Gå til innhold
Hundesonen.no

når bør valpen leveres


Guest heihei
 Share

Recommended Posts

2 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg har ikke benektet at det er enklere med 1 enn 5.. Men igjen..hvis man som oppdretter ikke har tid/mulighet til å sosialisere/miljøtrene  hvalper utover 8 uker, så bør man kanskje la være å drive oppdrett.. For medmindre man har lange ventelister med gode og fornuftige hvalpespekulanter, så er det slett ikke helt uvanlig at hvalper ikke blir solgt ved 8 ukers alder..

Men igjen, som 2ne sier, man sitter ikke igjen med HELE kullet etter 8 ukers alder - kanskje har man to-tre valper igjen. Da er det selvsagt enklere å gi dem den treningen de skal, enn om man skal sitte med hele kullet og trene dem til de er 3 mnd. Jeg tenker med skrekk på om jeg skulle hatt alle 14 valpene jeg fikk i 3 mnd og greie å gi dem god nok miljøtrening og sosialisering til de flyttet til sin egen familie. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er akkurat det! En valp som er god mentalt tåler nok det aller meste av "feilskjær", enten de skjer hos oppdretter eller hos valpekjøper, men dessverre er jo ikke alle hunder helt riktig sammenskr

Og der tror jeg egentlig kjernen i det hele ligger også. De litt enkle jakthundene trenger antakeligvis ikke så mye stimuli for å bli greie jakt-. og familiehunder, mens f eks vakthunder, som jo er va

Det får være grenser for hvor mange tanker man skal ha i hodet samtidig. Jeg mente 8 uker, og har ikke hørt noe om at det er mer normalt med 10 uker, nei.

Posted Images

3 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg bryr meg ikke noe større om du er enig eller ikke i om forskning som er gjort er overførbart eller ikke, så vi trenger ikke å diskutere det videre, nei. Det er opp til deg hva du velger å ta til deg av læring og ikke. 

Nå har deler jeg nok ikke endels nesegruse beundring /respekt for 'forskere' og 'forskning' som noen gjør.. Det har opp igjennom årene kommet så mye rart og unødig fra 'forskere' at man kan bli en smule matt..For ikke snakke om alle mer eller mindre grusomme forsøk som har blitt utført på både mennesker og dyr, i 'forskningens ' ånd.. Det har bltt sagt; En vitenskapelig sannhet er bare sann til den har blitt motbevist' , noe som utallige ganger har vist seg og stemme , opp igjennom historien.. Men som jeg sa tidligere i tråden ; jeg presenterte ikke mine synspunkter som SANNHETEN men som MIN erfaring. 

3 minutter siden, 2ne skrev:

Så oppdrett er forbeholdt folk som meg, mener du? Hjemmeværende av ymse grunner? 

Det er forøvrig ytterst få oppdrettere som sitter igjen med hele kull ved 8 ukers alder, så det var det der med antall igjen, da. 

Hvor mange de eventuellt sitter igjen med vil bero på flere faktorer, både rase og interessenter. Har man ikke tid til å følge opp hvalper etter 8 ukers alder, så har man ikke tid til å ha hvalpekull. 

3 minutter siden, 2ne skrev:

De aller fleste jobber. De aller fleste jobber syns at også oppdrettere bør være på jobben sin. De aller fleste har ikke ferie i 8-9-12 uker i slengen.

Igjen, har man ikke den nødvendige tid/kapasitet tilgjengelig, så får man la være å ha hvalpekull. Så vidt jeg har fått med meg, så står ikke Canis lupus familiaris i fare for å dø ut, pga for få fødte hvalper..

3 minutter siden, 2ne skrev:
Sitat

 

Nei, jeg gjør ikke det, jeg baserer det på forskning. Hvilket jeg mener er mer riktig enn følerier fra folk som syns at valper er så nusselige og små at den store verden må traumatisere dem. 

Som tidligere nevnt, så er det andre grunner enn 'føleri' som kan være årsaken til at f.eks oppdrettere av svært små raser ønsker å holde hvalpene hjemme litt lenger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER grenser for hva "folk flest" gjør med valpekullene sine, altså. Og for min del er det helt greit, da vet man i hvertfall at den mentale pakka holder mål. Doberene jeg hadde er vel i grunn gode eksempler der. Nr 1 ble hentet ved 3 mnd. Der hadde de ikke solgt særlig mange, og valpene sto i overfylte binger i kjøkkenet, og hadde nok ikke akkurat opplevd verden. Den hunden var superkul fra dag en, og tok absolutt alt på strak arm. Nr 2 ble hentet på 4 mnd. Hun bodde løs inne hos oppdretter, og hadde nok opplevd vesentlig mer. Det hjalp ikke, for å si det sånn, og jeg tviler sterkt på at den bikkja hadde blitt noe mindre vrak, om jeg hadde hentet på 8 uker.

Alt jeg har hatt av støvere er vokst opp ute i hundegårder. Hygenene er hentet på henhv. 9 og 16 uker. Aldri vært innomhus før det. Hun som var 4 mnd hadde nok fått noen turer i skogen før levering, med tilhørende bilkjøring. Thats it. De tåler verden like godt for det. Skulle bare mangle...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutes ago, Siri said:

Men igjen, som 2ne sier, man sitter ikke igjen med HELE kullet etter 8 ukers alder - kanskje har man to-tre valper igjen. Da er det selvsagt enklere å gi dem den treningen de skal, enn om man skal sitte med hele kullet og trene dem til de er 3 mnd. Jeg tenker med skrekk på om jeg skulle hatt alle 14 valpene jeg fikk i 3 mnd og greie å gi dem god nok miljøtrening og sosialisering til de flyttet til sin egen familie. 

Ikke sant? Det er nok lettere å sitte igjen med 3 miniatyrhundvalper enn 14 briardvalper, liksom. Så, alle hunder burde være under knehøyde, tenker jeg. 

Just now, Pringlen said:

Det ER grenser for hva "folk flest" gjør med valpekullene sine, altså. Og for min del er det helt greit, da vet man i hvertfall at den mentale pakka holder mål. Doberene jeg hadde er vel i grunn gode eksempler der. Nr 1 ble hentet ved 3 mnd. Der hadde de ikke solgt særlig mange, og valpene sto i overfylte binger i kjøkkenet, og hadde nok ikke akkurat opplevd verden. Den hunden var superkul fra dag en, og tok absolutt alt på strak arm. Nr 2 ble hentet på 4 mnd. Hun bodde løs inne hos oppdretter, og hadde nok opplevd vesentlig mer. Det hjalp ikke, for å si det sånn, og jeg tviler sterkt på at den bikkja hadde blitt noe mindre vrak, om jeg hadde hentet på 8 uker.

Alt jeg har hatt av støvere er vokst opp ute i hundegårder. Hygenene er hentet på henhv. 9 og 16 uker. Aldri vært innomhus før det. Hun som var 4 mnd hadde nok fått noen turer i skogen før levering, med tilhørende bilkjøring. Thats it. De tåler verden like godt for det. Skulle bare mangle...

Nå er ikke "kennelsyke" et helt ukjent begrep, men det er sikkert bare skral mentalitet på alle disse som har bodd under sånne fasiliteter. 

En i familien fikk seg forøvrig en drever for mange år siden, 8 mnd gammel, vokst opp i løpegård med mor og et søsken. Den var livredd folk og utrygg utenfor løpegården. Manglende erfaringer og sosialisering var sikkert helt ubetydelig. Skjønner ikke hvorfor jeg har drevet og drassa med meg kull rundt på ting jeg, det betyr jo ingenting allikevel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Ikke sant? Det er nok lettere å sitte igjen med 3 miniatyrhundvalper enn 14 briardvalper, liksom. Så, alle hunder burde være under knehøyde, tenker jeg. 

Nå er ikke "kennelsyke" et helt ukjent begrep, men det er sikkert bare skral mentalitet på alle disse som har bodd under sånne fasiliteter. 

En i familien fikk seg forøvrig en drever for mange år siden, 8 mnd gammel, vokst opp i løpegård med mor og et søsken. Den var livredd folk og utrygg utenfor løpegården. Manglende erfaringer og sosialisering var sikkert helt ubetydelig. Skjønner ikke hvorfor jeg har drevet og drassa med meg kull rundt på ting jeg, det betyr jo ingenting allikevel. 

Hadde den dreveren vært bedre skrudd sammen, så hadde den ikke vært redd hele verden for det, nei. Jeg hadde også en gang en valp som ble igjen, og var hundegårdsbikkje til rundt året. Han ble hos den nye eieren viden kjent som en uvanlig kul og dønn stabil bikkje. 

 Jeg har forøvrig aldri drasset med kull på noen ting. De lever normale liv her, absolutt. Men ikke noen store utflukter, nei. Det får heller ikke valpene jeg beholder/kjøper. Jeg forventer at de takler verden for det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Det ER grenser for hva "folk flest" gjør med valpekullene sine, altså. Og for min del er det helt greit, da vet man i hvertfall at den mentale pakka holder mål. Doberene jeg hadde er vel i grunn gode eksempler der. Nr 1 ble hentet ved 3 mnd. Der hadde de ikke solgt særlig mange, og valpene sto i overfylte binger i kjøkkenet, og hadde nok ikke akkurat opplevd verden. Den hunden var superkul fra dag en, og tok absolutt alt på strak arm. Nr 2 ble hentet på 4 mnd. Hun bodde løs inne hos oppdretter, og hadde nok opplevd vesentlig mer. Det hjalp ikke, for å si det sånn, og jeg tviler sterkt på at den bikkja hadde blitt noe mindre vrak, om jeg hadde hentet på 8 uker.

Alt jeg har hatt av støvere er vokst opp ute i hundegårder. Hygenene er hentet på henhv. 9 og 16 uker. Aldri vært innomhus før det. Hun som var 4 mnd hadde nok fått noen turer i skogen før levering, med tilhørende bilkjøring. Thats it. De tåler verden like godt for det. Skulle bare mangle...

Jeg har hatt ett tyvparringskull for mange år siden og det kullet kom på et særdeles uheldig tidspunkt kan man si.. I den perioden hadde jeg svært lite tid til overs og det kullet ble vel sosisalisert absolutt minimalt om noe i det hele tatt..Ikke noe jeg skryter av akkurat men drektigheten ble oppdaget for sent til å gjøre noe med. 

Hvalpene flyttet til nye eiere i 8-10 uker alder. Jeg vet /visste av tre av fire hvalper i voksen alder ( en lever ennå, over 16 år gammel) og dette er/var faktisk helt enestående gode hunder. Den ene overtok jeg etter flere omplasseringer og var den hunden i flokken som selv 'ikke hundemennesker' som var på besøk umiddelbart likte og sa at skulle de hatt hund, så ville de hatt den.

Nå var mor til dette kullet også enestående bra mentalt og det var egentlig veldig synd at hun aldri fikk renrasede hvalper, for mentalt hadde hun jammen noe å tilføre rasen! Faren var også en bra  og stødig hund mentalt. 

Så denne erfaringen bl.a sier meg at 'grunnpakken' er det viktigste tross alt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, QUEST skrev:

Nå har deler jeg nok ikke endels nesegruse beundring /respekt for 'forskere' og 'forskning' som noen gjør.. Det har opp igjennom årene kommet så mye rart og unødig fra 'forskere' at man kan bli en smule matt..For ikke snakke om alle mer eller mindre grusomme forsøk som har blitt utført på både mennesker og dyr, i 'forskningens ' ånd.. Det har bltt sagt; En vitenskapelig sannhet er bare sann til den har blitt motbevist' , noe som utallige ganger har vist seg og stemme , opp igjennom historien.. Men som jeg sa tidligere i tråden ; jeg presenterte ikke mine synspunkter som SANNHETEN men som MIN erfaring. 

Men hvem har rett - de som beviser noe, eller de som motbeviser noe? :whistle: 

6 minutter siden, 2ne skrev:

Ikke sant? Det er nok lettere å sitte igjen med 3 miniatyrhundvalper enn 14 briardvalper, liksom. Så, alle hunder burde være under knehøyde, tenker jeg. 

Jepp - antakelig vis :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hvis NN hevder at jorden er flat og jeg beviser det motsatte, så har jeg rett. Hvis jeg hevder at jorden er flat  og NN motbeviser det, så har NN rett. ;) 

Men hva med ting som ikke er enten eller? Om jeg sier at XXX er et supert fôr for hunder - mens andre sier at nei, det er det ikke. Basert på hvordan hundene reagerer på det? Hvem av oss har rett? :P Vitenskap er ikke alltid enten eller... det er alltid nyanser, og noen kan godt bevise noe, mens andre greier å motbevise det samme bare fordi man har brukt andre kriterier som utgangspunkt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Men hva med ting som ikke er enten eller? Om jeg sier at XXX er et supert fôr for hunder - mens andre sier at nei, det er det ikke. Basert på hvordan hundene reagerer på det? Hvem av oss har rett? :P Vitenskap er ikke alltid enten eller... det er alltid nyanser, og noen kan godt bevise noe, mens andre greier å motbevise det samme bare fordi man har brukt andre kriterier som utgangspunkt. 

Selvsagt :) Begge vil jo ha 'rett' når det kommer til foret, siden DERES hund fungerer /fungerer ikke på det. 

Nei 'vitenskap' er i mange tilfeller ingen eksakt vitenskap, for det vil som du sier, bl.a avhenge av hvilke kriterier man bruker. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forøvrig ingen problemer med å kjøpe at totalisolerte valper (som i forskningsprosjektet det vises til) VIL bli påvirket av dette. MEN så sterile omgivelser vil være umulig å kopiere irl, enten valpene vokser opp på et kjøkken, i en hundegår eller en låve...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Jeg har forøvrig ingen problemer med å kjøpe at totalisolerte valper (som i forskningsprosjektet det vises til) VIL bli påvirket av dette. MEN så sterile omgivelser vil være umulig å kopiere irl, enten valpene vokser opp på et kjøkken, i en hundegår eller en låve...

Nettopp. :) Det er det jeg har prøvd å vise til flere ganger her i tråden. Man kan ikke overføre resultater fra slike 'sterile' og unaturlige omgivelser til oppvekst 'ute i verden' .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Pringlen said:

Hadde den dreveren vært bedre skrudd sammen, så hadde den ikke vært redd hele verden for det, nei. Jeg hadde også en gang en valp som ble igjen, og var hundegårdsbikkje til rundt året. Han ble hos den nye eieren viden kjent som en uvanlig kul og dønn stabil bikkje. 

Jeg har og hatt en sånn hund. Men av alle hunder jeg har hatt, så har og han vært den eneste. Broren hans var ikke, til tross for samme oppvekst. Jeg har ikke tenkt på å satse på å få en sånn hund til, basert på flaks og ønsketenking og hvordan jeg syns bikkjer bør være i teorien. 

1 hour ago, Pringlen said:

 Jeg har forøvrig aldri drasset med kull på noen ting. De lever normale liv her, absolutt. Men ikke noen store utflukter, nei. Det får heller ikke valpene jeg beholder/kjøper. Jeg forventer at de takler verden for det.

Jepp, men valpekjøpere vil ha engasjerte oppdrettere som har tid til å sosialsiere valpene sine, selv om sosialsiering ikke har en drit å si, sant @QUEST? Så i denne diskusjonen så er det visst sånn at oppdrettere ikke bør jobbe så de har tid til å følge opp kullet de har til de er 12 uker gamle, men det er ikke egentlig nødvendig, for er de bra mentalt så takler de å ikke oppleve noe annet enn hjemmet til oppdretter til de er 12 uker gamle, uten at det påvirker de det minste. 

Det skal ikke være lett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, 2ne skrev:

 

Jepp, men valpekjøpere vil ha engasjerte oppdrettere som har tid til å sosialsiere valpene sine, selv om sosialsiering ikke har en drit å si, sant @QUEST? Så i denne diskusjonen så er det visst sånn at oppdrettere ikke bør jobbe så de har tid til å følge opp kullet de har til de er 12 uker gamle, men det er ikke egentlig nødvendig, for er de bra mentalt så takler de å ikke oppleve noe annet enn hjemmet til oppdretter til de er 12 uker gamle, uten at det påvirker de det minste. 

Det skal ikke være lett. 

Vil de? Aldri opplevd at valpekjøpere har hengt seg opp i sånt. Nå har vi jo kullene inne, og de får være mye løs ute. Men hva de har opplevd og ikke er det aldri noen som henger seg opp i. Valpene er selvsagt trygge og glade, det holder lenge. Til neste år blir det forhåpentligvis hygenkull her, de skal få lov til å bo ute når de blir store nok. Og det er helt normalt for støvere. Tenker det går helt fint, jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, 2ne skrev:
Sitat

 

Jepp, men valpekjøpere vil ha engasjerte oppdrettere som har tid til å sosialsiere valpene sine, selv om sosialsiering ikke har en drit å si, sant @QUEST? Så i denne diskusjonen så er det visst sånn at oppdrettere ikke bør jobbe så de har tid til å følge opp kullet de har til de er 12 uker gamle, men det er ikke egentlig nødvendig, for er de bra mentalt så takler de å ikke oppleve noe annet enn hjemmet til oppdretter til de er 12 uker gamle, uten at det påvirker de det minste. 

Tja..det kommer vel an på hva man legger i begrepet sosialisering det.. For MIN del , hvis jeg skulle kjøpt valp, så hadde det holdt i massevis at de hadde hvalpene hjemme, i 'normalt' miljø. Jeg hadde ikke forventet rller ønsket at oppdretter skulle drasse rundt på hvalpene eller utsette de for masse rare ting ( som ikke normalt skjer i et hjem) for å sosialisere og miljøtrene dem. 

Jeg mener at det skal ikke være nødvendig å sette livet på 'vent' , fordi om man har et hvalpekull hjemme..Det skal være fullt mulig å dra på jobb med mindre man jobber 16 timer i døgnet da.. også om man skulle slumpe til å bli sittende med hvalper på 'overtid'. Her forutsetter jeg jo at man faktisk har egna forhold for å ha hvalpekull, man setter ikke på schæfertispa si, hvis man bor i en ettroms leilighet..

Husker ikke om det var du eller noen andre som sa i denne tråden at de ikke ville kjøpt valp fra en oppdretter som ville ha hvalpene ut over 8 uker? Helt greit men da må jeg si at jeg ville vært temmelig betenkt over å skulle kjøpt en valp fra en oppdretter som mente at hvalpene 'måtte' selges ved 8 uker..Ellers kunne man ikke 'garantere' for at de ble bra mentalt.. Hvis hvalpene er så skrale mentalt at de 'MÅ' selges ved 8 ukers alder for å bli bra hunder..tja..da burde de kanskje ikke vært født i utgangspunktet..

Som jeg sa tidligere i denne tråden; Hvilken mal skal vi bruke for å sette  salgstidspunkt? Skal vi gå ut fra at så mange hunder er så mentalt skjøre at de ikke 'tåler'  å stå en måned ekstra, uten at det har noen negativ innvirkning, eller skal vi 'forlange' at så pass bra mentalt bør hvalpene faktisk være? 

 

Litt på siden men..; er det noen som har hørt eller kjenner til en miniatyrhund oppdretter si at hen ikke ville bruke den eller den hunden i avl, fordi den ikke var bra nok mentalt? Enten egen eller andres hund? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Tja..det kommer vel an på hva man legger i begrepet sosialisering det.. For MIN del , hvis jeg skulle kjøpt valp, så hadde det holdt i massevis at de hadde hvalpene hjemme, i 'normalt' miljø. Jeg hadde ikke forventet rller ønsket at oppdretter skulle drasse rundt på hvalpene eller utsette de for masse rare ting ( som ikke normalt skjer i et hjem) for å sosialisere og miljøtrene dem. 

Jeg legger sosialisering i begrepet sosialisering, for tredje og siste gang. 

Quote

Jeg mener at det skal ikke være nødvendig å sette livet på 'vent' , fordi om man har et hvalpekull hjemme..Det skal være fullt mulig å dra på jobb med mindre man jobber 16 timer i døgnet da.. også om man skulle slumpe til å bli sittende med hvalper på 'overtid'. Her forutsetter jeg jo at man faktisk har egna forhold for å ha hvalpekull, man setter ikke på schæfertispa si, hvis man bor i en ettroms leilighet..

Vel, folk flest jobber 8 timer, med litt reisevei er man borte i 9-10 timer. Jeg syns det er lenge at et valpekull skal være hjemme alene, men jeg er nok bare overbeskyttende ovenfor skrapbikkjene mine. 

EDIT: Særlig i den perioden der de faktisk er våkne og gjør ting. Selv om man kan sperre de inne i et rom eller i en løpegård. 

Quote

Husker ikke om det var du eller noen andre som sa i denne tråden at de ikke ville kjøpt valp fra en oppdretter som ville ha hvalpene ut over 8 uker? Helt greit men da må jeg si at jeg ville vært temmelig betenkt over å skulle kjøpt en valp fra en oppdretter som mente at hvalpene 'måtte' selges ved 8 uker..Ellers kunne man ikke 'garantere' for at de ble bra mentalt.. Hvis hvalpene er så skrale mentalt at de 'MÅ' selges ved 8 ukers alder for å bli bra hunder..tja..da burde de kanskje ikke vært født i utgangspunktet..

Okay. Jeg forklarer åpenbart veldig dårlig, så jeg prøver for siste gang. 

Nei. En valp MÅ ikke selges ved 8 ukers alder. Jeg har både beholdt valp lenger enn det, og jeg har fått meg valp som er eldre enn det. Men om oppdretter ikke kan eller vil selge valpen når den er 8 uker fordi den ikke er moden, fordi den ikke takler det, fordi den ikke tåler det, da er det en valp jeg ikke vil ha. Det er en forskjell på en valp som ikke KAN flytte, og en valp som ikke har flytta. Akkurat som at det er en forskjell på å gi 2-3 valper det de trenger etter 8 uker, og 14 valper det de trenger etter 8 uker. En skulle tro at det var så logisk at det var unødvendig å forklare det. Forskjellen ligger i hvorfor valpen er hos oppdretter til den er 12 uker, med andre ord. 

Quote

Som jeg sa tidligere i denne tråden; Hvilken mal skal vi bruke for å sette  salgstidspunkt? Skal vi gå ut fra at så mange hunder er så mentalt skjøre at de ikke 'tåler'  å stå en måned ekstra, uten at det har noen negativ innvirkning, eller skal vi 'forlange' at så pass bra mentalt bør hvalpene faktisk være? 

Og som jeg har sagt tidligere i denne tråden, jeg baserer meg på kunnskap vi har fått via forskning. Skal vi gå ut fra at så mange hunder er så mentalt skjøre at de ikke tåler å flytte 8 uker gamle, eller skal vi forlange at såpass bra mentalt bør valper faktisk være? 

Og dette er n'te runden om samme greia, så så sant det ikke dukker opp et nytt argument, så takker jeg for meg. 

Endret av 2ne
La til litt :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig ser jeg ikke det store diskusjonsgrunnlaget her. Vi bør kunne forlange at valpen tåler å flytte ved 8 ukers alder, akkurat som vi bør kunne forlange at den tåler å bli igjen lenger, dersom det er praktisk av en eller annen grunn. Normalt bra valper tåler begge deler!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg er en sånn valpekjøper som faktisk forventer at oppdretter gjør litt for valpene sine utenom at de får se kjøkkenet, hagen og valpekasse.

Min siste hund fikk jeg når hun var over 9 uker, hun har vært den beste mentale hunden jeg har hatt til nå. Jeg tror det har mye å si hva valpene opplever før 8 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av egen erfaring så er det veldig mye som skjer i utviklingen hos valper fra 8-10 uker, og hadde jeg ikke fått muligheten til å hente valpe ved 8 uker så hadde jeg i grunnen blitt ganske irritert.

Jeg holdt igjen to stk frem til de var 9-9,5 uker av praktiske årsaker for valpekjøperne, og er ikke i tvil om at disse hadde godt av å komme seg ut i verden i mellomtiden. Både alene og i samlet tropp. Skulle jeg sitte med alle seks valpene, kontra tre, i denne tiden, ville de aldri kunne fått like godt ‘tilbud’ angående sosialisering og individuell vekst. Å skulle gå sju runder med alt fra lufteturer, lek- og godbitutvikling, sove i armkroken osv. tar tid. Nå fikk mine selvsagt oppleve endel av verden før 8 uker, ikke for det. Men den utviklingen som kommer etter dette er så fin, at her burde de få bli introdusert til nye, trygge hjem og omgivelser.

Jeg har beholdt en av disse valpene selv, og i henne opplever jeg store endringer og behov hos fra 7 til 11 uker som hun er nå.

Dog, her er også en individuell faktor. Hannhunden min hentet jeg tidlig, og han opplevde jeg som i grunnen ikke var klar til å ta fatt på den store verden. Det var mye nytt og utrygt for liten valp. Om det hadde blitt noe forskjell om han fikk være en uke til hos mor? Aner ikke, men det kan jo tenkes.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hæ? Jeg ser ingen forskjell her jeg altså.. ;) Bare for å pirke litt..:P

Før oppdateringen av forumet, så ble h-en automatisk fjernet ved publisering. Menneh...det er vel fortsatt lov å skrive valp med h, selv om det ikke er vanlig. 

Ser forøvrig at andre legger andre ting i sosialisering og miljøtrening enn meg. Trodde det var ganske universelt :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Sprettballen skrev:

Før oppdateringen av forumet, så ble h-en automatisk fjernet ved publisering. Menneh...det er vel fortsatt lov å skrive valp med h, selv om det ikke er vanlig. 

Ser forøvrig at andre legger andre ting i sosialisering og miljøtrening enn meg. Trodde det var ganske universelt :innocent:

Jeg skjønte at det var valp hun  henviste  til og at H'en nok forsvant da hun publiserte innlegget. Jeg kunne bare ikke la en sånn sjanse til å erte litt gå fra meg..:P Menne..når det er sagt, jeg gir beng i hva det heter nå.. Den gang jeg var ung og lærte å skrive, så het det valp og sånn nymotens tull bryr jeg meg ikke om, så det så..:sleep:

 

Hm..nå forsvant jammen H'en i mitt innlegg også..grr...:mad:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...