Gå til innhold
Hundesonen.no

Finneren er vinneren?


QUEST
 Share

Recommended Posts

La oss si at du gravde i hagen/tomta/åkeren din. Så finner du en gammel gjenstand som du aner kan være verd mye penger. Du sjekker opp og finner ut, at jo det er absolutt et marked for gjenstanden og det kan faktisk være snakk om mye penger. Nå er det jo slik at staten har 'rett' på alt over enn viss alder av ganske mange typer funn. 

Hva hadde du gjort? Hadde du pent varslet om funnet og levert det inn eller hadde du tenkt at; Mitt land( område),  mitt funn og solgt det for god pris? 

( og nei, jeg har nok ikke funnet noe spennende , kom til å tenke på saken da jeg leste om et funn på nett. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde solgt det, kjøpt meg bobil og dratt på bilferie resten av livet. Sayonara suckers!    

Jeg hadde nok beholdt det selv hvis jeg hadde funnet noe ^_^   Da de gravde tomta til min  bestefars hus for mange ,mange år siden, så fant de rester fra jernalder. Noen pilspisser og slikt. De levert

https://www.op.no/nyheter/rettssaker/larvik/fant-kulturminner-med-metalldetektor-domt-til-fengsel/s/5-36-255155 Han fikk altså 21 dager ubetinget fengselstraff for å beholde funnene selv..Sett i

https://www.op.no/nyheter/rettssaker/larvik/fant-kulturminner-med-metalldetektor-domt-til-fengsel/s/5-36-255155

Han fikk altså 21 dager ubetinget fengselstraff for å beholde funnene selv..Sett i lys av hva slags straff man kan få for å f.eks torturere flere hvalper ihjel..Herrejemine! Er det rart man har NULL respekt for rettsystemet her til lands..:blink:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, QUEST said:

La oss si at du gravde i hagen/tomta/åkeren din. Så finner du en gammel gjenstand som du aner kan være verd mye penger. Du sjekker opp og finner ut, at jo det er absolutt et marked for gjenstanden og det kan faktisk være snakk om mye penger. Nå er det jo slik at staten har 'rett' på alt over enn viss alder av ganske mange typer funn. 

Hva hadde du gjort? Hadde du pent varslet om funnet og levert det inn eller hadde du tenkt at; Mitt land( område),  mitt funn og solgt det for god pris? 

( og nei, jeg har nok ikke funnet noe spennende , kom til å tenke på saken da jeg leste om et funn på nett. :P

Det spørs jo litt på gjenstanden. Finner man noe som ikke er "forhistorisk" (dvs kulturminner), så er det vel ingen lov som sier at man må levere det inn, og om jeg finner noe som IKKE er kriminelt å beholde, så hadde jeg nok beholdt det. Om jeg fant noe som ble regna som kulturminne, så hadde jeg nok levert det, har ikke samvittighet til noe annet. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes slikt er fryktelig spennende, så litt avhengig av funnet så er det mulig jeg hadde beholdt det selv. Et funn på en ikke tidligere registrert kulturminne-plass hadde jeg nok levert inn uansett. Et mindre spektakulært funn (type pilspisser, enkle redskap) på en kjent plass hadde jeg kanskje beholdt selv. Et mer spektakulært funn (les et sverd, smykke eller noe slikt) hadde jeg nok levert inn uansett. Tror jeg. Uansett, jo mer spektakulært, jo større sjanse for at jeg leverer det inn.

Det er en reell problemstilling her hvor jeg bor. Siste halvåret er det vel funnet to større graver fra jernalder. Deler av tomten vår er fredet grunner noen tufter mm. Mye lokale folk og foreninger ønsker å få gjort her i området bli effektivt stoppet grunnet fredninger. Får et litt pragmatisk forhold til lovverket når det er slik, og respekten for det samme lovverket blir ikke allverden når kjente funnsted ikke graves ut på mange tiår og effektivt stopper lokal utvikling. Idioti.

Jeg hadde nok aldri solgt det. Sjansen for å bli tatt dersom det er noe av reell verdi er enormt stor og det frarøver fagfolk muligheten til å kaste lys over spennende historie. Men på mine ekskursjoner i nærområdet har jeg kommet over flere åpenbare gravrøyser og jeg må si jeg har fantasert om å ta en liten titt på hva som er å finne. Men har klart å holde meg i tøylene så langt? :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som så, at hadde jeg funnet noe av verdi på tomta mi, så er det mitt, okkesom.  ( nå snakker vi altså om 'døde' ting) Da gir jeg beng i lovverket, som jeg uansett har fått mindre og mindre respekt for.. 

Å avhende det kan bli et problem som tillien sier over her, hadde gevinsten vært stor nok, hadde jeg nok prøvd. 

Hadde jeg ikke tilfeldigvis gravd i jorda på min eiendom, så er det ikke sikkert at det noen gang har kommet frem i lyset, så jeg gir ikke mye for 'tap av historisk verdi'. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, tillien skrev:

Men på mine ekskursjoner i nærområdet har jeg kommet over flere åpenbare gravrøyser og jeg må si jeg har fantasert om å ta en liten titt på hva som er å finne. Men har klart å holde meg i tøylene så langt? :D 

Jeg tar med spade og kommer på besøk :innocent:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Siri skrev:

Hvilken glede har man av å sitte med ulovlige verdier i heimen? 

Det er jo hva som er 'ulovlig' her som kan diskuteres.. Hvis Ola besøker et museum og stjeler et gammelt smykke eller lignende, så er det helt klart ulovlig. Det er tyveri og det regner jeg med de fleste er enige i. 

Hvis selvsamme Ola finner ut at han skal anlegge basseng på sin egen , selveide tomt, som han har kjøpt og betalt og attpåtil betalt skatt på både da han kjøpte den og på årlig basis..( her kan vi virkelig snakke om tyveri..) finner en gammel  mynt eller smykke langt nedi bakken.. Som meget mulig aldri hadde kommet 'frem i lyset' , hadde ikke han gravd akkurat der. 

Gjør han da noe ulovlig hvis han beholder den selv eller selger den? Nei, det syns jeg virkelig ikke. Enten han beholder den fordi han syns den er pen eller selger den fordi han kan tjene på det, go ahead! Han har funnet den på SITT land, som han har betalt for ( og må fortsette å betale for så lenge han er eier..) og han er da ingen tyv. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, QUEST skrev:

Gjør han da noe ulovlig hvis han beholder den selv eller selger den? Nei, det syns jeg virkelig ikke

Hvordan kan du synse noe om dette? Det ER ulovlig om vi snakker om noe fra før 1650, det er ikke noe å diksutere. Man kan synse noe om lovverket er fornuftig eller hvorvidt man mener noen som bryter det gjør noe umorlask, men det er en annen sak.

Personlig har jeg som sagt et noe pragmatisk, flytende forhold til akkurat dette. Det gjelder både egen og annen tomt. Hovedgrunnen er at, spesielt på kjente plasser, skjer absolutt ingenting om du ikke finner levninger eller noe svært interessant. Og utgraving på egen tomt må man bekoste selv, noe som er helt hårreisende. Skal det bygges vei eller noe så er de raske med nødutgraving, men på egen tomt, fotballbanen eller i fjæra så skjer det ingenting. En slags campingplass (for vogner og bobiler) drevet av det lokale idrettslaget her hvor jeg bor måtte stoppe driften sin grunnen verning. Funnet har vært kjent siden 60-tallet, ingenting har skjedd. Likevel kan det offentlige gripe inn å bestemme hva som skal og ikke skal gjøres på privat tomt.

Holdt på å le meg skakk når jeg, i vår, så kommunen hadde vært på den «campingplassen» og laget en provisorisk innhengning på en flekk gress (40x30m eller noe slikt) ned en tekst om «automatisk fredet kulturminne» og at her var det muligens en naustuft og en gravrøys eller noe. Det er ingenting å se. Bare gress. Og slik har det vært i mange tiår. Nei, som et minimum burde det være en foreldelsesfrist på slikt. Altså at etter et funn er rapportert så har staten en liten håndfull år til å bestemme seg på om det skal graves ut eller ikke. Som regel vil jo et område bli fritt etter utgravning, men i noen tilfeller kan man jo se for seg at man kan gjøre noe varig ut av det. Men da må det være noe å se, en attraksjon som belyser historien, ikke bare en flekk med mer eller mindre tilfeldig gressplen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Hvordan kan du synse noe om dette? Det ER ulovlig om vi snakker om noe fra før 1650, det er ikke noe å diksutere. Man kan synse noe om lovverket er fornuftig eller hvorvidt man mener noen som bryter det gjør noe umorlask, men det er en annen sak.

Personlig har jeg som sagt et noe pragmatisk, flytende forhold til akkurat dette. Det gjelder både egen og annen tomt. Hovedgrunnen er at, spesielt på kjente plasser, skjer absolutt ingenting om du ikke finner levninger eller noe svært interessant. Og utgraving på egen tomt må man bekoste selv, noe som er helt hårreisende. Skal det bygges vei eller noe så er de raske med nødutgraving, men på egen tomt, fotballbanen eller i fjæra så skjer det ingenting. En slags campingplass (for vogner og bobiler) drevet av det lokale idrettslaget her hvor jeg bor måtte stoppe driften sin grunnen verning. Funnet har vært kjent siden 60-tallet, ingenting har skjedd. Likevel kan det offentlige gripe inn å bestemme hva som skal og ikke skal gjøres på privat tomt.

Holdt på å le meg skakk når jeg, i vår, så kommunen hadde vært på den «campingplassen» og laget en provisorisk innhengning på en flekk gress (40x30m eller noe slikt) ned en tekst om «automatisk fredet kulturminne» og at her var det muligens en naustuft og en gravrøys eller noe. Det er ingenting å se. Bare gress. Og slik har det vært i mange tiår. Nei, som et minimum burde det være en foreldelsesfrist på slikt. Altså at etter et funn er rapportert så har staten en liten håndfull år til å bestemme seg på om det skal graves ut eller ikke. Som regel vil jo et område bli fritt etter utgravning, men i noen tilfeller kan man jo se for seg at man kan gjøre noe varig ut av det. Men da må det være noe å se, en attraksjon som belyser historien, ikke bare en flekk med mer eller mindre tilfeldig gressplen.

Jeg kan vel 'synse' så mye jeg vil? Jeg sier ikke at det er rett eller galt. Det er vel ikke mer feil det, enn å ha et pragmatisk syn på lovverket, hvilket jeg syns er akkurat det jeg forfekter.. :P

Hehe, det finnes flere slike 'koko' eksempler når det kommer til bevaring..Bla når det gjelder bevaring av gamle bygninger. Alt fra noe som er så sammenrast og beyond redning at gravemaskin er det eneste fornuftige, til regler om restaurering av gamle hus. Utenpå skal det se tidsriktig ut men inne var det fritt frem..eh..

Her også kan jo bygningseiere bli pålagt å koste 'bevaring' og restaurering..Ikke rart at endel eldre bygg og bygninger har blitt jevna med jorda, før en eller annen nisse fra 'høyeste hold' hat fått kommet med pålegg.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg kan vel 'synse' så mye jeg vil? Jeg sier ikke at det er rett eller galt. Det er vel ikke mer feil det, enn å ha et pragmatisk syn på lovverket, hvilket jeg syns er akkurat det jeg forfekter.. :P

Jeg tror ikke du tar poenget. Jeg sier bare at å «synse» noe om lovlighet er helt meningsløst når loven er så klar som her. Man kan ikke synes at overtredelse av en klokkeklar lov ikke er ulovlig. Det ER ulovlig, ferdig snakka.

Hvis du mener det ikke burde være ulovlig så er det en annen sak. Likeså om du har et pragmatisk forhold til lovverket og tenker at det ikke er noe veldig morlask galt i å bryte det. Om det er det du mener, så er vi helt enige, men slik uttalelsen din sto så var det vanskelig å tolke som noe annet enn at du mente lovverket kunne tolkes på en annen måte. «Ulovlig» er et veldig spesifikt ord. Bytt det ut med «galt» eller «umoralsk» så gir det mer mening å synse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, tillien said:

 

Personlig har jeg som sagt et noe pragmatisk, flytende forhold til akkurat dette. Det gjelder både egen og annen tomt. Hovedgrunnen er at, spesielt på kjente plasser, skjer absolutt ingenting om du ikke finner levninger eller noe svært interessant. Og utgraving på egen tomt må man bekoste selv, noe som er helt hårreisende. Skal det bygges vei eller noe så er de raske med nødutgraving, men på egen tomt, fotballbanen eller i fjæra så skjer det ingenting. En slags campingplass (for vogner og bobiler) drevet av det lokale idrettslaget her hvor jeg bor måtte stoppe driften sin grunnen verning. Funnet har vært kjent siden 60-tallet, ingenting har skjedd. Likevel kan det offentlige gripe inn å bestemme hva som skal og ikke skal gjøres på privat tomt.

 

Jeg har også vokst opp "midt i et gravfelt" og skjønner frustrasjonen, men ville bare si at privatpersoner som finner noe på egen tomt, f.eks hvis du skal bygge på huset, ikke må betale utgravinga sjøl. Det tar myndighetene seg av. Dagens regelverk er sånn at man må betale en del av kostnadene hvis det du skal bygge regnes som inntektsbringende næringsvirksomhet. F.eks må du ikke betale noe hvis du skal bygge deg ei hytte og det dukker opp noe, men utbygger må betale hvis det dukker opp noe i hyttefeltet der h*n sjøl bygger ut hytter for salg.

Hvis det er snakk om den campingplassen og det idrettslaget jeg tenker på, er hovedproblemet der at reglene ikke ble fulgt på åttitallet og i 1995, ja. Grunnen til at man "bare ser gress" der, er jo at idrettsplassen er anlagt på toppen av både jernaldergården og den ene gravhaugen. :) Fylkeskommunen ikke har penger til å grave ut hverken jernaldergården, nausttufta eller gravhaugene på eget initiativ.

Men selv om man "bare ser gress" fra overflata, kan det fortsatt ligge mye verdifull informasjon "lagra" under bakken.

Den norske kulturminnepolitikken går i stor grad ut på at det aller meste skal få ligge - både fordi det bevilges begrensa med penger til utgravinger, og for å "spare" noe til framtida. Både til forskning, og fordi man mener at kulturminnene faktisk kan ha en verdi der de ligger.

For 60-100 år siden ble en gravhaug gravd ut ved at man lagde en grop midt i haugen, tok med seg det man evt. fant av metallgjenstander i midten, og lot resten ligge og bli ødelagt. Når man graver ut i dag, graver man for å dokumentere hele haugen, og konteksten til de gjenstandsfunnene som eventuelt blir gjort (jordsmonn, ulike lag, steiner, trekull, hvordan de ulike tingene ligger i forhold til hverandre, hvordan haugen ligger plassert i forhold til andre samtidige kulturminner, rester av nedbrutt organisk materiale og annet som kan gi en pekepinn på hvordan haugen er oppbygd, hva som har vært der, og hvor gammelt det er). Man tegner, tar bilder, og lager kanskje 3D- modeller av haugen, som i ettertid kan "skrelles" lag for lag, tar prøver av trekull for datering, og av jordsmonn, bein (hvis man er så heldig) og annet organisk materiale for analysering av alt fra polleninnhold til hva den gravlagte spiste, og hvor h*n sannsynligvis vokste opp. Sannsynligvis kommer vi til å ha andre muligheter om 60 år igjen, det har skjedd enormt mye på feltet bare de siste 10.

Det er derfor det f.eks blir gjort en stor sak ut av den strømboksen som er gravd ned midt i gravhaugen - den forstyrrer den opprinnelige konteksten, og gjør at man kan miste informasjon. Det er ikke alltid "de store attraksjonene" (eller de mest "verdifulle" gjenstandene) som har størst vitenskapelig verdi, selv om de har stor formidlingsverdi.

Selvfølgelig er det ikke sikkert at området noen ganger vil bli gravd ut, eller at man lærer noe spesielt nytt av det. Lovverket er laga ut fra et føre var- prinsipp, som sikkert slår feil ut i noen tilfeller. Men generelt synes jeg ikke det er noe dumt prinsipp å ha.

 

Når det er sagt fungerer lovverket etter min mening skikkelig dårlig i saker som den jeg tenker på, eller f.eks når bønder ikke får råd til å bygge nytt fjøs fordi kostnadene til utgraving er det som vipper den økonomiske vektskåla - og jeg kjenner ingen arkeologer eller konservatorer som ikke er fortvila over utfallet den loven noen ganger får.

 

Jeg ville selvfølgelig meldt ifra om jeg fant noe, men jeg er delvis utdanna innen feltet og  veit jo at jeg er spesielt interessert. :P Jeg synes det er synd at så mange sier de ikke ville gjort det. Kanskje er det ikke så farlig om akkurat den pilspissen havner i et museumsmagasin eller ikke, men jeg mener likevel det er viktig å få dokumentert det man kan. Slike småfunn kan - til sammen - fortelle mye om hvor det har vært menneskelig aktivitet, hva folk har levd av før, kulturell utbredelse, samfunnsutvikling, historisk utvikling, og mye annet. Jeg veit jo at ikke alle synes slikt er så viktig, og jeg mener ikke at vi skal frede "alt" bare fordi det er gammelt. Men jeg mener det ligger en verdi i å finne ut mer om hvem som har vært her før oss og hva de dreiv med, og da må vi faktisk ta vare på det vi kan.

 

Nå ble dette alt for langt og alt er ikke ment retta mot deg @tillien, men jeg ble litt engasjert, og syntes denne tråden (og slike debatter generelt) ofte mangler litt perspektiver om hva kulturminnevern faktisk handler om. Og det er selvfølgelig i stor grad myndighetenes ansvar, dessverre har ikke kulturminnefeltet spesielt mye penger til rådighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, tillien skrev:

Jeg tror ikke du tar poenget. Jeg sier bare at å «synse» noe om lovlighet er helt meningsløst når loven er så klar som her. Man kan ikke synes at overtredelse av en klokkeklar lov ikke er ulovlig. Det ER ulovlig, ferdig snakka.

Greit, jeg ser hvor du vil. Ok, da syns jeg ikke Ola gjør noe galt i det hele tatt. Hadde Ola spurt meg om min mening, hadde jeg sagt; behold det! I en litt større sammenheng kan man jo henvise til at; For å oppnå respekt, må man fortjene den..   

2 minutter siden, Vims skrev:

Når det er sagt fungerer lovverket etter min mening skikkelig dårlig i saker som den jeg tenker på, eller f.eks når bønder ikke får råd til å bygge nytt fjøs fordi kostnadene til utgraving er det som vipper den økonomiske vektskåla - og jeg kjenner ingen arkeologer eller konservatorer som ikke er fortvila over utfallet den loven noen ganger får.

 

Og hvor mange kulturhistorisk interessante funn tror du ikke har blitt holdt veldig stilt om og bare pløyd ned? Nettopp fordi en eller annen skrivebordsgjøk kom opp med enda en idiotisk lov.. Skal man koke ihop lover så bør man i alle fall prøve å tenke igjennom hvilke konsekvenser de kan komme til å få..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare si at jeg langt på vei er enig med deg, i ale fall i prinsippet, noe som jeg håper kom fram i første posten min. Kanskje med unntak av en pilspiss eller to i allerede utgravde områder ;) Nå ar jeg ikke liggende noe slikt altså, og det er mulig at jeg hadde levert inn slikt også. 

Jeg har i imidlertid stor forståelse for at folk blir irriterte og tar seg til rette, og føler vel at fagfolk og de som ellers styrer med slikt ikke tar inn over seg hvor drepende det kan være for lokalutvikling når myndighetene holder arealer som gissel i mange tiår. I site instans er dette selvsagt politikerenes ansvar - det trengs penger og endrede lover.

 

14 minutter siden, Vims skrev:

Jeg har også vokst opp "midt i et gravfelt" og skjønner frustrasjonen, men ville bare si at privatpersoner som finner noe på egen tomt, f.eks hvis du skal bygge på huset, ikke må betale utgravinga sjøl. Det tar myndighetene seg av. Dagens regelverk er sånn at man må betale en del av kostnadene hvis det du skal bygge regnes som inntektsbringende næringsvirksomhet. F.eks må du ikke betale noe hvis du skal bygge deg ei hytte og det dukker opp noe, men utbygger må betale hvis det dukker opp noe i hyttefeltet der h*n sjøl bygger ut hytter for salg.

Joda, men det betyr at hvis man som privatperson vil sette opp feks et lite verksted på eiendommen sin, eller hvis en grunneier vil gjøre arealer tilgjengelig slik at et idrettslag skal kunne få noen sårt trengte kroner i kassa så må de betale. Mye. Gjerne så mye at det faktisk ikke blir aktuelt og eiendommen blir liggende brakk.

 

17 minutter siden, Vims skrev:

Hvis det er snakk om den campingplassen og det idrettslaget jeg tenker på, er hovedproblemet der at reglene ikke ble fulgt på åttitallet og i 1995, ja. Grunnen til at man "bare ser gress" der, er jo at idrettsplassen er anlagt på toppen av både jernaldergården og den ene gravhaugen. :) Fylkeskommunen ikke har penger til å grave ut hverken jernaldergården, nausttufta eller gravhaugene på eget initiativ.

Men selv om man "bare ser gress" fra overflata, kan det fortsatt ligge mye verdifull informasjon "lagra" under bakken.

Vi snakker nok om samme plassen. Jeg er fullt klar over hvorfor man bare ser gress og at det kan ligge spennende ting under. Poenget er at det bare blir et perfekt, synlig eksempel på hvor absurd situasjonen er. Jeg skjønner heller ikke helt hvorfor man ikke har klart å bli enige om fortsatt bruk av campingplassen som nå er under demontering - skaden var jo skjedd. Selvsagt med strenge krav angående ingen ytterligere inngrep.

 

21 minutter siden, Vims skrev:

Selvfølgelig er det ikke sikkert at området noen ganger vil bli gravd ut, eller at man lærer noe spesielt nytt av det. Lovverket er laga ut fra et føre var- prinsipp, som sikkert slår feil ut i noen tilfeller. Men generelt synes jeg ikke det er noe dumt prinsipp å ha.

Og her er vel hovedpoenget mitt. Det er meningsløst at myndigheter skal kunne holde privat eiendom som gissel i mange tiår. Er staten interessert i noe, så får staten betale for utgravning uansett om det er snakk om ikke-private formål. Og det bør skje innen rimelig tid.

Jeg synes som sagt slikt er fryktelig spennende selv, men det er litt trist når små lokalsamfunn blir så urimelig hardt rammet. Det bor folk, levende mennesker, her og på lignende steder i dag, de bør komme først.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, tillien skrev:

Vi snakker nok om samme plassen. Jeg er fullt klar over hvorfor man bare ser gress og at det kan ligge spennende ting under. Poenget er at det bare blir et perfekt, synlig eksempel på hvor absurd situasjonen er. Jeg skjønner heller ikke helt hvorfor man ikke har klart å bli enige om fortsatt bruk av campingplassen som nå er under demontering - skaden var jo skjedd. Selvsagt med strenge krav angående ingen ytterligere inngrep.

 

Nå vet jeg ikke hvilken campingplass/idrettsbane dere snakker om, så jeg må forholde meg til det som står her. Hvis jeg forstår det riktig, så er det en allerede oppsatt campingplass og /eller idrettsbane på dette stedet? Denne campingplassen ble begjært revet fordi det lå en jernaldergård under. Riktig oppfattet ? Hvis denne ble begjært revet etter at den var satt opp ( og etter at eventuell skade allerede var skjedd) og det ikke foreligger rimelig umiddelbare planer om utgravning.. Ja, da ser man jo bare ennå et eksempel på toskeskap i praksis. Just slikt som får folk til å miste respekten for lovverket..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.itromso.no/meninger/2016/05/22/Av-og-til-føles-det-som-om-fortida-skal-slå-nåtida-i-hjel-12771652.ece

--

Det er mulig det er alment kjent hvor man selger fortidsminner som er verdt så mye penger at man blir midlertidig rik av det, men jeg aner ikke hvordan man blir kvitt sånt, jeg ville nok vært en av de som leverte det inn. 

Jeg er dog glad vi åpner for muligheten til å bare følge lover vi liker :)  Da har jeg brått noe liggende som egentlig skal leveres på apoteket, men som jeg kan få gode penger for på gata i stedet. Blir en god jul, kanskje til og med et godt nyttår ;)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Nå vet jeg ikke hvilken campingplass/idrettsbane dere snakker om, så jeg må forholde meg til det som står her. Hvis jeg forstår det riktig, så er det en allerede oppsatt campingplass og /eller idrettsbane på dette stedet? Denne campingplassen ble begjært revet fordi det lå en jernaldergård under. Riktig oppfattet ? Hvis denne ble begjært revet etter at den var satt opp ( og etter at eventuell skade allerede var skjedd) og det ikke foreligger rimelig umiddelbare planer om utgravning.. Ja, da ser man jo bare ennå et eksempel på toskeskap i praksis. Just slikt som får folk til å miste respekten for lovverket..

Ja, sånn mer eller mindre :) Men tror jernaldergård er å ta hardt i, det er i alle fall ikke bekreftet.

Campingplassen besto mest av plattinger som vogner og bobiler kunne parkere foran. Det var nok forsøk på å lage en mer elegant infrastruktur (strøm og vann) som virkelig rotet ting til denne gangen. Plattingene er nå mer eller mindre fjernet - det har de holdt på med nå i sommer.

Fotballbanen er rett ved campingplassen. Denne er gruslagt og idrettslaget får ikke lov å legge kunstgress av samme grunn.

Se forøvrig linken i posten til @2ne Det er rette plassen ;)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Jeg kan godt skjønne at bønder ol ikke er så himla keene på å melde fra om funn...

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/WjKKd/Trusler-fra-fortiden

Ja, det er helt galskap. Istedenfor finnerlønn, som man burde få, så får man regning på potensielt mange hundre tusen kroner eller i praksis beslaglagt eiendom. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...