Hvorfor vil folk ha raser som er kjent for samkjønns/hundeaggressivitet?

[Guest 2ne]

Det er da svært få som ønsker å ha to hunder i hus som ikke går overens. Det er dog ikke noe som er forbeholdt raser som er kjent for å være samkjønnsaggressive - og ironisk nok, så er eksemplet om hunder med samkjønnsaggresjon en situasjon med en hannhund og en tispe.. 

Da jeg vokste opp, var det et problem med to cocker spaniel-tisper som ikke gikk overens, de sloss hver gang de møtte hverandre. Det er ikke en rase som er kjent for samkjønnsaggresjon, og husets resterende hunder gikk godt overens. Litt senere var det et problem med to dalmatiner-tisper som ikke likte ei cocker-tispe (ikke den samme tispa som de over), det er heller ikke en rase som er kjent for å være samkjønnsaggressive (testosteronfylte hanner ja, men ikke nødvendigvis samkjønnsaggresjon). Så var det en bekjent med to kastrerte blandingshanner som hadde et problem med at de barka sammen med ujevne mellomrom og sloss så blodet fløyt, bare for å ta noen eksempler på problematiske flerhundshusholder som strengt tatt ikke hadde så mye med kjent samkjønnsaggresjon på rasene å gjøre.. 

To hunder som ikke går overens i samme hushold, da er det snakk om dårlig kjemi mellom de hundene i de aller fleste tilfeller. Det kan skje ALLE raser, og de som tror noe annet har enten liten erfaring med flerhundshushold, eller så er de bare skrekkelig naive. 

Det er flust av raser jeg ikke skjønner hvordan folk orker å ha, og jeg går ut fra at det er flust av folk som ikke skjønner hvordan noen orker å ha puddel. Da er det jaggu meg flaks at vi har rundt 400 raser å velge i, med ymse rasetrekk, sånn at vi alle kan finne noe vi kan leve med. 

Endret 14. Oktober 2017 av 2ne

[Heidihj]

24 minutter siden, Bananen skrev:

Samkjønnsaggresjon er greit nok å håndtere, men ikke når det slår over til fryktaggresjon med overslagshandlinger. Da kan det bli skummelt i samfunnet.

Enig! Det er når det kommer frykt og overslagshandlinger det begynner å bli skummelt. Har selv måtte avlive en malamute pga dette.. og det gjaldt dessverre hunder uansett kjønn, og etterhvert, også egen flokk.. Det blir vanskelig. 

Men det er ikke sånn samkjønnsaggressive hunder nødvendigvis er. De malamutene jeg har nå er uproblematisk å møte andre hunder med/gå tur med fremmede hundder, men jeg slipper de ikke løs med ukjente hunder av samme kjønn. Det kan det fort bli bråk av. Så for meg er det helt uproblematisk å ha en slik rase. 

[Guest Snusmumrikk]

Akkurat nå, Heidihj skrev:

Enig! Det er når det kommer frykt og overslagshandlinger det begynner å bli skummelt. Har selv måtte avlive en malamute pga dette.. og det gjaldt dessverre hunder uansett kjønn, og etterhvert, også egen flokk.. Det blir vanskelig. 

Men det er ikke sånn samkjønnsaggressive hunder nødvendigvis er. De malamutene jeg har nå er uproblematisk å møte andre hunder med/gå tur med fremmede hundder, men jeg slipper de ikke løs med ukjente hunder av samme kjønn. Det kan det fort bli bråk av. Så for meg er det helt uproblematisk å ha en slik rase. 

Men om man er litt smart, så gjør man ikke det uansett rase. Jeg har veldig greie hunder. De er ikke kranglete med andre hunder, kan setts i spann sammen med vilt fremmede hunder av samme kjønn, alle mine 4 hannhunder går løs sammen i hundegården med de to tispene med løpetid bundet rett utenfor nettingen. Er ikke spesielt opptatt av fremmede hunder i det hele tatt. Allikevel slipper jeg dem ikke løs med tilfeldige hunder av samme kjønn som de ikke kjenner og ikke skal ha et forhold til. Hva er poenget? De er hunder. Ting kan skje. De trenger ikke å få erfaring med at de må hevde seg. 

Men akkurat malamute må jeg innrømme at jeg stusser veldig på at man ikke jobber hardere for å avle bort samkjønnsaggresjonen. Dette er hunder som det er naturlig å ha mange av og som skal jobbe tett sammen. Det gir et veldig mye greiere hundehold om man ikke trenger å tenke på hvem man setter ved siden av hverandre i spannet og hvem man slipper løs i hundegården sammen. Selvfølgelig unngår man oftest slossing med lydighet og kontroll, men hvorfor ikke prøve å avle det vekk? Det er jo ikke sånn at de blir mindre sære og dårligere trekkhunder av å bli litt vennligere stilt ovenfor andre under av samme kjønn? 

[QUEST]

Akkurat nå, Raksha skrev:

1.Hva er egentlig spørsmålet her? Kan du utdype hva du mener? For det er jo ikke gitt at folk har mer enn en hund? Mine to duster (  ) snorker i hver sin sofa. Som vanlig. Stort sett uproblematisk. Dritkjipt når smeller, men ellers uproblematisk. Dvs 98% av tiden så går det helt fint nå. Spiser i samme rom, går tur sammen, osv. Skiller dem når de er alene nå, etter at de smalt sammen engang de var alene for halvannet år siden, før det trengte vi ikke det. Vi vet hva som trigget det smellet men vi tør ikke ta sjansen på at det ikke skal skje igjen når de er alene. De har bodd sammen i 7+ år.  Men nei, jeg gjør ikke dette en gang til. Får jeg to hunder igjen som fungerer så dårlig sammen så omplasserer jeg, men jeg gikk inn i dette hundeholdet med åpne øyne og visste hva jeg gikk til. 

2. Båndtvang. Dette er et eierproblem. Ikke et raseproblem. Båndtvang gjelder året rundt for eiere som ikke har kontroll på hundene sine. Uavhengig av om "Rasende Rex" er 5 eller 50 kg, har ikke eier kontroll på "Rasende Rex" løs. så skal han være forsvarlig konkrollert i bånd. Uhell kan selvsagt skje, og da må eier legge seg paddeflat og sørge for at dette IKKE skjer igjen.  Så du skal i grunnen ikke ha behov for å tuppe vekk "Rasende Rex" uansett vekt

1; Her tenker jeg på flerhundshusholdninger  Altså at man har minimum to hunder i hjemmet. Nå kan man selvfølgelig aldri stole 100% på noe som helst levende individ men jeg vil ha ett hundehold der alle går sammen hele tiden, også når jeg ikke er hjemme. Adskillelse i noen form er altså fullstendig uønsket. Jeg har hatt en seriøs 'smell' og det var mellom to tisper, den ene basenji. Motparten så ut som en tesil etterpå og flere forsøk på 'samvær' igjen, var helt nytteløse, ikke minst fordi basenjien overhodet ikke så ut til å ha glemt eller 'tilgitt' selv flere dager etterpå. Eneste måten å ha beholdt begge på, ville vært total adskillelse og det er så langt fra det jeg vil ha i ett hundehold som mulig. 

2: Joda, helt enig at det er et eierproblem først og fremst. Og da er vi omtrent like langt.. For så lenge drt finns plenty med enten uvitende eller mer eller mindre sløve eiere av 'hundespiserhunder' så er det omverdenen som får føle problemet..

Vel og bra å legge seg paddeflat og sørge for at det ikke skjer igjen, ikke rare trøsten dog for de som får sin hund drept eller alvorlig skadet..

[QUEST]

3 minutter siden, 2ne skrev:

er da svært få som ønsker å ha to hunder i hus som ikke går overens. Det er dog ikke noe som er forbeholdt raser som er kjent for å være samkjønnsaggressive - og ironisk nok, så er eksemplet om hunder med samkjønnsaggresjon en situasjon med en hannhund og en tispe.. 

Tråden heter; 'Hvorfor vil folk ha raser som er kjent for samkjønn/hundeaggressivitet..  

[Guest Snusmumrikk]

Akkurat nå, QUEST skrev:

1; Her tenker jeg på flerhundshusholdninger  Altså at man har minimum to hunder i hjemmet. Nå kan man selvfølgelig aldri stole 100% på noe som helst levende individ men jeg vil ha ett hundehold der alle går sammen hele tiden, også når jeg ikke er hjemme. Adskillelse i noen form er altså fullstendig uønsket. Jeg har hatt en seriøs 'smell' og det var mellom to tisper, den ene basenji. Motparten så ut som en tesil etterpå og flere forsøk på 'samvær' igjen, var helt nytteløse, ikke minst fordi basenjien overhodet ikke så ut til å ha glemt eller 'tilgitt' selv flere dager etterpå. Eneste måten å ha beholdt begge på, ville vært total adskillelse og det er så langt fra det jeg vil ha i ett hundehold som mulig. 

2: Joda, helt enig at det er et eierproblem først og fremst. Og da er vi omtrent like langt.. For så lenge drt finns plenty med enten uvitende eller mer eller mindre sløve eiere av 'hundespiserhunder' så er det omverdenen som får føle problemet..

Vel og bra å legge seg paddeflat og sørge for at det ikke skjer igjen, ikke rare trøsten dog for de som får sin hund drept eller alvorlig skadet..

Men noen egenskaper henger sammen. Det er ikke alle mennesker som er interessert i å ha en søt dott uten bruksegenskaper. Og noen bruksegenskaper kommer gjerne med større sannsynlighet for samkjønnsaggresjon. Ihvertfall kortere lunte ifht provokasjoner og heftigere reaksjoner. Det trenger ikke å være ensbetydende med utagerende aggresjon. Mange av disse hundene oppfører seg utmerket rundt andre hunder av samme kjønn, både i jobb og ellers, så lenge de får være i fred og har en viss porsjon oppdragelse. Er det egentlig et problem?

[Guest 2ne]

Just now, QUEST said:

Tråden heter; 'Hvorfor vil folk ha raser som er kjent for samkjønn/hundeaggressivitet..  

Jeg antar du er synsk, som veit hvorfor disse hundene smalt sammen da de gjorde det, og at det kommer til å være et vedvarende problem. Og siden du er så fremsynt, så kan du sikkert komme med et godt råd til @Ozzy også, fremfor å være atal nok til å dra opp denne episoden i en tråd om aggressive hunder  

[QUEST]

Akkurat nå, Snusmumrikk skrev:

Men noen egenskaper henger sammen. Det er ikke alle mennesker som er interessert i å ha en søt dott uten bruksegenskaper. Og noen bruksegenskaper kommer gjerne med større sannsynlighet for samkjønnsaggresjon. Ihvertfall kortere lunte ifht provokasjoner og heftigere reaksjoner. Det trenger ikke å være ensbetydende med utagerende aggresjon. Mange av disse hundene oppfører seg utmerket rundt andre hunder av samme kjønn, både i jobb og ellers, så lenge de får være i fred og har en viss porsjon oppdragelse. Er det egentlig et problem?

Nei, som tidligere nevnt ,det behøver overhodet ikke være noe problem, så lenge eieren er fullt innforstått med hva man har  For  min del må man gjerne ha 'Katalansk Killerdog' som spiser alt den kommer over av artsfrender, så lenge man har full og total kontroll på hunden. Problemet er jo gjerne at en hel del later til å først skjønne at de har en 'problematisk' hund/rase først ETTER at den har tygget seg igjennom noen individer.. 

 

[Bananen]

44 minutes ago, Raksha said:

Enig! Men er samkjønnsaggresjon og fryktaggresjon det samme? Me think not. Tror muligens det ene kammuflerer det andre og misstas for det andre i mange tilfeller. Dvs at fryktaggresjon tas for å være hundeagresjon/samkjønnsaggresjon i utganspunktet, men at det egentlig er fryktaggresjon hele veien i en viss grad. Uten at jeg har nok kunnskap om akkurat dette til å vite det. 

Samkjønnsaggresjon ville jeg ikke ha definert det samme som fryktaggresjon heller. Jeg har vært borti hunder som har vært samkjønnsaggressive, og det har fungert helt tålelig greit når man tar forhåndsreglene for at hunden faktisk er samkjønnsaggressiv. Fryktaggresjon slår nok veldig ofte over til overslag og det er ikke greit. Det kan jobbes med, forutsatt at det ikke forekommer situasjoner der hunden faktisk føler den må forsvare seg for det skumle som finnes rett i fjeset på den og det skumle svarer tilbake fordi språket til den andre sier at situasjonen gjør det slik. Man må virkelig ha øyne i nakken med en fryktaggressiv hund, og det krever mye jobbing og ingen distraksjoner der hunden føler at den faktisk har noe å frykte. Og i et samfunn kan det være vanskelig med mindre man velger å bo steder man ikke kunne tro at noen kunne bo ...

36 minutes ago, Heidihj said:

Enig! Det er når det kommer frykt og overslagshandlinger det begynner å bli skummelt. Har selv måtte avlive en malamute pga dette.. og det gjaldt dessverre hunder uansett kjønn, og etterhvert, også egen flokk.. Det blir vanskelig. 

Men det er ikke sånn samkjønnsaggressive hunder nødvendigvis er. De malamutene jeg har nå er uproblematisk å møte andre hunder med/gå tur med fremmede hundder, men jeg slipper de ikke løs med ukjente hunder av samme kjønn. Det kan det fort bli bråk av. Så for meg er det helt uproblematisk å ha en slik rase. 

Enig. Frykt og overslag går ikke bra, og som jeg skrev over, så kan det trenes, men jeebus, mye jobbing for det. Samkjønnsaggresjon klarer man å håndtere, man må bare legge til rette for at enkelte situasjoner ikke oppstår, liksom.

[Emilie]

Istedenfor å henge seg opp i samkjønnsaggresjon som et problem hos enkelte raser, så burde heller fokuset vært på at det ikke faller seg helt naturlig for alle hunder, å gå godt overens med alle og en hver. Jeg har ingen interesse av å knøvle mine hunder oppi fremmede hunder. De kan ha så mye hundeaggresjon de bare vil, men jeg krever at de oppfører seg og samtidig presser jeg dem ikke til å sosialisere med tilfeldige hunder vi møter.

[Raksha]

52 minutes ago, QUEST said:

1; Her tenker jeg på flerhundshusholdninger  Altså at man har minimum to hunder i hjemmet. Nå kan man selvfølgelig aldri stole 100% på noe som helst levende individ men jeg vil ha ett hundehold der alle går sammen hele tiden, også når jeg ikke er hjemme. Adskillelse i noen form er altså fullstendig uønsket. Jeg har hatt en seriøs 'smell' og det var mellom to tisper, den ene basenji. Motparten så ut som en tesil etterpå og flere forsøk på 'samvær' igjen, var helt nytteløse, ikke minst fordi basenjien overhodet ikke så ut til å ha glemt eller 'tilgitt' selv flere dager etterpå. Eneste måten å ha beholdt begge på, ville vært total adskillelse og det er så langt fra det jeg vil ha i ett hundehold som mulig. 

2: Joda, helt enig at det er et eierproblem først og fremst. Og da er vi omtrent like langt.. For så lenge drt finns plenty med enten uvitende eller mer eller mindre sløve eiere av 'hundespiserhunder' så er det omverdenen som får føle problemet..

Vel og bra å legge seg paddeflat og sørge for at det ikke skjer igjen, ikke rare trøsten dog for de som får sin hund drept eller alvorlig skadet..

1. Hva var spørsmålet?  For atte vil man ha et hundehold med flere hunder med minst mulig bråk så er jo første bud å styre unna raser som er kjent for hundeaggresjon. Min basenji hadde garantert fungert mye bedre med en annen hanhund enn salukien min og omvendt, der er det kjemikrasj og ikke hunde/samkjønn som er issuet. På samme måte som basenjien min er frykteaggressiv mot andre hunder ikke hanhundaggressiv.

 

2. Vel ja. Synd å si det. Men vi er bare mennesker, vi gjør feil.  Fikse eierproblemt så slipper vi hundeproblemet, hvertfall mye av det. 

@Bananen ja nettopp. Tar glatt hundeaggresjon over frykt anyday or night. 

 

[QUEST]

Akkurat nå, Emilie skrev:

Istedenfor å henge seg opp i samkjønnsaggresjon som et problem hos enkelte raser, så burde heller fokuset vært på at det ikke faller seg helt naturlig for en hver hund, å gå godt overens med alle og en hver. Jeg har ingen interesse av å knøvle mine hunder oppi fremmede hunder. De kan ha så mye hundeaggresjon de bare vil, men jeg krever at de oppfører seg og samtidig presser jeg dem ikke til å sosialisere med tilfeldige hunder vi møter.

For å si det litt enkelt; samkjønn/hundeaggresjon er jo bare ett problem så lenge noen blir utsatt for det. At ikke alle ønsker 'elskeraltogalle'hunder forstår jeg og det behøver jo heller ikke være noe problem, så lenge eieren er påpasselig. 

Jeg unngår også kontakt med andre hunder, unntatt noen helt få. Ser ikke at de skal ha noe behov for 'sosialisering' når de er i flokk. Men så er det jo ikke alltid at man kan unngå fremmede hunder om man så vil.. Møtet med en diger gd i bånd, vel og merke, der bikkja dro eieren etter seg på tørre asfalten var jo minneverdig..Heldigvis var gd'en bare nysgjerrig..

[mushi]

Istedenfor å henge seg opp i samkjønnsaggresjon som et problem hos enkelte raser, så burde heller fokuset vært på at det ikke faller seg helt naturlig for en hver hund, å gå godt overens med alle og en hver. Jeg har ingen interesse av å knøvle mine hunder oppi fremmede hunder. De kan ha så mye hundeaggresjon de bare vil, men jeg krever at de oppfører seg og samtidig presser jeg dem ikke til å sosialisere med tilfeldige hunder vi møter.

Men hva når hundene dine plutselig ikke går sammen med hunder de kjenner? Det er vel litt av greia her, at hundene i eksempler over ikke går sammen med hundene de bor sammen med.

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk

[Heidihj]

9 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Men om man er litt smart, så gjør man ikke det uansett rase. Jeg har veldig greie hunder. De er ikke kranglete med andre hunder, kan setts i spann sammen med vilt fremmede hunder av samme kjønn, alle mine 4 hannhunder går løs sammen i hundegården med de to tispene med løpetid bundet rett utenfor nettingen. Er ikke spesielt opptatt av fremmede hunder i det hele tatt. Allikevel slipper jeg dem ikke løs med tilfeldige hunder av samme kjønn som de ikke kjenner og ikke skal ha et forhold til. Hva er poenget? De er hunder. Ting kan skje. De trenger ikke å få erfaring med at de må hevde seg. 

Men akkurat malamute må jeg innrømme at jeg stusser veldig på at man ikke jobber hardere for å avle bort samkjønnsaggresjonen. Dette er hunder som det er naturlig å ha mange av og som skal jobbe tett sammen. Det gir et veldig mye greiere hundehold om man ikke trenger å tenke på hvem man setter ved siden av hverandre i spannet og hvem man slipper løs i hundegården sammen. Selvfølgelig unngår man oftest slossing med lydighet og kontroll, men hvorfor ikke prøve å avle det vekk? Det er jo ikke sånn at de blir mindre sære og dårligere trekkhunder av å bli litt vennligere stilt ovenfor andre under av samme kjønn? 

Det jobbes jo hardt med? De siste tiårene har gemytt hos malamuten vært et sterkt fokus, og det har jo virkelig gått riktig vei. Slik jeg ser det, og jeg kjenner svært mange malamuteeiere (oppdrettere, kjørere, turhunder), går malamutene ofte bra med flokkmedlemmer. Mange går fint inn i spann med fremmede hunder også. Gemytt er noe som i høyeste grad tas seriøst hos mange, så der er virkelig fokuset på rett vei. Men om man vil ha en mykere trekkhund som kan settes inn i hvilket som helst spann, da velger man ikke malamute. 

Vi er på samlinger, treninger, utstillinger mm. Det er svært sjelden det blir bulker og bråk. Nå passer nok vi som eiere godt på, men det må man såklart gjøre. Malamuten har rykte på seg til å være aggressive monstre, men det syns jeg de absolutt ikke er i dag (alle jeg kjenner som har drevet med rasen en stund, kan fortelle om at det var mye større problemer før). Må jo legge til at det såklart finnes aggressive malamuter i dag, men jeg opplever sjelden dette. 

EDIT: En erfaren malamuteeier slipper nok ikke hvilke som helst tisper i hundegården løs sammen, ei heller hannhunder. Men mange har ikke problemer med å jobbe sammen eller gå turer sammen. For meg (og mange andre) er det det desidert viktigste.

[Guest Snusmumrikk]

1 minutt siden, Heidihj skrev:

Det jobbes jo hardt med? De siste tiårene har gemytt hos malamuten vært et sterkt fokus, og det har jo virkelig gått riktig vei. Slik jeg ser det, og jeg kjenner svært mange malamuteeiere (oppdrettere, kjørere, turhunder), går malamutene ofte bra med flokkmedlemmer. Mange går fint inn i spann med fremmede hunder også. Gemytt er noe som i høyeste grad tas seriøst hos mange, så der er virkelig fokuset på rett vei. Men om man vil ha en mykere trekkhund som kan settes inn i hvilket som helst spann, da velger man ikke malamute. 

Vi er på samlinger, treninger, utstillinger mm. Det er svært sjelden det blir bulker og bråk. Nå passer nok vi som eiere godt på, men det må man såklart gjøre. Malamuten har rykte på seg til å være aggressive monstre, men det syns jeg de absolutt ikke er i dag (alle jeg kjenner som har drevet med rasen en stund, kan fortelle om at det var mye større problemer før). Må jo legge til at det såklart finnes aggressive malamuter i dag, men jeg opplever sjelden dette. 

EDIT: En erfaren malamuteeier slipper nok ikke hvilke som helst tisper i hundegården løs sammen, ei heller hannhunder. Men mange har ikke problemer med å jobbe sammen eller gå turer sammen. For meg (og mange andre) er det det desidert viktigste.

Det er jo veldig bra! Jeg er ikke inne i malamutemiljøet, så jeg vet ikke hva som gjøre. Jeg ser bare at folk som har malamute har en av hvert kjønn, og så snart de har lyst på flere hunder bytter de rase. Det er jo litt synd. Det er også litt synd at man får forespørsel fra malamuteeier om hjelp til å trene passering. En annen hund hadde vi putta inn i spannet og gitt den gode opplevelser med å passere sammen med de andre, mens malamuten er det ingen som vil ha inn mellom sine hunder :/ Jeg tør ikke ta en fremmed malamute inn i spann med mine hunder. Kanskje ei tispe, for jeg har så mange hannhunder at jeg kunne plassert bare hanner rundt henne på alle kanter (men det var hannhund som var det aktuelle i dette tilfellet). Men om det er i endring og jobbes hardt med, så er jo det strålende. Jeg syns bare alle malamuteeiere jeg snakker med bare trekker på skuldrene og sier at sånn er de. Det funker jo forsåvidt greit når man har få hunder da, men det ødelegger for malamuten som spannhund. Og som turspannhund har de (som fortsatt avles på trekk), mange flere de kunne truffet hvis de var litt enklere å ha mange sammen. Det er mange turfolk som ikke har behov for stor fart, men mye kraft uten å trenge å ha mange så hunder. 

 

[yurij]

Min samkjønnsagressive ble 11 år uten å havne oppi noe alvorlig av noe slag. Vi hadde tre hanner hjemme, han bråkte aldri med de andre og han gikk løs stort sett hele livet . Mulig jeg ikke hadde orket å bo i byen med ham ..  Men ressursforsvarhunden som la ut agn til de andre og likte å slåss, den ble dessverre ikke gammel. Så det opplevde jeg som mye vanskeligere å håndtere hjemme. Den gamle var bare å holde unna ukjente hunder , jeg merket på 500m hold om det var en hanne vi møtte   Men å holde koll på løpetisper i mils omkrets feks i forhold til ressursforsvaret og endring av verdien på ressurser , være seg et gammelt nedgravd bein. Den var værre her... Red: Poeng :   Om man står og skal velge mellom en rase med mange andre rare mentale brister eller en som er kjent for å være samkjønnsagressiv og kun det kan jeg godt forstå at folk velger det siste...feks

[SandyEyeCandy]

Hvorfor folk vil ha hunder med samkjønnsaggresjon? Fordi det bare er ett av mange trekk ved bikkja, og alle de andre veier opp i hopetall for det som stort sett bare er vanskelig vanskelig å takle for uerfarne eiere eller andre som strengt tatt ikke trenger å bry seg.  

Jeg har ei tispe som går hundre ganger utenpå de aller fleste andre hunder hva gjelder miljøstyrke, mentalitet, intelligens, lekenhet og humor, så det at hun ikke liker fremmede tisper er meg riv, ruskende likegyldig. Det er en fuckings gave å få dele livet med en sånn hund, hvor det virkelig ikke er NOEN atferdsproblemer eller greier å ta hensyn til, bortsett fra at jeg ikke slipper henne på et hundejorde, og jeg tar tak i henne dersom vi møter på en fremmed tispe i skauen.

Jeg ville valgt både henne og lillesøstra som aldri gjorde forskjell på kjønn, bare om hun likte bikkja eller ikke, om og om igjen framfor en rase som er kjent for å være svært omgjengelig med andre, men som har så mange andre trekk som hadde drevet meg fra vettet, som lyd, null drifter, smisking, uselvstendighet og miljøsvakhet. Jeg har hund for MIN del, ikke for alle andre og deres anerkjennelse. 

[Heidihj]

38 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Det er jo veldig bra! Jeg er ikke inne i malamutemiljøet, så jeg vet ikke hva som gjøre. Jeg ser bare at folk som har malamute har en av hvert kjønn, og så snart de har lyst på flere hunder bytter de rase. Det er jo litt synd. Det er også litt synd at man får forespørsel fra malamuteeier om hjelp til å trene passering. En annen hund hadde vi putta inn i spannet og gitt den gode opplevelser med å passere sammen med de andre, mens malamuten er det ingen som vil ha inn mellom sine hunder :/ Jeg tør ikke ta en fremmed malamute inn i spann med mine hunder. Kanskje ei tispe, for jeg har så mange hannhunder at jeg kunne plassert bare hanner rundt henne på alle kanter (men det var hannhund som var det aktuelle i dette tilfellet). Men om det er i endring og jobbes hardt med, så er jo det strålende. Jeg syns bare alle malamuteeiere jeg snakker med bare trekker på skuldrene og sier at sånn er de. Det funker jo forsåvidt greit når man har få hunder da, men det ødelegger for malamuten som spannhund. Og som turspannhund har de (som fortsatt avles på trekk), mange flere de kunne truffet hvis de var litt enklere å ha mange sammen. Det er mange turfolk som ikke har behov for stor fart, men mye kraft uten å trenge å ha mange så hunder. 

 

Det er helt klart utfordringer i dag. Og jeg tror nok hunder som lever alene eller i par, fortere kan bli vanskeligere med andre. De som vokser opp i større flokker får en bedre flokkforståelse - og de blir ofte "gjekka litt ned". En ung malamute, uten grenser, kan virkelig bli en dritt

Jeg får selv endel telefoner fra frustrerte malamuteeiere som ikke har helt kontroll, så det er helt klart et problem for mange. Selv min fryktaggressive tispe kunne settes inn i spann med andre, men hun var så heit i toppen at hun kunne fly på naboen ved start om jeg ikke passa på. Derfor gikk hun ofte alene midt i spannet i starten (med mindre vi var flere som kunne hjelpe ut, da kunne hun holdes). De to jeg har nå kan settes inn i spann uten problemer de er veldig enkle sånn sett. 

Jeg håper at arbeidet med å få frem bedre gemytt fortsetter. Det er jo fremdeles endel som avlet på dårlig gemytt, og som ikke ser på det som et problem at hundene vil spise hverandre. Og så lenge vi har de holdningene i miljøet, så er det jo ikke så enkelt. 

Utrolig flott at du hjelper bekymra malamuteeiere! Det er mange som ikke helt er forberedt når de tar inn rasen (og kanskje ikke skjekker helt hvor de kjøper fra?), og ender med problemer. Men jeg har full forståelse for at folk ikke ønsker fremmede hunder (og kanskje malamuter spesielt) inn i sine spann.

[QUEST]

2 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Hvorfor folk vil ha hunder med samkjønnsaggresjon? Fordi det bare er ett av mange trekk ved bikkja, og alle de andre veier opp i hopetall for det som stort sett bare er vanskelig vanskelig å takle for uerfarne eiere eller andre som strengt tatt ikke trenger å bry seg.  

Jeg har ei tispe som går hundre ganger utenpå de aller fleste andre hunder hva gjelder miljøstyrke, mentalitet, intelligens, lekenhet og humor, så det at hun ikke liker fremmede tisper er meg riv, ruskende likegyldig. Det er en fuckings gave å få dele livet med en sånn hund, hvor det virkelig ikke er NOEN atferdsproblemer eller greier å ta hensyn til, bortsett fra at jeg ikke slipper henne på et hundejorde, og jeg tar tak i henne dersom vi møter på en fremmed tispe i skauen.

Jeg ville valgt både henne og lillesøstra som aldri gjorde forskjell på kjønn, bare om hun likte bikkja eller ikke, om og om igjen framfor en rase som er kjent for å være svært omgjengelig med andre, men som har så mange andre trekk som hadde drevet meg fra vettet, som lyd, null drifter, smisking, uselvstendighet og miljøsvakhet. Jeg har hund for MIN del, ikke for alle andre og deres anerkjennelse. 

Takk for interessant innlegg, her svarer du jo på det jeg spør om, nemlig hvorfor noen velger å kjøpe raser på tross av at man vet at samkvem med andre hunder kan være bli et  problem. 

Jeg er både enig og uenig at andre ikke 'skal bry seg' dog . Så lenge man vet hva man har og tar forhåndsregler ut fra det, helt klart, da er det ingen som har noe med hva slags rase du velger  Problemet er jo når man treffer på typen ' Det er bare sosialisering som skal til, alle raser er like' eller sløve eiere.. Jeg vil jo helst ikke at mine hunder skal være de  som åpner øya på sånne folk, som tror at alle raser er like.. :/

Forøvrig ( og dette har ikke noe med deg eller ditt innlegg å gjøre:) ) så er jo overdrevent ressursforsvar også en interessant ting å diskutere og burde vel være nevnt i startinnlegget/ overskriften. De aller fleste hunder har vel ressursforsvar, i større eller mindre grad ( nå snakker jeg kun ovenfor andre hunder) . Problemet er jo når dette ressursforsvaret går over alle grenser.. For en del år tilbake siden, så var det jo f.eks ikke helt ukjent at bullmasifftispene ( i alle fall på enkelte linjer) måtte skilles fra hvalpene sine, når disse begynte å kravle og kunne nærme seg tispas matskål. Hvis ikke kunne tispa finne på å drepe hvalpene. Et slikt ekstremt ressursforsvar er jo 'borti staur og vegger' og som enhver skjønner direkte naturstridig. Skulle vært interessant å vite om dette forekommer fremdeles, både på bm og eventuellt andre raser. 

Personlig mener jeg at når ressursforsvaret blir så kraftig at forsvaret går på liv og helse løs, så er det noe galt.

 

[Zitka]

Jeg har egentlig aldri hatt hunder jeg kan automatisk slippe sammen med andre, unntatt whippet og BC, verken samme kjønn eller motsatt, men motsatt var generelt enklere. Og jeg anser absolutt ikke problemet jeg og knapt noe jeg hadde giddet å spurt oppdretter om hvis jeg feks skulle hatt meg ny rottis.. 

jeg har dog et min krav på mine hunder; hjemme oppfører vi oss. De trenger ikke å måtte være sammen når de er alene osv. Men jeg orker ikke å måtte dele huset mitt i to.. 

edit; ser jeg har skrevet litt misvisende, så endret. 

[Emilie]

12 timer siden, mushi skrev:

Men hva når hundene dine plutselig ikke går sammen med hunder de kjenner? Det er vel litt av greia her, at hundene i eksempler over ikke går sammen med hundene de bor sammen med.

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk
 

Det gjør de ikke alltid heller. Jeg lener meg på lydigheten deres. 

[Malamuten]

21 hours ago, Raksha said:

Er vel særdeles få raser som ikke har hanhunder som ikke går gjennom jypling/tøffitrynet alder som ikke vil bli et problem om det kommer noen i mot? Tror kanskje ikke jeg er helt med på det du skriver. Jeg vil ikke se på det der som "mitt problem" før det kommer en ungsøtsmikende søt sak som bare er søt og snill bort til min dritthund og jeg ikke klarer å kontrollere min dritthund fra å skulle mydre den som bare er søt og snill. Blir det mitt problem. Syns jeg. Selv om andre eier burde ha kontroll på den søte snille hunden som er løs. Utover normalt at det er et problem at folk slipper dritthundene sine løse. For det er alltid et problem for alle, uansett hvaslags hund man går med selv. 

 

 

Fordi det er et problem. Som du sier selv. Ikke fordi jeg føler ansvar for den andre hunden, men fordi jeg føler ansvar for min hund. Det er jo ikke hyggelig for min hund heller selv om han "er med på leken". Det er ikke hyggelig for meg som kanskje må stikke fingre imellom. Det er ikke hyggelig om jeg går med barnet mitt og det blir et basketak rundt oss. Og det er ikke spesielt gunstig for meg ifht at min hund fort kan bli en større dust selv om h*n til stadighet får negative opplevelser/bekreftelse på at andre hunder ikke er kule.. 

Ja, det er et generelt problem at folk slipper løs dritthundene sine, men problemet for min del har gått fra å faktisk være et problem (med en hund som var mindre glad i andre hunder og ikke hadde noen stor terskel for å bli med på morroa) til å være ikkeeksisterende de siste 5 årene med annen rase. Dvs det finnes helt sikkert hunder som vi kan møte som vil bli et problem her og, men det er stor forskjell fra før og nå. Det som ville blitt bråk med malamuten er nå ikke et problem i det hele tatt. Og derfor er det et problem for meg å ha hund som ikke liker andre hunder. Folk er idioter liksom, det kommer man ikke unna dessverre, men problemet blir ikke mindre for meg, selv om ansvaret ligger en annen plass.  

[Raksha]

Just now, Malamuten said:

Fordi det er et problem. Som du sier selv. Ikke fordi jeg føler ansvar for den andre hunden, men fordi jeg føler ansvar for min hund. Det er jo ikke hyggelig for min hund heller selv om han "er med på leken". Det er ikke hyggelig for meg som kanskje må stikke fingre imellom. Det er ikke hyggelig om jeg går med barnet mitt og det blir et basketak rundt oss. Og det er ikke spesielt gunstig for meg ifht at min hund fort kan bli en større dust selv om h*n til stadighet får negative opplevelser/bekreftelse på at andre hunder ikke er kule.. 

Ja, det er et generelt problem at folk slipper løs dritthundene sine, men problemet for min del har gått fra å faktisk være et problem (med en hund som var mindre glad i andre hunder og ikke hadde noen stor terskel for å bli med på morroa) til å være ikkeeksisterende de siste 5 årene med annen rase. Dvs det finnes helt sikkert hunder som vi kan møte som vil bli et problem her og, men det er stor forskjell fra før og nå. Det som ville blitt bråk med malamuten er nå ikke et problem i det hele tatt. Og derfor er det et problem for meg å ha hund som ikke liker andre hunder. Folk er idioter liksom, det kommer man ikke unna dessverre, men problemet blir ikke mindre for meg, selv om ansvaret ligger en annen plass.  

Men da er jo valget veldig enkelt for deg, for da er det et problem for deg å ha en hund som ikke liker andre hunder. Da er det "enkelt nok" å velge raser som ikke er kjent for å ha det problemet. Det finnes heldigvis endel raser som ikke har det trekket. For meg er det et kritere på neste hund, at den skal være mer sosial med andre hunder av samme kjønn det de jeg har nå er. Så jeg ser jo den, men jeg syns likevel ikke det nødvendigvis er et problem for meg å ha en hundeaggressiv hund, selv om du oppelver det som et problem. Det blir jo prioriteringer. Denne gangen ønsker jeg dog å ha en mer sosial sak. 

 

[Malamuten]

Just now, Raksha said:

Men da er jo valget veldig enkelt for deg, for da er det et problem for deg å ha en hund som ikke liker andre hunder. Da er det "enkelt nok" å velge raser som ikke er kjent for å ha det problemet. Det finnes heldigvis endel raser som ikke har det trekket. For meg er det et kritere på neste hund, at den skal være mer sosial med andre hunder av samme kjønn det de jeg har nå er. Så jeg ser jo den, men jeg syns likevel ikke det nødvendigvis er et problem for meg å ha en hundeaggressiv hund, selv om du oppelver det som et problem. Det blir jo prioriteringer. Denne gangen ønsker jeg dog å ha en mer sosial sak. 

 

Nettopp, og det var alt jeg svarte på, for det var vell det trådstarter spurte om. Jeg synes det er et problem, og velger da ikke en sånn type hund igjen.  Andre får velge det de vil. Jeg ser jo også hvorfor man kanskje vil ha en sånn hund, dvs ikke fordi man ønsker en hundeaggressiv hund, for det tror jeg ikke det er mange som ønsker i seg selv, men fordi den hunden har andre egenskaper som man ønsker og da tar med hundeaggresiviteten på tross av. For ofte så er det som sagt en sammenheng mellom trekk i hunden og sannsynligheten for at man endrer også det positive i rasen ved å prøve å ta vekk en sånn utfordring er absolutt til stedet.

 

12 hours ago, Snusmumrikk said:

Det er jo veldig bra! Jeg er ikke inne i malamutemiljøet, så jeg vet ikke hva som gjøre. Jeg ser bare at folk som har malamute har en av hvert kjønn, og så snart de har lyst på flere hunder bytter de rase. Det er jo litt synd. Det er også litt synd at man får forespørsel fra malamuteeier om hjelp til å trene passering. En annen hund hadde vi putta inn i spannet og gitt den gode opplevelser med å passere sammen med de andre, mens malamuten er det ingen som vil ha inn mellom sine hunder :/ Jeg tør ikke ta en fremmed malamute inn i spann med mine hunder. Kanskje ei tispe, for jeg har så mange hannhunder at jeg kunne plassert bare hanner rundt henne på alle kanter (men det var hannhund som var det aktuelle i dette tilfellet). Men om det er i endring og jobbes hardt med, så er jo det strålende. Jeg syns bare alle malamuteeiere jeg snakker med bare trekker på skuldrene og sier at sånn er de. Det funker jo forsåvidt greit når man har få hunder da, men det ødelegger for malamuten som spannhund. Og som turspannhund har de (som fortsatt avles på trekk), mange flere de kunne truffet hvis de var litt enklere å ha mange sammen. Det er mange turfolk som ikke har behov for stor fart, men mye kraft uten å trenge å ha mange så hunder. 

 

Det jobbes en del med vet jeg ja, min oppfatning er at rasen ikke nødvendigvis er hundeaggresiv/samkjønnsaggressiv, det finnes absolutt, men det er det de jobber med og det har blitt mye bedre, dog er de litt hissige/dominante eller hva man nå skal kalle det, så blir det bråk så takker de sjeldent nei. Mine kunne være kjempefine med andre hunder og de kunne stort sett slippes med hva som helst av raser og kjønn, inkl ukjente for det meste. De var kjempetålmodige og trygge hunder når de ble kjent, men ble de møtt med høy hale, stiv kropp og utfordrende blikk eller noen prøvde å være dust på en ressurs så kunne det smelle rimelig kjapt. Og det er vell mer der jeg føler at problemet i rasen ligger ifht omgang med andre hunder. Og akkurat det vet jeg ikke om er noe som man forsøker å jobbe bort i veldig stor grad. Litt av den hardheten er vell det som gjør malamute til malamute og ikke husky, selv om potensielle basketak mellom hunder er en uønsket side av det. 



Til resten av tråden, det er vell ikke så vanskelig å skjønne hvor trådstarter vil hen sånn egentlig? Det er vell ikke mange her inne som ikke vet/forstår at det er forskjell på hunder og reaksjonsmønster? Alle hunderaser kan sloss, men det er vell noen som har litt større sannsynlighet for å gå godt sammen enn andre, og ikke minst kan det være tildels stor forskjell i utfallet av en evt klinsj ifht hvilke raser man velger. Det er forskjell på temperament, mentalitet, hardhet, osv i hunder, det er derfor vi har mer enn en rase.. Og det er nok heller ikke tilfeldig at visse type hunder er mer representert enn andre på finn.no for en type utfordring. Hunder kan få en klinsj selv om det ikke nødvendigvis er feil kjemi, utfallet av den klinsjen og hvor problematisk det blir i ettertid derimot kan være veldig avhengig av rase, selv om det var to individer som gikk veldig fint over ens før. osv. 

Man trenger vell ikke å lete lenger enn forumet her for å finne ut at det ikke er vanlig å ha mange staffehanner hjemme feks? De fleste som har sånne tar ikke sjansen på det, selv om det ikke har vært bråk. De tar rett og slett forhåndsregler fordi det er noe rasen er kjent for. Og jeg ser vell ikke for meg at det er veldig mange som har flokker med rottweilere sammen alene hjemme osv heller.. Bare for å nevne noen. Det er vell heller ikke veldig vanlig at malamutter står sammen alle sammen når de er alene, de blir vell ofte satt i par etter hvem som er trygge sammen. osv. Ikke at jeg mener at folk nødvendigvis skal synes det er et problem å ha sånne hunder, men det er vell ikke så vanskelig å skjønne essensen i startspm her?

Jeg tipper svaret for de fleste er at de ønsker hunden på tross av evt utfordringer (feks hundeaggresjon) fordi den har veldig mange andre ting man liker eller trenger i en hund. 

[Raksha]

Just now, Malamuten said:

Nettopp, og det var alt jeg svarte på, for det var vell det trådstarter spurte om. Jeg synes det er et problem, og velger da ikke en sånn type hund igjen.  Andre får velge det de vil. Jeg ser jo også hvorfor man kanskje vil ha en sånn hund, dvs ikke fordi man ønsker en hundeaggressiv hund, for det tror jeg ikke det er mange som ønsker i seg selv, men fordi den hunden har andre egenskaper som man ønsker og da tar med hundeaggresiviteten på tross av. For ofte så er det som sagt en sammenheng mellom trekk i hunden og sannsynligheten for at man endrer også det positive i rasen ved å prøve å ta vekk en sånn utfordring er absolutt til stedet.

Til resten av tråden, det er vell ikke så vanskelig å skjønne hvor trådstarter vil hen sånn egentlig? Det er vell ikke mange her inne som ikke vet/forstår at det er forskjell på hunder og reaksjonsmønster? Alle hunderaser kan sloss, men det er vell noen som har litt større sannsynlighet for å gå godt sammen enn andre, og ikke minst kan det være tildels stor forskjell i utfallet av en evt klinsj ifht hvilke raser man velger. Det er forskjell på temperament, mentalitet, hardhet, osv i hunder, det er derfor vi har mer enn en rase.. Og det er nok heller ikke tilfeldig at visse type hunder er mer representert enn andre på finn.no for en type utfordring. Hunder kan få en klinsj selv om det ikke nødvendigvis er feil kjemi, utfallet av den klinsjen og hvor problematisk det blir i ettertid derimot kan være veldig avhengig av rase, selv om det var to individer som gikk veldig fint over ens før. osv. 

Man trenger vell ikke å lete lenger enn forumet her for å finne ut at det ikke er vanlig å ha mange staffehanner hjemme feks? De fleste som har sånne tar ikke sjansen på det, selv om det ikke har vært bråk. De tar rett og slett forhåndsregler fordi det er noe rasen er kjent for. Og jeg ser vell ikke for meg at det er veldig mange som har flokker med rottweilere sammen alene hjemme osv heller.. Bare for å nevne noen. Det er vell heller ikke veldig vanlig at malamutter står sammen alle sammen når de er alene, de blir vell ofte satt i par etter hvem som er trygge sammen. osv. Ikke at jeg mener at folk nødvendigvis skal synes det er et problem å ha sånne hunder, men det er vell ikke så vanskelig å skjønne essensen i startspm her?

Jeg tipper svaret for de fleste er at de ønsker hunden på tross av evt utfordringer (feks hundeaggresjon) fordi den har veldig mange andre ting man liker eller trenger i en hund. 

Du quota meg, så trodde du var uenig med meg 

Svaret mitt på TS spørsmål er jo at det ikke nødvendigvis er et problem i det enkelte hundehold.  Derfor velger man de rasene som har dette som et trekk, fordi man ikke opplever det som problem/stort problem. Rasene er jo mye mer enn bare hundeaggresjonen.  Da legger man jo nødvendigvis opp hundeholdet etter det og da, om man har litt omløp, som at man ikke behandler staffehanner som cavalierer,  mangler man det omløpet så blir det jo et problem, men igjen eierproblem... Det er jo de verste problemene. 

At det kan være et problem at ikke malamutter som bør kunne jobbe sammen, sammen. Det ser jeg, så der må det jo være særdeles ufordelaktig for rasen med samkjønnsagresjon. Hvor kom den aggesjonen inn? Aner du noe om det? Kommet i senere år i forbindelse med showavl eller?  Ble litt nysgjerrig kjenner jeg.