Gå til innhold
Hundesonen.no

Havanais eller mellompuddel


Marigull
 Share

Recommended Posts

Kimer bare inn for å si at havanisen absolutt er kjent for seperasjonsangst, og at flere oppdrettere av den grunn helst ikke selger hund til dem som ikke kan være sammen med hunden store deler av tida. 

Tibetansk terrier har fryktelig mye lyd, men her er det mulig at de drar hverandre opp i flokk, og at det er årsaken til at jeg aldri noensinne har hørt så mye bjeffing fra en rase noen gang, men om det er lytt mellom enhetene ville jeg styrt unna. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå vil jo ikke en MH avsløre et problem som separasjonsangst dessverre, men det du kanskje kan se etter, er oppdrettere som normalt sett er ute i jobb (utenom når de har valper f eks), og som ikke har

Veldig enig her. Det er nok mye 'kamuflert' sep.angst ute og går, enten fordi de stapper det stakkars dyret i bur( hvilket på ingen måte minsker angsten..) eller så er det en flerhundhusholdning. Jeg

Den er langt mer tallrik enn min rase, men vi greier da helt fint å unngå bruk av hunder med HD i avl uten at det går ut over verken kvalitet eller annet. Det er en utrolig dårlig unnskyldning for å b

6 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Kimer bare inn for å si at havanisen absolutt er kjent for seperasjonsangst, og at flere oppdrettere av den grunn helst ikke selger hund til dem som ikke kan være sammen med hunden store deler av tida. 

Tibetansk terrier har fryktelig mye lyd, men her er det mulig at de drar hverandre opp i flokk, og at det er årsaken til at jeg aldri noensinne har hørt så mye bjeffing fra en rase noen gang, men om det er lytt mellom enhetene ville jeg styrt unna. 

Veldig interessant.. det ante jeg virkelig ikke. Hadde lyst på havanais selv tidligere. Satte meg ikke så mye inn i rasen egentlig, men ble forelsket etter at jeg traff svigermors havanaiser. Pelsstellet utelukket rasen for meg, men seperasjonsangst utelukker den i hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Kaisen skrev:

Veldig interessant.. det ante jeg virkelig ikke. Hadde lyst på havanais selv tidligere. Satte meg ikke så mye inn i rasen egentlig, men ble forelsket etter at jeg traff svigermors havanaiser. Pelsstellet utelukket rasen for meg, men seperasjonsangst utelukker den i hvertfall.

Kan også bekrefte det, selv om vår ikke var berørt :) 

Og spytter inn til TS; en godt skrudd sammen havanais er verdens beste familiehund. Hundesport burde heller ikke være noen hindring :) Mye pels da, burde være glad i å pusle på ting :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Kimer bare inn for å si at havanisen absolutt er kjent for seperasjonsangst, og at flere oppdrettere av den grunn helst ikke selger hund til dem som ikke kan være sammen med hunden store deler av tida. 

Tibetansk terrier har fryktelig mye lyd, men her er det mulig at de drar hverandre opp i flokk, og at det er årsaken til at jeg aldri noensinne har hørt så mye bjeffing fra en rase noen gang, men om det er lytt mellom enhetene ville jeg styrt unna. 

Godt å vite, tusen takk! Kan det være at det kan være forskjell mellom linker på havanais ang separasjonsangst? Leser på forum at noen har havanaiser som klarer en arbeidsdag alene; den har jo blitt en populær hund så er jo flere i jobb som har den. Men så er det å vite hvilke linjer så oppdretter hvilke linjer; vanskelig å vite for en utenfor miljøet. Ser at noen oppdrettere både i sverige og Danmark har begynt med mh på havanaiser og det er jo interessant, kan jo gi en pekepinn om mentalitet på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Marigull skrev:

Godt å vite, tusen takk! Kan det være at det kan være forskjell mellom linker på havanais ang separasjonsangst? Leser på forum at noen har havanaiser som klarer en arbeidsdag alene; den har jo blitt en populær hund så er jo flere i jobb som har den. Men så er det å vite hvilke linjer så oppdretter hvilke linjer; vanskelig å vite for en utenfor miljøet. Ser at noen oppdrettere både i sverige og Danmark har begynt med mh på havanaiser og det er jo interessant, kan jo gi en pekepinn om mentalitet på rasen.

Nå vil jo ikke en MH avsløre et problem som separasjonsangst dessverre, men det du kanskje kan se etter, er oppdrettere som normalt sett er ute i jobb (utenom når de har valper f eks), og som ikke har hundene i bur. De vil antakelig ha større forutsetning for å si om egne hunder sliter med å være alene hjemme, enn dem som er hjemme hele tida, evt har hundene i bur når de er borte. Hunder i bur - og evt mange hunder hjemme - vil fort kunne kamuflere om hundene har problemer med å være hjemme alene. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Nå vil jo ikke en MH avsløre et problem som separasjonsangst dessverre, men det du kanskje kan se etter, er oppdrettere som normalt sett er ute i jobb (utenom når de har valper f eks), og som ikke har hundene i bur. De vil antakelig ha større forutsetning for å si om egne hunder sliter med å være alene hjemme, enn dem som er hjemme hele tida, evt har hundene i bur når de er borte. Hunder i bur - og evt mange hunder hjemme - vil fort kunne kamuflere om hundene har problemer med å være hjemme alene. 

Takk for godt innspill, det skal jeg ha i bakhodet. Men lurer bare på; jeg tenker at en hund som går en MH som f eks viser at den ikke reagerer sterkt på overraskelser og spøkelser, avreagerer godt, er ganske 'modig' og nysgjerrig, lite lydberørt etc,vil si noe om at denne hunden er ganske 'mentalt sterk' og således har større forutsetning for å ikke utvikle separasjonsangst,eller..? Selv om det selvsag ikke er direkte overførbart. Men at en hund med en slik MH profil vil kunne ha større sjanse for å kunne trenes til å være noen timer hjemme alene enn en hund som viser store redsler,  dårlig avreagering, og stor lydberørhet (for å sette det på spissen). Men å se på oppdretteres hundehold og høre deres erfaringer og refleksjoner rundt dette med om hunden kan være noe alene er jo en god indikasjon også ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Nå vil jo ikke en MH avsløre et problem som separasjonsangst dessverre, men det du kanskje kan se etter, er oppdrettere som normalt sett er ute i jobb (utenom når de har valper f eks), og som ikke har hundene i bur. De vil antakelig ha større forutsetning for å si om egne hunder sliter med å være alene hjemme, enn dem som er hjemme hele tida, evt har hundene i bur når de er borte. Hunder i bur - og evt mange hunder hjemme - vil fort kunne kamuflere om hundene har problemer med å være hjemme alene. 

Veldig enig her. Det er nok mye 'kamuflert' sep.angst ute og går, enten fordi de stapper det stakkars dyret i bur( hvilket på ingen måte minsker angsten..) eller så er det en flerhundhusholdning. Jeg er ganske sikker på at set er vesentlig mindre sjans for sep.angst med flere hunder i hus. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Veldig enig her. Det er nok mye 'kamuflert' sep.angst ute og går, enten fordi de stapper det stakkars dyret i bur( hvilket på ingen måte minsker angsten..) eller så er det en flerhundhusholdning. Jeg er ganske sikker på at set er vesentlig mindre sjans for sep.angst med flere hunder i hus. 

Ja ser at mange har flere havanaiser for å holde hverandre med selskap. Det gjelder forresten mange selskapshunder, også pudler, separasjonsangst er vel ikke akkurat fremmed der heller 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Marigull skrev:

Takk for godt innspill, det skal jeg ha i bakhodet. Men lurer bare på; jeg tenker at en hund som går en MH som f eks viser at den ikke reagerer sterkt på overraskelser og spøkelser, avreagerer godt, er ganske 'modig' og nysgjerrig, lite lydberørt etc,vil si noe om at denne hunden er ganske 'mentalt sterk' og således har større forutsetning for å ikke utvikle separasjonsangst,eller..? Selv om det selvsag ikke er direkte overførbart. Men at en hund med en slik MH profil vil kunne ha større sjanse for å kunne trenes til å være noen timer hjemme alene enn en hund som viser store redsler,  dårlig avreagering, og stor lydberørhet (for å sette det på spissen). Men å se på oppdretteres hundehold og høre deres erfaringer og refleksjoner rundt dette med om hunden kan være noe alene er jo en god indikasjon også ja.

Jeg vet ikke om det er noen sammenheng her. Jeg hadde ei tispe for mange mange år siden. Hun var egentlig et mentalt vrak, var usikker på folk, var temmelig skuddredd, var dårlig på avreagering og hadde lite mot og nysgjerrighet - men hjemme alene hadde hun overhodet ingen problemer med å være. Det gikk greit fra hun kom i hus 8 uker gammel faktisk. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Siri skrev:

Jeg vet ikke om det er noen sammenheng her. Jeg hadde ei tispe for mange mange år siden. Hun var egentlig et mentalt vrak, var usikker på folk, var temmelig skuddredd, var dårlig på avreagering og hadde lite mot og nysgjerrighet - men hjemme alene hadde hun overhodet ingen problemer med å være. Det gikk greit fra hun kom i hus 8 uker gammel faktisk. 

Mye av den samme erfaringen her. Finnes ikke aleneproblematikk, selv om min har vært ekstremt lydsensitiv og avreagerer veldig dårlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Marigull said:

Takk for godt innspill, det skal jeg ha i bakhodet. Men lurer bare på; jeg tenker at en hund som går en MH som f eks viser at den ikke reagerer sterkt på overraskelser og spøkelser, avreagerer godt, er ganske 'modig' og nysgjerrig, lite lydberørt etc,vil si noe om at denne hunden er ganske 'mentalt sterk' og således har større forutsetning for å ikke utvikle separasjonsangst,eller..? Selv om det selvsag ikke er direkte overførbart. Men at en hund med en slik MH profil vil kunne ha større sjanse for å kunne trenes til å være noen timer hjemme alene enn en hund som viser store redsler,  dårlig avreagering, og stor lydberørhet (for å sette det på spissen). Men å se på oppdretteres hundehold og høre deres erfaringer og refleksjoner rundt dette med om hunden kan være noe alene er jo en god indikasjon også ja.

Separasjonsangst er nok en helt annen "dille", så selv om en hund har gjort det vi anser som en god MH eller en god mentaltest, betyr  ikke nødvendigvis at den ikke er disponert for separasjonsangst.

Jeg mistenker også sterkt, som flere andre i denne tråden, at separasjonsangst hos oppdrettere lett kamufleres av burbruk, selskap av andre hunder mm, og at mange av disse hundene som visstnok ikke har separasjonsangst, faktisk aldri har vært alene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Siri skrev:

Jeg vet ikke om det er noen sammenheng her. Jeg hadde ei tispe for mange mange år siden. Hun var egentlig et mentalt vrak, var usikker på folk, var temmelig skuddredd, var dårlig på avreagering og hadde lite mot og nysgjerrighet - men hjemme alene hadde hun overhodet ingen problemer med å være. Det gikk greit fra hun kom i hus 8 uker gammel faktisk. 

En sånn har jeg nå. Redd fremmede folk, lydsensitiv og så stressa at vi måtte ta i bruk adaptil og beroligende tabletter en periode. Hun har aldri hatt problemer med å være alene. Begynte å trene smått når hun var 4 mnd. Og hun var fint alene 5-6 timer innimellom når hun var 6 mnd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Siri skrev:

Jeg vet ikke om det er noen sammenheng her. Jeg hadde ei tispe for mange mange år siden. Hun var egentlig et mentalt vrak, var usikker på folk, var temmelig skuddredd, var dårlig på avreagering og hadde lite mot og nysgjerrighet - men hjemme alene hadde hun overhodet ingen problemer med å være. Det gikk greit fra hun kom i hus 8 uker gammel faktisk. 

Og jeg har hatt omvendt. Altså en hund som gjorde en super mh, og som fungerte med absolutt alt i hverdagen, men som sleit ekstremt med å være alene hjemme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

7 timer siden, Marigull skrev:

Takk for godt innspill, det skal jeg ha i bakhodet. Men lurer bare på; jeg tenker at en hund som går en MH som f eks viser at den ikke reagerer sterkt på overraskelser og spøkelser, avreagerer godt, er ganske 'modig' og nysgjerrig, lite lydberørt etc,vil si noe om at denne hunden er ganske 'mentalt sterk' og således har større forutsetning for å ikke utvikle separasjonsangst,eller..? Selv om det selvsag ikke er direkte overførbart. Men at en hund med en slik MH profil vil kunne ha større sjanse for å kunne trenes til å være noen timer hjemme alene enn en hund som viser store redsler,  dårlig avreagering, og stor lydberørhet (for å sette det på spissen). Men å se på oppdretteres hundehold og høre deres erfaringer og refleksjoner rundt dette med om hunden kan være noe alene er jo en god indikasjon også ja.

Min tispe gikk en god mh. Veldig god avreagering, ingen problemer med håndtering, hun viste nysgjerrighet, ingen problemer med skudd osv. Hun er en utrolig godt skrudd sammen hund - men hun har slitt med seperasjonsangst. Noe som er vanlig på polarhunder. Hun er en hund som har en sterk flokktilhørighet, men dette merkes jo ikke på mh. Nå har vi flere hunder, så da er det ikke noe problem for oss i hverdagen, men hun hadde nok ikke fungert som alenehund der hun måtte være alene hele arbeidsdager.

24 minutter siden, Lunatic skrev:

Og jeg har hatt omvendt. Altså en hund som gjorde en super mh, og som fungerte med absolutt alt i hverdagen, men som sleit ekstremt med å være alene hjemme.

Dette stemmer for min malamutetispe ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Etter en runde i tenkeboksen er det mellompuddel som frister mest. Men etter å ha titta på en del hjemmesider til oppdrettere blir jeg litt overraska over at det virker som om flere avler på dyr ikke bare med b-hofter, men også c. Stusser litt. Forstår at det er hd -problematikk på mellompuddel men nettopp derfor bør man vel avle på hd-frie dyr..Også dette med farge da. Ikke det viktigste, helse og gemytt er første prioritet, og svarte og brune har vel størst genpool så kanskje best å gå for det? (brune blir dog fort grå synes jeg..) Lurer også på hvordan mellompuddelen er ifht lyd. Støtte på to dvergpudler her om dagen som bjeffa infernalsk og høyfrekvent *grøss* Håper mellompuddelen genelt har mindre lyd og også dypere bjeff. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Marigull skrev:

Etter en runde i tenkeboksen er det mellompuddel som frister mest. Men etter å ha titta på en del hjemmesider til oppdrettere blir jeg litt overraska over at det virker som om flere avler på dyr ikke bare med b-hofter, men også c. Stusser litt. Forstår at det er hd -problematikk på mellompuddel men nettopp derfor bør man vel avle på hd-frie dyr..Også dette med farge da. Ikke det viktigste, helse og gemytt er første prioritet, og svarte og brune har vel størst genpool så kanskje best å gå for det? (brune blir dog fort grå synes jeg..) Lurer også på hvordan mellompuddelen er ifht lyd. Støtte på to dvergpudler her om dagen som bjeffa infernalsk og høyfrekvent *grøss* Håper mellompuddelen genelt har mindre lyd og også dypere bjeff. 

B-hofter er fri, og er helt vanlig å avle på på alle raser. Veldig mange raser avler på C-hofter, så lenge disse avles mot en som er fri. Det er svært kort tid siden det ble krav om å røntge mellom, så det er et stort steg frem å nå avle på kjent hoftestatus, selv om det er en C mot en A eller B. Det er også veldig forskjell på en C uten forkalkninger og en C med, og man bør også ta med slektningene til denne C-hunden i regnestykket om man skal si noe om det er smart å avle på denne C-en eller ikke. Og så er resten av hundens egenskaper viktig, hunder er ikke kun hofter. Jeg sier ikke at alle de som avler på C-hunder gjør rett, jeg sier bare at det kan være langt mer bak valget av avlshund enn akkurat denne C-diagnosen. (En bekjent har nå et kull på en mastiffrase, der tispa har C-hofter. Langt verre enn en lett liten mellompuddel vil jeg si..)

Når det kommer til lyd på småpudlene varierer dette veldig, og en god del av "gneldrepudlene" er et resultat av manglende oppdragelse/sysselsetting mer enn at rasene er gneldrete. Jeg har selv en dverg som svært sjelden bjeffer, det kan gå dager mellom hvert bjeff. Mellompuddelen er generelt grovere i målet enn dvergene ja, de er jo større.

Svart er helt klart enklest å finne, det er flest av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Wilhelmina skrev:

Vær bare klar over at dersom en (eller begge) foreldrene har C-hofter (eller ikke er røntget i det hele tatt) så får du ikke en dritt dekket på forsikringa hvis din blir plaget med hoftene.

Å, det var greit å vite! Undres hvorfor folk avler på c- hofter uansett hvor bra hunden er ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Stella skrev:

B-hofter er fri, og er helt vanlig å avle på på alle raser. Veldig mange raser avler på C-hofter, så lenge disse avles mot en som er fri. Det er svært kort tid siden det ble krav om å røntge mellom, så det er et stort steg frem å nå avle på kjent hoftestatus, selv om det er en C mot en A eller B. Det er også veldig forskjell på en C uten forkalkninger og en C med, og man bør også ta med slektningene til denne C-hunden i regnestykket om man skal si noe om det er smart å avle på denne C-en eller ikke. Og så er resten av hundens egenskaper viktig, hunder er ikke kun hofter. Jeg sier ikke at alle de som avler på C-hunder gjør rett, jeg sier bare at det kan være langt mer bak valget av avlshund enn akkurat denne C-diagnosen. (En bekjent har nå et kull på en mastiffrase, der tispa har C-hofter. Langt verre enn en lett liten mellompuddel vil jeg si..)

Når det kommer til lyd på småpudlene varierer dette veldig, og en god del av "gneldrepudlene" er et resultat av manglende oppdragelse/sysselsetting mer enn at rasene er gneldrete. Jeg har selv en dverg som svært sjelden bjeffer, det kan gå dager mellom hvert bjeff. Mellompuddelen er generelt grovere i målet enn dvergene ja, de er jo større.

Svart er helt klart enklest å finne, det er flest av dem.

Ja, b er jo også fri og jeg hadde kunnet kjøpe hund med et foreldredyr med b-hofter om historikk bakover var bra, og den ble paret mot hund med a-hofter. C-hofter forstår jeg imidlertid ikke at det avles på når det ikke er snakk om en liten populasjon. Ja, klart værre med c -hofter på større hunder, men hvorfor avle på svak hd i det hele tatt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Marigull skrev:

Ja, b er jo også fri og jeg hadde kunnet kjøpe hund med et foreldredyr med b-hofter om historikk bakover var bra, og den ble paret mot hund med a-hofter. C-hofter forstår jeg imidlertid ikke at det avles på når det ikke er snakk om en liten populasjon. Ja, klart værre med c -hofter på større hunder, men hvorfor avle på svak hd i det hele tatt...

Svaret på akkurat dette skrev jeg i innlegget mitt over her. Hunder er mer enn hofter, og man må ta alle de andre faktorene med i beregningen. Om du ikke har spurt oppdretter om hvorfor vedkommende har valgt å avle på en C-hund, eller ikke selv har kunnskap om den aktuelle hundens slektningers helse, gemytt og eksteriør, så er det vel litt rart å dømme valget kun basert på C-diagnosen? Det kan godt hende en B-røntget hund har langt dårligere statistikk enn C-hunden, men det vises ikke om man kun ser på den konkrete hundens resultat.

Det er ikke så veldig stor populasjon av mellom.

Røntges havanaise?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Stella skrev:

Det er ikke så veldig stor populasjon av mellom.

Den er langt mer tallrik enn min rase, men vi greier da helt fint å unngå bruk av hunder med HD i avl uten at det går ut over verken kvalitet eller annet. Det er en utrolig dårlig unnskyldning for å bruke HD-hunder i avl. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Stella skrev:

Svaret på akkurat dette skrev jeg i innlegget mitt over her. Hunder er mer enn hofter, og man må ta alle de andre faktorene med i beregningen. Om du ikke har spurt oppdretter om hvorfor vedkommende har valgt å avle på en C-hund, eller ikke selv har kunnskap om den aktuelle hundens slektningers helse, gemytt og eksteriør, så er det vel litt rart å dømme valget kun basert på C-diagnosen? Det kan godt hende en B-røntget hund har langt dårligere statistikk enn C-hunden, men det vises ikke om man kun ser på den konkrete hundens resultat.

Det er ikke så veldig stor populasjon av mellom.

Røntges havanaise?

Ja, ser at det er slik denne praksisen legitimeres, men jeg synes ikke argumentet om at 'en hund er mer enn' holder vann rett og slett. Klart at man skal se helhetlig på hundene ved avl, men det forsvarer ikke etter mitt syn avl på dyr med hd. Også i tillegg kommer dette med at man ikke får igjen på forsikringa om hunden skulle utvikle hd om foreldredyra har hd. Ja, enig i at man også bør se på hd-statistikk bakover i leddene. Legitimerer likevel ikke avl på c-hofter mener nå jeg. Og selvsagt er gemytt og andre helseindikatorer viktig, i tillegg til at dyra er hd-frie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...