Gå til innhold
Hundesonen.no

Manipulasjon av ører - greit?


Lerkefuglen
 Share

Recommended Posts

Jeg er en stooor ørefreak!! Og jeg taper ører- for min egen del- ikke for utstillingsringen eller avl. Aussien kan ha stort sett alle fasonger utenom stå og typisk hound hengeører. Men min store skrekk er rosenører eller enda værre rosenører som stå ut til siden aka "helikopterører" :vegg: Går veldig sjelden på utstilling- og jeg liker ikke det som vinner i ringen lenger- men pene ører DET skal de ha ;)
Har tapet flere av mine hunder i tannfellingen, men har tapt kampen i de fleste tilfellene- men heldigvis sluppet unna med kun 1 med helikopter- men mulig jeg får en til nå, for svensken som er sååå nydelig med trekantører vil nok få enten rosen eller *grøss* helikopterører... Hun er straks ferdig med tannfellinga (5 mnd), og kun det ene øret vil være med på leken- det andre vil heller kjøre helikopter. :gaah: 

Jeg har avlet ett par tre ører som er utenfor standarden (stå ører) og vet at stamtispa mi hadde lette ører (hun fikk også ett ståøre i 5 års alderen) men det er helt greit- og jeg tvinger SELVSAGT aldri valpekjøpere til å tape om de ikke vil. Har bl.a en fra siste kullet nå, som sikkert ender med stå ører. Han hadde faktisk brett på ørene rundt tannfellingen- men FEIL VEI - dvs brettet bakover. Hysterisk morsomt.

Synes folk kan få gjøre som de vil, så lenge det ikke plager hunden- men jeg er IKKE for å tape og skjule det der det er snakk om feil ører- som ståører. Man skal jo ha anledning til å vite om man parer med en hund som genetisk har ståører...

Og ørefreaker kommer i alle miljøer.. Har ei venninne som har WK, driver med bruks og gjeting- og de kan jo ikke engang stilles på utstilling- men ståøre SKAL de ha- ellers er det ikke Kelpie.. Så der også blir det tapet om nødvendig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg manipulerer ører, og er ærlig på det. Jeg forteller også valpekjøpere om det- og at jeg ikke har noe øregaranti. Ønsker man å stille ut får man gjøre en egeninnsats på ører, og ønsker man å ha dem

Heller hjelpe ørene litt og dermed ha en bredere avlsbase enn å utelukke alle disse som kan ha mye å bidra med til en rase ellers, tenker jeg. Skikkelig dårlige ører vil aldri bli bra samme hvor mye h

Romkameraten min har en sheltie, og jeg får derfor med meg en del av det som foregår i rasen. Nå har det vært masse snakk om ører i det siste, og det gjør meg litt forundret å høre hvordan de tenker..

Posted Images

På 4. november 2017 at 9:32 PM, Heidihj skrev:

Det er jo dette disse hundene opprinnelig er avlet for. Ørene som har vært tette og små, samt er stående, har jo åpenbart blitt favorisert i disse forholdene hos denne hundetypen. Hadde det ikke hatt noe å si, ville vi kanskje sett større variasjon hos disse hundetypene også? Grønlandshund og malamute er jo hundetyper som er veldig gamle, og det har vært hard selektering mot polare tilpasninger og overlevelse i ekstreme strøk . Gamle tegninger, bilder og beskrivelser av disse typene viser jo hunder med ståører. 

Man behøver ikke å se lenger enn til arter som naturlig hører hjemme i slike 'ekstreme områder'. Ørene er som regel relativt små og bepelsede, nettopp for å unngå varmetap/forfrysninger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid brukt å massert brusk på valpeører, så ørene blir finest mulig. På dobermann kan ørene stå litt opp (som Manchester terrier) hvis man ikke teiper eller masserer. Det er lite pent. Ørene har jo alltid blitt kupert tidligere, så da kan man få dette "øre problemet" i ettertid.  På greyhound er det ikke like stort problem. De skal ha rosenører og ikke ståører i hvert fall.  Det står i standaren. Men har aldri hørt at dette har vært noe problem på rasen og det trengs noe slags tiltak. Man ser på løpslinjer at ståører forekommer i mye større grad, så det beviser at det kan skje med slike type ører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 4.11.2017 at 0:17 AM, Lerkefuglen said:

Romkameraten min har en sheltie, og jeg får derfor med meg en del av det som foregår i rasen. Nå har det vært masse snakk om ører i det siste, og det gjør meg litt forundret å høre hvordan de tenker.. Det har seg sånn at sheltiene skal ha vippører, og dette vektlegges visst veldig! Det skal ikke være ståører, dette er oppdrettere veldig nøye på. Greit nok det, men så er det visst altså valpekjøper sitt ansvar at ørene blir rett! Dette gjøres ved at hundene må gå med vekt (f.eks. tyggis) i ørene til de blir rundt et år gamle. Det anbefales også massasje, teip, smøre de inn med diverse oppmyknende midler osv.. Det sto faktisk i kjøpskontrakta til venninnen min at hunden skulle gå med tyggis i ørene til den var ett år gammel for at ørene skal bli korrekte.

Oppdrettere mener ører har masse å si for hundens uttrykk, som ifølge rasebeskrivelsen skal være "mildt". Og at det er helt greit og ufarlig å forlange at ny eier må "hjelpe" dem litt under oppveksten. Men jeg mener at dersom disse ørene er så ekstremt viktige så blir det jo helt feil å skulle måtte "manipulere" dem på så godt som alle hundene? Da vil man jo avle på hunder med genetiske ståører hele tiden uten å være klar over det.

Jeg tenker jo at hvis det er så viktig så må enten rasestandard løsne litt på kravene til ører eller så må oppdretter faktisk produsere valper med korrekte ører, akkurat som de skal ha korrekte tegninger/pels/øyne osv.? Skjønner ikke hvorfor akkurat ører ikke er oppdretters ansvar og synes det blir så rart/feil å legge skylden på valpekjøper om hunden får feil ører, og hevde at det er valpekjøper som ikke har gjort jobben sin?

Selv ville jeg mye heller ha latt være å vektlegge ørevippen så voldsomt ettersom den er rent kosmetisk etter det jeg har forstått, og det finnes mye viktigere ting på en rase. Men syns det blir helt feil å fortsette å vektlegge den så kraftig når så godt som alle er kunstig framstilt :P Da vil det jo egentlig ha null å si hvor gode ører hunden har på utstilling; eventuelle avkom vil uansett få ståører om de ikke blir fikset på...

Hva tenker dere?

Jeg bryr meg sjeldent om folk bruker tyggis i øret på bikkja, men jeg hadde ikke gjort det. Det kunne ikke brydd meg mindre hvordan øret på bikkja blir. Selv har jeg rase med ståører og synes definitivt den er finest med det, men fortsatt, det er et øre, det blir som det blir, og har hunden tunge ører så vil jeg heller vite det. Selv om ører for meg personlig er så langt nede på prioriteringslisten at det nok aldri blir med i vurderingen uansett om jeg skal velge avlsdyr. Men hadde det vært en prioritering så ville jeg jo helt klart heller vist hvordan ståa er på linjene jeg skal avle på heller enn at alle jukser også aner man ikke. 

On 4.11.2017 at 0:58 AM, Line said:

Heller hjelpe ørene litt og dermed ha en bredere avlsbase enn å utelukke alle disse som kan ha mye å bidra med til en rase ellers, tenker jeg. Skikkelig dårlige ører vil aldri bli bra samme hvor mye hjelp de får. 

Men det er jo samme hunden, så hvorfor ikke avle på den uansett? Og hvorfor skulle et par dårlige ører utelukke en ellers bra hund om den også er tiltrengt i avlen pga lite genetisk mangfold? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Malamuten said:

Men det er jo samme hunden, så hvorfor ikke avle på den uansett? Og hvorfor skulle et par dårlige ører utelukke en ellers bra hund om den også er tiltrengt i avlen pga lite genetisk mangfold? 

Fordi man vil at en hund skal være rasetypisk nok også, og da bruker man ikke en hund som ikke viser at den kan ha ørene på plass om enn med litt hjelp.

67e68d61649f60ae8f205f29a4cbce6a--jpg-mi

Søtt dette altså, men ikke noe man avler på :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, 2ne said:

Jeg må si meg enig med @Malamuten her altså, det er jo det du avler på selv om man manipulerer så øret ikke ser sånn ut. Det er ikke manipuleringa som er arvelig, det er den manglende vippen. 

Forskjellen ligger i om det er mulig å få øret på rett plass eller ikke. Er det ikke mulig å få øret på rett plass så vil slike ører overføres i større grad til avkommene. Om det er mulig å få det på rett plass og man bruker en partner med gode ører så er også sannsynligheten for korrekte ører på avkommene større.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Line said:

Forskjellen ligger i om det er mulig å få øret på rett plass eller ikke. Er det ikke mulig å få øret på rett plass så vil slike ører overføres i større grad til avkommene. Om det er mulig å få det på rett plass og man bruker en partner med gode ører så er også sannsynligheten for korrekte ører på avkommene større.

Men da kommer det mer an på den med gode ører enn den med dårlige ører. Om det var så enkelt, ville jo manipulering av ører være unntaksvis, ikke regelen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del synes det er synd at ører (små detaljer i utseende) skal ha SÅ mye å si for raser og hva man velger å avle videre på. Manipulasjon av kroppsdeler slik at de SER korrekte ut, selv om de ikke er det, har jo helt motsatt effekt av det man prøver å oppnå med avl? Man avler jo fortsatt på hunder med "dårlige" ører om man manipulerer disse og viser frem dette som en del av det endelige avkommet fra velvalgte linjer. Ørene blir jo da bare en illusjon. Isåfall synes jeg man må være dønn ærlig og si (evt. vise) at sånn og sånn utfall hadde den og den kombinasjonen.

Hvis en hund bli født og man ser at den vokser opp til å ikke ha det beste "utrykket" så skal man da altså "jukse" med utseende for å få den til å passe standarden enda bedre... :icon_confused:

Ører er ører mener jeg, selv om noen definitivt ser finere ut enn andre, men det er mer smak og behag :P

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, pippin skrev:

Jeg for min del synes det er synd at ører (små detaljer i utseende) skal ha SÅ mye å si for raser og hva man velger å avle videre på. Manipulasjon av kroppsdeler slik at de SER korrekte ut, selv om de ikke er det, har jo helt motsatt effekt av det man prøver å oppnå med avl? Man avler jo fortsatt på hunder med "dårlige" ører om man manipulerer disse og viser frem dette som en del av det endelige avkommet fra velvalgte linjer. Ørene blir jo da bare en illusjon. Isåfall synes jeg man må være dønn ærlig og si (evt. vise) at sånn og sånn utfall hadde den og den kombinasjonen.

Hvis en hund bli født og man ser at den vokser opp til å ikke ha det beste "utrykket" så skal man da altså "jukse" med utseende for å få den til å passe standarden enda bedre... :icon_confused:

Ører er ører mener jeg, selv om noen definitivt ser finere ut enn andre, men det er mer smak og behag :P

Er forsåvidt enig med deg men så er det jo et dilemma at en meget god hund, helse og eksteriørmessig , kan bli utelukket fra avl, hvis den har 'dårlige' ører iht standard.. I en liten rase eller for den del en hel del raser..så er det synd å utelukke en meget god hund som kanskje er et friskt innslag i en snever genpool, bare fordi den ikke har perfekte ører. 

Men selvfølgelig, så lenge man bruker hunder i avl med f.eks ørefeil , så vil problemet dukke opp igjen. Spørsmålet er vel om vi har så mange raser som har 'råd' til å utelukke helsemessig interessante individer.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Er forsåvidt enig med deg men så er det jo et dilemma at en meget god hund, helse og eksteriørmessig , kan bli utelukket fra avl, hvis den har 'dårlige' ører iht standard.. I en liten rase eller for den del en hel del raser..så er det synd å utelukke en meget god hund som kanskje er et friskt innslag i en snever genpool, bare fordi den ikke har perfekte ører. 

Men selvfølgelig, så lenge man bruker hunder i avl med f.eks ørefeil , så vil problemet dukke opp igjen. Spørsmålet er vel om vi har så mange raser som har 'råd' til å utelukke helsemessig interessante individer.. 

Jeg er helt enig med deg. Og hvis folk utelukker hunder som ikke har rett ørefasong fra avl hvor genpoolen er meget snever så synes jeg de burde ta seg en bolle og heller sette seg ned og tenke grundig igjennom om det er VERDT det å droppe akkurat denne hunden, den hunden rasen har godt av å få inn i dette viktige bassenget, bare fordi ørene har en litt annerledes knekk. Ører er mest smak og behag hos oss, hos mange avler man ikke ører for funksjon men fordi man LIKER at de ser sånn ut fordi de ALLTID har gjort det. Jeg synes man burde kunne åpne opp for litt forandring hvis forandringen kommer med mange andre goder i tillegg, som kan tilføye noe godt til rasen. Ikke være så forbasket streng på at NEI det SKAL være sånn og sånn hvis ikke ER det ikke "den og den rasen".

Dette gjelder jo ikke bare ører, men utvendige trekk generelt. Ører som er ALT for lange og trange har jo ingen verdens funksjon, men man avler på det fordi "det skal være sånn" selv om hunder plages av å ha denne typen ører. Osv.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, pippin skrev:

Manipulasjon av kroppsdeler slik at de SER korrekte ut, selv om de ikke er det, har jo helt motsatt effekt av det man prøver å oppnå med avl? Man avler jo fortsatt på hunder med "dårlige" ører om man manipulerer disse og viser frem dette som en del av det endelige avkommet fra velvalgte linjer. Ørene blir jo da bare en illusjon. Isåfall synes jeg man må være dønn ærlig og si (evt. vise) at sånn og sånn utfall hadde den og den kombinasjonen.

 

Er veldig enig med deg.

Men så er det sånn dessverre at mange oppdrettere "jukser" på mange måter. I tillegg til å skjule "ørefeil" med å manipulere ørene på valpene:

- I noen raser/noen oppdrettere velger å IKKE ta helsesjekk på avlshundene. F.eks; Det er bedre å ikke vite om hunden har HD, enn å sjekke det, og så avle på en hund med HD.

- Hunder blir trent mot MH-test slik at de skal få "perfekte MH-resultater". Så mange (ja faktisk MANGE!) velger å trene på skudd, spøkelser i skogen, leke med fremmede osv osv. De har tydeligvis ikke forstått hva denne testen går ut på. :blink: 

Så lenge det er penger, heder og ære i hundeavl, så vil juksing være en del av dette.

At noen syns at ører er en big deal, og derfor velger å manipulere (jukse) med ørene på hundene sine, gir jo ingen fornuft. Det er jo totalt selvmotsigende. Er man så imot feile ører så skjuler man vel ikke feilene og avler videre på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Daldorf skrev:

At noen syns at ører er en big deal, og derfor velger å manipulere (jukse) med ørene på hundene sine, gir jo ingen fornuft. Det er jo totalt selvmotsigende. Er man så imot feile ører så skjuler man vel ikke feilene og avler videre på det?

Mennesker tenker stort sett veldig kortsiktig.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Daldorf skrev:

- Hunder blir trent mot MH-test slik at de skal få "perfekte MH-resultater". Så mange (ja faktisk MANGE!) velger å trene på skudd, spøkelser i skogen, leke med fremmede osv osv. De har tydeligvis ikke forstått hva denne testen går ut på. :blink: 

Bare en bitteliten digresjon her... men anser man det som TRENING mot MH dersom man trener bikkja til lek med seg selv og andre? Da må jammen meg brukshundfolket ta seg en bolle og drite i å leke med hundene sine inntil de har gått MH med dem :aww: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Siri skrev:

Bare en bitteliten digresjon her... men anser man det som TRENING mot MH dersom man trener bikkja til lek med seg selv og andre? Da må jammen meg brukshundfolket ta seg en bolle og drite i å leke med hundene sine inntil de har gått MH med dem :aww: 

Leke "møte spøkelse i skogen"? Leke "skuddtrening"? (og da snakker jeg ikke om å venne bikkja til jakt), Leke "skrammel"?! Tuller du?!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Daldorf skrev:

Leke "møte spøkelse i skogen"? Leke "skuddtrening"? (og da snakker jeg ikke om å venne bikkja til jakt), Leke "skrammel"?! Tuller du?!

 

Men da må man jo slutte å gå tur ved skytebanen i og  få en hund som er trygg på skudd(og for eksempel raketter og andre høye smell) i tilfelle man skal gå MH - for da er jo hunden trent/vant med det?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Daldorf said:

Leke "møte spøkelse i skogen"? Leke "skuddtrening"? (og da snakker jeg ikke om å venne bikkja til jakt), Leke "skrammel"?! Tuller du?!

 

Det er forhåpentligvis ingen som "leker skuddtrening". Men skal du konkurrre i bruks så er det antageligvis lurt å venne bikkja til lyden av skudd. Det har egentlig ikke så veldig mye med MH å gjøre, men mer med det å konkurrere i bruks å gjøre. 

Jeg har heldigvis aldri sett noen leke spøkelse i skogen, men det kan jo skje. At bruksfolk trener på at hunden skal løpe ut og leke med folk de finner, heter dog "rundering", ikke "trening til MH". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva Daldorf mener og det tror jeg resten her gjør også. H*n sier jo ikke at man skal slutte å leke, eller gå tur der det kan bråke osv. H*n snakker om målrettet trening som kan gi feil utslag på testen. Jeg er forsåvidt enig i det også. Det blir jo feil og FORBEREDE en hund på mentaltesten på den måten - med målrettet trening for å få gode resultater (som da igjen kan bli misvisende i forhold til hundens mentalitet). Altså "juksing".

Å gå normale turer hvor hunden blir utsatt for bråk og støy, smell, skumle lyder, plutselige folk som dukker opp osv blir jo noe helt annet. Det kommer man jo ikke utenom. Ofte så ser man jo allerede da om hunden er brukandes eller ikke. Og da tror jeg ikke utslaget på testen blir veldig forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, pippin said:

Det blir jo feil og FORBEREDE en hund på mentaltesten på den måten - med målrettet trening for å få gode resultater (som da igjen kan bli misvisende i forhold til hundens mentalitet). Altså "juksing".

Det er ingenting som tyder på at det å "forberede" en hund på mentaltester ved å vise den enkeltmomenter gjør noe fra eller til for resultatet i større grad. De får ikke en bedre MH av å ha sett momentene før. De vil enten ha samme reaksjon eller ingen. Ingen reaksjon er ikke positivt, det er nesten/ofte verre enn å ha en reaksjon. 

Men argumenter som dette er vel anvendte i diskusjoner mot mentaltester og beskrivelser. Fordi folk ikke har tro på det, fordi de mener de kjenner bikkjene sine best, fordi de er for brukshunder, fordi whatever for slags unnskyldning man måtte ha for å ikke synes noe om sånt. 

Til sist. En skuddredd hund som utsettes for skudd vil ikke slutte å være skuddredd. Min ble verre og verre, og det er ikke uvanlig. Det er heller ikke uvanlig at hunder som ikke reagerte på lyder som unge utvikler redsler når de blir eldre. Om litt easying in to høye og skarpe lyder gjør hverdagen til en hund litt enklere, så fatter jeg ikke hvorfor det skal være problematisk at noen "trener på skudd", i all den tid at skuddredsler og skuddberørthet er synlig på tester allikevel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men å trene på det bevisst KAN føre til at enkelte momenter i testen resulterer i en annen reaksjon enn hva hunden i utgangspunktet kunne hatt. Hvis men trener en hund på å synes at skrammel er okey så vil jo det føre til "feil" reaksjon på testen i forhold til hva hunden originalt ville hatt. Samme med spøkelsene i skogen. De får kanskje ikke ett "bedre" resultat, men å utsette en hund for liknende momenter som i testen, med mål om å forandre hundens reaksjon til noe bedre, blir jo som å jukse fordi resultatene blir annerledes (og "feilaktige") NETTOPP fordi man har gjort hunden vant til ting.

Men nå er jo testen så som så, og hunder kan reagere forskjellig fra gang til gang, samme hvor ofte den blir utsatt på ting. De kan ha dårlige dager også, så testen er jo ikke en fasit på en hunds mentalitet.  Mana var ikke skuddredd men reagerte på fyrverkeri. Hvorfor det skulle være forskjellig vet jeg ikke, men hunder reagerer forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, pippin said:

Men å trene på det bevisst KAN føre til at enkelte momenter i testen resulterer i en annen reaksjon enn hva hunden i utgangspunktet kunne hatt. Hvis men trener en hund på å synes at skrammel er okey så vil jo det føre til "feil" reaksjon på testen i forhold til hva hunden originalt ville hatt. Samme med spøkelsene i skogen. De får kanskje ikke ett "bedre" resultat, men å utsette en hund for liknende momenter som i testen, med mål om å forandre hundens reaksjon til noe bedre, blir jo som å jukse fordi resultatene blir annerledes (og "feilaktige") NETTOPP fordi man har gjort hunden vant til ting.

Men nå er jo testen så som så, og hunder kan reagere forskjellig fra gang til gang, samme hvor ofte den blir utsatt på ting. De kan ha dårlige dager også, så testen er jo ikke en fasit på en hunds mentalitet.  Mana var ikke skuddredd men reagerte på fyrverkeri. Hvorfor det skulle være forskjellig vet jeg ikke, men hunder reagerer forskjellig.

Kan, men de gjør som regel ikke det, og det er det faktisk gjort undersøkelser på. Nei, testen er ikke en fasit på en hunds mentalitet, det er en bit av puslespillet. Det er og bare folk som ikke skjønner hva det går ut på som både prøver å trene på den og tror at trening på enkeltmomenter gjør noe fra eller til. At Mana ikke reagerer på lyd betyr ikke at hun ikke reagerer på lys, lukta og krutt og lyd kombinert. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Daldorf said:

- Hunder blir trent mot MH-test slik at de skal få "perfekte MH-resultater". Så mange (ja faktisk MANGE!) velger å trene på skudd, spøkelser i skogen, leke med fremmede osv osv. De har tydeligvis ikke forstått hva denne testen går ut på. :blink:

Erfaringsmessig får man vel heller DÅRLIGERE resultater av å "trene" på momentene i en mentaltest... Det er tross alt ønskelig at hundene skal reagere (og avreagere), og ikke gå rundt som zombier i løypa. En hund som ikke bryr seg om spøkelsene eller kjeledressen som popper opp er vel det siste jeg vil se hos en brukshund... Noe sånt blir gjerne fort gjennomskuet av beskrivere/dommere også.

Å leke med andre er vel forøvrig ganske vanlig når man har hund, spesielt om man trener aktivt med den, og spesielt om man skal trene IPO med hunden. Trener man bruks eller RIK, er det jo også naturlig å trene på skudd, all den tid hunden skal utsettes for det under konkurranse, og være komfortabel i situasjonen. :) Man kan jo ikke vente med å trene hunden til den har gått MH eller FA...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...