Gå til innhold
Hundesonen.no

Mystiske skulderproblemer


Recommended Posts

For tre måneder siden begynte plutselig frøkna å halte, helt ut av det blå. Det varte ca. en halv dag, men hun avlastet den ene foten en stund og viste tydelig smerte når skuldra ble undersøkt hos veterinær. Det ble diagnostisert til muskelstrekk (noe det trolig ikke var) og hun ble friskmeldt etter to uker med ro og Metacam, men selv om hun fort ble veldig mye bedre og ikke lengre viste smerte hadde hun problemer med å stabilisere skuldra. På glatt underlag skled foten i alle retninger, og måtte hun ha all vekta på den foten "knakk" hun sammen. Det ble mistenkt mild MSI. Hun hadde rask og fin progresjon mtp. stabilitet ved hjelp av fysioterapi, og ble etterhvert mer eller mindre friskmeldt igjen. I forrige uke hadde jeg henne løs på tur, og da løp hun rundt som en rakett helt uten hemninger. Hun fikk ikke holde på veldig lenge, men den kvelden haltet hun igjen, og selv om hun virket fin igjen neste dag fortsatte hun å avlaste den vonde foten. Det gjør hun enda, om enn ikke i like stor grad. Ellers fungerer hun helt normalt, hopper og går og det er ingenting annet enn avlastningen som skulle tilsi at noe er galt. Hun skal i røntgen på mandag, men er det noen som har opplevd lignende eller har tanker om hva det kan være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg har nylig hatt noe ala det samme, der hunden ble bra og ikke i perioder, og det var ocd.. 

Interessant! Måtte google, og det var jo mye som stemte. Blir spennende å se om veterinæren finner noe på røntgen, eller om vi må gå videre med artroskopi.

Hvordan gikk det med din hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Interessant! Måtte google, og det var jo mye som stemte. Blir spennende å se om veterinæren finner noe på røntgen, eller om vi må gå videre med artroskopi.

Hvordan gikk det med din hund?

Vi måtte røntge flere bilder for å se det, for det må treffe riktig vinkel.. 

det ble operasjon.. så vi er i rehab-tiden, men virker lovende pr nå..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Æsj, det var kjipt! Blir det lang rehab på dere da?

Vet ikke så mye enda, veterinæren kunne ikke si noe sikkert akkurat nå. Hun ville få en second opinion fra Oslo først, men måtte bare være innstilt på at vi måtte nedover dit og operere. Sånn sett er ikke dette det verste tidspunktet for en lang rehabiliteringsperiode, vinteren her oppe går det ganske rolig for seg uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da hadde vi fått en ny diagnose - MSI ( medial skulderinstabilitet)... Det er det massøren har ment siden de første symptomene oppstod i sommer, og som hun har blitt behandlet for siden da. Så nå er spørsmålet om vi bare skal fortsette den behandlingen vi har gjort, som det har vært god respons på, eller om det er et ligament som har røket helt nå og må opereres (for nå var det visst plutselig ikke senefeste lenger?) Det var det visst ikke mulig å si noe om uten å dra ned til Oslo og foreta en undersøkelse der. Kan det virkelig være nødvendig å reise til andre enden av landet for å få sikre svar, lurer nå jeg på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Og da hadde vi fått en ny diagnose - MSI ( medial skulderinstabilitet)... Det er det massøren har ment siden de første symptomene oppstod i sommer, og som hun har blitt behandlet for siden da. Så nå er spørsmålet om vi bare skal fortsette den behandlingen vi har gjort, som det har vært god respons på, eller om det er et ligament som har røket helt nå og må opereres (for nå var det visst plutselig ikke senefeste lenger?) Det var det visst ikke mulig å si noe om uten å dra ned til Oslo og foreta en undersøkelse der. Kan det virkelig være nødvendig å reise til andre enden av landet for å få sikre svar, lurer nå jeg på..

Kan man ikke drøye det litt, se det an og ta nye bilder om en stund? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

bare en liten kommentar fra sidelinjen. Er hunden sjekket for problemer i bakparten, og da gjerne motsatt side av den vonde skuldra?

Hun har HD (grad D) som hun behandles for jevnlig. Hun har vært veldig fin i hofter og rygg hele sommeren, men den ene hofta er alltid litt stivere enn den andre (jeg husker ikke hvilken, men det kan godt ha vært motsatt side). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...