.

Ser jaggu ikke mye gatehunder der.

Ikke sett all verden av de i Ungarn heller, og vi har vært i både Budapest, og mindre byer.

Samme gjelder de Baltiske statene og Polen.

 

Derimot har de et enormt problem med gatehunder i Montenegro og Bosnia.

Aldri sett så mye hunder før som da vi var det i høst.

De var over alt.

Til sammenligning til andre deler av Balkan, hvor vi stort sett ikke har sett en eneste en.

 

Ville aldri henta en gatehund fra utlandet, Norge flommer over av uønskede hunder, som er friske og faktisk vant til å leve i en familie.

Men jeg har støtta et prosjekt for gatehunder i Bosnia nå nylig.

Synes det er ok å støtte de der de er.

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri i livet, og jeg vil heller ikke ha rescuedogs i nærheten av mine hunder. 

Det er vel også mulig å adoptere løptshunder (greyhounds) fra f.eks. Irland om man føler man må gjøre noe, og det ikke kjennes nok å overta en norsk hund som trenger et godt hjem. Jeg vet ikke om det har vært en tråd om det på sonen før?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Eliandrea skrev:

Aldri i livet, og jeg vil heller ikke ha rescuedogs i nærheten av mine hunder. 

Det er vel også mulig å adoptere løptshunder (greyhounds) fra f.eks. Irland om man føler man må gjøre noe, og det ikke kjennes nok å overta en norsk hund som trenger et godt hjem. Jeg vet ikke om det har vært en tråd om det på sonen før?

Jo, det har det: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest SvartKrølltopp

"Aldri. Ikke lar jeg mine hunder omgåes disse adopterte hundene heller. "

Kjenner jeg blir smått provosert.. I juni/juli var jeg i Tyrkia og besøkte et fantastisk eldre ektepar fra Tyskland. De forlot bylivet etter det som skulle være en ferie i Tyrkia, fordi de så alle de forsvarsløse dyrene som trengte de. Når jeg var der i sommer hadde de 26 hunder og 132 katter, de steriliserer/kastrerer alle dyrene de får inn og tar HD/AD røntgen av alle hundene. Dyrene får alle medisiner og vaksiner som må tas og velger heller å gi dyrene mat enn til de selv. Mange syntes vel det er helt idiotisk, men de lever virkelig for dyrene de har og tar inn. Får de inn en syk hund eller katt, får hunden eller katten lov til å pensjoneres på gården de operer på. En hund med HD/AD får heller nyte pensjonistlivet hos et par som gir alt for det de elsker. 

Selv om de har en ca 150 dyr de må ta vare på, gråter de hver gang 1 av dyrene dør. De har navn på absolutt alle. Jeg har aldri opplevd så mye kjærlighet som jeg gjorde når jeg var på besøk der. Både fra det tyske ekteparet og alle dyrene som kjempet om kos. Det var helt fantastisk å være der, alle levde i flokk og harmoni, og alle hundene var veloppdragen! Om noen år om jeg har mulighet, ville jeg definitivt dratt ned igjen på besøk og muligens tatt med en hund + en katt eller to.

Typen til en god venninne av meg hentet en 6 år gammel hund fra Spania for 1 1/2 år siden. Kan trygt si at det angrer de ikke på!

Skjønner det kan være et sjansespill, men ikke vær for kjapp med dømminga vær så snill. Er mange hjertehistorier der ute. Det tar også et par mnd for å klargjøre en hund/katt for avreise, det er ikke bare bare og det er mye arbeid i det! All creds til de som har styrken og klarer å komme gjennom alt det forferdelige de må være vitne til, og likevel tenke på dyrene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SvartKrølltopp skrev:

"Aldri. Ikke lar jeg mine hunder omgåes disse adopterte hundene heller. "

Kjenner jeg blir smått provosert..

Og jeg blir ikke bare smått provosert, jeg blir veldig provosert av dere som forsvarer innførselen av disse potensielle smittebærerne.

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...