Gå til innhold
Hundesonen.no

Adoptere gatehunder fra utlandet?


Recommended Posts

Skrevet

Hadde dere turt å adoptere en gatehund fra feks. Spania eller Tyrkia gjennom sider på Facebook? Det står litt om hver hund på disse sidene.

Tenkte mest på gemytt og helse og personlighet og sykdom. 

Har lyst til å hjelpe en stakkars hund men er samtidig skeptisk.

Man vet jo ingenting om fortiden for hunden men samtidig er det givenes å hjelpe en hund som ikke har ett hjem stakkars.

Er veldig veldig veldig usikker.

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og jeg blir ikke bare smått provosert, jeg blir veldig provosert av dere som forsvarer innførselen av disse potensielle smittebærerne.

Etter det jeg har sett i Budapest her hvor jeg studerer så vil jeg virkelig ikke anbefale det. Organisasjonen jeg har erfaring med her har virkelig ikke imponert (tror den er startet av en norsk

I tillegg til det andre skriver, så er det visse helsemessige grunner til å være veldig streng på slik import. Da tenker jeg på smittefare. Vi er veldige heldige her i landet, som verken har rabies el

Skrevet

Enkelt svar: nei. Og det er mange muligheter for å hjelpe dyr som allerede er her i Norge. 

Skrevet

Jeg har hund fra Spania, ville aldri gjort det igjen og anbefaler det ikke. Min hund hadde ingen menneskelig kontakt før 8 uker og etter det bodde hun i en oppkjørsel frem til hun kom til meg. Hun har det kjempefint her hos meg, men får masse "usynlig" tilrettelegging pga diller og redsler. :) Hun fungerer veldig bra i et rutinepreget liv hvor jeg legger opp aktiviteter etter hva hun foretrekker. 

Skrevet

I tillegg til det andre skriver, så er det visse helsemessige grunner til å være veldig streng på slik import. Da tenker jeg på smittefare. Vi er veldige heldige her i landet, som verken har rabies eller hjerteorm på hund, men det kan fort endre seg. Begge deler har blitt påvist de siste årene, rabies hos flaggermus, og fransk hjerteorm hos rev. For å hindre at disse får fotfeste, er vi nødt til å være strenge på innførsel, og import av gatehunder er den største trusselen i denne kampen. Så selv om jeg forstår at man vil hjelpe, tro meg, jeg forstår det, jeg er frivillige katteredder, så må vi tenke det større bildet. Problemet med løshunder i Spania og andre land er så stort at det uansett ikke kan løses ved at noen (relativt) få blir adoptert ut av landene. Problemet må løses der det er, og hvis du vil gjøre noe godt, så støtt heller lokale organisasjoner som jobber aktivt for å begrense problemet. 

  • Like 14
Skrevet

Jeg ville ikke gjort det, men det er ikke fordi jeg ikke vet hvordan gemyttet til hunden er. Det er langt verre og alvorligere konsekvenser som kan komme med slike hunder, konsekvenser som også får ringvirkninger for andre enn en selv og om feks parasitter eller nye sykdommer får feste her i landet så er de kommet for å bli og kan påvirke oss alle så lenge vi har hund. Altså langt mer omfattende enn den ene hunden. 

 

Ønsker du å hjelpe hunder i utlandet så doner penger til hjelpeorganisasjoner. Ikke bare er det mye mindre risiko, men sannsynligvis vil du også kunne hjelpe mer enn en hund for samme prisen. ?

  • Like 10
Skrevet

Nei. 

1. For hundens del. Den har sannsnyligvis kun levd på gata, kanskje med lite mennesklig kontakt. Så skal den hankes inn, "kjæles opp", for så å settes i en kasse på en lang flytur. Stakkars hunder. De få jeg kjenner med gatehundimporter har alle hunder med mentale issus for et eller annet. 

2. Helseaspektet. Det er få regler man må følge for å importere et dyr ift. vaksinasjoner og kurer de skal ha. Det dekker ikke litt en gang, av alle de parasitter og annen smitte disse dyrene kan være bærer av og dra med seg til Norge. Sykdommer vi ikke ha i Norge, og som ikke bare påvirker våre egne kjæledyr, men også viltet i naturen. Er det greit at ville dyr i Norge skal lide av sykdommer(gjerne dødelige), uten mulighet til veterinærhjelp, fordi vi vil hente oss en hund fra gata i utlandet? Nei, det synes ikke jeg. I tillegg er det verdt å nevne at ikke alle driver legit og du har derfor få garantier for at de vaksiner og kurer som det blir sagt at er tatt, faktisk er tatt(og etter gjeldende forskrifter). 

  • Like 11
Skrevet

Med tanke på at det hele tiden finnes masser av hunder her i Norge som trenger nye hjem, så er jeg nysgjerrig på hvorfor folk heller vil adoptere fra utlandet, enn å overta en av de norske hundene? 

Det virker jo unektelig i en del tilfeller som om det er 'gjevere' å overta en hund fra utlandet enn i fra Norge? 

Skrevet

Etter det jeg har sett i Budapest her hvor jeg studerer så vil jeg virkelig ikke anbefale det.

Organisasjonen jeg har erfaring med her har virkelig ikke imponert (tror den er startet av en norsk dame, og de eksporterer gatehunder/katter til så godt som hele Europa). Standarden er utrolig langt unna det man er vant med hjemme i Norge, og de har ikke de samme skruplene med å gjøre ting vi ville sett på som umoralsk. De har utrolig dårlig kontroll, de skriver hva som helst i denne biografien til hundene og anbefaler individer i hytt og pine, og de er generelt ganske ruthless når det gjelder hva som må til for å bli kvitt hundene. Vet bl.a. at det jukses med papirer og at hunder med hjerteorm har blitt adoptert eller hvertfall forsøkt adoptert til Skandinavia.

Tror ikke de sier så mye om de positive resultatene for hjerteorm, eller så bagatelliserer de det til de som ønsker å adoptere. De behandles heldigvis med antiobiotika først hvis de skal adopteres til land de vet ikke har hjerteorm. Jeg synes personlig det er helt forferdelig likevel og er veldig sint for at sånt gjøres i det hele tatt. Synes IKKE noe om å utsette hele Norge for eventuell smitte av slikt vi er så heldige å ikke ha problemer med for å hjelpe andre land med å la være å ta tak i roten på løshundproblemet sitt.

Tror dessverre ikke man kan garantere at hunden er 100% frisk fra hjerteorm og ikke vil kunne få tilbakefall etter behandling med antibiotika. Sier ifra når jeg ser at det blir forsøkt å sende hjerteormspositive/ellers syke hunder til Skandinavia, og jeg er heldigvis ikke den eneste.

Hovedproblemet i mine øyne er at denne organisasjonen har en streng "no kill"-policy og insisterer på å redde alt som kan krype og gå. De bruker enorme ressurser på virkelig syke dyr (katter med knuste ben, hunder som trenger store operasjoner) og på å ha hunder stående på kennel i årevis fordi de er psykisk ugreie og ingen derfor vil ha dem, verken som foster eller adoptere. Men de skal altså heller stå månedsvis og årevis på en forferdelig billigkennel i Ungarn enn å få slippe, for det er jo så fælt med human avlivning... Er fælt å tenke på hvor mange oppegående og friske dyr de kunne reddet i stedet for å drive seigpining av én gammel katt med knust femur eller én hund som er så psykisk ødelagt at den ikke tåler å se folk eller andre hunder.

Selvfølgelig er det bra å hjelpe en hund som har vært uheldig i livet men her mener jeg man må tenke større, og som noen over her sier så vil man heller ikke løse noe av hovedproblemet. Dette er på en måte å bedrive konstant brannslukning ved å redde noen få individer, men det vil hele veien komme nye hvis ikke noe grunnleggende endrer seg i opprinnelseslandet. I tillegg har de jeg kjenner som har adoptert eller fostret gatehunder samme erfaring; hunden er veldig tilbaketrukket, stille, snill og gjør ingen ting utav seg (rett og slett en drømmehund!) den første tida, før det gradvis dukker opp nye oppførsel etter hvert som den finner seg til rette og tør å gi mer av seg selv. Mange begynner da å utagere eller vise andre mindre sjarmerende sider. De blir selvfølgelig glad i hundene likevel, men mange av de har dem mest fordi de ikke har hjerte til å kvitte seg med dem, ikke fordi de gjør hundeholdet til den givende hobbyen det i mine øyne skal være. Litt som et slags veldedighetshundehold som gjøres kun for hunden sin del og ikke for sin egen.

Dersom du ikke har noe imot et sånt hundehold så er jo det helt greit egentlig, men jeg synes fortsatt ikke noe om det å importere hunder med eventuelle uoppdagede eller skjulte problemer som kan gå utover andre i Norge/Norden. Det er trist og gjør meg sint, men min erfaring er at man absolutt ikke kan stole på det en blir fortalt og at reglene blir fulgt.

  • Like 15
Skrevet

Samtidig finnes det mer tradisjonelle shelters her nede som havner litt for langt andre veien synes jeg. Der kommer hundene inn, og får de ikke nytt hjem eller eier blir funnet i løpet av 3 uker så avlives de. Der er det garantert utrolig mange flotte hunder som ikke får en sjanse, og det blir litt trist igjen.

De er vanligvis også mer ærlige når det kommer til f.eks. hjerteorm ettersom de ikke har noe imot å avlive uansett, og ikke har noen grunn til å lyve. Disse er ikke rettet mot utenlandske potensielle "adoptivforeldre" i det hele tatt og jeg tviler på at det finnes noen annen måte å se hvilke hunder de har inne enn å gå innom kennelen her nedi Ungarn en plass og se på dem personlig. Ikke noe album på facebook, ikke noe biografi, ingen ting sånt.

Så heller der vil du ikke ha noen anelse om hva du får, men jeg er nesten mer positiv til å adoptere fra en slik plass enn de som sikter seg spesielt inn på å få adoptert vekk hunder til utlandet. Det føler jeg nærmest er svindel sånn som jeg har sett det bli bedrevet! Disse sheltersene vil nok i det minste være mer ærlige om hva som foregår og ikke love noe som ikke stemmer/forsøke å smugle syke hunder inn i andre land. Trist, men de avliver bare om hunden ikke får noe nytt hjem i løpet av de 2-3 ukene den har på seg. 

Skrevet

Har lest en del på facebook og rundt på nettet om gatehunder. Et annet aspekt er også MYE dårlig "avl". Mange av hundene har forferdelig dårlige albuer, hofter, plaget av allergi osv. Som kan bety syk hund og store utgifter. 

  • Like 1
Skrevet
Just now, Kristiin said:

Har lest en del på facebook og rundt på nettet om gatehunder. Et annet aspekt er også MYE dårlig "avl". Mange av hundene har forferdelig dårlige albuer, hofter, plaget av allergi osv. Som kan bety syk hund og store utgifter. 

Det er også helt sant, og et viktig aspekt! Ser ekstremt mange med f.eks. helt utovervridde forben (short ulna syndrome?), patellaluksasjon, HD, skeive ben etter mulig tidligere brudd som har grodd skjevt osv. 

Virker ikke som om folk tenker noe over dette heller, mer som at det bare er sånn den ser ut og at dersom den bare får seg et hjem så trenger den ikke noe mer annet enn mat og kjærlighet :/ De tenker ofte ikke over at den kanskje har vondt eller ubehag i det hele tatt, og mange gatehunder er så vandt med å skjule smerte eller leve med det at de ikke viser så mange tegn heller. Dersom hunden har levd med problemet lenge vil den jo heller ikke vise noen endring i atferd som kan gi hint etter at den er adoptert.

Her hjemme ville man aldri overtatt en hund med slike problemer fordi man ville tenkt over dyrlegekostnadene som kan komme senere, men det virker som at så lenge hunden adopteres fra utlandet så glemmer folk at dette er ting som opereres på hjemme i Norge og at det fort kan bli dyrt hvis det er tilfelle at hunden trenger operasjon. Ikke får du noe god forsikring på en slik hund heller, med ukjent sykehistorikk og genetisk bakgrunn...

  • Like 2
Skrevet

For meg virker det som noen av shelterne har utømmelig med valper og avler disse selv for å tjene penger. Ville jo tro at det kommer inn flere voksne hunder enn valper som er akkurat 8-12 uker? 

  • Like 1
Skrevet

Ikke de jeg har hørt om her nede hvertfall, det er hunder derfra vi dissekerer på skolen og det er typiske gatehunder eller hunder som har blitt dumpet som de ikke har plass til i mer enn 2-3 uker før de havner på bordet vårt :/

Skrevet

Jeg lurer litt på hvor alle disse gatehundene er hen.

Vi har vært mye i Spania de senere årene, fra nord til sør.

Ser jaggu ikke mye gatehunder der.

Ikke sett all verden av de i Ungarn heller, og vi har vært i både Budapest, og mindre byer.

Samme gjelder de Baltiske statene og Polen.

 

Derimot har de et enormt problem med gatehunder i Montenegro og Bosnia.

Aldri sett så mye hunder før som da vi var det i høst.

De var over alt.

Til sammenligning til andre deler av Balkan, hvor vi stort sett ikke har sett en eneste en.

 

Ville aldri henta en gatehund fra utlandet, Norge flommer over av uønskede hunder, som er friske og faktisk vant til å leve i en familie.

Men jeg har støtta et prosjekt for gatehunder i Bosnia nå nylig.

Synes det er ok å støtte de der de er.

 

 

  • Like 2
Skrevet

Aldri i livet, og jeg vil heller ikke ha rescuedogs i nærheten av mine hunder. 

Det er vel også mulig å adoptere løptshunder (greyhounds) fra f.eks. Irland om man føler man må gjøre noe, og det ikke kjennes nok å overta en norsk hund som trenger et godt hjem. Jeg vet ikke om det har vært en tråd om det på sonen før?

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Eliandrea skrev:

Aldri i livet, og jeg vil heller ikke ha rescuedogs i nærheten av mine hunder. 

Det er vel også mulig å adoptere løptshunder (greyhounds) fra f.eks. Irland om man føler man må gjøre noe, og det ikke kjennes nok å overta en norsk hund som trenger et godt hjem. Jeg vet ikke om det har vært en tråd om det på sonen før?

Jo, det har det: 

 

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Guest SvartKrølltopp
Skrevet

"Aldri. Ikke lar jeg mine hunder omgåes disse adopterte hundene heller. "

Kjenner jeg blir smått provosert.. I juni/juli var jeg i Tyrkia og besøkte et fantastisk eldre ektepar fra Tyskland. De forlot bylivet etter det som skulle være en ferie i Tyrkia, fordi de så alle de forsvarsløse dyrene som trengte de. Når jeg var der i sommer hadde de 26 hunder og 132 katter, de steriliserer/kastrerer alle dyrene de får inn og tar HD/AD røntgen av alle hundene. Dyrene får alle medisiner og vaksiner som må tas og velger heller å gi dyrene mat enn til de selv. Mange syntes vel det er helt idiotisk, men de lever virkelig for dyrene de har og tar inn. Får de inn en syk hund eller katt, får hunden eller katten lov til å pensjoneres på gården de operer på. En hund med HD/AD får heller nyte pensjonistlivet hos et par som gir alt for det de elsker. 

Selv om de har en ca 150 dyr de må ta vare på, gråter de hver gang 1 av dyrene dør. De har navn på absolutt alle. Jeg har aldri opplevd så mye kjærlighet som jeg gjorde når jeg var på besøk der. Både fra det tyske ekteparet og alle dyrene som kjempet om kos. Det var helt fantastisk å være der, alle levde i flokk og harmoni, og alle hundene var veloppdragen! Om noen år om jeg har mulighet, ville jeg definitivt dratt ned igjen på besøk og muligens tatt med en hund + en katt eller to.

Typen til en god venninne av meg hentet en 6 år gammel hund fra Spania for 1 1/2 år siden. Kan trygt si at det angrer de ikke på!

Skjønner det kan være et sjansespill, men ikke vær for kjapp med dømminga vær så snill. Er mange hjertehistorier der ute. Det tar også et par mnd for å klargjøre en hund/katt for avreise, det er ikke bare bare og det er mye arbeid i det! All creds til de som har styrken og klarer å komme gjennom alt det forferdelige de må være vitne til, og likevel tenke på dyrene. 

Skrevet
Akkurat nå, SvartKrølltopp skrev:

"Aldri. Ikke lar jeg mine hunder omgåes disse adopterte hundene heller. "

Kjenner jeg blir smått provosert..

Og jeg blir ikke bare smått provosert, jeg blir veldig provosert av dere som forsvarer innførselen av disse potensielle smittebærerne.

  • Like 17

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...