Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, 

Jeg ønsker å trene apport med min alaska husky. Hun er allerede glad i å løpe og hente konger og baller, men er ikke spesielt glad i å avlevere. Har sett litt på youtube angående innlæring av å holde, men vi kommer ikke videre enn at hun snuser på tingen. Det hender hun prøver å ta den, men når jeg holder den igjen tar hun det som at hun ikke får den og går og legger seg. 

Har forsøkt med clicker uten at hun ser noen god sammenheng eller går noe videre fra å snuse på tingen. Føler meg litt låst nå. Hun er også en hund som ganske fort gir opp. 

Håper noen har noen nyttige tips :) 

Skrevet

Hva bruker du når du prøver å lære henne til å apportere? :) Hva mener du med at du holder igjen når ho tar den? 

Det jeg gjorde på min sære whippet var å først klikke for å snuse på den, så touche den (som i å dytte på den), så ble jeg strengere og venta med å klikke til han prøvde å ta tenna på den, så etter hvert må han ta den ordentlig i den. 

Hele veien først, så holder jeg apporten løst i hånda, så holder jeg den nærmere og nærmere bakken, etterhvert som de forstår tegninga. Til slutt vil da hunden plukke den opp fra bakken, uten at den blir kasta eller noe på forhånd, men bare ligger foran hunden :)

Masse lykke til! Apport er kjempe gøy :D 

  • Like 2
Skrevet

Leste man skulle holde den så hun holdt den og ikke tok den med seg. Men den ene gangen i løpet av treninga hu prøver å ta den, tar hu den med tilbake til senga. 

Har brukt en pinne. 

Prøvde slik som du sier med klikker, men når hun ikke får klikk fordi jeg prøver å bli strengere gir hu bare opp og går og legger seg. Har trent en uke med at hun bare skal touche, men kommer ikke videre ? Altså hun jobber ikke med å finne ut hva hun skal gjøre for å få et nytt klikk. Eller om hun får klikk så gjør det ikke at hun prøver det på nytt. Da kan hun gå tilbake til bare å touche og når det ikke går så går hun og legger seg. 

Skrevet

Ved søk på forumet fant jeg ikke mindre enn ni konkrete tråder som gikk på innlæring av apport. Søk og se om du finner noen relevante tips der? Jeg fant ikke innlegget til Gråtass om innlæringen, men her er en referanse til en grei beskrivelse ihvertfall:

 

  • Like 2
Skrevet

Hva har du tenkt å bruke apporteringen til? Konkurranse eller bare for moro? Dersom du ikke har mål om å komme på landslaget i lydighet eller bruks, så tenker jeg at det ikke er så viktig å "følge" boka for hvordan sånt skal trenes. Ofte blir klikkertreningen litt for statisk og man får problemer slik som du beskriver. Kanskje skal du utnytte litt jakt-egenskapene til hunden? Synes hunden det er moro å løpe etter noe og ta tak i det? Jeg ville i hvert fall forsøkt å gjøre apport-tingen du bruker litt morsommere, bruk deg selv litt mer kanskje, gjør tingen spennende, gjem den bak ryggen din, ta den fram igjen, rykk den gradvis unna hunden og se om du kan skape litt mer interesse for gjenstanden enn en død gjenstand. 

  • Like 3
Skrevet

Hvis man har en hund som ikke er så glad i selve avleveringen, så kan det lønne seg å ha to like gjenstander, f. eks to baller med snor. Kast den ene ballen, og idet hunden har fått tak i ballen, så viser du fram ball nr to og løper i motsatt retning. Forhåpentligvis kommer hunden da løpende tilbake til deg - og du kan belønne med lek med ball nr to. :) Dvs en slags byttelek som gjør at hunden får litt større incentiv til å komme tilbake til deg med gjenstanden.

Det samme kan du gjør med apporten - når hunden tar opp apportern, så drar du fram en ball og belønner med den når hunden kommer tilbake. :) Etter hvert som hunden blir flinkere til å komme tilbake, kan du jobbe med at den kommer inn på plass, før den får ballen. :)

  • Like 2
Skrevet
3 hours ago, QUEST said:

Er det bare jeg som tenker at en AH ikke er den mest opplagte 'rasen' å trene apport med? :) 

Det kan jeg være helt enig i, men det går jo an å lære en AH å apportere om man har lyst til det. :)

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet
9 timer siden, QUEST skrev:

Er det bare jeg som tenker at en AH ikke er den mest opplagte 'rasen' å trene apport med? :) 

AH kan helt fint lære seg å apportere. Det kan være litt utfordrende fordi mange av dem ikke ser poenget med gjenstander, men denne liker jo å leke med ting, da ser jeg ikke noe problem i å lære den å komme tilbake for å leke mer heller. De er ikke dumme, selv om de ofte har lite gjenstandsinteresse :)

Skrevet
21 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

AH kan helt fint lære seg å apportere. Det kan være litt utfordrende fordi mange av dem ikke ser poenget med gjenstander, men denne liker jo å leke med ting, da ser jeg ikke noe problem i å lære den å komme tilbake for å leke mer heller. De er ikke dumme, selv om de ofte har lite gjenstandsinteresse :)

Nei, jeg tenkte langtfra på dum :) Noen av de smarteste hundene jeg har vært borti, hadde ingen interesse av å gjøre ting de ikke selv syns var interessante. 

Skrevet
På Thursday, November 02, 2017 at 7:32 PM, Carro92 skrev:

Hva bruker du når du prøver å lære henne til å apportere? :) Hva mener du med at du holder igjen når ho tar den? 

Det jeg gjorde på min sære whippet var å først klikke for å snuse på den, så touche den (som i å dytte på den), så ble jeg strengere og venta med å klikke til han prøvde å ta tenna på den, så etter hvert må han ta den ordentlig i den. 

Hele veien først, så holder jeg apporten løst i hånda, så holder jeg den nærmere og nærmere bakken, etterhvert som de forstår tegninga. Til slutt vil da hunden plukke den opp fra bakken, uten at den blir kasta eller noe på forhånd, men bare ligger foran hunden :)

Masse lykke til! Apport er kjempe gøy :D 

Denne metoden funker fjell på bikkjer som liker å tenke selv. Jeg har latt apportbukken ligge på bakken, dog. Fint å bruke en apportbukk framfor pinne, da en bukk er lettere for hunden å gripe rundt, når det kommer dit.

5 timer siden, QUEST skrev:

Nei, jeg tenkte langtfra på dum :) Noen av de smarteste hundene jeg har vært borti, hadde ingen interesse av å gjøre ting de ikke selv syns var interessante. 

Metoden over funker på det meste av drivende jakthunder, så... Cluet er at de selv føler at de finner på hva som skal gjøres.

Skrevet

Enten bør hunden ha en viss gjenstandsinteresse, eller så bør den ha veldig, veldig lyst på belønningen som tilbys - aller helst bør hunden ha begge deler. Start derfor med de to delene - de to delene kan gå fort, eller det kan ta mange måneder før du får de på plass. 
- Øke gjenstandsinteressen: her er det et hav av muligheter og du må bare prøve deg frem. Men å "leke" litt med apporten og gjøre den kul kan ofte være en start. 

- Få lyst på belønningen: Vær skikkelig engasjert selv når du gir belønningen. La hunden strekke seg mot belønningen selv - ikke dytt den inn i munnen på hunden. Hvis det fremdeles er labert - la hunden bli sulten først og finn frem noen godbiter med bedre smak. 

Deretter kan man trene inn apport steg for steg. Her er en videosnutt av innlæring jeg gjorde med en corgi en dag. Denne hunden ville helt av seg selv løfte opp ting fordi gjenstandsinteressen var så (uvanlig) stor. Dette gikk altså uvanlig lett og raskt, men man får en ide om noen av stegene.
http://teiens.com/innlaering-av-metallapportering/ 
Man kan legge inn (mange) flere steg her for å få mindre steg. 

  • Like 1
Skrevet
På 3.11.2017 at 5:10 PM, Tuvane skrev:

Hvis man har en hund som ikke er så glad i selve avleveringen, så kan det lønne seg å ha to like gjenstander, f. eks to baller med snor. Kast den ene ballen, og idet hunden har fått tak i ballen, så viser du fram ball nr to og løper i motsatt retning. Forhåpentligvis kommer hunden da løpende tilbake til deg - og du kan belønne med lek med ball nr to. :) Dvs en slags byttelek som gjør at hunden får litt større incentiv til å komme tilbake til deg med gjenstanden.

Det samme kan du gjør med apporten - når hunden tar opp apportern, så drar du fram en ball og belønner med den når hunden kommer tilbake. :) Etter hvert som hunden blir flinkere til å komme tilbake, kan du jobbe med at den kommer inn på plass, før den får ballen. :)

Har allerede prøvd og jobbe med å ha to konger. Det funka bra på den ene huskyen, men ikke hu andre. Enten slipper hun for tidlig, og når jeg prøver å avvente til hu kommer nærmere med den eller at hun skal hente den på nytt, så tenker hu vel at det ikke er verdt det, for hu har jo tross alt en kong. Hun er sikkert litt ambivalent til hvor kult det er å løpe med kongen versus å søke etter kongen. 

 

På 4.11.2017 at 8:25 AM, QUEST skrev:

Er det bare jeg som tenker at en AH ikke er den mest opplagte 'rasen' å trene apport med? :) 

Det tenkte jeg også, frem til jeg begynte å kaste med dem. Den ene huskyen tar det veldig greit. Huskyene er svært individuelle, noen kan gå løs i en saueflokk, noen er nesten like førerorienterte som vhorstere og noen minner mest om sibirians. Mine er lite førerorienterte, men har mye arbeidslyst mest i forhold til trekk og søk. Derfor jeg ønsker å jobbe med apport. 

 

Og ja de aporterer ikke hva som helst og det går veldig på deres premisser for å holde motivasjonen oppe. Hadde en mer førerorientert hund da jeg var yngre, og han kunne omtrent stå på hodet for en liten pølsebit bare jeg drøya den lenge nok. Det gjør ikke huskyene, på godt og vondt. Er litt deilig at de ikke pusher så mye grenser, men hadde vært greit om de prøvde litt mer. 

På 2.11.2017 at 7:32 PM, Carro92 skrev:

Hva bruker du når du prøver å lære henne til å apportere? :) Hva mener du med at du holder igjen når ho tar den? 

Det jeg gjorde på min sære whippet var å først klikke for å snuse på den, så touche den (som i å dytte på den), så ble jeg strengere og venta med å klikke til han prøvde å ta tenna på den, så etter hvert må han ta den ordentlig i den. 

Hele veien først, så holder jeg apporten løst i hånda, så holder jeg den nærmere og nærmere bakken, etterhvert som de forstår tegninga. Til slutt vil da hunden plukke den opp fra bakken, uten at den blir kasta eller noe på forhånd, men bare ligger foran hunden :)

Masse lykke til! Apport er kjempe gøy :D 

Klikker er et kjempe godt hjelpemiddel, brukte det på en annen husky som skjønte greia, og da ville nok den metoden fungert veldig godt. Men tror nok metoden som Tuvane vil passe bedre for akkurat denne huskyen :)

 

På 5.11.2017 at 7:44 PM, borderen skrev:

Enten bør hunden ha en viss gjenstandsinteresse, eller så bør den ha veldig, veldig lyst på belønningen som tilbys - aller helst bør hunden ha begge deler. Start derfor med de to delene - de to delene kan gå fort, eller det kan ta mange måneder før du får de på plass. 
- Øke gjenstandsinteressen: her er det et hav av muligheter og du må bare prøve deg frem. Men å "leke" litt med apporten og gjøre den kul kan ofte være en start. 

- Få lyst på belønningen: Vær skikkelig engasjert selv når du gir belønningen. La hunden strekke seg mot belønningen selv - ikke dytt den inn i munnen på hunden. Hvis det fremdeles er labert - la hunden bli sulten først og finn frem noen godbiter med bedre smak. 

Deretter kan man trene inn apport steg for steg. Her er en videosnutt av innlæring jeg gjorde med en corgi en dag. Denne hunden ville helt av seg selv løfte opp ting fordi gjenstandsinteressen var så (uvanlig) stor. Dette gikk altså uvanlig lett og raskt, men man får en ide om noen av stegene.
http://teiens.com/innlaering-av-metallapportering/ 
Man kan legge inn (mange) flere steg her for å få mindre steg. 

Morsomt å se filmen din, for det var akkurat slik jeg satt. Bortsett fra at det stoppet på å snuse på pinnen. (prøvde det i flere dager)

Takk for mange gode forslag! Det ga litt mer motivasjon og muligheter. Hun begynner å bli bedre!  

 

Skrevet

Hvis du har en hund som ikke kommer inn med gjenstanden, selv om du har en tilsvarende en, så kan du ha på en langline, sånn at hun ikke får selvbelønnet. :) Muligens må du også være litt kulere når hun kommer tilbake til deg, dvs leke litt mer og virkelig gjøre det verdt at hun kommer tilbake med leken - sånn at det har større verdi å løpe tilbake til deg for å leke enn å løpe og leke med kongen selv. :)

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg slet litt med å skjønne hvordan jeg skulle lære aussien min dette. Men nå har jeg fått til veldig solid apportering. Du trenger flere tennisballer.

  1. Kast ball nummer én
  2. Forhåpentligvis løper hunden etter ballen og plukker den opp
  3. Så fort du ser at hunden retter oppmerksomheten mot deg, om den kommer løpende tilbake, eller bare gir deg et blikk, kaster du en ny tennisball. Timing er essensielt, dette er viktig for at hunden skal skjønne hva det er som utløser det som er moro (altså å få jage etter en ball) 
  4. Gjenta trinn 3, fortsett i noen minutter. Ta pauser innimellom.

Du kan også bruke en biteleike for å få hunden til å slippe ballen når den kommer til deg. Etterhvert begynner du kanskje også å si "slipp" eller "takk" hver gang hunden slipper ballen, og du har lært den det også.

Når du først har lært en god apport, kan du bruke det til å lære hunden din så vanvittig mye mer!

  • Like 1
Skrevet
På 22.11.2017 at 3:01 PM, Steinkaster skrev:

Jeg slet litt med å skjønne hvordan jeg skulle lære aussien min dette. Men nå har jeg fått til veldig solid apportering. Du trenger flere tennisballer.

  1. Kast ball nummer én
  2. Forhåpentligvis løper hunden etter ballen og plukker den opp
  3. Så fort du ser at hunden retter oppmerksomheten mot deg, om den kommer løpende tilbake, eller bare gir deg et blikk, kaster du en ny tennisball. Timing er essensielt, dette er viktig for at hunden skal skjønne hva det er som utløser det som er moro (altså å få jage etter en ball) 
  4. Gjenta trinn 3, fortsett i noen minutter. Ta pauser innimellom.

Du kan også bruke en biteleike for å få hunden til å slippe ballen når den kommer til deg. Etterhvert begynner du kanskje også å si "slipp" eller "takk" hver gang hunden slipper ballen, og du har lært den det også.

Når du først har lært en god apport, kan du bruke det til å lære hunden din så vanvittig mye mer!

Jeg tenker motsatt: Hunden skal synes det er moro å få avlevere gjenstanden, ikke primært å løpe etter den. Jeg har hatt hund som syntes det var supert å få løpe ut til apportbukken - så moro at hun ikke så noen grunn til å komme tilbake med den. Det er ikke gitt at alle hunder vil søke tilbake mot fører kun fordi den har flere baller/leker/bukker. Hele poenget med apportering er at hunden leverer gjenstanden til fører, og selv om oppgaven deles opp i deloppgaver så mener jeg at avlevering hos fører skal være høydepunktet. Jeg vil at hunden skal sprinte ut på kommando i forventning om å få jobbe med meg og hente skatten tilbake til meg. Hvis det er det å løpe ut som er høydepunktet, så vil en kunne få dårligere avlevering. Og med rett hund så kan et for sterkt fokus på jaktlystelementet fjerne avleveringen totalt. Det er derfor viktig med en balanse, men jeg personlig foretrekker at avlevering ansees som målet for hunden, ikke rushet ved å sprinte en satt distanse. For hunder med lavere gjenstandsinteresse vil en heidundrende fest ved avlevering kunne trigge motivasjonen, er i hvert fall min erfaring. 

  • Like 2
  • 5 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...