Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ble for stor/liten-erstatningspliktig?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Just now, 2ne said:

Nei, forskjellen er på et par lapper. Jeg antar at forskjellen ligger litt i både antall valper og faren for keisersnitt, uten at jeg kan si det for sikkert? De får jo forholdsvis store valper i forhold til egen størrelse, samt få valper? Jeg aner som sagt ikke, jeg har mellompudler, og mine har helt tydelig vært mellompudler når jeg solgte de (for tunge til å bare bli dverger, f.eks), så jeg har ikke tenkt noe over at noen plutselig skal komme og forlange penger tilbake fordi bikkja har feil størrelse. 

At valpekjøpere vil ha igjen penger om bikkja blir sjuk, det skjønner jeg. Men at de skal ha igjen penger fordi den ble 4 kg i stedet for 2 kg, det er over min fatteevne - selv om det er 50 % mer hund :rolleyes: 

Det er faktisk 100% mer hund... 50% mer er en hund på 3kg. 

 

I min rase er det selvsagt ingen individer som blir 50% over standard. Det finnes ikke en Siberian som er i nærheten av 90cm. Men det finnes de, relativt sjeldne, som blir rundt 70. Jeg har selv hatt en på 66 (min første) som i tillegg fikk en sykdom den døde av. Og en på 64 (maksen er 60), og han hadde for stram hale. Begge ble stilt ut et par ganger med soleklare disk som resultater. Det falt meg faktisk ikke inn å klage på disse hundene til oppdretter. Jeg informerte oppdretter av hund 1 om sykdommen og fikk vel et svar jeg ikke synes er verdig en seriøs oppdretter. Oppdretter 2 synes det var synd halen ble for stram det var oppdretter som ønsket infoen i dette tilfellet. Begge hundene var kjøpt til tur og kos, noe de fungerte godt til (til nr. 1 ble syk ved å merke). 
 

Nå er ingen av mine valper utenfor standard størrelse, men det er jo ikke sånn at de er feilfrie. 100% feilfrie hunder i hht standard har jeg ikke sett et eneste eksemplar av. 

Hvis valpekjøper hadde fått en som ble under standard (som ikke er disk grunn på min rase, og det finnes utallige CH som er under standard) eller over standard og ville reklamere på hunden så greit for meg, men da skulle jeg hatt hunden i retur. Det burde jeg ha rett til, akkurat som alle andre ting man kan reklamere på. Mest fordi jeg ikke hadde vært interessert i å ha en slik valpekjøper (og synd for meg at jeg feildømte ved dette potensielle salget).

Feil og mangler som går på hundens helse blir noe annet, det vil jeg selvsagt refundere deler av prisen på. Og det sier vel alle andre her inne også som er noe uenige i at en kleinspitz størrelse pomeranian eller en mellomstr puddel fra to dverger eller en for stor dachs er noe man bør refundere på all den tid dette er ganske så vanlige scenarioer i disse rasene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om en av mine valpekjøpere hadde forlangt å få tilbake penger fordi hunden ble for stor så hadde jeg forlangt å få hunden tilbake og refundert hele kjøpesummen. Man kan aldri gi garanti på størrelsen

Som jeg forstår det av artikkelen så kjøpte eier hunden som *turhund*. Så vidt det fremgår, så er hunden frisk og rask og feiler ingenting, annet enn at den ble større en hva standard angir som max. U

Begge mine har feil ifølge standarden, selv om den ene er C.I.B og har vært norges mestvinnende tispe. Så hvor skal grensa gå?

Posted Images

Just now, Shokata said:

Hvis X hypotetisk sett kjøper en pomme til 25.000 som viser seg å bli en kleinspitz til "en verdi av" f.eks. 17.000, så synes jeg oppriktig talt det høres litt kjipt ut for X.
Mye fint bling å få kjøpt for mellomlegget :P

Jeg kan altså på en måte skjønne hvorfor noen velger å klage, selv om jeg personlig verdsetter helse og mentalitet jæskla mange hakk før størrelse. Det beste er jo selvfølgelig å få full pakke, men om man nå skulle velge så vet jeg hvor fokuset mitt er. 

Jeg har en toyvalp her nå, om hun skulle vokse seg så "stor" at hun blir dverg, så er det revnende likegyldig for meg, så lenge hun er frisk, åpen og sosial og godt bygget eksteriørt. Jeg brydde meg fint lite om at den ene tervhannen min var 6 cm over max for rasen, jeg syns det var verre at han skyldte vinkler - han ble ikke dysfunksjonell av å være 72 cm høy, men vinklene kunne blitt problematisk for han om han hadde blitt gammel. 

Høyde er ikke prioritert i det hele tatt når jeg ser etter avlspartner til mine tisper. Det  hender til og med at jeg ser på dverghanner til de. Fordi helse og mentalitet kommer SÅ langt foran noe så trivielt som høyde. Hvis det største fokuset man har på valpekjøpet sitt er at bikkja skal bli liten nok, så prioriterer man feil. Det er en valpekjøper jeg ikke hadde solgt valp til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, Pasadena skrev:

Ikke like vanlig som klager på Patella lukasjon men noen har det vært - skriv Pomeranian i fritekstsøket og se sakene selv dere som gidder:  http://www.forbrukertvistutvalget.no/vedtak/

Nå har jeg langt fra tittet på alle, men jammen fant jeg noe rart på den første med PL. Jeg som trodde Pl rammer knær, men så feil kan man ta. Det rammer skuldre og hofter, gitt. Alt hva man lærer når man leser slike saksdokumenter :huh:

Sitat

hunden hadde diagnosen Patella luksasjon. Dette innebærer løse ledd i skuldre og hofter,

Herfra

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

All den tid to "like" raser kan ha avvik i pris på opp mot 10.000,- så skjønner jeg at det da for enkelte kan være viktig å få akkurat det de har betalt for. Det er faktisk hårreisende dyrt å kjøpe den ene rasen (og de billigere er vel uten stamtavle osv osv, eller i det minste av slaget man blir advart mot å kjøpe).
Det er faktisk KUN pga utsalgsprisen på pommen at jeg i det hele tatt har forståelse for at man ønsker redusert pris på raseutypisk hund i form av størrelse (og her var det vel snakk om et ganske stort avvik, ikke bare småplukk). 
Egenverdien til hunden blir ikke noe mindre av den grunn. 
Man bruker faktisk ganske mye penger på rasehunder. Jeg synes ikke det er rart at man ønsker seg noe som er noenlunde innafor standard. Det er vel gjerne nettopp rasestandarden som er attraktiv når man velger seg rase. Og størrelse ER en del av en standard.
At man ikke har garantier om at hunden kommer innenfor alle punkter bør man ha blitt opplyst om i forkant av kjøpet, men det betyr ikke at man skal ende opp med en hyene når man har kjøpt en schäfer :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Kåre Lise skrev:

Jeg har tydeligvis gått glipp av noe her da det tydeligvis er mye mer naturlig for andre raser å bli tisvarende store?

Som sagt, prosentregning kan være noe skikkelig dritt. 

Det er faktisk det. Ekstreme miniatyrraser som f.eks toy pomeranian og chihuahua har en mye større sjanse for å bli 'for' store enn mer normalstore raser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, yurij skrev:

Men er det så far out at noen ønsker litt penger tilbake for noe som hadde blitt solgt til redusert pris om oppdretter hadde visst hvordan hunden ble?  

I denne tråden som i den andre så kan jeg ikke forstå at det er et reelt problem. Om man må hoste opp en 5 år gammel sak for å finne ett eksempel . Pleier man ikke som regel å klare møtes på midten og snakke fornuftig sammen om noen er misfornøyd? 

Jeg spør igjen og ikke bare deg altså :) Hvis jeg sier til oppdretter at jeg er veldig interessert i å stille ut og ønsker som sådan en valp med en viss 'kvalitet'.

Hvis hunden ender opp UTEN noen diskvalifiserende feil men får stort sett ikke mer enn gulsløyfer og en og annen blå, er det da grunnlag for erstatning?

Hadde hunden blitt solgt som 2 åring istedet, hadde jo oppdretter visst hva slags utstillingsmateriale hunden var. 

Hvis det er så at det ikke kun er direkte diskvalifiserende feil som skal gi grunnlag for erstatning, hvor går grensa? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står dette i NKKs kjøpskontrakt (som jeg antar mange oppdrettere bruker). Riktignok er det her fokus på sykdommer/lyter som kan oppstå, men den første setningen oppsummerer vel greit nok.  I tillegg til at det understrekes at flere av sykdommene/lidelsene/manglene ikke kan diagnostiseres før hunden har nådd en viss alder og utvikling, og man skulle jo tro at normal tankegang og logikk innså at det innbefattet den endelige størrelsen på hunden. Så kjøper ER informert ved salget at hunden ikke er "ferdig" og vil utvikle seg på en måte som ikke 100% kan forutsees. 

En hund er et levende vesen. Den utvikles og forandres gjennom hele livet.
En valp har en rekke arveegenskaper som utvikles avhengig av miljøet den lever i. Såvel bruksegenskaper, mentalitet og en rekke helseegenskaper utvikles i samspill mellom hundens miljø og arvelige disposisjoner. Mange sykdommer/lidelser/mangler er ikke medfødte, men utvikles i hundens oppvekst dersom en kombinasjon av uheldige omstendigheter er til stede. Flere av disse kan ikke diagnostiseres før hunden har nådd en viss alder og utvikling. Nedenfor omtaler vi noen av de mest omtalte lidelser hos hund, hvor det også foreligger mulighet til å stille holdbare diagnoser og resultater som kan registreres.
Det presiseres at det i mange raser er andre sykdommer som kan være alvorligere enn nedenfor nevnte lidelser.

 

Det står riktignok også dette i samme kontrakt: 
3. Latente feil: Skulle hunden utvikle sykdommer av avgjørende (invalidiserende) betydning for hundens sunnhet, og såfremt disse beviselig er medfødt eller oppstått i den tid hunden har vært hos selger, kan kjøper kreve tilbakebetaling av inntil kjøpesummen. Dersom kjøper krever tilbakebetaling av kjøpesummen, dvs. hever kjøpet, må kjøper, hvis selger forlanger det, levere hunden tilbake til selger. Dette kan bare unnlates hvis veterinærattest bekrefter at omgående avliving var uomgjengelig nødvendig.
Hvis hunden er forsikret, og kjøper får utbetalt forsikringssummen, skal det tas hensyn til dette i det endelige oppgjør mellom kjøper og selger.

Men overstørrelse er neppe å betrakte som invalidiserende feil...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, mara skrev:

Tenker det kommer litt an på hva man lover, jeg. De fleste selger jo en "hund", og uansett rasestandard forstår de fleste at dyr ikke er forhåndsprogrammert software. 

Selger du derimot med størrelsesgaranti, og det er betingelsen for kjøpet, er saken noe annerledes. 

Men det står jo som regel ikke "hund" i kjøpskontrakten? I min står det "pyreneisk gjeterhund med korthåret hode". Jeg har jo da kjøpt hund, av en spesifikk rase, som har en standard som definerer rasen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
47 minutter siden, QUEST skrev:

Det er faktisk det. Ekstreme miniatyrraser som f.eks toy pomeranian og chihuahua har en mye større sjanse for å bli 'for' store enn mer normalstore raser. 

Og derfor er det greit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kristiin skrev:

Men det står jo som regel ikke "hund" i kjøpskontrakten? I min står det "pyreneisk gjeterhund med korthåret hode". Jeg har jo da kjøpt hund, av en spesifikk rase, som har en standard som definerer rasen. 

Men har du ikke kjøpt en "pyreneisk gjeterhund med korthåret hode" da? Er det ikke det du har stamtavle som beviser? Jeg drar opp denne:

13 timer siden, Pasadena skrev:

I artikkelen henviste de til rasestandarden. Men jeg syntes ikke det går an å lese rasestandarder som produktspesifikasjoner. Rasestandarden er rettesnor og mål for bedømming og for avl. Hvis den allmenne oppfattelsen om rasestandarder er at de skal være produktstandarder som skal fungere som forbrukerrettighet så bør NKK gå ut og gjøre litt informasjonsarbeid.

---

Sett til side, når vi anskaffet familiehund fikk vi spørsmål av oppdretter hva vi skulle bruke hunden til. Ettersom de vokste opp og hun skulle fordele valpene ble vi spurt om vi kunne tenke oss en viss valp, men han hadde to -etter rasestandarden- diskvalifiserende feil; han var størst i kullet og forventet å bli for stor (vet ikke om oppdretter bare kjente til linjer, hadde god kunnskap/erfaring eller om det var just-in-case), samt dårlig/ikke fult pigmentert på nese og øyne. Vi fikk vel to tusen i avslag pga dette på oppfordring av oppdretter selv om han aldri var tiltenkt noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Kristiin said:

Men det står jo som regel ikke "hund" i kjøpskontrakten? I min står det "pyreneisk gjeterhund med korthåret hode". Jeg har jo da kjøpt hund, av en spesifikk rase, som har en standard som definerer rasen. 

Om rasestandarden skal være en mal som skal oppfylles så har oppdrettere et stort problem, for det finnes ikke mange (om noen) hunder som ikke har feil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, QUEST skrev:

Jeg spør igjen og ikke bare deg altså :) Hvis jeg sier til oppdretter at jeg er veldig interessert i å stille ut og ønsker som sådan en valp med en viss 'kvalitet'.

Hvis hunden ender opp UTEN noen diskvalifiserende feil men får stort sett ikke mer enn gulsløyfer og en og annen blå, er det da grunnlag for erstatning?

Hadde hunden blitt solgt som 2 åring istedet, hadde jo oppdretter visst hva slags utstillingsmateriale hunden var. 

Hvis det er så at det ikke kun er direkte diskvalifiserende feil som skal gi grunnlag for erstatning, hvor går grensa? 

Jeg kan svare (sikkert unødvendig, siden jeg egentlig bare gjentar). 
Enkelte raser ligger "unormalt" høyt i pris, og jeg antar at mange kanskje faktisk forventer mer da (?)
Mulig det er jeg som er teit, men jeg klarer ikke å se EN grunn til at bl.a. pomme, engelsk bulldog m.fl. skal koste mer enn andre rase. Hvis de er så forbanna dyre å avle på (fordi de omtrent ikke har reproduksjonsevner igjen), så kan man kanskje vurdere å se hva man kan jobbe med istedetfor å dekke tapene med sinnsyke priser. 

Du forventer mer av ei jakke fra Bergans enn ei fra H&H. Du forventer mer av en BMW enn en Peugeot. 
Prisen gjenspeiler ofte kvalitet, om ikke bevisst så ubevisst.

Det er ikke sammenlignbart, all den tid det er snakk om døde ting, men jeg drar dem frem likevel. 
For dessverre har vi ingen kjøpslov som er rettet mot levende vesener, noe vi burde hatt.
Og absolutt ikke for å "ta" oppdrettere, men for å ha en form for standard som gjør at det ikke dukker opp tullete saker (som av og til vinner frem, til tross for at det kanskje ikke burde). Seriøse oppdrettere har gjerne god dokumentasjon (og driver ikke med bare synsing). En kjøpslov som beskytter både disse, og kjøpere (de useriøse kan gjerne få seg en :P ) burde for lengst vært utarbeidet. 

En pomme som er langt over rasestandard i str. har vel en diskvalifiserende feil? (ikke lest rasestandard)
En gulsløyfehund har ikke det (skal nå hvertfall ikke ha det). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Om rasestandarden skal være en mal som skal oppfylles så har oppdrettere et stort problem, for det finnes ikke mange (om noen) hunder som ikke har feil...

Nja...
Det står gjerne hvilke feil som diskvalifiserer, og forhåpentligvis er disse feilene ikke aldeles urimelige. 
Perfekte hunder får man ikke, uansett.
Man kan gjerne tro det, men pirker man skikkelig, så har de gode og dårlige sider, alle som en.
Og så tror jeg også at jobben oppdrettere gjør i forkant, i form av samtaler og info til valpekjøpere, er med på å forme forventningene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Line skrev:

Om rasestandarden skal være en mal som skal oppfylles så har oppdrettere et stort problem, for det finnes ikke mange (om noen) hunder som ikke har feil...

Følger du ikke rasen standard når du avler?

Om hunden har så grove/raseutypiske feil at den blir disket fra utstilling, kanskje det ikke da er den beste raserepresentant til å avles på da?

Snakker jo ikke om småfeil, men grove, store feil.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Shokata skrev:

Nja...
Det står gjerne hvilke feil som diskvalifiserer, og forhåpentligvis er disse feilene ikke aldeles urimelige. 

Hva når en hund med åpenbare diskvalifiserende feil like vel blir champion? Skal man da like vel få igjen penger fordi bikkja har en diskvalifiserende feil? Jada, det skjer...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, QUEST skrev:

Jeg spør igjen og ikke bare deg altså :) Hvis jeg sier til oppdretter at jeg er veldig interessert i å stille ut og ønsker som sådan en valp med en viss 'kvalitet'.

Hvis hunden ender opp UTEN noen diskvalifiserende feil men får stort sett ikke mer enn gulsløyfer og en og annen blå, er det da grunnlag for erstatning?

Hadde hunden blitt solgt som 2 åring istedet, hadde jo oppdretter visst hva slags utstillingsmateriale hunden var. 

Hvis det er så at det ikke kun er direkte diskvalifiserende feil som skal gi grunnlag for erstatning, hvor går grensa? 

For min del, nei. Da ser den jo sånn nogenlunde ut som den skal og oppnår utstillingsresultater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Hva når en hund med åpenbare diskvalifiserende feil like vel blir champion? Skal man da like vel få igjen penger fordi bikkja har en diskvalifiserende feil? Jada, det skjer...

Er det noen som klager på at de har en utstillingschampion? 
Det høres jo bare snålt ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutes ago, Kristiin said:

Følger du ikke rasen standard når du avler?

Om hunden har så grove/raseutypiske feil at den blir disket fra utstilling, kanskje det ikke da er den beste raserepresentant til å avles på da?

Snakker jo ikke om småfeil, men grove, store feil.

Selvfølgelig avler man på foreldredyr som e rinnenfor standarden, men som jeg skrev tidligere - selv om begge foreldrene er innenfor standard på alle måter så kan man likevel få avkom som er utenfor standard. 

Vil du si at din hund ikke hadde vært en pyreneeisk gjeterhund med korthåret hode om hun hadde vært 5 cm for stor?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutes ago, Line said:

Om rasestandarden skal være en mal som skal oppfylles så har oppdrettere et stort problem, for det finnes ikke mange (om noen) hunder som ikke har feil...

Nei. Og derfor er det viktig å avklare alle slike forventninger med valpekjøper i forkant. Er valpekjøper ute etter en hund som kan stilles uten disk, så selger men ikke en valp med diskvalifiserende feil til akkurat denne valpekjøperen. Om valpekjøper derimot er klar på at hunden skal være kun familie-og turhund, spiller slike kosmetiske feil liten rolle så lenge de ikke innvirker på hundens funksjonalitet. 
Jeg har kjøpt valp med diskvalifiserende feil en gang. Og da ble det skrevet i kontakten at hunden blir solgt som familiehund, og feil beskrevet i kontrakt. Grei løsning for både selger og kjøper. 
At en hund vokser seg større eller mindre enn forventet utfra størrelse til foreldredyr, kan ingen lastes for og DET må man gi klar beskjed om til kjøper før kjøp, ev (om man ikke stoler på kjøper der)  ta med i kontrakten at endelig størrelse-om denne blir utenfor rasens standard - ikke gir grunnlag for refusjon av kjøpesum.

Da jeg kjøpte mellompuddel i vår var jeg klar på at vi fortrinnsvis ønsker en hund som holder seg innefor målene i mellomklasse agility. Samtidig er jeg klinkende klar over at der ikke finnes garantier for slikt, spesielt når foreldredyrene var i øvre normalområde for høyde. Så det å skulle krangle om høyde i ettertid er uansett uaktuelt. Hadde det vært et absolutt MÅ, så hadde jeg heller kjøpt fra kull etter foredredyr som er mindre fysisk. (Men jeg er mer opptatt av mentalitet enn av endelig høyde..og denne puddelfrøkna hopper så høyt at det ikke spiller en rolle....)

Da jeg kjøpte bossefrøkna derimot, hadde jeg som absolutt krav at hun ikke skulle ha diskvalifiserende feil (ved kjøpstidspunkt), og dermed var der 4 valper i det kullet som overhodet ikke var aktuelle for meg. Noe selger var informert om i god tid i forkant og sagt seg enig i var greie krav også sett fra hennes ståsted. Det hjelper veldig at kjøper og selger har samme fortsåelse for forutsetningene for handelen.  

Så har ikke kjøper uttrykt absolutte krav ift "ett-eller-annet" FØR handelen, kan denne ikke kreve tilbake penger for kosmetiske kvaliteter, syns jeg. Og har kjøper uttrykt tydelig krav og selger ikke protestert tydelig på de kravene, så har selger innngått en handel med visse forutsetninger og må da ev refundere om disse ikke fylles. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Shokata skrev:

Er det noen som klager på at de har en utstillingschampion? 
Det høres jo bare snålt ut. 

Nei, men man kunne jo ha klaget på at hunden hadde diskvalifiserende feil når den var rundt året og krevd penger tilbake. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Siri skrev:

Nei, men man kunne jo ha klaget på at hunden hadde diskvalifiserende feil når den var rundt året og krevd penger tilbake. 

Joa, hypotetisk sett. Men hva skriver man i klagen da? Om man ønsket utstillingshund og har fått det? :P
Dette blir et av de ytterpunktene man neppe vil oppleve. 
Hunden i dette tilfellet kan egentlig ikke sies å ha diskvalifiserende feil, all den tid den er høyt premiert.
Da er det jo noe aldeles riv ruskende galt med utstilling ;)
Og det kan man jo kanskje diskutere :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Shokata skrev:

Joa, hypotetisk sett. Men hva skriver man i klagen da? Om man ønsket utstillingshund og har fått det? :P
Dette blir et av de ytterpunktene man neppe vil oppleve. 
Hunden i dette tilfellet kan egentlig ikke sies å ha diskvalifiserende feil, all den tid den er høyt premiert.
Da er det jo noe aldeles riv ruskende galt med utstilling ;)
Og det kan man jo kanskje diskutere :P 

Vel - man vet jo ikke om man har fått det når hunden er så ung... Men sjansen for at man har fått en hund som ikke er verdt å stille, er jo veldig stor når feilen er diskvalifiserende. Og de fleste ville vel ikke da stilt en slik hund, med åpenbar feil, og hadde jo ikke da funnet ut at hunden like vel hadde gått gjennom hos dommere på utstilling.

Spørsmålet er jo igjen: NÅR skal man kunne kreve tilbakebetaling for en eksteriør feil? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Vel - man vet jo ikke om man har fått det når hunden er så ung... Men sjansen for at man har fått en hund som ikke er verdt å stille, er jo veldig stor når feilen er diskvalifiserende. Og de fleste ville vel ikke da stilt en slik hund, med åpenbar feil, og hadde jo ikke da funnet ut at hunden like vel hadde gått gjennom hos dommere på utstilling.

Spørsmålet er jo igjen: NÅR skal man kunne kreve tilbakebetaling for en eksteriør feil? 

Jammen! Var ikke "casen" en utstillingschampion med diskvalifiserende feil?

Har ingen fasit på NÅR en eksteriør feil skal utløse tilbakebetaling.
Og det er det tydeligvis ikke så mange andre heller som har, siden enkeltsaker via rettsystem tidvis er til å få hakeslipp av.
Jeg tror at grunnen til dette er at det faktisk er en del oppdrettere som dessverre ikke helt har styr på det de driver med.
Og så er det helt sikkert en og annen oppegående som får en ufortjent smell.
Og derfor, som nevnt tidligere, bør det rent egentlig lages et eget lovverk ifht kjøp og salg av dyr. 
Så slipper man hubbabubba-dommer og fjas

Legge til: måtte lese på nytt :P 
Selvfølgelig kunne man klaga på hunden ved ett års alder.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Kåre Lise skrev:

Og derfor er det greit?

Hvis man kjøper ekstremt små raser, så må man være inneforstått med at enkelte kan bli 'for store'. Det er som allerede nevnt flere ganger; levende individer og ingen kan garantere at 'din' valp ikke blir større enn du ønsket. Du kan selvfølgelig kjøpe en såkalt 'teacup' valp men da må du heller ikke klage hvis du kommer til å bidra i stor grad til den lokale veterinærens inntjening..

Hvis det er veldig viktig at hvalpen ikke overskrider en viss størrelse, så får man heller kjøpe en unghund. Svært små  raser er som regel mer eller mindre ferdigvokst i høyden i 6 måneders alder.  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Shokata skrev:

Har ingen fasit på NÅR en eksteriør feil skal utløse tilbakebetaling.
Og det er det tydeligvis ikke så mange andre heller som har, siden enkeltsaker via rettsystem tidvis er til å få hakeslipp av.
Jeg tror at grunnen til dette er at det faktisk er en del oppdrettere som dessverre ikke helt har styr på det de driver med.
Og så er det helt sikkert en og annen oppegående som får en ufortjent smell.
Og derfor, som nevnt tidligere, bør det rent egentlig lages et eget lovverk ifht kjøp og salg av dyr. 
Så slipper man hubbabubba-dommer og fjas

Japp - dette BURDE vært regulert av eget lovverk. Det burde vært regulert for mange år siden, faktisk. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...