Gå til innhold
Hundesonen.no

når bør valpen leveres


Guest heihei
 Share

Recommended Posts

hei :) 
Vi venter på valpen vår. Den blir 8 uker neste uke, men eier vil vente med levering til den er 10 uker. Har lest litt om det, og er redd for å miste "dyrebar" tid med valpen. Er vel frem mot 12 uker den er mest mottagelig for både sosialisering og mye læring? Jeg kunne i alle fall tenke meg å få den ved 9 uker. ved 10 uker føler de to ukene jeg har da før den blir 12 uker blir veldig "strerrende". overdriver jeg, eller burde jeg snakke med hun vi skal få fra, og høre om det er mulig å få den før? Evt hva skal jeg si for å ikke virke skikkelig teit..

Setter pris på alt av svar og erfaringer på dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er akkurat det! En valp som er god mentalt tåler nok det aller meste av "feilskjær", enten de skjer hos oppdretter eller hos valpekjøper, men dessverre er jo ikke alle hunder helt riktig sammenskr

Og der tror jeg egentlig kjernen i det hele ligger også. De litt enkle jakthundene trenger antakeligvis ikke så mye stimuli for å bli greie jakt-. og familiehunder, mens f eks vakthunder, som jo er va

Det får være grenser for hvor mange tanker man skal ha i hodet samtidig. Jeg mente 8 uker, og har ikke hørt noe om at det er mer normalt med 10 uker, nei.

Posted Images

Du kan nok ikke tvinge oppdretter til å sende den fra seg tidligere, hvis oppdretter mener den burde være der til den er 10 uker.

Men personlig vil jeg ha valpene mine når de er 8 uker. Jeg hadde også følt jeg hadde mistet viktig tid med valpen min om jeg fikk den så sent. Hvis det er mange valper i kullet, skal det mye til for at oppdretter skal gi hver enkelt valp like mye tid og opplevelser som jeg greier med den ene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig delte meninger om dette, og hovedregelen for de fleste er 8 uker. Jeg tenker at så lenge oppdretter gjør en ok jobb med sosialisering og tispa er trygg og grei så har valpen ingen skade av å være der to uker lengre. Vi fikk av praktiske hensyn forrige valp ved to uker, og han er god og trygg i de aller fleste situasjoner.

Det er mange som får hunder senere enn det også, pga. tilbakeleverte valper som selges osv. Og selv om det kan være problematisk med en ung hund som har fått en dårlig start så er jo ikke det tilfelle her, forhåpentligvis.

Edit: Endret fra 10 til 8 uker som hovedregel. Les hva jeg tenker, ikke hva jeg skriver! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det 10 uker som er blitt standarden? Alle familiens hunder er blitt hentet ved 8 ukers alder, det var også da Kenzie var leveringsklar men jeg endte jo faktisk med å hente henne da hun var 9,5 uke tror jeg, fordi det passet bedre sånn i forhold til ferie. Jeg hadde en veldig grei oppdretter som ikke hadde noe imot å ha henne lenger, jeg var trygg på at de gav Kenz sosialiseringen hun burde få, og følte faktisk ikke jeg gikk glipp av dyrebar tid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hentet de fleste valpene når de har vært 8 uker. En var 9 uker og en 11 uker av praktiske hensyn. Har egentlig ikke merket noen forskjell på dem. Selv leverer jeg valper fra 8 uker. Noen er hentet litt senere for det har passet bedre. Jeg vet om noen miniatyrhundoppdrettere som ikke leverer før 12 uker også og der har ikke jeg kjøpt valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

Men mener du det er et problem at den er der lengre?

Hvis det er fordi den ikke tåler å flytte før, så ja. Hvis hele kullet er så svake mentalt at de ikke tåler å flytte før de er 10 uker, så er det helt klart et kull jeg ikke vil ha valp fra. 

Om jeg har et problem med valper som leveres senere enn 8 uker? Nei, ikke nødvendigvis. Jeg har henta valper som var eldre enn det, jeg hadde selv en valp som var lenger i det første puddelkullet vårt. Men da har det vært enkelte valper som av forskjellige grunner har vært igjen - fordi det passer bedre for ny eier å hente senere, at oppdretter ikke har bestemt seg for om de skal beholde valpen selv eller ikke, at den bare ikke har funnet rett eier osv, da er det null problem, og da regner jeg med at valpen blir sosialisert i de ekstra viktige ukene hos oppdretter. 

Men at en oppdretter vurderer sine valper og sitt oppdrett som så svake at de ikke kan flytte ved 8 uker, det er et problem. Det er ingen faglig grunn for å holde på de lenger enn 8 uker. Det er folk som er utdanna på det stort sett enige om. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helst blant spesielle raser i miniatyrhundmiljøet denne tiukersgreia er vanlig. Ellers vil jeg bare signere 2ne her.

Men dette kommer vel ikke som men overraskelse på dere TS? Regner med oppdretter sa fra om dette? Hvis ja, så tok dere jo valget ved å si ja til valpen. Hvis nei - hvilke flere overraskelser får dere?...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Blant en del miniatyrraser er det vanlig med 10 eller 12 uker. Men blant alle andre raser er det normalt med 8 uker. Jeg vet ikke om det er sånn at miniatyrraser utvikler seg senere og trenger mor lenger enn andre raser, men jeg klarer ikke helt å se logikken i det. De blir jo fortere voksne og ferdigvokst? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Blant en del miniatyrraser er det vanlig med 10 eller 12 uker. Men blant alle andre raser er det normalt med 8 uker. Jeg vet ikke om det er sånn at miniatyrraser utvikler seg senere og trenger mor lenger enn andre raser, men jeg klarer ikke helt å se logikken i det. De blir jo fortere voksne og ferdigvokst? 

Jeg tror logikken ligger i den lille størrelsen. Små dyr tåler som kjent mindre når det kommer til diverse påkjenninger enn litt større dyr, og nå tenker jeg ikke på alder men fysisk størrelse.

En chihvalp på 8 uker f.eks kan være veldig liten og den tåler da mindre av fysiske påkjenninger enn en litt større valp.  ( håndtering). Skulle hvalpen få diare f.eks , så vil en bitteliten valp bli kritisk dårlig fortere enn en større valp ( vekt) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk Ayla da hun var 13 uker. Nå ble det riktignok bestemt bare et par dager i forveien, så vi hadde ikke noe valg, men hennes oppdretter beholder chi-valper til de er 12 uker, og det er da pga størrelsen, som @QUEST er inne på. Det har ingenting med mental svakhet å gjøre, men fysisk begrensning. Jeg hadde uansett ikke hatt noen issues med det om Ayla hadde vært planlagt lenger i forveien. Jeg føler heller ikke at jeg har gått glipp av noe. Hun var fortsatt mer enn liten nok da hun kom, og hadde hun vært fem uker yngre, og dertil mindre, så hadde jeg vært mye mer engstelig for hennes sikkerhet. Fordelen var at hun sov hele natta, og jeg slapp å fyke ut i nettoen for at hun skulle på do. Hun var dessuten mer moden, og selv om vi ikke trente skikkelig på alene hjemme før etter noen måneder, så var det ingen problemer med å la henne være alene noen minutter etter et par dager. Om hun hadde vært annerledes enn hun er nå hvis hun hadde kommet fem uker tidligere, blir jo bare spekulasjoner, men jeg føler altså at vi ikke har tapt noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Line skrev:

Det er helst blant spesielle raser i miniatyrhundmiljøet denne tiukersgreia er vanlig. Ellers vil jeg bare signere 2ne her.

Men dette kommer vel ikke som men overraskelse på dere TS? Regner med oppdretter sa fra om dette? Hvis ja, så tok dere jo valget ved å si ja til valpen. Hvis nei - hvilke flere overraskelser får dere?...

Neida, ingen overraskelse. Og godtok 10 uker. Var bare nervemor som tok over i et øyeblikk. For hører jo mest om 8 uker, så ville ha litt erfaringer med 10+ :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som tror at det slett ikke ville skadet hvalper flest, om de var igjen hos oppdretter til de var 10-12 uker. Jeg kjøper slett ikke at hvalper 'bør' overtaes når de er 8 uker. 

Jeg kikket etter forskningsreultatene nettopp og kom bl.a over denne; 

http://www.turid-rugaas.no/leveringstid---naringr-boslashr-valpen-hentes.html

Greit, jeg er ikke enig i Rugaas i alt men denne har jeg tro på. Nettopp bl.a separasjonsangst finner jeg interessant. Gad vite om færre hadde hatt det problemet hadde de vært igjen noe lenger hos oppdretter? 

Et annet og litt mer 'utilsiktet' pluss hadde muligens vært en noe lavere hvalpeproduksjon? Det fødes for mange hvalper , enten det er snakk om rase eller blandinger og 2-4 uker ekstra hos oppdretter hadde muligens virket avskrekkende på noen av oppdretterne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Jeg er en av de som tror at det slett ikke ville skadet hvalper flest, om de var igjen hos oppdretter til de var 10-12 uker. Jeg kjøper slett ikke at hvalper 'bør' overtaes når de er 8 uker. 

Jeg kikket etter forskningsreultatene nettopp og kom bl.a over denne; 

http://www.turid-rugaas.no/leveringstid---naringr-boslashr-valpen-hentes.html

Greit, jeg er ikke enig i Rugaas i alt men denne har jeg tro på. Nettopp bl.a separasjonsangst finner jeg interessant. Gad vite om færre hadde hatt det problemet hadde de vært igjen noe lenger hos oppdretter? 

Et annet og litt mer 'utilsiktet' pluss hadde muligens vært en noe lavere hvalpeproduksjon? Det fødes for mange hvalper , enten det er snakk om rase eller blandinger og 2-4 uker ekstra hos oppdretter hadde muligens virket avskrekkende på noen av oppdretterne..

Nei, for all del, la oss høre på dama som utelukkende jobber med problemhunder, hun har nok et godt begrep om hva sunne, friske hunder tåler.. Her har forøvrig Gry Løberg kommentert Rugaas og hennes konklusjoner om at valper leveres for tidlig. 

Jeg kjøper ikke argumentene til miniatyrhund-oppdrettere. Hvis de ikke stoler på valpekjøperne sine såpass at de klarer å ta vare på en valp, så burde de ikke få hund. 

Jeg henta forøvrig en miniatyrhundvalp for bare noen uker siden. Hun var 8 uker gammel, veide rett under 800 gram. Det har gått helt fint. Hun er en normal valp. Hun trenger sosialisering som normale valper gjør. Hun trenger å bo i det miljøet hun skal leve i, som normale hunder gjør. 

Endret av 2ne
La til link.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke Rugaas så stor støtte for sitt syn som hun påstår. Det studier har vist er at det IKKE er bra om valper flyttes fra mor/kullet før 7 uker. Det man tror er at valpen lærer sosialisering t il andre hunder først og fremst  mellom uke 3 og 6 (DVs den lærer av mor og kullsøsken), mens sosialisering til mennesker skjer mellom uke 6 og 14. I disse ukene er det viktig at valpen dermed eksponeres for mange ulike mennesker og finner ut av "sin plass" i menneskeverdenen. Valper som leveres ved 14-16 ukers alder vil også være midt i den perioden der den har lavest evne til nytilknyting og høyest nivå av frykt. Og den har i verste fall ikke fått møte mange ulike mennesker (og mijøer), og er stort sett preget på hund/kullsøsken. Det er dessverre i denne alderen mange importeres fra utlandet, og disse viser seg ofte å få store adferds-utfordringer, ikke minst knyttet til fryktadferd, og til et overdrevent fokus på andre hunder fremfor mennesker/fører.  Forskning ellers viser generelt at hunder er -når de er normalt sammenskrudd - mer opptatt av fører/eier enn av andre hunder. Det er av den grunn hunder leser mennesker så godt og bla er den eneste arten som forstår kroppsspråket vårt. 

http://manimal.no/salgsalder-hos-hund/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Nei, for all del, la oss høre på dama som utelukkende jobber med problemhunder, hun har nok et godt begrep om hva sunne, friske hunder tåler.. Her har forøvrig Gry Løberg kommentert Rugaas og hennes konklusjoner om at valper leveres for tidlig. 

Jeg kjøper ikke argumentene til miniatyrhund-oppdrettere. Hvis de ikke stoler på valpekjøperne sine såpass at de klarer å ta vare på en valp, så burde de ikke få hund. 

Jeg henta forøvrig en miniatyrhundvalp for bare noen uker siden. Hun var 8 uker gammel, veide rett under 800 gram. Det har gått helt fint. Hun er en normal valp. Hun trenger sosialisering som normale valper gjør. Hun trenger å bo i det miljøet hun skal leve i, som normale hunder gjør. 

Jeg har sett Løbergs svar og jeg kan ikke se at hun kan motbevise en positiv effekt for hvalpens del med noe senere leveringstidspunkt. Det er ikke bare snakk om hva de 'tåler' det er snakk om ( for min del i alle fall) hva som er best for hvalpen. Ser forresten at Løberg har et svar på sin artikkel fra 'Cat' og jeg sier meg enig med hen. Man må ikke glemme at mange slike studier ( og da kanskje spesiellt på 50-60 tallet, da man heller ikke unnså seg for å drive 'studier' med små barn/babyer..) ikke ble gjennomført under det man kan kalle 'normale' forhold, dvs i dette tilfellet i hjemmemiljø. 

Jammen 2ne, du er ikke en 'Hvermannsen' hvalpekjøper.. Du har både erfaring med hund og flere hunder. Du behandler nok ikke hvalpen uforsiktig eller ikke forstår/reagerer raskt nok, hvis hvalpen skulle bli syk. 

 

Slabbert og Rosa har skrevet denne i 1993 «The effect of early separation from the mother on pups in bonding to humans and pup health»

Her skriver de i abstractet: siden det var plett umulig å få lagt det inn under her, så havnet det altså nederst( i blått) 

Jeg kan ikke se at det står noe der ( i abstractet) som motbeviser at det kan være greit å vente til hvalpen er 10-12 uker..

The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.

 

The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.

 
1 time siden, enna skrev:

Nå har ikke Rugaas så stor støtte for sitt syn som hun påstår. Det studier har vist er at det IKKE er bra om valper flyttes fra mor/kullet før 7 uker. Det man tror er at valpen lærer sosialisering t il andre hunder først og fremst  mellom uke 3 og 6 (DVs den lærer av mor og kullsøsken), mens sosialisering til mennesker skjer mellom uke 6 og 14. I disse ukene er det viktig at valpen dermed eksponeres for mange ulike mennesker og finner ut av "sin plass" i menneskeverdenen. Valper som leveres ved 14-16 ukers alder vil også være midt i den perioden der den har lavest evne til nytilknyting og høyest nivå av frykt. Og den har i verste fall ikke fått møte mange ulike mennesker (og mijøer), og er stort sett preget på hund/kullsøsken. Det er dessverre i denne alderen mange importeres fra utlandet, og disse viser seg ofte å få store adferds-utfordringer, ikke minst knyttet til fryktadferd, og til et overdrevent fokus på andre hunder fremfor mennesker/fører.  Forskning ellers viser generelt at hunder er -når de er normalt sammenskrudd - mer opptatt av fører/eier enn av andre hunder. Det er av den grunn hunder leser mennesker så godt og bla er den eneste arten som forstår kroppsspråket vårt. 

http://manimal.no/salgsalder-hos-hund/

For å henvise til artikkelen du linker til; her snakker de bl.a om hvalper som kommer fra oppdrettere som ikke har optimale eller mer korrekt; mangelfulle forhold. De sier til og med at det kan være best å hente hvalpen ved 7 ukers alder, i slike tilfeller. Jeg snakker ikke om oppdrettere som ikke burde drevet med oppdrett. Hvis man ikke kan gi mor/hvalper tilstrekkelig og 'normal' oppfølging, så får man la være å drive oppdrett, ferdig snakket. Det er overhodet ikke noe argument at man ikke har tid/plass til å ha et hvalpekull litt lenger, da har man ikke kapasitet til å ha kull, så enkelt er det. Hva gjør man hvis ,man ikke får solgt alle hvalpene ved la oss si 8 uker da? 

At det i ekstreme tilfeller kan være best å ta hjem en valp tidligere enn 8 uker( omsorgsvikt/dyrevernsaker) har ikke noe i en generell diskusjon å gjøre. 

At hunder som kommer fra 'utlandet' i litt høyere alder kan ha adferdsproblemer, tror jeg kan henges på flere knagger.. Hva slags forhold vokste hvalpene opp under, hva slags mentalitet hadde de i sin genetiske pakke og hadde de faktisk godt av ( i mange tilfeller) lange og skremmende reiser( fly f.eks)  i ung alder? 

MIN erfaring og jeg presenterer det ikke som vitenskapelige fakta men som min personlige erfaring, er at nettopp arv har en del mer å si enn miljø.. Jeg beholdt en gang ett hvalpekull på 5 , som både var født og oppvokst hos meg. ( det var vel da det for alvor gikk opp for meg at oppdrett ikke var for meg..) Det som virkelig overrasket meg ,var hvor forskjellige disse hundene ble og vi må nesten anta at de var oppvokst i så like forhold som mulig var, siden alle bodde hos meg. Det var STOR, overraskende stor forskjell på hundene når de ble voksne, på mange områder. I tillegg er jeg en usosial ****, som på ingen måte oppsøker folk unødig, særdeles ikke med hund. Så selv om både disse og senere hunder ikke har blitt 'utsatt' for unødig sosialisering, hverken med andre folk eller hunder, så er det forskjeller, noen blir hæppi ved besøk og syns det er storveis , andre er mer skeptiske. 

Så jeg kjøper ikke nødvendigvis at det er noe behov for å få hvalpen ved 8 uker , for å få en godt fungerende hund..

Jeg personlig tror det kommer VEL så mye an på hva hunden er født med og selvfølgelig på eieren. 

 

Med hensyn til hvorvidt hunder er mest opptatt av eier eller ei; det vil jo være veldig situasjonsbetinget , så jeg kan ikke si hverken ja  eller ha, så lenge jeg ikke vet i hvilke settinger det er snakk om. 

image.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Jeg har sett Løbergs svar og jeg kan ikke se at hun kan motbevise en positiv effekt for hvalpens del med noe senere leveringstidspunkt. Det er ikke bare snakk om hva de 'tåler' det er snakk om ( for min del i alle fall) hva som er best for hvalpen. Ser forresten at Løberg har et svar på sin artikkel fra 'Cat' og jeg sier meg enig med hen. Man må ikke glemme at mange slike studier ( og da kanskje spesiellt på 50-60 tallet, da man helker ikke unnså seg for å drive 'studier' med små barn/babyer..) ikke ble gjennomført under det man kan kalle 'normale' forhold, dvs i dette tilfellet i hjemmemiljø. 

Jammen 2ne, du er ikke en 'Hvermannsen' hvalpekjøper.. Du har både erfaring med hund og flere hunder. Du behandler nok ikke hvalpen uforsiktig eller ikke forstår/reagerer raskt nok, hvis hvalpen skulle bli syk. 

 

Slabbert og Rosa har skrevet denne i 1993 «The effect of early separation from the mother on pups in bonding to humans and pup health»

Her skriver de i abstractet:

The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.

 

The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.

Det er snakk om 6 kontra 12 uker. Jeg er ikke uenig i at valper bør være hos moren sin til de er 8 uker. Det jeg er uenig i, er hvorvidt de trenger å være der til de er 10 eller 12 uker. Og ja, JEG er erfaren. Men JEG ville heller ikke solgt valp til noen jeg mente ikke klarte å ta vare på den fra den var 8 uker gammel. 

Sosialiseringsperioden, Gry Løberg, jeg siterer: 

Quote

 

Av de hundene jeg har hatt på konsultasjon har en stor del av de blitt solgt fra oppdretter eldre enn 12 uker gammel. Det samme har bl.a. David Appleby også sett på de som har kommet på konsultasjon hos han.

I 2002 undersøkte David Appleby m.fl. forekomsten av atferdsproblemer i England sett i relasjon til ulik grad av sosialisering og miljøtrening. Det var 1518 hunder med i undersøkelsen, hvorav 953 hannhunder og 565 tisper.

Her fant han bl.a. ut at:

  • Av hundene som viste unnvikende atferd (frykt uten aggresjon) hadde 68,2% av dem blitt oppdrettet i fjøs, skjul, stall, garasje m.m. 94% flyttet til nåværende hundeeier etter at de var 8 uker gammel. Disse hundene hadde også liten erfaring med urbane miljø.
  • Hos hunder som viste aggresjon mot ukjente mennesker, var også majoriteten oppdrettet i fjøs, skjul m.m. og hadde liten erfaring i urbane miljø.

Jagoe har også gjort liknende da han gjennomførste sin doktoravhandling  (i USA) i 1994 og funnet sammenheng med atferdsproblemer og når valpen ble kjøpt og hvordan den var oppdrettet.

 

Videre: 

 

Quote

 

Når anbefales å selge valper?

Den anbefalte salgsalder på hund er 8 uker pluss minus en uke, pga rasevariasjon. Da har hunden utviklet seg såpass at den vil mestre en flytting til ny eier godt, og valpen har fortsatt noe igjen av sosialiseringsperioden /habitueringsperioden slik at den kan tilpasse seg til det nye miljøet og nye mennesker, hunder og andre arter.

 

Med tanke på at Rugaas mener at alt som foregår utenfor hjemmet er for stressende for en hund til at den trenger å oppleve noe særlig av det, så tar jeg ikke noe av det hun sier for god fisk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:
1 time siden, QUEST skrev:

 

Det er snakk om 6 kontra 12 uker. Jeg er ikke uenig i at valper bør være hos moren sin til de er 8 uker. Det jeg er uenig i, er hvorvidt de trenger å være der til de er 10 eller 12 uker. Og ja, JEG er erfaren. Men JEG ville heller ikke solgt valp til noen jeg mente ikke klarte å ta vare på den fra den var 8 uker gammel. 

Ikke noe galt i å være uenige :ahappy: Jeg tror at mange hvalper ville hatt godt av å være  sammen med sin mor og søsken i alle fall til 10 ukers alder. ( her går vi selvsagt ut fra at mor er normalt skrudd sammen, i motsatt fall burde hun ikke avles på uansett..) og at oppdretter faktisk har tid til å ta seg av hvalpene, som man som oppdretter skal ha..i motsatt fall får man la være å sette hvalper på tispa.. Som nevnt ovenfor, det er uansett ikke gitt at alle hvalper blir solgt ved 8 ukers alder..

 

Jeg er forsåvidt ikke uenig men la oss si at jeg hadde oppdrettet chi. Jeg har tidligere hatt små miniatyrhunder/hvalper men jisses..da jeg fikk en på snart 9 og en på 10 uker..( kullsøsken) disse var jo skremmende bittesmå i forhold til det jeg hadde hatt tidligere. Selv jeg som er vant til små hunder og som vet hvordan man håndterer små hvalper var litt smånervøs.. Vi var rimelig oppmerksomme på hvor vi plasserte føttene og hvor vi satte oss, og ikke minst håndteringen, kan man si..:P

Jeg hadde nok ikke vært redd for å selge en liten valp til deg men det er svært mange andre jeg IKKE ville overlatt en så liten valp til..Særdeles ikke hvis det var barn i huset. Forsåvidt, hadde jeg drevet oppdrett med chi eller pom f.eks, så hadde jeg nok ikke solgt til folk med barn under 10-12 år minimum, uansett. 

1 time siden, 2ne skrev:

Med tanke på at Rugaas mener at alt som foregår utenfor hjemmet er for stressende for en hund til at den trenger å oppleve noe særlig av det, så tar jeg ikke noe av det hun sier for god fisk. 

Som sagt, jeg er ikke enig i alt Rugaas kommer med, men det forhindrer ikke at noe av det hun sier kan være hold i. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...