Gå til innhold
Hundesonen.no

Havanais eller mellompuddel


Marigull
 Share

Recommended Posts

Kimer bare inn for å si at havanisen absolutt er kjent for seperasjonsangst, og at flere oppdrettere av den grunn helst ikke selger hund til dem som ikke kan være sammen med hunden store deler av tida. 

Tibetansk terrier har fryktelig mye lyd, men her er det mulig at de drar hverandre opp i flokk, og at det er årsaken til at jeg aldri noensinne har hørt så mye bjeffing fra en rase noen gang, men om det er lytt mellom enhetene ville jeg styrt unna. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå vil jo ikke en MH avsløre et problem som separasjonsangst dessverre, men det du kanskje kan se etter, er oppdrettere som normalt sett er ute i jobb (utenom når de har valper f eks), og som ikke har

Veldig enig her. Det er nok mye 'kamuflert' sep.angst ute og går, enten fordi de stapper det stakkars dyret i bur( hvilket på ingen måte minsker angsten..) eller så er det en flerhundhusholdning. Jeg

Den er langt mer tallrik enn min rase, men vi greier da helt fint å unngå bruk av hunder med HD i avl uten at det går ut over verken kvalitet eller annet. Det er en utrolig dårlig unnskyldning for å b

6 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Kimer bare inn for å si at havanisen absolutt er kjent for seperasjonsangst, og at flere oppdrettere av den grunn helst ikke selger hund til dem som ikke kan være sammen med hunden store deler av tida. 

Tibetansk terrier har fryktelig mye lyd, men her er det mulig at de drar hverandre opp i flokk, og at det er årsaken til at jeg aldri noensinne har hørt så mye bjeffing fra en rase noen gang, men om det er lytt mellom enhetene ville jeg styrt unna. 

Veldig interessant.. det ante jeg virkelig ikke. Hadde lyst på havanais selv tidligere. Satte meg ikke så mye inn i rasen egentlig, men ble forelsket etter at jeg traff svigermors havanaiser. Pelsstellet utelukket rasen for meg, men seperasjonsangst utelukker den i hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Kaisen skrev:

Veldig interessant.. det ante jeg virkelig ikke. Hadde lyst på havanais selv tidligere. Satte meg ikke så mye inn i rasen egentlig, men ble forelsket etter at jeg traff svigermors havanaiser. Pelsstellet utelukket rasen for meg, men seperasjonsangst utelukker den i hvertfall.

Kan også bekrefte det, selv om vår ikke var berørt :) 

Og spytter inn til TS; en godt skrudd sammen havanais er verdens beste familiehund. Hundesport burde heller ikke være noen hindring :) Mye pels da, burde være glad i å pusle på ting :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Kimer bare inn for å si at havanisen absolutt er kjent for seperasjonsangst, og at flere oppdrettere av den grunn helst ikke selger hund til dem som ikke kan være sammen med hunden store deler av tida. 

Tibetansk terrier har fryktelig mye lyd, men her er det mulig at de drar hverandre opp i flokk, og at det er årsaken til at jeg aldri noensinne har hørt så mye bjeffing fra en rase noen gang, men om det er lytt mellom enhetene ville jeg styrt unna. 

Godt å vite, tusen takk! Kan det være at det kan være forskjell mellom linker på havanais ang separasjonsangst? Leser på forum at noen har havanaiser som klarer en arbeidsdag alene; den har jo blitt en populær hund så er jo flere i jobb som har den. Men så er det å vite hvilke linjer så oppdretter hvilke linjer; vanskelig å vite for en utenfor miljøet. Ser at noen oppdrettere både i sverige og Danmark har begynt med mh på havanaiser og det er jo interessant, kan jo gi en pekepinn om mentalitet på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Marigull skrev:

Godt å vite, tusen takk! Kan det være at det kan være forskjell mellom linker på havanais ang separasjonsangst? Leser på forum at noen har havanaiser som klarer en arbeidsdag alene; den har jo blitt en populær hund så er jo flere i jobb som har den. Men så er det å vite hvilke linjer så oppdretter hvilke linjer; vanskelig å vite for en utenfor miljøet. Ser at noen oppdrettere både i sverige og Danmark har begynt med mh på havanaiser og det er jo interessant, kan jo gi en pekepinn om mentalitet på rasen.

Nå vil jo ikke en MH avsløre et problem som separasjonsangst dessverre, men det du kanskje kan se etter, er oppdrettere som normalt sett er ute i jobb (utenom når de har valper f eks), og som ikke har hundene i bur. De vil antakelig ha større forutsetning for å si om egne hunder sliter med å være alene hjemme, enn dem som er hjemme hele tida, evt har hundene i bur når de er borte. Hunder i bur - og evt mange hunder hjemme - vil fort kunne kamuflere om hundene har problemer med å være hjemme alene. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Nå vil jo ikke en MH avsløre et problem som separasjonsangst dessverre, men det du kanskje kan se etter, er oppdrettere som normalt sett er ute i jobb (utenom når de har valper f eks), og som ikke har hundene i bur. De vil antakelig ha større forutsetning for å si om egne hunder sliter med å være alene hjemme, enn dem som er hjemme hele tida, evt har hundene i bur når de er borte. Hunder i bur - og evt mange hunder hjemme - vil fort kunne kamuflere om hundene har problemer med å være hjemme alene. 

Takk for godt innspill, det skal jeg ha i bakhodet. Men lurer bare på; jeg tenker at en hund som går en MH som f eks viser at den ikke reagerer sterkt på overraskelser og spøkelser, avreagerer godt, er ganske 'modig' og nysgjerrig, lite lydberørt etc,vil si noe om at denne hunden er ganske 'mentalt sterk' og således har større forutsetning for å ikke utvikle separasjonsangst,eller..? Selv om det selvsag ikke er direkte overførbart. Men at en hund med en slik MH profil vil kunne ha større sjanse for å kunne trenes til å være noen timer hjemme alene enn en hund som viser store redsler,  dårlig avreagering, og stor lydberørhet (for å sette det på spissen). Men å se på oppdretteres hundehold og høre deres erfaringer og refleksjoner rundt dette med om hunden kan være noe alene er jo en god indikasjon også ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Nå vil jo ikke en MH avsløre et problem som separasjonsangst dessverre, men det du kanskje kan se etter, er oppdrettere som normalt sett er ute i jobb (utenom når de har valper f eks), og som ikke har hundene i bur. De vil antakelig ha større forutsetning for å si om egne hunder sliter med å være alene hjemme, enn dem som er hjemme hele tida, evt har hundene i bur når de er borte. Hunder i bur - og evt mange hunder hjemme - vil fort kunne kamuflere om hundene har problemer med å være hjemme alene. 

Veldig enig her. Det er nok mye 'kamuflert' sep.angst ute og går, enten fordi de stapper det stakkars dyret i bur( hvilket på ingen måte minsker angsten..) eller så er det en flerhundhusholdning. Jeg er ganske sikker på at set er vesentlig mindre sjans for sep.angst med flere hunder i hus. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Veldig enig her. Det er nok mye 'kamuflert' sep.angst ute og går, enten fordi de stapper det stakkars dyret i bur( hvilket på ingen måte minsker angsten..) eller så er det en flerhundhusholdning. Jeg er ganske sikker på at set er vesentlig mindre sjans for sep.angst med flere hunder i hus. 

Ja ser at mange har flere havanaiser for å holde hverandre med selskap. Det gjelder forresten mange selskapshunder, også pudler, separasjonsangst er vel ikke akkurat fremmed der heller 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Marigull skrev:

Takk for godt innspill, det skal jeg ha i bakhodet. Men lurer bare på; jeg tenker at en hund som går en MH som f eks viser at den ikke reagerer sterkt på overraskelser og spøkelser, avreagerer godt, er ganske 'modig' og nysgjerrig, lite lydberørt etc,vil si noe om at denne hunden er ganske 'mentalt sterk' og således har større forutsetning for å ikke utvikle separasjonsangst,eller..? Selv om det selvsag ikke er direkte overførbart. Men at en hund med en slik MH profil vil kunne ha større sjanse for å kunne trenes til å være noen timer hjemme alene enn en hund som viser store redsler,  dårlig avreagering, og stor lydberørhet (for å sette det på spissen). Men å se på oppdretteres hundehold og høre deres erfaringer og refleksjoner rundt dette med om hunden kan være noe alene er jo en god indikasjon også ja.

Jeg vet ikke om det er noen sammenheng her. Jeg hadde ei tispe for mange mange år siden. Hun var egentlig et mentalt vrak, var usikker på folk, var temmelig skuddredd, var dårlig på avreagering og hadde lite mot og nysgjerrighet - men hjemme alene hadde hun overhodet ingen problemer med å være. Det gikk greit fra hun kom i hus 8 uker gammel faktisk. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Siri skrev:

Jeg vet ikke om det er noen sammenheng her. Jeg hadde ei tispe for mange mange år siden. Hun var egentlig et mentalt vrak, var usikker på folk, var temmelig skuddredd, var dårlig på avreagering og hadde lite mot og nysgjerrighet - men hjemme alene hadde hun overhodet ingen problemer med å være. Det gikk greit fra hun kom i hus 8 uker gammel faktisk. 

Mye av den samme erfaringen her. Finnes ikke aleneproblematikk, selv om min har vært ekstremt lydsensitiv og avreagerer veldig dårlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Marigull said:

Takk for godt innspill, det skal jeg ha i bakhodet. Men lurer bare på; jeg tenker at en hund som går en MH som f eks viser at den ikke reagerer sterkt på overraskelser og spøkelser, avreagerer godt, er ganske 'modig' og nysgjerrig, lite lydberørt etc,vil si noe om at denne hunden er ganske 'mentalt sterk' og således har større forutsetning for å ikke utvikle separasjonsangst,eller..? Selv om det selvsag ikke er direkte overførbart. Men at en hund med en slik MH profil vil kunne ha større sjanse for å kunne trenes til å være noen timer hjemme alene enn en hund som viser store redsler,  dårlig avreagering, og stor lydberørhet (for å sette det på spissen). Men å se på oppdretteres hundehold og høre deres erfaringer og refleksjoner rundt dette med om hunden kan være noe alene er jo en god indikasjon også ja.

Separasjonsangst er nok en helt annen "dille", så selv om en hund har gjort det vi anser som en god MH eller en god mentaltest, betyr  ikke nødvendigvis at den ikke er disponert for separasjonsangst.

Jeg mistenker også sterkt, som flere andre i denne tråden, at separasjonsangst hos oppdrettere lett kamufleres av burbruk, selskap av andre hunder mm, og at mange av disse hundene som visstnok ikke har separasjonsangst, faktisk aldri har vært alene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Siri skrev:

Jeg vet ikke om det er noen sammenheng her. Jeg hadde ei tispe for mange mange år siden. Hun var egentlig et mentalt vrak, var usikker på folk, var temmelig skuddredd, var dårlig på avreagering og hadde lite mot og nysgjerrighet - men hjemme alene hadde hun overhodet ingen problemer med å være. Det gikk greit fra hun kom i hus 8 uker gammel faktisk. 

En sånn har jeg nå. Redd fremmede folk, lydsensitiv og så stressa at vi måtte ta i bruk adaptil og beroligende tabletter en periode. Hun har aldri hatt problemer med å være alene. Begynte å trene smått når hun var 4 mnd. Og hun var fint alene 5-6 timer innimellom når hun var 6 mnd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Siri skrev:

Jeg vet ikke om det er noen sammenheng her. Jeg hadde ei tispe for mange mange år siden. Hun var egentlig et mentalt vrak, var usikker på folk, var temmelig skuddredd, var dårlig på avreagering og hadde lite mot og nysgjerrighet - men hjemme alene hadde hun overhodet ingen problemer med å være. Det gikk greit fra hun kom i hus 8 uker gammel faktisk. 

Og jeg har hatt omvendt. Altså en hund som gjorde en super mh, og som fungerte med absolutt alt i hverdagen, men som sleit ekstremt med å være alene hjemme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

7 timer siden, Marigull skrev:

Takk for godt innspill, det skal jeg ha i bakhodet. Men lurer bare på; jeg tenker at en hund som går en MH som f eks viser at den ikke reagerer sterkt på overraskelser og spøkelser, avreagerer godt, er ganske 'modig' og nysgjerrig, lite lydberørt etc,vil si noe om at denne hunden er ganske 'mentalt sterk' og således har større forutsetning for å ikke utvikle separasjonsangst,eller..? Selv om det selvsag ikke er direkte overførbart. Men at en hund med en slik MH profil vil kunne ha større sjanse for å kunne trenes til å være noen timer hjemme alene enn en hund som viser store redsler,  dårlig avreagering, og stor lydberørhet (for å sette det på spissen). Men å se på oppdretteres hundehold og høre deres erfaringer og refleksjoner rundt dette med om hunden kan være noe alene er jo en god indikasjon også ja.

Min tispe gikk en god mh. Veldig god avreagering, ingen problemer med håndtering, hun viste nysgjerrighet, ingen problemer med skudd osv. Hun er en utrolig godt skrudd sammen hund - men hun har slitt med seperasjonsangst. Noe som er vanlig på polarhunder. Hun er en hund som har en sterk flokktilhørighet, men dette merkes jo ikke på mh. Nå har vi flere hunder, så da er det ikke noe problem for oss i hverdagen, men hun hadde nok ikke fungert som alenehund der hun måtte være alene hele arbeidsdager.

24 minutter siden, Lunatic skrev:

Og jeg har hatt omvendt. Altså en hund som gjorde en super mh, og som fungerte med absolutt alt i hverdagen, men som sleit ekstremt med å være alene hjemme.

Dette stemmer for min malamutetispe ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Etter en runde i tenkeboksen er det mellompuddel som frister mest. Men etter å ha titta på en del hjemmesider til oppdrettere blir jeg litt overraska over at det virker som om flere avler på dyr ikke bare med b-hofter, men også c. Stusser litt. Forstår at det er hd -problematikk på mellompuddel men nettopp derfor bør man vel avle på hd-frie dyr..Også dette med farge da. Ikke det viktigste, helse og gemytt er første prioritet, og svarte og brune har vel størst genpool så kanskje best å gå for det? (brune blir dog fort grå synes jeg..) Lurer også på hvordan mellompuddelen er ifht lyd. Støtte på to dvergpudler her om dagen som bjeffa infernalsk og høyfrekvent *grøss* Håper mellompuddelen genelt har mindre lyd og også dypere bjeff. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Marigull skrev:

Etter en runde i tenkeboksen er det mellompuddel som frister mest. Men etter å ha titta på en del hjemmesider til oppdrettere blir jeg litt overraska over at det virker som om flere avler på dyr ikke bare med b-hofter, men også c. Stusser litt. Forstår at det er hd -problematikk på mellompuddel men nettopp derfor bør man vel avle på hd-frie dyr..Også dette med farge da. Ikke det viktigste, helse og gemytt er første prioritet, og svarte og brune har vel størst genpool så kanskje best å gå for det? (brune blir dog fort grå synes jeg..) Lurer også på hvordan mellompuddelen er ifht lyd. Støtte på to dvergpudler her om dagen som bjeffa infernalsk og høyfrekvent *grøss* Håper mellompuddelen genelt har mindre lyd og også dypere bjeff. 

B-hofter er fri, og er helt vanlig å avle på på alle raser. Veldig mange raser avler på C-hofter, så lenge disse avles mot en som er fri. Det er svært kort tid siden det ble krav om å røntge mellom, så det er et stort steg frem å nå avle på kjent hoftestatus, selv om det er en C mot en A eller B. Det er også veldig forskjell på en C uten forkalkninger og en C med, og man bør også ta med slektningene til denne C-hunden i regnestykket om man skal si noe om det er smart å avle på denne C-en eller ikke. Og så er resten av hundens egenskaper viktig, hunder er ikke kun hofter. Jeg sier ikke at alle de som avler på C-hunder gjør rett, jeg sier bare at det kan være langt mer bak valget av avlshund enn akkurat denne C-diagnosen. (En bekjent har nå et kull på en mastiffrase, der tispa har C-hofter. Langt verre enn en lett liten mellompuddel vil jeg si..)

Når det kommer til lyd på småpudlene varierer dette veldig, og en god del av "gneldrepudlene" er et resultat av manglende oppdragelse/sysselsetting mer enn at rasene er gneldrete. Jeg har selv en dverg som svært sjelden bjeffer, det kan gå dager mellom hvert bjeff. Mellompuddelen er generelt grovere i målet enn dvergene ja, de er jo større.

Svart er helt klart enklest å finne, det er flest av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Wilhelmina skrev:

Vær bare klar over at dersom en (eller begge) foreldrene har C-hofter (eller ikke er røntget i det hele tatt) så får du ikke en dritt dekket på forsikringa hvis din blir plaget med hoftene.

Å, det var greit å vite! Undres hvorfor folk avler på c- hofter uansett hvor bra hunden er ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Stella skrev:

B-hofter er fri, og er helt vanlig å avle på på alle raser. Veldig mange raser avler på C-hofter, så lenge disse avles mot en som er fri. Det er svært kort tid siden det ble krav om å røntge mellom, så det er et stort steg frem å nå avle på kjent hoftestatus, selv om det er en C mot en A eller B. Det er også veldig forskjell på en C uten forkalkninger og en C med, og man bør også ta med slektningene til denne C-hunden i regnestykket om man skal si noe om det er smart å avle på denne C-en eller ikke. Og så er resten av hundens egenskaper viktig, hunder er ikke kun hofter. Jeg sier ikke at alle de som avler på C-hunder gjør rett, jeg sier bare at det kan være langt mer bak valget av avlshund enn akkurat denne C-diagnosen. (En bekjent har nå et kull på en mastiffrase, der tispa har C-hofter. Langt verre enn en lett liten mellompuddel vil jeg si..)

Når det kommer til lyd på småpudlene varierer dette veldig, og en god del av "gneldrepudlene" er et resultat av manglende oppdragelse/sysselsetting mer enn at rasene er gneldrete. Jeg har selv en dverg som svært sjelden bjeffer, det kan gå dager mellom hvert bjeff. Mellompuddelen er generelt grovere i målet enn dvergene ja, de er jo større.

Svart er helt klart enklest å finne, det er flest av dem.

Ja, b er jo også fri og jeg hadde kunnet kjøpe hund med et foreldredyr med b-hofter om historikk bakover var bra, og den ble paret mot hund med a-hofter. C-hofter forstår jeg imidlertid ikke at det avles på når det ikke er snakk om en liten populasjon. Ja, klart værre med c -hofter på større hunder, men hvorfor avle på svak hd i det hele tatt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Marigull skrev:

Ja, b er jo også fri og jeg hadde kunnet kjøpe hund med et foreldredyr med b-hofter om historikk bakover var bra, og den ble paret mot hund med a-hofter. C-hofter forstår jeg imidlertid ikke at det avles på når det ikke er snakk om en liten populasjon. Ja, klart værre med c -hofter på større hunder, men hvorfor avle på svak hd i det hele tatt...

Svaret på akkurat dette skrev jeg i innlegget mitt over her. Hunder er mer enn hofter, og man må ta alle de andre faktorene med i beregningen. Om du ikke har spurt oppdretter om hvorfor vedkommende har valgt å avle på en C-hund, eller ikke selv har kunnskap om den aktuelle hundens slektningers helse, gemytt og eksteriør, så er det vel litt rart å dømme valget kun basert på C-diagnosen? Det kan godt hende en B-røntget hund har langt dårligere statistikk enn C-hunden, men det vises ikke om man kun ser på den konkrete hundens resultat.

Det er ikke så veldig stor populasjon av mellom.

Røntges havanaise?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Stella skrev:

Det er ikke så veldig stor populasjon av mellom.

Den er langt mer tallrik enn min rase, men vi greier da helt fint å unngå bruk av hunder med HD i avl uten at det går ut over verken kvalitet eller annet. Det er en utrolig dårlig unnskyldning for å bruke HD-hunder i avl. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Stella skrev:

Svaret på akkurat dette skrev jeg i innlegget mitt over her. Hunder er mer enn hofter, og man må ta alle de andre faktorene med i beregningen. Om du ikke har spurt oppdretter om hvorfor vedkommende har valgt å avle på en C-hund, eller ikke selv har kunnskap om den aktuelle hundens slektningers helse, gemytt og eksteriør, så er det vel litt rart å dømme valget kun basert på C-diagnosen? Det kan godt hende en B-røntget hund har langt dårligere statistikk enn C-hunden, men det vises ikke om man kun ser på den konkrete hundens resultat.

Det er ikke så veldig stor populasjon av mellom.

Røntges havanaise?

Ja, ser at det er slik denne praksisen legitimeres, men jeg synes ikke argumentet om at 'en hund er mer enn' holder vann rett og slett. Klart at man skal se helhetlig på hundene ved avl, men det forsvarer ikke etter mitt syn avl på dyr med hd. Også i tillegg kommer dette med at man ikke får igjen på forsikringa om hunden skulle utvikle hd om foreldredyra har hd. Ja, enig i at man også bør se på hd-statistikk bakover i leddene. Legitimerer likevel ikke avl på c-hofter mener nå jeg. Og selvsagt er gemytt og andre helseindikatorer viktig, i tillegg til at dyra er hd-frie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...