Gå til innhold
Hundesonen.no

Ressursforsvar ovenfor seng


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Kom hjem med en ny seng og Iraia gikk på den og Damir var også rundt. Det så ut som at de skulle bryte litt som de pleier å gjøre men plutselig var det full slosskamp i stua.. Rimelig sikker på at Iraia starta (de lå på bakken begge to) også bare eskalerte det og når jeg fikk dratt Damir litt vekk så gikk Iraia etter.. Så det tok litt tid før jeg fikk skilt de, da hadde jeg fått dratt med meg Damir innenfor kjøkkenet også fikk jeg smelt igjen døra på Iraia og derretter igjen. Sitter igjen med et lite bittsår i handa, en del bittsår på begge hundene og en helt ****** klump i magen. Jeg er aleine hjemme med de til lørdag kveld/søndag og tør rett og slett ikke å ha de sammen igjen fordi jeg er redd det skal gjenta seg og få større konsekvenser. Men veit ikke om det er så lurt å vente flere dager med å ha de sammen (uten denne senga såklart)? 

Ingen av de har hatt noen form for ressursforsvar før, mat har de dog alltid fått hver for seg, men det har alltid vært fryd og gammen og delt leker og tepper og alt.. Hvordan gjør jeg det fremover nå? De bor jo sammen, er tispe og hannhund og i teorien skal de jo gå overens. Prøver å ikke lage noe greier ut av dette men jeg fikk meg en skikkelig støkk og synes dette var forferdelig ekkelt. Det er ikke en enkel sak å skille 110 kilo hund.. 

(Iraia er 1 år, Damir er litt over 4år) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært deg, hadde jeg nok vært sterkt tvilende til å slippe hundene sammen igjen, så lenge du er alene. Dette er jo store og sterke hunder og skulle det skjære  seg igjen, kan det jo ende opp med større skader, på både deg og hundene. : /  Kjenner du noen som du kan stole på, som i kan hjelpe deg hvis du prøver å ha de sammen igjen? En som 'fryser' i en slik situasjon, vil det jo ikke være noe hjelp i. 

Hvordan fungerer rasen 'normalt'? Er det vanlig at hundene kan gå sammen, når de er av forskjellig kjønn? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hadde jeg vært deg, hadde jeg nok vært sterkt tvilende til å slippe hundene sammen igjen, så lenge du er alene. Dette er jo store og sterke hunder og skulle det skjære  seg igjen, kan det jo ende opp med større skader, på både deg og hundene. : /  Kjenner du noen som du kan stole på, som i kan hjelpe deg hvis du prøver å ha de sammen igjen? En som 'fryser' i en slik situasjon, vil det jo ikke være noe hjelp i. 

Hvordan fungerer rasen 'normalt'? Er det vanlig at hundene kan gå sammen, når de er av forskjellig kjønn? 

Nei ikke egentlig, eneste er vel svigerfar men Iraia liker ikke fremmede og hu kjenner ikke han så tror ikke det er så lurt. Men dropper nok å ha de sammen ja, bare tenkte at det vil jo gå flere dager. De ser jo hverandre hele tiden da.. 

Normalt kan hannhunder og tisper gå sammen, med noen unntak såklart. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ozzy skrev:

Nei ikke egentlig, eneste er vel svigerfar men Iraia liker ikke fremmede og hu kjenner ikke han så tror ikke det er så lurt. Men dropper nok å ha de sammen ja, bare tenkte at det vil jo gå flere dager. De ser jo hverandre hele tiden da.. 

Normalt kan hannhunder og tisper gå sammen, med noen unntak såklart. 

Hvordan kan de se hverandre , selv om de ikke er sammen? Har du dem i samme rom? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok tilfeldigvis en snap idét de begynte å sloss. Skulle jo filme hvor glade de ble av ny seng.. 

På slutten når Iraia har hodet på gulvet så virket det som at de skulle herje litt (de biter hverandre og bryter og bruker mye tenner i lek) men idet videoen er ferdig så sloss de. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at antagelig så var det jo den senga som trigget det, og med den vekke så burde det ikke være et stort problem. I tillegg så er jo sjansen mindre for at det er vonde følelser sånn i ettertid med tispe hannhund kontra hva det kanskje hadde vært med to tisper feks. Så jeg tenker at det går sikkert bra, men skjønner følelsen lell, har jo selv hatt to som røyk sammen, dog betydelig mindre hunder, men det er ikke hyggelig, spesielt ikke når man er alene og vet at konsekvensen av at man ikke får skilt dem er skader. Potensielt store skader. 

Er du usikker så ville jeg dratt å fått tak i noen vbillige munnkurver, en til hver også går du en tur med dem også kan du slippe dem sammen på stua. Går det ikke bra så er det jo lettere å få de fra hverandre og uten skader på noen av dem eller deg. 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Er den delt i to på en måte som hundene ikke kan forsere? 

De kommer seg igjennom hvis de virkelig vil (fôrdunker) men nå sitter jeg i samme rom, begge to er rolige og ligger og sover så det er ikke akkurat noe problem. 

@Malamuten  Mener du at jeg bør ha de sammen før lørdag/søndag da? At det er bedre å ha på munnkurv nå enn å vente til samboeren kommer hjem? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Ozzy said:

De kommer seg igjennom hvis de virkelig vil (fôrdunker) men nå sitter jeg i samme rom, begge to er rolige og ligger og sover så det er ikke akkurat noe problem. 

@Malamuten  Mener du at jeg bør ha de sammen før lørdag/søndag da? At det er bedre å ha på munnkurv nå enn å vente til samboeren kommer hjem? 

Jeg ville gjort det, for å være sikker på at det ikke blir noe ytterligere problem fordi jeg ble redd å holdt de adskilt, om det hadde vært meg og mine. Men selvsagt, det trenger ikke å være utelukkende positivt det heller, feks om det viser seg at det sitter i og de får enda en negativ opplevelse. Optimalt sett så hadde man vell vært to med en gang og gått en båndtur sammen eller noe, men ja.

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ozzy skrev:

De kommer seg igjennom hvis de virkelig vil (fôrdunker) men nå sitter jeg i samme rom, begge to er rolige og ligger og sover så det er ikke akkurat noe problem. 

 

Det er ikke en avdeling jeg ville stolt på, særdeles ikke når hundene er så store. Forhåpentligvis var det en engangsepisode og alt går seg til igjen. Ville vel vært forsiktig i fremtiden , hvis det var ressursforsvar som utløste slosskampen. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Malamuten skrev:

Jeg ville gjort det, for å være sikker på at det ikke blir noe ytterligere problem fordi jeg ble redd å holdt de adskilt, om det hadde vært meg og mine. Men selvsagt, det trenger ikke å være utelukkende positivt det heller, feks om det viser seg at det sitter i og de får enda en negativ opplevelse. Optimalt sett så hadde man vell vært to med en gang og gått en båndtur sammen eller noe, men ja.

 

Jeg får se hva jeg i morgen, må til legen og det stivkrampesprøyte også. Tror jeg har to munnkurver i uteboden. :)

23 minutter siden, QUEST skrev:

Det er ikke en avdeling jeg ville stolt på, særdeles ikke når hundene er så store. Forhåpentligvis var det en engangsepisode og alt går seg til igjen. Ville vel vært forsiktig i fremtiden , hvis det var ressursforsvar som utløste slosskampen. :) 

Nei men jeg gidder ikke stenge en på gangen når begge ligger og sover og det er rolig og fredelig mens jeg ser film :)

Ja jeg tror det var ressursforsvar ihvertfall, det var jo når jeg kom med ny seng at det plutselig smalt 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shit! Håper det går bra med både deg  og hundene! :hug: Kan tenke meg det må ha vært en skikkelig skremmende og ubehagelig opplevelse. 

Kan Iraia ha fått vondt? For syns heller ikke det så veldig resursforsvaraktig ut i starten der, men var ikke så lett å se og jeg er ikke noe ekspert på noe vis. Jeg hadde nok ikke turt å ha dem sammen uten skille/kontroll ved lydighet uten samboer til stede altså - men avdelt når de ligger å sover sånn som du har nå - hadde jeg nok turt ja. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, Malamuten skrev:

Ja, det så ut som det ble et problem når hun ble dyttet av/falt av senga i leken. For det ser ikke veldig ut som det startet som forsvar av noe. Kjipt uansett, håper det er et engangstilfelle som dere aldri ser noe mer til. 

Ja i begynnelsen gikk det fint.. Men det snudde jo på ti sekunder. 

Håper jeg også! 

23 minutter siden, Raksha skrev:

Shit! Håper det går bra med både deg  og hundene! :hug: Kan tenke meg det må ha vært en skikkelig skremmende og ubehagelig opplevelse. 

Kan Iraia ha fått vondt? For syns heller ikke det så veldig resursforsvaraktig ut i starten der, men var ikke så lett å se og jeg er ikke noe ekspert på noe vis. Jeg hadde nok ikke turt å ha dem sammen uten skille/kontroll ved lydighet uten samboer til stede altså - men avdelt når de ligger å sover sånn som du har nå - hadde jeg nok turt ja. 

Går greit etter omstendighetene. Hundene har jo bitt hverandre med varierende sår-grad. Jeg blir skikkelig uvel av sånt så for meg er dette veldig lite hyggelig. Men det går over.. Forferdelig skremmende, sto jo et sekund å lurte på hvordan i allverden dette skulle gå.. 

Tror ikke hun fikk vondt, men når Damir har gjort henne vondt før så har hun jo klynket, hun er pysete sånn.. Hun har ristet litt på hodet før  idag men har ikke sett noe i øret hennes. 

Ja i natt legger jeg Damir på gangen.  Så kan jeg sove godt ihvertfall. Så ser jeg hva jeg gjør i morgen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe hyggelig når det der skjer. Vi har noen som kan ryke i hverandre. Det skjer for det meste i forbindelse ved rutinebrudd. Altså hvis vi har vært et annet sted enn hjemme, eller hvis det er kommet inn en spennende ny ressurs i hus. Det viktigste vi gjør etter å ha skilt dem, er at de "settes" sammen igjen når de har fått roet seg. Dette er hunder som skal fungere sammen og hvis de skilles og holdes adskilt etter et sammenstøt, så vil det siste minne de har av hverandre være konflikt. Og det vil skape enda større gnisninger. 

Vi korrigerer konfliktskapende atferd ofte i forkant også, hvis vi ser at en situasjon skulle tilspisse seg. Da justerer de seg som regel fint etter det. Vi har tre hannhunder på henholdsvis 65, 75 og 85 kilo, så barker de sammen kan det bli stygt og vi som eiere, har ikke så mye å stille opp med fysisk. Derfor har vi et veldig klart og tydelig innarbeidet "nei". Dette er altså indoktrinert fra dagen de kommer i hus, og de vet utmerket godt at "nei" som ikke overholdes betyr konsekvenser. Kommandoen er ingen garanti for at de ikke ryker i hverandre, men det er lettere å kontrollere dem om vi ser at stemningen tilspisser seg av en eller annen grunn. 

Jeg tror at det å isolere dem fra hverandre, særlig like etter et sammenstøt, kan være med på å skape enda større splittelse mellom de to. De skal jo bo sammen. Men samtidig er det viktig å være sikker på at du kan klare å skille dem OM det skulle skje noe igjen. 

Det er ikke noen enkel situasjon og det er veldig lite hyggelig, men hvis man planlegger litt og en stund fremover alltid tenker at de kan begynne å slåss, så kan man lære dem å unngå situasjonene selv etter hvert. 

Begge mine har ressursforsvar og jeg må alltid følge med og korrigere atferd som jeg vet kan eskalere. På den måten klarer vi å beholde husfreden. Og ellers blir alt av vennlig omgang oppmuntret og belønnet. De er jo for det meste bare gode venner som leker og sover sammen. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Pixie skrev:

Bare en strøtanke, hvor er hun i forhold til løpetid? Det kan jo gå ut over humøret til noen tisper? :hug:

Hun var ferdig for et par uker siden.

2 timer siden, Emilie skrev:

Ikke noe hyggelig når det der skjer. Vi har noen som kan ryke i hverandre. Det skjer for det meste i forbindelse ved rutinebrudd. Altså hvis vi har vært et annet sted enn hjemme, eller hvis det er kommet inn en spennende ny ressurs i hus. Det viktigste vi gjør etter å ha skilt dem, er at de "settes" sammen igjen når de har fått roet seg. Dette er hunder som skal fungere sammen og hvis de skilles og holdes adskilt etter et sammenstøt, så vil det siste minne de har av hverandre være konflikt. Og det vil skape enda større gnisninger. 

Vi korrigerer konfliktskapende atferd ofte i forkant også, hvis vi ser at en situasjon skulle tilspisse seg. Da justerer de seg som regel fint etter det. Vi har tre hannhunder på henholdsvis 65, 75 og 85 kilo, så barker de sammen kan det bli stygt og vi som eiere, har ikke så mye å stille opp med fysisk. Derfor har vi et veldig klart og tydelig innarbeidet "nei". Dette er altså indoktrinert fra dagen de kommer i hus, og de vet utmerket godt at "nei" som ikke overholdes betyr konsekvenser. Kommandoen er ingen garanti for at de ikke ryker i hverandre, men det er lettere å kontrollere dem om vi ser at stemningen tilspisser seg av en eller annen grunn. 

Jeg tror at det å isolere dem fra hverandre, særlig like etter et sammenstøt, kan være med på å skape enda større splittelse mellom de to. De skal jo bo sammen. Men samtidig er det viktig å være sikker på at du kan klare å skille dem OM det skulle skje noe igjen. 

Det er ikke noen enkel situasjon og det er veldig lite hyggelig, men hvis man planlegger litt og en stund fremover alltid tenker at de kan begynne å slåss, så kan man lære dem å unngå situasjonene selv etter hvert. 

Begge mine har ressursforsvar og jeg må alltid følge med og korrigere atferd som jeg vet kan eskalere. På den måten klarer vi å beholde husfreden. Og ellers blir alt av vennlig omgang oppmuntret og belønnet. De er jo for det meste bare gode venner som leker og sover sammen. 

Skjønner.. Jeg prøvde å ha dem sammen nå istad, med munnkurv på begge. Det gikk ikke bra, de smalt sammen nesten umiddelbart og Damir greide å bite over munnkurven (ødela noe av den) og hang seg fast og nekta å slippe. Hadde på halsbånd på begge så fikk dratt Iraia bakover og lukket igjen døra på damir til han slapp.. Så nå er jeg hos legen for å få stivkrampesprøyte, også skal jeg til dyrlegen med Iraia. Sjekke hvorfor hun rister på hodet, se over sårene hennes og gi hu noe smertestillende da hun har vondt etter nok en runde.. 

Virket som at Iraia starta og damir bare svarer med samme mynt.. Men jeg veit ikke.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos dyrlegen fikk vi rensa alle sår og sjekka ørene. Hun hadde en del guffe innerst i øret som var irriterende ihvertfall så fikk med ørerens i tillegg til antibiotika og smertestillende. Satte opp enda en sperre så damir bare har kjøkkenet, har åpning fra kjøkken til stue så er ikke bare å lukke en dør.. Får se hva vi gjør når samboer kommer hjem.  Jeg kan ikke gå med begge to og det er helt uaktuelt uansett tilfelle de smeller ihop igjen.. Iraia har fått en del sår stakkars. 

 

IMG_20171006_121511.thumb.jpg.1c88a0cb3e4b7f77d56d048bc1482576.jpg

IMG_20171006_121515.thumb.jpg.ae3fee8d7bb20613db8e8ffb2464d141.jpg

Får bare holde de fullstendig adskilt også ta det videre når samboeren kommer hjem.. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forferdelig kjipt situasjon :( håper dere finner ut av det!

 

når mine har barka sammen har jeg bare tatt tak i bikkja som er grunnen, holdt til den har roet seg, og sluppet de sammen igjen. Dette er jo langt mindre bikkjer enn dine, og det har heller aldri vært skikkelig slåssing..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Jeg tror greia er Damir.. og mulig han har kommet på at han skal sette på plass en tenåring eller noe, jeg vet ikke.. men jeg tipper damir..

Det virker litt sånn synes jeg og. Men i mitt hode skal ikke en hannhund ta en tispe uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...