Hvorfor vil folk ha raser som er kjent for samkjønns/hundeaggressivitet?

[QUEST]

Satt og kikket på Finn igjen og her var det ( igjen) flere hunder til omplassering, der sterk samkjønns/hundeaggressivitet var nevnt. Rottweilere, akita inu, dogo canario og en 6! mnd gammel boerboel var bl.a de som søkte nye hjem, der s/h aggressivitet var enten hovedårsak eller en av årsakene til omplassering.  Siden jeg selv er veldig opptatt av at hunder skal ha minst mulig av både samkjønn/ hundeaggressivitet, så er jeg litt nysgjerrig på hva som får folk til å likevel velge raser der de ovennnevnte egenskapene er relativt vanlig forekommende i rasen(e)?  

[yurij]

Jeg kan godt se at man vil ha Malamute eller Akita som turhund på tross av feks. Skal man langt og bære tungt ofte . Bor man litt øde så spiller det kanskje ikke allverdens rolle?  Men tror du ikke de fleste som legger ut på Finn ikke visste? 

[mushi]

Det jeg ikke helt skjønner er hvorfor dette ikke prøves å avles vekk. Vil egenskapene til hundene forsvinne hvis de går fra å være samkjønnsagressive til å bli reserverte mot andre hunder? Man bor tettere og trangere. Jeg tror den type hund blir vanskelig å holde i årene fremover. 

[QUEST]

Akkurat nå, yurij skrev:

Jeg kan godt se at man vil ha Malamute eller Akita som turhund på tross av feks. Skal man langt og bære tungt ofte . Bor man litt øde så spiller det kanskje ikke allverdens rolle?  Men tror du ikke de fleste som legger ut på Finn ikke visste? 

Nei, det er klart, bor man i Indre Ødefjord og har 1 mil til nærmeste nabo, så spiller det selvsagt liten rolle om King eller Xena helst vil tilføye sine artsfrender på menyen.. Men nå bor jo folk flest litt tettere enn som så og både for egen del og ikke minst for andres del, så lurer jeg på hva som får folk til å velge slike raser, på tross av egenskapene? Gitt at man visste/ante hva som bor i rasen(e)? 

Jeg tror nok at en del ikke helt har innsett hva de har skaffet seg, før det begynner å skjære seg.. Det hjelper jo selvfølgelig heller ikke på at enkelte eiere av slike raser , bagatelliserer/bortforklarer adferden..

[Malamuten]

3 hours ago, mushi said:

Det jeg ikke helt skjønner er hvorfor dette ikke prøves å avles vekk. Vil egenskapene til hundene forsvinne hvis de går fra å være samkjønnsagressive til å bli reserverte mot andre hunder? Man bor tettere og trangere. Jeg tror den type hund blir vanskelig å holde i årene fremover. 

Det er jo bla bevist at det er en sammenheng mellom utseende på hunder og lynne, at visse trekk utseendemessig faktisk ofte henger sammen med visse mentale trekk. I tillegg er det vell i noen raser litt av det som gjør den rasen til den den er, altså ikke hundeaggresjonen i seg selv, men visse trekk i rasen som da også fører med seg at de blir litt hissige. Harde hunder mentalt kombinert med mye sosial kamp, mye dominans osv fører gjerne ikke bare positivt med seg. Det kan sikkert bli bedre okke som, men til spm ditt, ja, det kan faktisk hende at egenskapene til hunden forsvinner/endres om man prøver å få det vekk. 

Jeg er litt delt, jeg har jo selv en rase som ikke nødvendigvis er problematisk med andre hunder, men den er eksplosiv og blir det først slossing så blir det ofte ikke pent(med mindre man får stoppet det kjapt). Jeg skulle jo gjerne hatt hunder som ikke har et aggressivt hår på kroppen ifht andre hunder, men det tror jeg ikke går i kombo med det andre jeg ønsker meg.

[Pringlen]

Tja, jeg vet ikke. Valgte selv å ha canario som en del av en flokk med 8—9 andre tisper. Ble den samkjønnsagressiv? Nei, absolutt ikke...

[Raksha]

Samkjønnsagresjon/hundeaggresjon som et rasetrekk trenger jo ikke være et problem? Altså. Det er jo forskjell på om hunden er kontrollerbar men bare ikke er den man slipper i hundeparken med hvasomhelst, og den som skal myrde alt på fire bein. 

Da jeg valgte raser sist så var det et ikke-tema. Det betydde ingenting. Det var ikke noe som spilte inn ved valg av raser i det heletatt. Jeg hadde ikke behov for hunder som gikk over ens med alt og alle av firbeinte. Brydde meg ikke. Gutta mine er veldig forskjellige, han ene er fryktagressiv mot andre hunder. Det slår ut på at han inntil det motsatte er bevist legger alt av fremmede hunder for hat. Kan med litt jobbing læres å godta det meste. Han andre er bare teit, og kan få beskjed om å oppføre seg og da gjør han det. Ene rasen er kjent for samkjønnsagresjon, andre er bare sær og egen uten noen egentlig issues på det punktet. 

Neste raser er ikke kjent for slike issues, fordi nå er dette noe som jeg kjenner at er noe jeg ønsker meg. Ønsker meg en mer omgjengelig hund mot andre firfotinger, uavhengig av kjønn. 

[yurij]

1 time siden, QUEST skrev:

Nei, det er klart, bor man i Indre Ødefjord og har 1 mil til nærmeste nabo, så spiller det selvsagt liten rolle om King eller Xena helst vil tilføye sine artsfrender på menyen.. Men nå bor jo folk flest litt tettere enn som så og både for egen del og ikke minst for andres del, så lurer jeg på hva som får folk til å velge slike raser, på tross av egenskapene? Gitt at man visste/ante hva som bor i rasen(e)? 

Jeg tror nok at en del ikke helt har innsett hva de har skaffet seg, før det begynner å skjære seg.. Det hjelper jo selvfølgelig heller ikke på at enkelte eiere av slike raser , bagatelliserer/bortforklarer adferden..

Nei, det må jo være dem man kjøper til et spesielt formål der det muligens ikke betyr så mye. Jeg treffer bare andre hunder om jeg oppsøker dem , folk er liksom ikke ute i naturen så jeg kan kanskje se at en sånn ting blir nedprioriert av enkelte. Jeg bor ikke i det folk vil kalle gokk heller men møter aldri løse hunder på heia og aldri løper vi på folk på tur . Vi slipper  hundene med samme kjønn i konkurranse  men jeg kan fint se at det ikke er et tema for andre. 

[Daldorf]

15 minutter siden, Raksha skrev:

Da jeg valgte raser sist så var det et ikke-tema. Det betydde ingenting. Det var ikke noe som spilte inn ved valg av raser i det heletatt. 

For meg betyr problemet med samkjønnsaggresivitet masse. Raser som er mer utsatt med dette vil jeg aldri ta sjansen på å kjøpe. Det vil ødelegge gleden med å ha hund hvis jeg fikk en slik i hus; Siden jeg bor et sted med utrolig mange hunder vil jeg alltid være bekymret/redd for at min hund kommer til å ta en annen hund. Jeg vil ha problemer med å gå turer, ha hunden løs, trene med andre, konkurrere osv. 

Jeg vet det finnes hunder i nabolaget jeg aldri ser, fordi ingen orker å gå tur med dem, andre hunder blir luftet om natten, og selvfølgelig noen av dem blir avlivet (for de blir veldig sjeldent omplassert). Når enkelte raser fungerer så dårlig at de kun fungerer på «øde-landet» burde det virkelig gjøres noe med.

[Malamuten]

49 minutes ago, Raksha said:

Samkjønnsagresjon/hundeaggresjon som et rasetrekk trenger jo ikke være et problem? Altså. Det er jo forskjell på om hunden er kontrollerbar men bare ikke er den man slipper i hundeparken med hvasomhelst, og den som skal myrde alt på fire bein. 

 

nja, jeg har hatt malamuter som forsåvidt var ganske greie de, men de var ingen retriever liksom, og selv om de gikk i bånd så støtte vi titt og stadig på problemer fordi andre folk ikke kontrollerer sine ufine bikkjer. 

Det var vell aldri fare for at de prøvde å myrde noen, men 40 kg hund i basketak er ikke så hyggelig og ikke er det så enkelt å forhindre heller alltid. Ikke bare å plukke dem opp liksom om andre kommer å vil bråke. Og misnt hyggelig er det kanskje at man må stikke fingrene borti andre hunder som man ikke kjenner. For det er jo gjerne to hunder i den slosskampen. 

[Ozzy]

Det er egentlig ikke et veldig stort problem. Ingen her er utagerende på noe vis og har ikke noe problem med å se eller passere hunder av samme kjønn. Det at jeg ikke kan slippe de med noen av samme kjønn gjør meg ingenting. Det går sikkert med noen individer men gidder bare ikke å ta den sjansen, og den tok jeg ikke med japaneren heller, som ikke er en samkjønnsagressiv rase. 

Selv om rasen stort sett ikke går med samme kjønn betyr jo ikke det at hundene trekker, bjeffer og fråder ved synet av en hund av samme kjønn liksom. 

 

[Raksha]

14 minutes ago, Daldorf said:

For meg betyr problemet med samkjønnsaggresivitet masse. Raser som er mer utsatt med dette vil jeg aldri ta sjansen på å kjøpe. Det vil ødelegge gleden med å ha hund hvis jeg fikk en slik i hus; Siden jeg bor et sted med utrolig mange hunder vil jeg alltid være bekymret/redd for at min hund kommer til å ta en annen hund. Jeg vil ha problemer med å gå turer, ha hunden løs, trene med andre, konkurrere osv. 

 

 

Ja, men da kjøper du deg jo ikke raser med det problemet? Hva er da problemet? Altså - du kan jo få hundeaggresjon i hvilken som helst rase, selvsagt, men du velger deg neppe en rase med det som et rasetrekk. Da har du isåfall bæsja heftig på leggen. Men DET er vel ikke noen grunn til å utrydde raser med det som et rasetrekk for å unngå at du skal bæsje på leggen? 

 

17 minutes ago, Daldorf said:

Jeg vet det finnes hunder i nabolaget jeg aldri ser, fordi ingen orker å gå tur med dem, andre hunder blir luftet om natten, og selvfølgelig noen av dem blir avlivet (for de blir veldig sjeldent omplassert). Når enkelte raser fungerer så dårlig at de kun fungerer på «øde-landet» burde det virkelig gjøres noe med.

Det finnes da virkelig mange hunder av raser med "kjente" hundeaggresjonstrek som fungerer utmerket andreplasser enn "øde-landet" hunder som luftes i kl 3 sjiktet om natta. Jeg har selv vært ringsekretær på rottweilerspesial, der var det særdeles lite bråk og tull. Kommer ikke på en eneste hunderase jeg ikke syns har livets rett pga hundeagresjon altså. Så nå er jeg virkelig spent på hvilke raser du mener. Så hvilke "enklelte raser" er det som fungerer så dårlig mener du? 

1 minute ago, Malamuten said:

nja, jeg har hatt malamuter som forsåvidt var ganske greie de, men de var ingen retriever liksom, og selv om de gikk i bånd så støtte vi titt og stadig på problemer fordi andre folk ikke kontrollerer sine ufine bikkjer. 

Det var vell aldri fare for at de prøvde å myrde noen, men 40 kg hund i basketak er ikke så hyggelig og ikke er det så enkelt å forhindre heller alltid. Ikke bare å plukke dem opp liksom om andre kommer å vil bråke. Og misnt hyggelig er det kanskje at man må stikke fingrene borti andre hunder som man ikke kjenner. For det er jo gjerne to hunder i den slosskampen. 

Jo, men her har du jo et problem med andres ufine bikkjer som kommer bort, mer enn dine egne? Hvilke raser var disse ufine som kom bort da? For da er det jo de som er problemet, ikke malamutene dine. 

40kg hund som slåss er ikke spesielt hyggelig uansett rase. 

 

For all del, missforstå meg rett her, det er ikke kult med hundeaggressive hunder, men jeg vil fremtil at det er forskjell på hunder av raser med hundeaggresjon latent og hunder som har drap i blikket og skal drepe alt som ser ut som de har fire bein og hale. Som @Ozzy sier

Just now, Ozzy said:

Selv om rasen stort sett ikke går med samme kjønn betyr jo ikke det at hundene trekker, bjeffer og fråder ved synet av en hund av samme kjønn liksom. 

og da trenger det faktisk ikke være et gigantisk problem. 

 

Men selvsagt, i et samfunn der hunder helst skal være av typen Gosig - fra Ikea, så ser jeg poenget med at det bør avles bort 

[MaritaS]

3 hours ago, QUEST said:

Satt og kikket på Finn igjen og her var det ( igjen) flere hunder til omplassering, der sterk samkjønns/hundeaggressivitet var nevnt. Rottweilere, akita inu, dogo canario og en 6! mnd gammel boerboel var bl.a de som søkte nye hjem, der s/h aggressivitet var enten hovedårsak eller en av årsakene til omplassering.  Siden jeg selv er veldig opptatt av at hunder skal ha minst mulig av både samkjønn/ hundeaggressivitet, så er jeg litt nysgjerrig på hva som får folk til å likevel velge raser der de ovennnevnte egenskapene er relativt vanlig forekommende i rasen(e)?  

Det er én akita inu på finn.no der og der står det i teksten at hun er en «Uproblematisk hund på alle måter er med på alt. Snill med barn og andre dyr, katter kan diskuteres.» 

Nå er jeg ikke uenig i at det er samkjønnsaggressjon på rasen, det er det, men det er ytterst sjeldent at det ligger voksne akita ute på finn.no til salgs da eventuelle omplasseringer som oftest går via oppdretter (den i annonsen er import). 

Jeg har valgt rasene (shiba og akita) fordi de passer godt til mitt bruk og min personlighet - tur og stor grad av selvstendighet. Min akita er ikke av typen som skal spise alle hunder vi ser, men han sier ikke nei takk om den andre er «frekk i kjeften», men jeg opplever ikke dette som et problem. 

[QUEST]

1 minutt siden, MaritaS skrev:

Det er én akita inu på finn.no der og der står det i teksten at hun er en «Uproblematisk hund på alle måter er med på alt. Snill med barn og andre dyr, katter kan diskuteres

Sorry,det  var en amerikansk akita på finn. Der har til gjengjeld eierne  vært ærlige, de skriver at hunden går særdeles dårlig overens med andre hunder. 

[Malamuten]

25 minutes ago, Raksha said:

 

 

Jo, men her har du jo et problem med andres ufine bikkjer som kommer bort, mer enn dine egne? Hvilke raser var disse ufine som kom bort da? For da er det jo de som er problemet, ikke malamutene dine. 

40kg hund som slåss er ikke spesielt hyggelig uansett rase. 

 

 

Nei, men det blir mitt problem. Og det problemet er mindre eller ikke eksisterende når man selv har mildere hunder. Derfor er hunder som kan ha hundeproblemer mer slitsomt/problematisk enn hunder som ikke har det. Om jeg ikke hadde trengt å forholde meg til andre hunder enn mine egne så hadde det jo ikke vært problematisk okke som. Det er ikke alle ufine hunder som kommer bort som flyr rett på liksom, for da spiller det jo ingen rolle egentlig hva man selv står med i hånda heller, men kommer det en jypling bort å er tøff i trynet så er det større sjanse for at det blir et problem om man selv har en hund som ikke er overbegeistret for andre hunder. Nå er det som sagt ingen pusekatter jeg har nå heller, og de er ikke hyggelige om det smeller, men de har i utgangspunktet ikke et problem med samkjønnsaggresjon eller hundeaggresjon sånn i bunnen.  Og det er en merkbar forskjell. I tillegg er de jo en helt annen type hund som gjerne er litt lettere å kontrollere når ting eskalerer enn mange av de rasene som er kjent for sammkjønnsaggresjon, da de ofte også er ganske "harde" mentalt. 

[QUEST]

1 time siden, Pringlen skrev:

Tja, jeg vet ikke. Valgte selv å ha canario som en del av en flokk med 8—9 andre tisper. Ble den samkjønnsagressiv? Nei, absolutt ikke...

Det kan selvsagt gå bra, også med raser som er kjent for aggressjon men det er vel ikke til å stikke under en stol at det er adskillig større fare for 'kræsj' med enkelte raser.. 

1 time siden, Raksha skrev:

Samkjønnsagresjon/hundeaggresjon som et rasetrekk trenger jo ikke være et problem? Altså. Det er jo forskjell på om hunden er kontrollerbar men bare ikke er den man slipper i hundeparken med hvasomhelst, og den som skal myrde alt på fire bein. 

Raksha; er klar over at det ikke var meg du svarte men; Jeg tenker at det er 'to sett med problemer' når det kommer til samkj./hund.aggr. raser. 1: I eget hjem, hvordan hunden(e) går sammen med andre hunder i huset. 2: kanskje det viktigste( for omverdenen) hvordan reagerer den på eventuelle møtende hunder? Her vil det jo selvsagt ha en hel del å si om 'Rasende Rex' er 5 eller 50 kilo.. Møter jeg og hundene på den lille utgaven, så kan jeg om nødvendig sparke utysket vekk, det er nødvendigvis ikke fullt så enkelt om det er den sistnevnte utgaven..

 

20 minutter siden, Raksha skrev:

Ja, men da kjøper du deg jo ikke raser med det problemet? Hva er da problemet? Altså - du kan jo få hundeaggresjon i hvilken som helst rase, selvsagt, men du velger deg neppe en rase med det som et rasetrekk. Da har du isåfall bæsja heftig på leggen. Men DET er vel ikke noen grunn til å utrydde raser med det som et rasetrekk for å unngå at du skal bæsje på leggen?

Problemet er når mer eller mindre uvitende /sløve eiere skaffer seg gjerne store og aggressive hunder.. Etter at de har oppdaget at nei, det er ikke bare sosialisering som skal til..så blir hunden forsøkt omplassert. Er de ærlige om problemet, er det en viss fare for at de som eventuellt har kunnskap og vett nok til å ha en slik hund bakker og de som eventuellt overtar en slik hund, har ikke nødvendigvis den ønskede erfaring.. Ergo; det kan fort bli omgivelsenes problem..

21 minutter siden, Raksha skrev:

1 time siden, Daldorf skrev:

 

Det finnes da virkelig mange hunder av raser med "kjente" hundeaggresjonstrek som fungerer utmerket andreplasser enn "øde-landet" hunder som luftes i kl 3 sjiktet om natta. Jeg har selv vært ringsekretær på rottweilerspesial, der var det særdeles lite bråk og tull. Kommer ikke på en eneste hunderase jeg ikke syns har livets rett pga hundeagresjon altså. Så nå er jeg virkelig spent på hvilke raser du mener. Så hvilke "enklelte raser" er det som fungerer så dårlig mener du? 

På de utstillinger jeg har vært på, var det til gjengjeld ikke særlig vanskelig å finne rottweilerringen..

Selvsagt kan det fungere alldeles utmerket å ha hundeaggressive raser/individer. Alt vil her henge på eieren, som må være klar over at hen ikke kan ha hund på 'vanlig' måte. Det er vel ofte her det skorter..

[Bananen]

Samkjønnsaggresjon er greit nok å håndtere, men ikke når det slår over til fryktaggresjon med overslagshandlinger. Da kan det bli skummelt i samfunnet.

[QUEST]

1 time siden, Ozzy skrev:

Det er egentlig ikke et veldig stort problem. Ingen her er utagerende på noe vis og har ikke noe problem med å se eller passere hunder av samme kjønn. Det at jeg ikke kan slippe de med noen av samme kjønn gjør meg ingenting. Det går sikkert med noen individer men gidder bare ikke å ta den sjansen, og den tok jeg ikke med japaneren heller, som ikke er en samkjønnsagressiv rase. 

Selv om rasen stort sett ikke går med samme kjønn betyr jo ikke det at hundene trekker, bjeffer og fråder ved synet av en hund av samme kjønn liksom. 

 

Med tanke på det som hendte mellom dine to hunder, ville du likevel hatt to, hvis du hadde visst om det på forhånd? Det vil jo unektelig legge en demper på hundeholdet  hjemme? 

[Ozzy]

Akkurat nå, QUEST skrev:

Med tanke på det som hendte mellom dine to hunder, ville du likevel hatt to, hvis du hadde visst om det på forhånd? Det vil jo unektelig legge en demper på hundeholdet  hjemme? 

Nå aner ikke jeg hvordan forholdet deres vil være fremover og om dette vil bli et vedvarende problem så det er jo litt vanskelig å svare på  

[QUEST]

Akkurat nå, Ozzy skrev:

Nå aner ikke jeg hvordan forholdet deres vil være fremover og om dette vil bli et vedvarende problem så det er jo litt vanskelig å svare på  

Sant nok men om det skulle vise seg at dette ikke 'løser seg' og du hadde vært eh..synsk?  Ville du likevel hatt to slike hunde?  

[Ozzy]

Akkurat nå, QUEST skrev:

Sant nok men om det skulle vise seg at dette ikke 'løser seg' og du hadde vært eh..synsk?  Ville du likevel hatt to slike hunde?  

Nei, hadde jeg vist det så hadde jeg ikke hatt to slike hunder.

Men poenget mitt er uansett at selv om en rase sliter med sånt så betyr ikke det at det er  veldig problematisk å eie en så lenge du er klar over hva som er i andre enden av kobbelet. 

[QUEST]

Akkurat nå, Ozzy skrev:

Nei, hadde jeg vist det så hadde jeg ikke hatt to slike hunder.

Men poenget mitt er uansett at selv om en rase sliter med sånt så betyr ikke det at det er  veldig problematisk å eie en så lenge du er klar over hva som er i andre enden av kobbelet. 

Veldig enig i det siste  Jeg har som nevnt tidligere vært nabo med en som hadde amstaffer og det gikk alldeles utmerket . Men så var også eieren veldig klar over hva slags hunder hen hadde og tok nødvendige forhåndsregler.  

[Siri]

Akkurat nå, Ozzy skrev:

Men poenget mitt er uansett at selv om en rase sliter med sånt så betyr ikke det at det er  veldig problematisk å eie en så lenge du er klar over hva som er i andre enden av kobbelet. 

Men det hjelper jo ikke å være klar over hva man har i den andre enden av kobbelet, dersom man ikke greier å håndtere det... 

[mara]

Just now, Siri said:

Men det hjelper jo ikke å være klar over hva man har i den andre enden av kobbelet, dersom man ikke greier å håndtere det... 

Veldig enig. 

Raser har sine egenskaper og tendenser, men det er hvordan man håndterer det som er avgjørende! Skaffer man seg en rase som har lett for å utvikle hundeaggresjon, så ta ansvar, forebygg, håndtèr det riktig dersom noe oppstår. Å nærmest dyrke fram en rases negative egenskaper fordi "de er sånn", er vel lite vits egentlig.. 

[Raksha]

10 minutes ago, Malamuten said:

Nei, men det blir mitt problem. Og det problemet er mindre eller ikke eksisterende når man selv har mildere hunder. Derfor er hunder som kan ha hundeproblemer mer slitsomt/problematisk enn hunder som ikke har det. Om jeg ikke hadde trengt å forholde meg til andre hunder enn mine egne så hadde det jo ikke vært problematisk okke som. Det er ikke alle ufine hunder som kommer bort som flyr rett på liksom, for da spiller det jo ingen rolle egentlig hva man selv står med i hånda heller, men kommer det en jypling bort å er tøff i trynet så er det større sjanse for at det blir et problem om man selv har en hund som ikke er overbegeistret for andre hunder. Nå er det som sagt ingen pusekatter jeg har nå heller, og de er ikke hyggelige om det smeller, men de har i utgangspunktet ikke et problem med samkjønnsaggresjon eller hundeaggresjon sånn i bunnen.  Og det er en merkbar forskjell. I tillegg er de jo en helt annen type hund som gjerne er litt lettere å kontrollere når ting eskalerer enn mange av de rasene som er kjent for sammkjønnsaggresjon, da de ofte også er ganske "harde" mentalt. 

Er vel særdeles få raser som ikke har hanhunder som ikke går gjennom jypling/tøffitrynet alder som ikke vil bli et problem om det kommer noen i mot? Tror kanskje ikke jeg er helt med på det du skriver. Jeg vil ikke se på det der som "mitt problem" før det kommer en ungsøtsmikende søt sak som bare er søt og snill bort til min dritthund og jeg ikke klarer å kontrollere min dritthund fra å skulle mydre den som bare er søt og snill. Blir det mitt problem. Syns jeg. Selv om andre eier burde ha kontroll på den søte snille hunden som er løs. Utover normalt at det er et problem at folk slipper dritthundene sine løse. For det er alltid et problem for alle, uansett hvaslags hund man går med selv. 

 

5 minutes ago, QUEST said:

 

Raksha; er klar over at det ikke var meg du svarte men; Jeg tenker at det er 'to sett med problemer' når det kommer til samkj./hund.aggr. raser. 1: I eget hjem, hvordan hunden(e) går sammen med andre hunder i huset. 2: kanskje det viktigste( for omverdenen) hvordan reagerer den på eventuelle møtende hunder? Her vil det jo selvsagt ha en hel del å si om 'Rasende Rex' er 5 eller 50 kilo.. Møter jeg og hundene på den lille utgaven, så kan jeg om nødvendig sparke utysket vekk, det er nødvendigvis ikke fullt så enkelt om det er den sistnevnte utgaven..

 

 

1.Hva er egentlig spørsmålet her? Kan du utdype hva du mener? For det er jo ikke gitt at folk har mer enn en hund? Mine to duster (  ) snorker i hver sin sofa. Som vanlig. Stort sett uproblematisk. Dritkjipt når smeller, men ellers uproblematisk. Dvs 98% av tiden så går det helt fint nå. Spiser i samme rom, går tur sammen, osv. Skiller dem når de er alene nå, etter at de smalt sammen engang de var alene for halvannet år siden, før det trengte vi ikke det. Vi vet hva som trigget det smellet men vi tør ikke ta sjansen på at det ikke skal skje igjen når de er alene. De har bodd sammen i 7+ år.  Men nei, jeg gjør ikke dette en gang til. Får jeg to hunder igjen som fungerer så dårlig sammen så omplasserer jeg, men jeg gikk inn i dette hundeholdet med åpne øyne og visste hva jeg gikk til. 

2. Båndtvang. Dette er et eierproblem. Ikke et raseproblem. Båndtvang gjelder året rundt for eiere som ikke har kontroll på hundene sine. Uavhengig av om "Rasende Rex" er 5 eller 50 kg, har ikke eier kontroll på "Rasende Rex" løs. så skal han være forsvarlig konkrollert i bånd. Uhell kan selvsagt skje, og da må eier legge seg paddeflat og sørge for at dette IKKE skjer igjen.  Så du skal i grunnen ikke ha behov for å tuppe vekk "Rasende Rex" uansett vekt

24 minutes ago, QUEST said:

Problemet er når mer eller mindre uvitende /sløve eiere skaffer seg gjerne store og aggressive hunder.. Etter at de har oppdaget at nei, det er ikke bare sosialisering som skal til..så blir hunden forsøkt omplassert. Er de ærlige om problemet, er det en viss fare for at de som eventuellt har kunnskap og vett nok til å ha en slik hund bakker og de som eventuellt overtar en slik hund, har ikke nødvendigvis den ønskede erfaring.. Ergo; det kan fort bli omgivelsenes problem.

Nettopp - EIERproblem.

24 minutes ago, QUEST said:

På de utstillinger jeg har vært på, var det til gjengjeld ikke særlig vanskelig å finne rottweilerringen..

Selvsagt kan det fungere alldeles utmerket å ha hundeaggressive raser/individer. Alt vil her henge på eieren, som må være klar over at hen ikke kan ha hund på 'vanlig' måte. Det er vel ofte her det skorter..

 

Med fare for å gjenta meg selv - EIERproblem. Skal vi utrydde raser fordi raser har en tendens til å tiltrekke seg idioter? Virkelig?   

 

 

1 minute ago, Bananen said:

Samkjønnsaggresjon er greit nok å kunne håndtere, men ikke når det slår over til fryktaggresjon med overslagshandlinger. Da kan det bli skummelt i samfunnet.

Enig! Men er samkjønnsaggresjon og fryktaggresjon det samme? Me think not. Tror muligens det ene kammuflerer det andre og misstas for det andre i mange tilfeller. Dvs at fryktaggresjon tas for å være hundeagresjon/samkjønnsaggresjon i utganspunktet, men at det egentlig er fryktaggresjon hele veien i en viss grad. Uten at jeg har nok kunnskap om akkurat dette til å vite det.