Gå til innhold
Hundesonen.no

Store gigant selvskapshunder til eldre?


bianka
 Share

Recommended Posts

Man sier jo ofte at berner sennen, newfounlandshund, landseer, leonberger, pyreenerhund, grand danois, irsk ulvehund, skotsk hjortehund, sant bernardshund osv. er selvskapshunder. Men hvordan er disse hundene i forhold til eldre voksne mennesker? Tenkte da på styrke og det å holde igjen hunden osv. Hundene regnes som rolige men hvordan rolige da hvis eldre mennesker ikke klarer å holde igjen hunden som er så stor? Trekker hundene mye eller labber dem bare ved siden av? Tenk om det kommer en katt, eller ett annet dyr eller om hunden plutselig blir skremt av noe eller noe som kommer brått på?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe tenkte ikke på ca. 70 år og oppover, (hunder lever jo i ca. 10 år de største rasene)  og folk med rullator , men folk fra 50 år og oppover. Man kan jo bli syk også, få vondt i ryggen, beinet, leggen, kneet osv. Og det skjer jo oftere hvor eldre man blir. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hmm altså det er eldre som er med på jaktprøver altså pasert 80 år og trasker lange dager i skog og fjell. Men så er det yngre som ikke skulle hatt hund. Så er det folk som skaffer seg hund i rundt 50 for første gang. Da er gjerne tiden for at unger er ute av redet og klarer seg selv altså bedre tid til hunden. Det som er verst er i grunnen å skaffe seg for mye hund i forhold til hvilket type menneske man er. Om man blir skadet på noe vis så er det mange alternative måter å trene hunden på før alt blir feil. Altså alder er ikke den tingen man må gå etter men andre ting som helse til eier og vilje til å tenke nytt og muligheter til å gjøre alternative ting så hunden blir tilfreds og har et godt liv den tiden hunden lever

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, bianka skrev:

Hehe tenkte ikke på ca. 70 år og oppover, (hunder lever jo i ca. 10 år de største rasene)  og folk med rullator , men folk fra 50 år og oppover. Man kan jo bli syk også, få vondt i ryggen, beinet, leggen, kneet osv. Og det skjer jo oftere hvor eldre man blir. 

Skal du tenke på den måten, må en la være å kjøpe hund. Jeg brakk korsbeinet i vinter, og jeg er godt under 50. Jeg har en kronisk ankelskade jeg antageligvis pådro meg som tenåring. 

Jeg er litt usikker på hva du spør om. Om en blir syk eller skadet, så er det kronglete til en viss grad uansett om du har chihuahua eller labrador. 

Det er ingen fasit for hvilken alder det passer best å ha hund, eller hund av bestent type.

Vi har et par ganger solgt bernervalp som selskapshund (ikke selvskap) til noen som nærmer seg pensjonistalderen. En gang gikk det veldig bra, en annen gang gikk det overraskende dårlig. Den valpekjøperen det endte verst med var en i begynnelsen av 30-årene. Alder er bare et tall, og ikke på lista over spørsmål når jeg griller potensielle valpekjøpere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutes ago, bianka said:

Hehe tenkte ikke på ca. 70 år og oppover, (hunder lever jo i ca. 10 år de største rasene)  og folk med rullator , men folk fra 50 år og oppover. Man kan jo bli syk også, få vondt i ryggen, beinet, leggen, kneet osv. Og det skjer jo oftere hvor eldre man blir. 

Er folk på 50 "eldre"?.. ?

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, bianka skrev:

Hehe tenkte ikke på ca. 70 år og oppover, (hunder lever jo i ca. 10 år de største rasene)  og folk med rullator , men folk fra 50 år og oppover. Man kan jo bli syk også, få vondt i ryggen, beinet, leggen, kneet osv. Og det skjer jo oftere hvor eldre man blir. 

En gjennomsnittlig frisk 50-åring klarer da utmerket godt å holde igjen en hvilken som helst rase. Mamma nærmer seg 60, og samboeren er over 60 og elgjeger. De har hatt elghund i "alle år", og spesielt den siste var sterk som en okse og visste nøyaktig hva den ville men de klarte fint å kontrollere den på tur (jeg derimot.hadde nok gått på snørra ned første og beste bakke hvis jeg skulle gått tur med den).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk på 50 og 60 er ofte aktive i hundesport og jakt. Jeg tror at når folk begynner å merke alderen for alvor med tap av muskler og dårlig balanse osv. så er det så mye annet som begrenser seg også, de fleste holder seg heldigvis godt til langt opp i årene hvis de har god helse. Jeg hadde en tante og onkel som hadde en gigantisk st. bernhardshund. De måtte overta fra en datter som fant ut at hun ikke kunne ha den likevel. Onkelen min og hunden hadde daglige lange runder men hvis onkelen ville gå en annen vei enn den kursen hunden hadde blinket ut så tror jeg ikke det ble noe av. De hadde hunden som ble ca 10 år til de var langt opp i 70 årene, men om det var ideelt hundehold vet jeg ikke. Jeg selv er litt irritert på folk som skaffer seg energisk og aktiv hund og forlanger at den skal gå i barnvogntrilleturfart og klager i vei over hund som trekker i bånd. Hva med heller å få opp farten selv, en hund over en viss størrelse vil nødvendigvis oppnå et visst tempo når den traver og trav er den mest naturlige gangarten for hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har uten å mukke solgt en energisk ung hannhund av rasen Siberian Husky til et par i 60-åra, og det går alldeles stråelende! De hadde hundeerfaring fra før. Ikke med Siberians, men andre store og aktive hunder. Tror ikke folk som de ville synes en lhasa var noe stas. 

Som flere andre her påpeker så kommer det mye mer an på erfaring og personlighet enn alder og fysisk størrelse hva slags hund som passer til nettopp deg. 
De store selskapshundene er i så måte ikke de mest utfordrende hundene å ha. Men folkene bør jo være friske nok til et hundehold så klart, men garantier for fremtiden har ingen. Enten de er 17 eller 70. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innbiller meg at disse "eldre" som blir omtalt i posten oppover her ofte har bedre peiling på egen form og forutsetninger enn en del unge som skal skaffe seg hund for første gang. Som blir nevnt, folk i 50-60 års alder har ofte oppdratt en unge eller to som nettopp  har forlatt redet, da kan de vel sitt om ansvar og aktivisering, i den forstand (dog skal sies at de fleste unger i dag ikke trenger like mye trim som en stor hund). I tillegg en generelt sett sprekere og friskere befolkning, så for de fleste som er interessert i å eie en hund i den alderen er nok det ingen sak! Foreldrene mine pusher 60 og er i minst like god form som meg, så hadde de hatt tid hadde de nok klart å ta seg av en sånn stor en! :) Likevel er det nok et godt poeng at eldre og mer utsatt for fysiske plager + en stor og sterk hund ikke akkurat er noen jumbokombo.

Men det er jo klart at det er stor forskjell fra folk. En syttiåring som har trent hund hele livet og er i god form er nok langt bedre skikket til en stor selskapshund enn en fersk femtiåring med ryggproblemer. Nå har jeg aldri sett noen av de hundene TS ramser opp gjøre noe annet enn å labbe bedagelig rundt, men det har sikkert ikke vært unghunder det da ;) 

I forbindelse med kortere levetid, er det forresten verdt å nevne at slike store hunder også lettere får belastningsskader enn eks middels store hunder som ellers blir sett på som krevende? Jeg vet ikke om dette har påvirkning på mosjonsbehov, men poenget her var vel at de var store og sterke og ikke kan håndteres av hvem som helst når det først skulle skje noe... :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, Tuvane skrev:

Grilldress har du kanskje også?!? :D

Det står på ønskelista til jul :D Og med grilldress følger vel schäfer også har jeg hørt... men jeg er kanskje for gammal til en sånn rase :aww: 

9 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg vil også ha bobil, og jeg er ikke 40 engang :lol: 

Da må du nok bare vente ja, lille venn :lol: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Siri said:

Det står på ønskelista til jul :D Og med grilldress følger vel schäfer også har jeg hørt... men jeg er kanskje for gammal til en sånn rase :aww:

Ja herregud, du kan jo ikke ha schäfer, de er jo langt gærnere enn disse pelsdottene du løper rundt med! :lol: Du kommer til å brekke lårhalsen, halebeinet og gud vet hva annet (dog ganske realistisk om du får deg en schäfer I TILLEGG til de to gærningene du allerede har).:D

Min mor har forøvrig ikke sjans til å holde igjen Fluffen, men det har nok mer med teknikk og fysikk å gjøre, enn med alderen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...