Gå til innhold
Hundesonen.no

Adoptere gatehunder fra utlandet?


Sofiea
 Share

Recommended Posts

Hadde dere turt å adoptere en gatehund fra feks. Spania eller Tyrkia gjennom sider på Facebook? Det står litt om hver hund på disse sidene.

Tenkte mest på gemytt og helse og personlighet og sykdom. 

Har lyst til å hjelpe en stakkars hund men er samtidig skeptisk.

Man vet jo ingenting om fortiden for hunden men samtidig er det givenes å hjelpe en hund som ikke har ett hjem stakkars.

Er veldig veldig veldig usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og jeg blir ikke bare smått provosert, jeg blir veldig provosert av dere som forsvarer innførselen av disse potensielle smittebærerne.

Etter det jeg har sett i Budapest her hvor jeg studerer så vil jeg virkelig ikke anbefale det. Organisasjonen jeg har erfaring med her har virkelig ikke imponert (tror den er startet av en norsk

I tillegg til det andre skriver, så er det visse helsemessige grunner til å være veldig streng på slik import. Da tenker jeg på smittefare. Vi er veldige heldige her i landet, som verken har rabies el

Jeg har hund fra Spania, ville aldri gjort det igjen og anbefaler det ikke. Min hund hadde ingen menneskelig kontakt før 8 uker og etter det bodde hun i en oppkjørsel frem til hun kom til meg. Hun har det kjempefint her hos meg, men får masse "usynlig" tilrettelegging pga diller og redsler. :) Hun fungerer veldig bra i et rutinepreget liv hvor jeg legger opp aktiviteter etter hva hun foretrekker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til det andre skriver, så er det visse helsemessige grunner til å være veldig streng på slik import. Da tenker jeg på smittefare. Vi er veldige heldige her i landet, som verken har rabies eller hjerteorm på hund, men det kan fort endre seg. Begge deler har blitt påvist de siste årene, rabies hos flaggermus, og fransk hjerteorm hos rev. For å hindre at disse får fotfeste, er vi nødt til å være strenge på innførsel, og import av gatehunder er den største trusselen i denne kampen. Så selv om jeg forstår at man vil hjelpe, tro meg, jeg forstår det, jeg er frivillige katteredder, så må vi tenke det større bildet. Problemet med løshunder i Spania og andre land er så stort at det uansett ikke kan løses ved at noen (relativt) få blir adoptert ut av landene. Problemet må løses der det er, og hvis du vil gjøre noe godt, så støtt heller lokale organisasjoner som jobber aktivt for å begrense problemet. 

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gjort det, men det er ikke fordi jeg ikke vet hvordan gemyttet til hunden er. Det er langt verre og alvorligere konsekvenser som kan komme med slike hunder, konsekvenser som også får ringvirkninger for andre enn en selv og om feks parasitter eller nye sykdommer får feste her i landet så er de kommet for å bli og kan påvirke oss alle så lenge vi har hund. Altså langt mer omfattende enn den ene hunden. 

 

Ønsker du å hjelpe hunder i utlandet så doner penger til hjelpeorganisasjoner. Ikke bare er det mye mindre risiko, men sannsynligvis vil du også kunne hjelpe mer enn en hund for samme prisen. ?

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. 

1. For hundens del. Den har sannsnyligvis kun levd på gata, kanskje med lite mennesklig kontakt. Så skal den hankes inn, "kjæles opp", for så å settes i en kasse på en lang flytur. Stakkars hunder. De få jeg kjenner med gatehundimporter har alle hunder med mentale issus for et eller annet. 

2. Helseaspektet. Det er få regler man må følge for å importere et dyr ift. vaksinasjoner og kurer de skal ha. Det dekker ikke litt en gang, av alle de parasitter og annen smitte disse dyrene kan være bærer av og dra med seg til Norge. Sykdommer vi ikke ha i Norge, og som ikke bare påvirker våre egne kjæledyr, men også viltet i naturen. Er det greit at ville dyr i Norge skal lide av sykdommer(gjerne dødelige), uten mulighet til veterinærhjelp, fordi vi vil hente oss en hund fra gata i utlandet? Nei, det synes ikke jeg. I tillegg er det verdt å nevne at ikke alle driver legit og du har derfor få garantier for at de vaksiner og kurer som det blir sagt at er tatt, faktisk er tatt(og etter gjeldende forskrifter). 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at det hele tiden finnes masser av hunder her i Norge som trenger nye hjem, så er jeg nysgjerrig på hvorfor folk heller vil adoptere fra utlandet, enn å overta en av de norske hundene? 

Det virker jo unektelig i en del tilfeller som om det er 'gjevere' å overta en hund fra utlandet enn i fra Norge? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter det jeg har sett i Budapest her hvor jeg studerer så vil jeg virkelig ikke anbefale det.

Organisasjonen jeg har erfaring med her har virkelig ikke imponert (tror den er startet av en norsk dame, og de eksporterer gatehunder/katter til så godt som hele Europa). Standarden er utrolig langt unna det man er vant med hjemme i Norge, og de har ikke de samme skruplene med å gjøre ting vi ville sett på som umoralsk. De har utrolig dårlig kontroll, de skriver hva som helst i denne biografien til hundene og anbefaler individer i hytt og pine, og de er generelt ganske ruthless når det gjelder hva som må til for å bli kvitt hundene. Vet bl.a. at det jukses med papirer og at hunder med hjerteorm har blitt adoptert eller hvertfall forsøkt adoptert til Skandinavia.

Tror ikke de sier så mye om de positive resultatene for hjerteorm, eller så bagatelliserer de det til de som ønsker å adoptere. De behandles heldigvis med antiobiotika først hvis de skal adopteres til land de vet ikke har hjerteorm. Jeg synes personlig det er helt forferdelig likevel og er veldig sint for at sånt gjøres i det hele tatt. Synes IKKE noe om å utsette hele Norge for eventuell smitte av slikt vi er så heldige å ikke ha problemer med for å hjelpe andre land med å la være å ta tak i roten på løshundproblemet sitt.

Tror dessverre ikke man kan garantere at hunden er 100% frisk fra hjerteorm og ikke vil kunne få tilbakefall etter behandling med antibiotika. Sier ifra når jeg ser at det blir forsøkt å sende hjerteormspositive/ellers syke hunder til Skandinavia, og jeg er heldigvis ikke den eneste.

Hovedproblemet i mine øyne er at denne organisasjonen har en streng "no kill"-policy og insisterer på å redde alt som kan krype og gå. De bruker enorme ressurser på virkelig syke dyr (katter med knuste ben, hunder som trenger store operasjoner) og på å ha hunder stående på kennel i årevis fordi de er psykisk ugreie og ingen derfor vil ha dem, verken som foster eller adoptere. Men de skal altså heller stå månedsvis og årevis på en forferdelig billigkennel i Ungarn enn å få slippe, for det er jo så fælt med human avlivning... Er fælt å tenke på hvor mange oppegående og friske dyr de kunne reddet i stedet for å drive seigpining av én gammel katt med knust femur eller én hund som er så psykisk ødelagt at den ikke tåler å se folk eller andre hunder.

Selvfølgelig er det bra å hjelpe en hund som har vært uheldig i livet men her mener jeg man må tenke større, og som noen over her sier så vil man heller ikke løse noe av hovedproblemet. Dette er på en måte å bedrive konstant brannslukning ved å redde noen få individer, men det vil hele veien komme nye hvis ikke noe grunnleggende endrer seg i opprinnelseslandet. I tillegg har de jeg kjenner som har adoptert eller fostret gatehunder samme erfaring; hunden er veldig tilbaketrukket, stille, snill og gjør ingen ting utav seg (rett og slett en drømmehund!) den første tida, før det gradvis dukker opp nye oppførsel etter hvert som den finner seg til rette og tør å gi mer av seg selv. Mange begynner da å utagere eller vise andre mindre sjarmerende sider. De blir selvfølgelig glad i hundene likevel, men mange av de har dem mest fordi de ikke har hjerte til å kvitte seg med dem, ikke fordi de gjør hundeholdet til den givende hobbyen det i mine øyne skal være. Litt som et slags veldedighetshundehold som gjøres kun for hunden sin del og ikke for sin egen.

Dersom du ikke har noe imot et sånt hundehold så er jo det helt greit egentlig, men jeg synes fortsatt ikke noe om det å importere hunder med eventuelle uoppdagede eller skjulte problemer som kan gå utover andre i Norge/Norden. Det er trist og gjør meg sint, men min erfaring er at man absolutt ikke kan stole på det en blir fortalt og at reglene blir fulgt.

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samtidig finnes det mer tradisjonelle shelters her nede som havner litt for langt andre veien synes jeg. Der kommer hundene inn, og får de ikke nytt hjem eller eier blir funnet i løpet av 3 uker så avlives de. Der er det garantert utrolig mange flotte hunder som ikke får en sjanse, og det blir litt trist igjen.

De er vanligvis også mer ærlige når det kommer til f.eks. hjerteorm ettersom de ikke har noe imot å avlive uansett, og ikke har noen grunn til å lyve. Disse er ikke rettet mot utenlandske potensielle "adoptivforeldre" i det hele tatt og jeg tviler på at det finnes noen annen måte å se hvilke hunder de har inne enn å gå innom kennelen her nedi Ungarn en plass og se på dem personlig. Ikke noe album på facebook, ikke noe biografi, ingen ting sånt.

Så heller der vil du ikke ha noen anelse om hva du får, men jeg er nesten mer positiv til å adoptere fra en slik plass enn de som sikter seg spesielt inn på å få adoptert vekk hunder til utlandet. Det føler jeg nærmest er svindel sånn som jeg har sett det bli bedrevet! Disse sheltersene vil nok i det minste være mer ærlige om hva som foregår og ikke love noe som ikke stemmer/forsøke å smugle syke hunder inn i andre land. Trist, men de avliver bare om hunden ikke får noe nytt hjem i løpet av de 2-3 ukene den har på seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kristiin said:

Har lest en del på facebook og rundt på nettet om gatehunder. Et annet aspekt er også MYE dårlig "avl". Mange av hundene har forferdelig dårlige albuer, hofter, plaget av allergi osv. Som kan bety syk hund og store utgifter. 

Det er også helt sant, og et viktig aspekt! Ser ekstremt mange med f.eks. helt utovervridde forben (short ulna syndrome?), patellaluksasjon, HD, skeive ben etter mulig tidligere brudd som har grodd skjevt osv. 

Virker ikke som om folk tenker noe over dette heller, mer som at det bare er sånn den ser ut og at dersom den bare får seg et hjem så trenger den ikke noe mer annet enn mat og kjærlighet :/ De tenker ofte ikke over at den kanskje har vondt eller ubehag i det hele tatt, og mange gatehunder er så vandt med å skjule smerte eller leve med det at de ikke viser så mange tegn heller. Dersom hunden har levd med problemet lenge vil den jo heller ikke vise noen endring i atferd som kan gi hint etter at den er adoptert.

Her hjemme ville man aldri overtatt en hund med slike problemer fordi man ville tenkt over dyrlegekostnadene som kan komme senere, men det virker som at så lenge hunden adopteres fra utlandet så glemmer folk at dette er ting som opereres på hjemme i Norge og at det fort kan bli dyrt hvis det er tilfelle at hunden trenger operasjon. Ikke får du noe god forsikring på en slik hund heller, med ukjent sykehistorikk og genetisk bakgrunn...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt på hvor alle disse gatehundene er hen.

Vi har vært mye i Spania de senere årene, fra nord til sør.

Ser jaggu ikke mye gatehunder der.

Ikke sett all verden av de i Ungarn heller, og vi har vært i både Budapest, og mindre byer.

Samme gjelder de Baltiske statene og Polen.

 

Derimot har de et enormt problem med gatehunder i Montenegro og Bosnia.

Aldri sett så mye hunder før som da vi var det i høst.

De var over alt.

Til sammenligning til andre deler av Balkan, hvor vi stort sett ikke har sett en eneste en.

 

Ville aldri henta en gatehund fra utlandet, Norge flommer over av uønskede hunder, som er friske og faktisk vant til å leve i en familie.

Men jeg har støtta et prosjekt for gatehunder i Bosnia nå nylig.

Synes det er ok å støtte de der de er.

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri i livet, og jeg vil heller ikke ha rescuedogs i nærheten av mine hunder. 

Det er vel også mulig å adoptere løptshunder (greyhounds) fra f.eks. Irland om man føler man må gjøre noe, og det ikke kjennes nok å overta en norsk hund som trenger et godt hjem. Jeg vet ikke om det har vært en tråd om det på sonen før?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Eliandrea skrev:

Aldri i livet, og jeg vil heller ikke ha rescuedogs i nærheten av mine hunder. 

Det er vel også mulig å adoptere løptshunder (greyhounds) fra f.eks. Irland om man føler man må gjøre noe, og det ikke kjennes nok å overta en norsk hund som trenger et godt hjem. Jeg vet ikke om det har vært en tråd om det på sonen før?

Jo, det har det: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest SvartKrølltopp

"Aldri. Ikke lar jeg mine hunder omgåes disse adopterte hundene heller. "

Kjenner jeg blir smått provosert.. I juni/juli var jeg i Tyrkia og besøkte et fantastisk eldre ektepar fra Tyskland. De forlot bylivet etter det som skulle være en ferie i Tyrkia, fordi de så alle de forsvarsløse dyrene som trengte de. Når jeg var der i sommer hadde de 26 hunder og 132 katter, de steriliserer/kastrerer alle dyrene de får inn og tar HD/AD røntgen av alle hundene. Dyrene får alle medisiner og vaksiner som må tas og velger heller å gi dyrene mat enn til de selv. Mange syntes vel det er helt idiotisk, men de lever virkelig for dyrene de har og tar inn. Får de inn en syk hund eller katt, får hunden eller katten lov til å pensjoneres på gården de operer på. En hund med HD/AD får heller nyte pensjonistlivet hos et par som gir alt for det de elsker. 

Selv om de har en ca 150 dyr de må ta vare på, gråter de hver gang 1 av dyrene dør. De har navn på absolutt alle. Jeg har aldri opplevd så mye kjærlighet som jeg gjorde når jeg var på besøk der. Både fra det tyske ekteparet og alle dyrene som kjempet om kos. Det var helt fantastisk å være der, alle levde i flokk og harmoni, og alle hundene var veloppdragen! Om noen år om jeg har mulighet, ville jeg definitivt dratt ned igjen på besøk og muligens tatt med en hund + en katt eller to.

Typen til en god venninne av meg hentet en 6 år gammel hund fra Spania for 1 1/2 år siden. Kan trygt si at det angrer de ikke på!

Skjønner det kan være et sjansespill, men ikke vær for kjapp med dømminga vær så snill. Er mange hjertehistorier der ute. Det tar også et par mnd for å klargjøre en hund/katt for avreise, det er ikke bare bare og det er mye arbeid i det! All creds til de som har styrken og klarer å komme gjennom alt det forferdelige de må være vitne til, og likevel tenke på dyrene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SvartKrølltopp skrev:

"Aldri. Ikke lar jeg mine hunder omgåes disse adopterte hundene heller. "

Kjenner jeg blir smått provosert..

Og jeg blir ikke bare smått provosert, jeg blir veldig provosert av dere som forsvarer innførselen av disse potensielle smittebærerne.

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...