Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kimer bare inn for å si at havanisen absolutt er kjent for seperasjonsangst, og at flere oppdrettere av den grunn helst ikke selger hund til dem som ikke kan være sammen med hunden store deler av tida. 

Tibetansk terrier har fryktelig mye lyd, men her er det mulig at de drar hverandre opp i flokk, og at det er årsaken til at jeg aldri noensinne har hørt så mye bjeffing fra en rase noen gang, men om det er lytt mellom enhetene ville jeg styrt unna. 

  • Like 1
  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå vil jo ikke en MH avsløre et problem som separasjonsangst dessverre, men det du kanskje kan se etter, er oppdrettere som normalt sett er ute i jobb (utenom når de har valper f eks), og som ikke har

Veldig enig her. Det er nok mye 'kamuflert' sep.angst ute og går, enten fordi de stapper det stakkars dyret i bur( hvilket på ingen måte minsker angsten..) eller så er det en flerhundhusholdning. Jeg

Den er langt mer tallrik enn min rase, men vi greier da helt fint å unngå bruk av hunder med HD i avl uten at det går ut over verken kvalitet eller annet. Det er en utrolig dårlig unnskyldning for å b

Skrevet
6 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Kimer bare inn for å si at havanisen absolutt er kjent for seperasjonsangst, og at flere oppdrettere av den grunn helst ikke selger hund til dem som ikke kan være sammen med hunden store deler av tida. 

Tibetansk terrier har fryktelig mye lyd, men her er det mulig at de drar hverandre opp i flokk, og at det er årsaken til at jeg aldri noensinne har hørt så mye bjeffing fra en rase noen gang, men om det er lytt mellom enhetene ville jeg styrt unna. 

Veldig interessant.. det ante jeg virkelig ikke. Hadde lyst på havanais selv tidligere. Satte meg ikke så mye inn i rasen egentlig, men ble forelsket etter at jeg traff svigermors havanaiser. Pelsstellet utelukket rasen for meg, men seperasjonsangst utelukker den i hvertfall.

Skrevet
22 minutter siden, Kaisen skrev:

Veldig interessant.. det ante jeg virkelig ikke. Hadde lyst på havanais selv tidligere. Satte meg ikke så mye inn i rasen egentlig, men ble forelsket etter at jeg traff svigermors havanaiser. Pelsstellet utelukket rasen for meg, men seperasjonsangst utelukker den i hvertfall.

Kan også bekrefte det, selv om vår ikke var berørt :) 

Og spytter inn til TS; en godt skrudd sammen havanais er verdens beste familiehund. Hundesport burde heller ikke være noen hindring :) Mye pels da, burde være glad i å pusle på ting :P 

  • Like 1
Skrevet
15 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Kimer bare inn for å si at havanisen absolutt er kjent for seperasjonsangst, og at flere oppdrettere av den grunn helst ikke selger hund til dem som ikke kan være sammen med hunden store deler av tida. 

Tibetansk terrier har fryktelig mye lyd, men her er det mulig at de drar hverandre opp i flokk, og at det er årsaken til at jeg aldri noensinne har hørt så mye bjeffing fra en rase noen gang, men om det er lytt mellom enhetene ville jeg styrt unna. 

Godt å vite, tusen takk! Kan det være at det kan være forskjell mellom linker på havanais ang separasjonsangst? Leser på forum at noen har havanaiser som klarer en arbeidsdag alene; den har jo blitt en populær hund så er jo flere i jobb som har den. Men så er det å vite hvilke linjer så oppdretter hvilke linjer; vanskelig å vite for en utenfor miljøet. Ser at noen oppdrettere både i sverige og Danmark har begynt med mh på havanaiser og det er jo interessant, kan jo gi en pekepinn om mentalitet på rasen.

Skrevet
19 minutter siden, Marigull skrev:

Godt å vite, tusen takk! Kan det være at det kan være forskjell mellom linker på havanais ang separasjonsangst? Leser på forum at noen har havanaiser som klarer en arbeidsdag alene; den har jo blitt en populær hund så er jo flere i jobb som har den. Men så er det å vite hvilke linjer så oppdretter hvilke linjer; vanskelig å vite for en utenfor miljøet. Ser at noen oppdrettere både i sverige og Danmark har begynt med mh på havanaiser og det er jo interessant, kan jo gi en pekepinn om mentalitet på rasen.

Nå vil jo ikke en MH avsløre et problem som separasjonsangst dessverre, men det du kanskje kan se etter, er oppdrettere som normalt sett er ute i jobb (utenom når de har valper f eks), og som ikke har hundene i bur. De vil antakelig ha større forutsetning for å si om egne hunder sliter med å være alene hjemme, enn dem som er hjemme hele tida, evt har hundene i bur når de er borte. Hunder i bur - og evt mange hunder hjemme - vil fort kunne kamuflere om hundene har problemer med å være hjemme alene. 

  • Like 7
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Nå vil jo ikke en MH avsløre et problem som separasjonsangst dessverre, men det du kanskje kan se etter, er oppdrettere som normalt sett er ute i jobb (utenom når de har valper f eks), og som ikke har hundene i bur. De vil antakelig ha større forutsetning for å si om egne hunder sliter med å være alene hjemme, enn dem som er hjemme hele tida, evt har hundene i bur når de er borte. Hunder i bur - og evt mange hunder hjemme - vil fort kunne kamuflere om hundene har problemer med å være hjemme alene. 

Takk for godt innspill, det skal jeg ha i bakhodet. Men lurer bare på; jeg tenker at en hund som går en MH som f eks viser at den ikke reagerer sterkt på overraskelser og spøkelser, avreagerer godt, er ganske 'modig' og nysgjerrig, lite lydberørt etc,vil si noe om at denne hunden er ganske 'mentalt sterk' og således har større forutsetning for å ikke utvikle separasjonsangst,eller..? Selv om det selvsag ikke er direkte overførbart. Men at en hund med en slik MH profil vil kunne ha større sjanse for å kunne trenes til å være noen timer hjemme alene enn en hund som viser store redsler,  dårlig avreagering, og stor lydberørhet (for å sette det på spissen). Men å se på oppdretteres hundehold og høre deres erfaringer og refleksjoner rundt dette med om hunden kan være noe alene er jo en god indikasjon også ja.

Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Nå vil jo ikke en MH avsløre et problem som separasjonsangst dessverre, men det du kanskje kan se etter, er oppdrettere som normalt sett er ute i jobb (utenom når de har valper f eks), og som ikke har hundene i bur. De vil antakelig ha større forutsetning for å si om egne hunder sliter med å være alene hjemme, enn dem som er hjemme hele tida, evt har hundene i bur når de er borte. Hunder i bur - og evt mange hunder hjemme - vil fort kunne kamuflere om hundene har problemer med å være hjemme alene. 

Veldig enig her. Det er nok mye 'kamuflert' sep.angst ute og går, enten fordi de stapper det stakkars dyret i bur( hvilket på ingen måte minsker angsten..) eller så er det en flerhundhusholdning. Jeg er ganske sikker på at set er vesentlig mindre sjans for sep.angst med flere hunder i hus. 

  • Like 5
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Veldig enig her. Det er nok mye 'kamuflert' sep.angst ute og går, enten fordi de stapper det stakkars dyret i bur( hvilket på ingen måte minsker angsten..) eller så er det en flerhundhusholdning. Jeg er ganske sikker på at set er vesentlig mindre sjans for sep.angst med flere hunder i hus. 

Ja ser at mange har flere havanaiser for å holde hverandre med selskap. Det gjelder forresten mange selskapshunder, også pudler, separasjonsangst er vel ikke akkurat fremmed der heller 

  • Like 4
Skrevet
Akkurat nå, Marigull skrev:

Takk for godt innspill, det skal jeg ha i bakhodet. Men lurer bare på; jeg tenker at en hund som går en MH som f eks viser at den ikke reagerer sterkt på overraskelser og spøkelser, avreagerer godt, er ganske 'modig' og nysgjerrig, lite lydberørt etc,vil si noe om at denne hunden er ganske 'mentalt sterk' og således har større forutsetning for å ikke utvikle separasjonsangst,eller..? Selv om det selvsag ikke er direkte overførbart. Men at en hund med en slik MH profil vil kunne ha større sjanse for å kunne trenes til å være noen timer hjemme alene enn en hund som viser store redsler,  dårlig avreagering, og stor lydberørhet (for å sette det på spissen). Men å se på oppdretteres hundehold og høre deres erfaringer og refleksjoner rundt dette med om hunden kan være noe alene er jo en god indikasjon også ja.

Jeg vet ikke om det er noen sammenheng her. Jeg hadde ei tispe for mange mange år siden. Hun var egentlig et mentalt vrak, var usikker på folk, var temmelig skuddredd, var dårlig på avreagering og hadde lite mot og nysgjerrighet - men hjemme alene hadde hun overhodet ingen problemer med å være. Det gikk greit fra hun kom i hus 8 uker gammel faktisk. 

  • Like 3
Skrevet
3 minutter siden, Siri skrev:

Jeg vet ikke om det er noen sammenheng her. Jeg hadde ei tispe for mange mange år siden. Hun var egentlig et mentalt vrak, var usikker på folk, var temmelig skuddredd, var dårlig på avreagering og hadde lite mot og nysgjerrighet - men hjemme alene hadde hun overhodet ingen problemer med å være. Det gikk greit fra hun kom i hus 8 uker gammel faktisk. 

Mye av den samme erfaringen her. Finnes ikke aleneproblematikk, selv om min har vært ekstremt lydsensitiv og avreagerer veldig dårlig.

  • Like 1
Skrevet

Det var interessant, takk for tilbakemelding. Da er det altså best å høre med de enkelte oppdrettere og se på deres hundehold for å få en indikasjon på separasjonsangst..

  • Like 3
Skrevet
4 hours ago, Marigull said:

Takk for godt innspill, det skal jeg ha i bakhodet. Men lurer bare på; jeg tenker at en hund som går en MH som f eks viser at den ikke reagerer sterkt på overraskelser og spøkelser, avreagerer godt, er ganske 'modig' og nysgjerrig, lite lydberørt etc,vil si noe om at denne hunden er ganske 'mentalt sterk' og således har større forutsetning for å ikke utvikle separasjonsangst,eller..? Selv om det selvsag ikke er direkte overførbart. Men at en hund med en slik MH profil vil kunne ha større sjanse for å kunne trenes til å være noen timer hjemme alene enn en hund som viser store redsler,  dårlig avreagering, og stor lydberørhet (for å sette det på spissen). Men å se på oppdretteres hundehold og høre deres erfaringer og refleksjoner rundt dette med om hunden kan være noe alene er jo en god indikasjon også ja.

Separasjonsangst er nok en helt annen "dille", så selv om en hund har gjort det vi anser som en god MH eller en god mentaltest, betyr  ikke nødvendigvis at den ikke er disponert for separasjonsangst.

Jeg mistenker også sterkt, som flere andre i denne tråden, at separasjonsangst hos oppdrettere lett kamufleres av burbruk, selskap av andre hunder mm, og at mange av disse hundene som visstnok ikke har separasjonsangst, faktisk aldri har vært alene.

  • Like 2
Skrevet
4 timer siden, Siri skrev:

Jeg vet ikke om det er noen sammenheng her. Jeg hadde ei tispe for mange mange år siden. Hun var egentlig et mentalt vrak, var usikker på folk, var temmelig skuddredd, var dårlig på avreagering og hadde lite mot og nysgjerrighet - men hjemme alene hadde hun overhodet ingen problemer med å være. Det gikk greit fra hun kom i hus 8 uker gammel faktisk. 

En sånn har jeg nå. Redd fremmede folk, lydsensitiv og så stressa at vi måtte ta i bruk adaptil og beroligende tabletter en periode. Hun har aldri hatt problemer med å være alene. Begynte å trene smått når hun var 4 mnd. Og hun var fint alene 5-6 timer innimellom når hun var 6 mnd.

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, Siri skrev:

Jeg vet ikke om det er noen sammenheng her. Jeg hadde ei tispe for mange mange år siden. Hun var egentlig et mentalt vrak, var usikker på folk, var temmelig skuddredd, var dårlig på avreagering og hadde lite mot og nysgjerrighet - men hjemme alene hadde hun overhodet ingen problemer med å være. Det gikk greit fra hun kom i hus 8 uker gammel faktisk. 

Og jeg har hatt omvendt. Altså en hund som gjorde en super mh, og som fungerte med absolutt alt i hverdagen, men som sleit ekstremt med å være alene hjemme.

  • Like 1
Skrevet

Og Ellie viste sitt sanne ikke så tøffe jeg på mh, hun hadde sterk sep.angst så da har vi dekket alt. :lol:

 

Skrevet

 

7 timer siden, Marigull skrev:

Takk for godt innspill, det skal jeg ha i bakhodet. Men lurer bare på; jeg tenker at en hund som går en MH som f eks viser at den ikke reagerer sterkt på overraskelser og spøkelser, avreagerer godt, er ganske 'modig' og nysgjerrig, lite lydberørt etc,vil si noe om at denne hunden er ganske 'mentalt sterk' og således har større forutsetning for å ikke utvikle separasjonsangst,eller..? Selv om det selvsag ikke er direkte overførbart. Men at en hund med en slik MH profil vil kunne ha større sjanse for å kunne trenes til å være noen timer hjemme alene enn en hund som viser store redsler,  dårlig avreagering, og stor lydberørhet (for å sette det på spissen). Men å se på oppdretteres hundehold og høre deres erfaringer og refleksjoner rundt dette med om hunden kan være noe alene er jo en god indikasjon også ja.

Min tispe gikk en god mh. Veldig god avreagering, ingen problemer med håndtering, hun viste nysgjerrighet, ingen problemer med skudd osv. Hun er en utrolig godt skrudd sammen hund - men hun har slitt med seperasjonsangst. Noe som er vanlig på polarhunder. Hun er en hund som har en sterk flokktilhørighet, men dette merkes jo ikke på mh. Nå har vi flere hunder, så da er det ikke noe problem for oss i hverdagen, men hun hadde nok ikke fungert som alenehund der hun måtte være alene hele arbeidsdager.

24 minutter siden, Lunatic skrev:

Og jeg har hatt omvendt. Altså en hund som gjorde en super mh, og som fungerte med absolutt alt i hverdagen, men som sleit ekstremt med å være alene hjemme.

Dette stemmer for min malamutetispe ?

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet

Etter en runde i tenkeboksen er det mellompuddel som frister mest. Men etter å ha titta på en del hjemmesider til oppdrettere blir jeg litt overraska over at det virker som om flere avler på dyr ikke bare med b-hofter, men også c. Stusser litt. Forstår at det er hd -problematikk på mellompuddel men nettopp derfor bør man vel avle på hd-frie dyr..Også dette med farge da. Ikke det viktigste, helse og gemytt er første prioritet, og svarte og brune har vel størst genpool så kanskje best å gå for det? (brune blir dog fort grå synes jeg..) Lurer også på hvordan mellompuddelen er ifht lyd. Støtte på to dvergpudler her om dagen som bjeffa infernalsk og høyfrekvent *grøss* Håper mellompuddelen genelt har mindre lyd og også dypere bjeff. 

Skrevet
1 time siden, Marigull skrev:

Etter en runde i tenkeboksen er det mellompuddel som frister mest. Men etter å ha titta på en del hjemmesider til oppdrettere blir jeg litt overraska over at det virker som om flere avler på dyr ikke bare med b-hofter, men også c. Stusser litt. Forstår at det er hd -problematikk på mellompuddel men nettopp derfor bør man vel avle på hd-frie dyr..Også dette med farge da. Ikke det viktigste, helse og gemytt er første prioritet, og svarte og brune har vel størst genpool så kanskje best å gå for det? (brune blir dog fort grå synes jeg..) Lurer også på hvordan mellompuddelen er ifht lyd. Støtte på to dvergpudler her om dagen som bjeffa infernalsk og høyfrekvent *grøss* Håper mellompuddelen genelt har mindre lyd og også dypere bjeff. 

B-hofter er fri, og er helt vanlig å avle på på alle raser. Veldig mange raser avler på C-hofter, så lenge disse avles mot en som er fri. Det er svært kort tid siden det ble krav om å røntge mellom, så det er et stort steg frem å nå avle på kjent hoftestatus, selv om det er en C mot en A eller B. Det er også veldig forskjell på en C uten forkalkninger og en C med, og man bør også ta med slektningene til denne C-hunden i regnestykket om man skal si noe om det er smart å avle på denne C-en eller ikke. Og så er resten av hundens egenskaper viktig, hunder er ikke kun hofter. Jeg sier ikke at alle de som avler på C-hunder gjør rett, jeg sier bare at det kan være langt mer bak valget av avlshund enn akkurat denne C-diagnosen. (En bekjent har nå et kull på en mastiffrase, der tispa har C-hofter. Langt verre enn en lett liten mellompuddel vil jeg si..)

Når det kommer til lyd på småpudlene varierer dette veldig, og en god del av "gneldrepudlene" er et resultat av manglende oppdragelse/sysselsetting mer enn at rasene er gneldrete. Jeg har selv en dverg som svært sjelden bjeffer, det kan gå dager mellom hvert bjeff. Mellompuddelen er generelt grovere i målet enn dvergene ja, de er jo større.

Svart er helt klart enklest å finne, det er flest av dem.

Skrevet

Vær bare klar over at dersom en (eller begge) foreldrene har C-hofter (eller ikke er røntget i det hele tatt) så får du ikke en dritt dekket på forsikringa hvis din blir plaget med hoftene.

  • Like 3
Skrevet
1 minutt siden, Wilhelmina skrev:

Vær bare klar over at dersom en (eller begge) foreldrene har C-hofter (eller ikke er røntget i det hele tatt) så får du ikke en dritt dekket på forsikringa hvis din blir plaget med hoftene.

Å, det var greit å vite! Undres hvorfor folk avler på c- hofter uansett hvor bra hunden er ellers.

Skrevet
4 timer siden, Stella skrev:

B-hofter er fri, og er helt vanlig å avle på på alle raser. Veldig mange raser avler på C-hofter, så lenge disse avles mot en som er fri. Det er svært kort tid siden det ble krav om å røntge mellom, så det er et stort steg frem å nå avle på kjent hoftestatus, selv om det er en C mot en A eller B. Det er også veldig forskjell på en C uten forkalkninger og en C med, og man bør også ta med slektningene til denne C-hunden i regnestykket om man skal si noe om det er smart å avle på denne C-en eller ikke. Og så er resten av hundens egenskaper viktig, hunder er ikke kun hofter. Jeg sier ikke at alle de som avler på C-hunder gjør rett, jeg sier bare at det kan være langt mer bak valget av avlshund enn akkurat denne C-diagnosen. (En bekjent har nå et kull på en mastiffrase, der tispa har C-hofter. Langt verre enn en lett liten mellompuddel vil jeg si..)

Når det kommer til lyd på småpudlene varierer dette veldig, og en god del av "gneldrepudlene" er et resultat av manglende oppdragelse/sysselsetting mer enn at rasene er gneldrete. Jeg har selv en dverg som svært sjelden bjeffer, det kan gå dager mellom hvert bjeff. Mellompuddelen er generelt grovere i målet enn dvergene ja, de er jo større.

Svart er helt klart enklest å finne, det er flest av dem.

Ja, b er jo også fri og jeg hadde kunnet kjøpe hund med et foreldredyr med b-hofter om historikk bakover var bra, og den ble paret mot hund med a-hofter. C-hofter forstår jeg imidlertid ikke at det avles på når det ikke er snakk om en liten populasjon. Ja, klart værre med c -hofter på større hunder, men hvorfor avle på svak hd i det hele tatt...

Skrevet
6 minutter siden, Marigull skrev:

Ja, b er jo også fri og jeg hadde kunnet kjøpe hund med et foreldredyr med b-hofter om historikk bakover var bra, og den ble paret mot hund med a-hofter. C-hofter forstår jeg imidlertid ikke at det avles på når det ikke er snakk om en liten populasjon. Ja, klart værre med c -hofter på større hunder, men hvorfor avle på svak hd i det hele tatt...

Svaret på akkurat dette skrev jeg i innlegget mitt over her. Hunder er mer enn hofter, og man må ta alle de andre faktorene med i beregningen. Om du ikke har spurt oppdretter om hvorfor vedkommende har valgt å avle på en C-hund, eller ikke selv har kunnskap om den aktuelle hundens slektningers helse, gemytt og eksteriør, så er det vel litt rart å dømme valget kun basert på C-diagnosen? Det kan godt hende en B-røntget hund har langt dårligere statistikk enn C-hunden, men det vises ikke om man kun ser på den konkrete hundens resultat.

Det er ikke så veldig stor populasjon av mellom.

Røntges havanaise?

Skrevet
9 minutter siden, Stella skrev:

Det er ikke så veldig stor populasjon av mellom.

Den er langt mer tallrik enn min rase, men vi greier da helt fint å unngå bruk av hunder med HD i avl uten at det går ut over verken kvalitet eller annet. Det er en utrolig dårlig unnskyldning for å bruke HD-hunder i avl. 

  • Like 5
Skrevet
21 minutter siden, Stella skrev:

Svaret på akkurat dette skrev jeg i innlegget mitt over her. Hunder er mer enn hofter, og man må ta alle de andre faktorene med i beregningen. Om du ikke har spurt oppdretter om hvorfor vedkommende har valgt å avle på en C-hund, eller ikke selv har kunnskap om den aktuelle hundens slektningers helse, gemytt og eksteriør, så er det vel litt rart å dømme valget kun basert på C-diagnosen? Det kan godt hende en B-røntget hund har langt dårligere statistikk enn C-hunden, men det vises ikke om man kun ser på den konkrete hundens resultat.

Det er ikke så veldig stor populasjon av mellom.

Røntges havanaise?

Ja, ser at det er slik denne praksisen legitimeres, men jeg synes ikke argumentet om at 'en hund er mer enn' holder vann rett og slett. Klart at man skal se helhetlig på hundene ved avl, men det forsvarer ikke etter mitt syn avl på dyr med hd. Også i tillegg kommer dette med at man ikke får igjen på forsikringa om hunden skulle utvikle hd om foreldredyra har hd. Ja, enig i at man også bør se på hd-statistikk bakover i leddene. Legitimerer likevel ikke avl på c-hofter mener nå jeg. Og selvsagt er gemytt og andre helseindikatorer viktig, i tillegg til at dyra er hd-frie.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...