Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthund eller ikke jakthunder.


Aea
 Share

Recommended Posts

Er det sånn generelt at selvskapshunder i gruppe 9 og gjeterhundene i gruppe 1 og noen få av spisshundene i gruppe 5 (eurasier, Keeshond, tysk spitz, japansk spisshund osv.) og noen få gruppe 2 som feks. er de ekstra store hundene som Berner sennen, nuffe, sant bernard, landseer ol. som har minst jaktinstinkt? De andre gruppene er jo terriere, dachs og drivende sporhunder, stående fuglehunder, apporterende hunder og mynder med mye jaktinstinkt i. Eller er det jeg som er helt på jordet her? Nå tenker jeg kun sånn generelt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos terriere har du feks westie, cairn, skotte. Hos dachshundgruppa har du i grunn alle rasene utenom kort og strihår normal, i gr 6 finner du jo både dalmatiner og basset hound, i stående er det vel mest de litt odde rasene som bracco og spinone, som skylder jaktlyst. Apporterende inneholder jo mange raser som kun jobber etter skuddet, og i kontakt med fører (alle retriverene) i myndegruppa har vel de fleste en form for jaktlyst. Men hos feks italiensk mynde, er det nok ikke mye igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Det kan vel alle bikkjer gjøre :)

Sant nok men det er nok mer uvanlig at italienere gjør det :ahappy: Eller, jeg vil tro at sjansen for at en chihuahua greier å drepe en katt, er heller minimal..

En annen ting er jo at denne italieneren fullførte. Mange hunder , inkludert mine, jakter også på husets katter men de fullfører ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Sant nok men det er nok mer uvanlig at italienere gjør det :ahappy: Eller, jeg vil tro at sjansen for at en chihuahua greier å drepe en katt, er heller minimal..

En annen ting er jo at denne italieneren fullførte. Mange hunder , inkludert mine, jakter også på husets katter men de fullfører ikke. 

Det er jo hyggelig at det finnes individer med byttebevissthet i behold, men det er, som du sier, ikke så vanlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Tja..si ikke det..Jeg vet om en som drepte en av husets katter..:P

Jeg vet om tibetansk terrier som har drept katt også, det er jo ikke jakthund opprinnelig engang. De var gjetere og varslere, og er ikke SÅ mye større enn en stor huskatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Pringlen skrev:

Det er jo hyggelig at det finnes individer med byttebevissthet i behold, men det er, som du sier, ikke så vanlig?

Ikke så vanlig at italenere tar katter? Nei, det tror jeg nok ikke. En annen sak er jo at det er vel er relativt få som får  sjansen til å jakte på noe. Mange blir jo holdt omtrent som chihuahua..som pynt til eieren.:getlost:

Noen får gått på bane men det  er jo ikke jakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, QUEST skrev:

Ikke så vanlig at italenere tar katter? Nei, det tror jeg nok ikke. En annen sak er jo at det er vel er relativt få som får  sjansen til å jakte på noe. Mange blir jo holdt omtrent som chihuahua..som pynt til eieren.:getlost:

Noen får gått på bane men det  er jo ikke jakt.

Jeg tror kanskje min eldste whippet kunne vært truendes til å drepe en katt om hun fikk sjansen og ikke var tilvent katten skikkelig først. Hun har hilst på flere katter, men det er med skrekkblandet fryd hos henne at hun gjør det. Foreldrene mine har en gammel katt som nesten bare ligger på trappa og som er sånn tålig vant med hund. Den gidder sjeldent å gå vekk når vi kommer, og begge mine pleier å lukte på den når vi går forbi. Den ene dagen tok min eldste tak i ryggskinnet til pus med tennene, ganske forsiktig da, men likevel. Stoppet henne med en gang. Er dog ikke fremmed for at hun kunne har gjort mer i en faktisk jaktsituasjon, kontra denne gangen når pus sitter i ro på trappa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg tror kanskje min eldste whippet kunne vært truendes til å drepe en katt om hun fikk sjansen og ikke var tilvent katten skikkelig først. Hun har hilst på flere katter, men det er med skrekkblandet fryd hos henne at hun gjør det. Foreldrene mine har en gammel katt som nesten bare ligger på trappa og som er sånn tålig vant med hund. Den gidder sjeldent å gå vekk når vi kommer, og begge mine pleier å lukte på den når vi går forbi. Den ene dagen tok min eldste tak i ryggskinnet til pus med tennene, ganske forsiktig da, men likevel. Stoppet henne med en gang. Er dog ikke fremmed for at hun kunne har gjort mer i en faktisk jaktsituasjon, kontra denne gangen når pus sitter i ro på trappa.

Spørsmålet er jo om hun ville  fullført hvis hun fikk sjansen til å jage katten? :) Jeg har jo katter selv og mine jakter med iver, også på husets egne. Men ikkno svinn på kattesiden her pga det :P 

Helt OT egentlig men jeg blir litt imponert over hvor tålmodige kattene kan være med hundene og da særlig hvalper. Jeg syns det ser litt voldsomt ut til tider men det ser ut til at kattene har god styring på situasjonene, når de har fått nok, så får hundene en smekk med labben, eventuellt fresing hvis noen ikke tar beskjeden.  Ingen skader på hverken katter eller hunder etter slike herjestunder. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Pringlen skrev:

Hos terriere har du feks westie, cairn, skotte. Hos dachshundgruppa har du i grunn alle rasene utenom kort og strihår normal, i gr 6 finner du jo både dalmatiner og basset hound, i stående er det vel mest de litt odde rasene som bracco og spinone, som skylder jaktlyst. Apporterende inneholder jo mange raser som kun jobber etter skuddet, og i kontakt med fører (alle retriverene) i myndegruppa har vel de fleste en form for jaktlyst. Men hos feks italiensk mynde, er det nok ikke mye igjen...

Rettelse, Dalmatineren skal ha jaktinnstinkter ? Noen mer, noen mindre... Men kan ikke regnes som en rase uten jaktinnstinkter. Står til og med i rasestandard under atferd/temperament ?

Screenshot_20171109-091208.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gruppe 1. hund nå, og han har mer jaktinnstinkt og større radius enn det f.eks tollerne mine hadde. Så at det er en gruppe 1. hund betyr ikke nødvendigvis at du får en hund uten jaktlyst, tvert i mot, så er det vel jaktinnstinktet som er grunnlaget for gjeterinnstinktet, om jeg ikke tar helt feil. 

Det som er mer avgjørende for hvordan jaktinnstinktet påvirker f.eks rasevalg, er vel hvordan hunden jakter. Min kan stikke på spor og jakter også til en viss grad med synet, men jeg føler meg relativt sikker på at han ikke ville bitt i eller nedlagt byttet hadde han tatt det igjen. Han har heller ikke spesielt stor radius egentlig, og er aldri ute av syne i mer enn 15-30 sekunder. Han har også alltid full kontroll på hvor jeg er. Ganske mange av rasene som er avlet for jakt, og da spesielt de stående fuglehundene vil nok ha større radius og mindre samarbeid/kontakt med fører om de slippes. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, MarieR skrev:

Jeg har gruppe 1. hund nå, og han har mer jaktinnstinkt og større radius enn det f.eks tollerne mine hadde. Så at det er en gruppe 1. hund betyr ikke nødvendigvis at du får en hund uten jaktlyst, tvert i mot, så er det vel jaktinnstinktet som er grunnlaget for gjeterinnstinktet, om jeg ikke tar helt feil. 

Det som er mer avgjørende for hvordan jaktinnstinktet påvirker f.eks rasevalg, er vel hvordan hunden jakter. Min kan stikke på spor og jakter også til en viss grad med synet, men jeg føler meg relativt sikker på at han ikke ville bitt i eller nedlagt byttet hadde han tatt det igjen. Han har heller ikke spesielt stor radius egentlig, og er aldri ute av syne i mer enn 15-30 sekunder. Han har også alltid full kontroll på hvor jeg er. Ganske mange av rasene som er avlet for jakt, og da spesielt de stående fuglehundene vil nok ha større radius og mindre samarbeid/kontakt med fører om de slippes. 

Det kan jeg skrive under på :lol: 

 

De har full kontroll på hvor jeg er da, men jeg har ikke full kontroll på hvor de er, spesielt ikke Isak. Han kommer bare innom meg innimellom, mens Bris går litt mer i beina mine etter han har fått løpt fra seg en stund. Men jeg kan aldri slippe de i boligfelt, på parkeringsplasser i sentrum eller liknende, for de har ett gir, full fart. Hvis jeg skal ha de til å holde seg rett ved meg må det være en kommando og at de er "på jobb", men da må jeg passe på hele tiden. Det er naturlig for de å løpe fort, og de kommer langt på noen få sekunder,og de er veldig selvstendige. Ikke alle ES er sånn, men det er rasetypisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Pringlen said:

Og så har man nok litt ulikt syn på hva som er mye og lite jaktlyst :lol:

Og lysten til å jage/løpe etter (av nyskjerrighet) blir ofte tolket som jaktlyst. 

Og så er også jaktrasene ofte (dog ikke alltid)  spesifikk på art. Min springer har tydelig jaktlyst på fugl, og kan finne på å blokkere meg ved syn/fert av fugl. Sau, vilt og katter derimot er bare morsomt å løpe etter, og hun blokkerer ikke ved synet av denslags og lar seg lett stoppe og snu om hun løper etter for å undersøke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste urhunder (som blant annet inkludrerer en del av spisshundene i gr. 5) har jo også jaktinstinkt så det holder fordi om de ikke er jakthunder. 
Men de har gjerne et bredt felt av byttedyr som er interessante riktignok. De er har jo noe jeg best kan beskrive som "uforedlet" jaktinstinkt. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, QUEST skrev:

Spørsmålet er jo om hun ville  fullført hvis hun fikk sjansen til å jage katten? :) Jeg har jo katter selv og mine jakter med iver, også på husets egne. Men ikkno svinn på kattesiden her pga det :P 

Nei, det var jo det da. Det håper jeg aldri jeg får svar på :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si en fuglehund med jaktinstinkt, og en Schæfer/"brukshund" med mye jakt, det er jo to ganske forskjellige ting, men begge har jo jaktinstinkt? Eller? Eller må de ha interessen for å spore opp, jakte på og nedlegge byttet? For det har jo flere hunder som ikke blir brukt som jakthund, som f.eks bordercollie blandingen til onkelen min som hadde et par katter på samvittigheten. Min BC "jakta" på katter, fugler osv, men hun stoppa når katten stoppa, altså, hun fullførte ikke, der f.eks en Malle hadde tatt katten uten å nøle. 

 

Jeg har alltid blitt litt forvirra av disse jaktinstinkt greiene:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, giggi skrev:

Si en fuglehund med jaktinstinkt, og en Schæfer/"brukshund" med mye jakt, det er jo to ganske forskjellige ting, men begge har jo jaktinstinkt? Eller? Eller må de ha interessen for å spore opp, jakte på og nedlegge byttet? For det har jo flere hunder som ikke blir brukt som jakthund, som f.eks bordercollie blandingen til onkelen min som hadde et par katter på samvittigheten. Min BC "jakta" på katter, fugler osv, men hun stoppa når katten stoppa, altså, hun fullførte ikke, der f.eks en Malle hadde tatt katten uten å nøle. 

 

Jeg har alltid blitt litt forvirra av disse jaktinstinkt greiene:icon_redface:

Du har rett i det, jaktinstinkt finnes i flere varianter. Begge mine har jaktinstinkt, men den ene er mye lettere å stoppe og han fullfører ikke katte-jakt for eksempel da det ikke stikker så dypt hos han. Whippeten derimot jager for å fullføre og jeg har dessverre fått erfare at han faktisk fullfører (katta til moren min som fikk gjennomgå, men det gikk heldigvis bra da vi var i nærheten og fikk stoppet det).

Man må nesten treffe aktuelle raser og prate med eiere og oppdrettere for å finne ut om rasen har en type jaktinstinkt man synes er ok å leve med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9.11.2017 at 9:27 AM, Shlush skrev:

Rettelse, Dalmatineren skal ha jaktinnstinkter ? Noen mer, noen mindre... Men kan ikke regnes som en rase uten jaktinnstinkter. Står til og med i rasestandard under atferd/temperament ?

I beskrivelsen står det «jakthund-instinkter», noe som kanskje er litt upresist? Jakthund-innstikter kan jo være så mangt (spor-iver, apporteringslyst, ta stand...pluss mye mer) mens jaktinnstinkt i min bok er mer spesifikt å gå etter/jage andre dyr, formodentlig vilt av forskjellig slag.

Det kommer selvsagt an på hvordan man definerer jakthund her. Jeg tenker at alle hunder som brukes til en eller annen funksjon relatert til jakt er jakthunder. Hva skal man ellers kalle dem? Om jakthunden jakter/jager selvstendig selv blir en slags undergruppe av dette igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hunderasevelgere på nett som feks, kjopehund.no eller dyrebar.no 

--------Hvor har hunderasevelgeren på canis.no blitt av?----------- ny link?

så står det som oftest at alle de hunderasene som er i de andre gruppene haket av med jakthund. Men hvor mye skal man egentlig stole på disse testene egentlig?

Passer rasebeskrivelsene på hunderasen eller hunderasene dine på disse sidene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, giggi said:

Si en fuglehund med jaktinstinkt, og en Schæfer/"brukshund" med mye jakt, det er jo to ganske forskjellige ting, men begge har jo jaktinstinkt? Eller? Eller må de ha interessen for å spore opp, jakte på og nedlegge byttet? For det har jo flere hunder som ikke blir brukt som jakthund, som f.eks bordercollie blandingen til onkelen min som hadde et par katter på samvittigheten. Min BC "jakta" på katter, fugler osv, men hun stoppa når katten stoppa, altså, hun fullførte ikke, der f.eks en Malle hadde tatt katten uten å nøle. 

 

Jeg har alltid blitt litt forvirra av disse jaktinstinkt greiene:icon_redface:

Begge rasene har jo jakt, men det har blitt foredlet forskjellig gjennom avl. :)

"Uforedlet" jaktinstinkt finner du hos f. eks polarhunder, de har som regel "hele" jaktsekvensen i behold, mens hos de andre rasene har man forsterket de delene av jakten som er forenlig med at de blir brukandes til det man ønsker å bruke det til, dvs modifisert jaktinstinkt. F. eks gjeting hos BC er jo i utgangspunktet jaktatferd. Schäferen er opprinnelig en gjeterhund, og noen få schäfere gjetes med den dag i dag, men det hadde jeg ikke turt med min hund, for å si det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at når jeg greier å kalle inn schäferen min fra jakt på vilt, der hun gjerne har vært rett i hælene på dyret, så snakker vi ikke reelt jaktinstinkt. Det er kult å løpe etter, men jeg ville blitt overrasket om hun faktisk fullførte jakta om hun skulle fått tak i det hun løp etter. Dette "jaktinstinktet" handler nok i stor grad om at det er spennende å løpe etter og det utnyttes jo i stor grad i lek i trening.  En hund med reelt jaktinstinkt er ikke nødvendigvis så keen på jaktlek, selv om den glatt kunne løpt etter og knerta en kanin eller katt. 

Bikkja til foreldrene mine er harehund, og når hun har rådyr eller hare i nesa, så hører hun i praksis ingenting. Slipper du henne løs da, så ser du ikke den bikkja igjen før den er ferdig med jakta, og det tar fort noen timer. Da snakker man reelt jaktinstinkt, om enn bare en sekvens av det. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...