Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjekker du analkjertlene jevnlig?


Recommended Posts

På 2.10.2017 at 2:18 PM, simira skrev:

Nei, men interessant at du nevner det, fordi Kovu har hatt dårlig ånde det siste året, og har problemer med analkjertlene. Vi tømmer hver 3. mnd ca (hm, på tide igjen), så det skal jeg jamen sjekke om det endrer seg da, og om vi må tømme oftere.

Hvordan sjekker man? Vi får bare tømt når Kovu begynner å ake eller slikke mye.

De ligger jo rett innenfor analåpningen, så det er i grunnen lett å kjenne om de virker harde/fulle. Eventuelt kan man klemme litt og se på konsistens og trykk. Jeg tar på hansker og vaselin og kjenner etter. Vi har to hvor jeg tømmer jevnlig og to som ordner seg selv. 

Gamlemor måtte jeg få hjelp til å tømme på, før jeg lærte det selv. Hun hadde aldri problemer med dem før hun ble litt oppi årene. Den siste tiden hun levde sjekket veterinæren dem jevnlig siden de hadde en tendens til å bli noe irriterte. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Analkjertler kan by på problemer ja.. Da jeg overtok en voksen hund var dettte rene loppa, selv med beskjeden størrelse. Hunden spratt opp og med stolrygger og var generellt veldig mye sprett i. Etter vel et halvår, så begynte hunden å bli litt 'stuss' . Ikke slik at hen virket direkte syk men jeg kunne se at det var 'noe'. Det ble mindre sprett og loppetendenser og da hunden gnall til , da jeg skulle løfte hen og allmenntilstanden ikke bedret seg, fant jeg ut at det var på tide med veterinærbesøk. Hunden ble undersøkt, uten å finne noe. Hjem igjen og hunden blir i løpet av kort tid ikke mulig å håndtere, uten tegn på smerte. Tilbake til vet, nye undersøkelser og  blir satt på antibiotika og smertestillende, dog uten funn. 

To, tre dager etter drar jeg tilbake til vet, da ingenting hadde bedret seg. Husker ikke om det var jeg eller vet som fant ut at analkjertlene skulle sjekkes men i allefall så var de svært fulle! Analkjertlene ble tømt og dagen etter var hunden i fin form igjen :) 

Hunden viste ingen av de vanlige tegnene på fulle analkjertler, aking, pressing , slikking eller annet. Hverken før hen ble påkjent eller under 'sykdoms'perioden. 

Så det kan være lurt å sjekke analkjertlene om hunden har diffuse eller uforklarlige smerter/ubehag. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hunden jeg hadde måtte de sjekkes ofte da han fikk tørrfôr og hadde helt "normal" avføring (dvs fast, men ganske bløt), da kjertlene hele tiden fylte seg opp her da og måtte tømmes med hjelp. Bokstavelig talt over natta etter vi startet med helanimalsk råfôring fylte de seg aldri opp siden (fikk dette mange år før han døde), dette pga de ble tømt sammen med den lille, ganske harde avføringen han da fikk.

Lurt å sjekke om hunden sliter med dårlig mage en periode selv om hunden ellers pleier å tømme de selv forøvrig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg vil eksperimentere noe selv med dette. hvis jeg må til dyrlegen å tømme, vil jeg ha opplæring. Kjipt å måtte til dyrlege for noe man kan gjøre selv. Mynte viser nå noen tegn, men usikker  nårtid man bør dra til dyrlege med dette? Til nå har jeg sett at hun har slikket seg bak og i går akte hun seg en gang.  Men ikke noe lukt eller noe mer. Da hun var valp kjente jeg tydelig lukt og hun akte seg hver gang på tur. Kanskje vente litt å se det an .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jatzy har tidvis dårlig ånde og problemer med talgkjertlene. Tømmer de selv annenhver mnd. Ble lært opp av veterinæren i hvordan det gjøres, da de synes det var bortkasta tid  og ressurser å tømme for oss. Og dyrt. 

Det er bokstavelig talt drit ekkelt og en dritt jobb. Gjør det alltid i forbindelse med at dyret blir dusja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lola Pagola skrev:

Aldri sjekket dem, men ser at de blir tømt når han bæsjer. Venner har også sagt til meg at han er den eneste hunden de kjenner som har "god" ånde :lol:

Hunden til tanta mi må tømme de jevnlig, og hun har stålånde... interessant om det har en sammenheng! 

Veldig interessant og ikke minst HVORDAN det henger sammen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis da hunden har for eksempel dårlig ånde, og dere sier at det er ingen problemer med kjertlene, hvordan vet dere det? At det ikke er noen analkjertel problem? 

For øvrig på Mynte så kom den metalliske lukta ikke av munnen, men i nærheten av hunden og garantert fra rumpa.

Nitro sin dårlige ånde var mer råtten fisk.  blæh.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På krølltoppene vi hadde tømte vi utvendig i forbindelse med bad. De jeg har nå bades sjeldent, så da har jeg ikke tenkt så mye på de.

Keo kan finne på å ake litt med jevne mellomrom, da får han bare et rått måltid eller seks, så ordner det seg selv :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Hvis da hunden har for eksempel dårlig ånde, og dere sier at det er ingen problemer med kjertlene, hvordan vet dere det? At det ikke er noen analkjertel problem? 

For øvrig på Mynte så kom den metalliske lukta ikke av munnen, men i nærheten av hunden og garantert fra rumpa.

Nitro sin dårlige ånde var mer råtten fisk.  blæh.. 

Fordi bikkja snart er 9 år og er sjekket fra topp til tå :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Er det vanlig at dyrlegen sjekker kjertlene på slike kontroller, undersøkelser?  Har så lite erfaring med dette, så må bare spørre. Har liksom ikke vært noe tema her i gården før nå de siste årene. 

Sikkert ikke, men han var dårlig så de sjekket det og.

Jeg merket ihvertfall fort at Vigdis hadde problemer med å tømme de, da lukter det ikke godt :P Tuva sine har blitt sjekket i forbindelse med stivhet i ryggen, de har ikke vært fulle da. Men hun kan lekke litt innimellom selv om det ikke er fullt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Midas sleit mye med analkjertlene før vi tilslutt etter ørten tømminger og antibiotika lagt inni der, fjernet dem. Han viste det med å stille seg mye inntil meg med rumpa mot meg. Han brukte også den metoden hvis han var sår eller skitten i rumpa og ville bli vasket :whistle: Iallefall, jeg merket det alltid på han at han hadde problemer, men det kan jo hende hunden din er oppsatt på å skjule ubehag og smerter? 
Han akte seg tidvis og, men det gjorde han ikke hele tiden, det var mer det at han "bad om hjelp" når det var vondt og ekkelt der. 
Han fjernet de og da ble jo det problemet løst, men jeg synes han plagdes endel med stumpen etter det og. Av og til akte han seg og strevde med noe baki der etter de var fjernet.

Når jeg jobbet på dyreklinikk så fikk vi inn en hund som hadde fått så mye arrvev etter fjerning av analkjertler at han ikke fikk til å besje. Han freaket helt ut av smerte og beit faktisk et par ganger fordi det gjorde så vondt :| Det var en bitteliten hund da, så det skulle vel ikke så mye til før endetarmen omtrent ble sperret av arrvev... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...