Gå til innhold
Hundesonen.no

Teite ting i standard


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

1 time siden, tillien skrev:

Dessuten, om man hadde gode nok rasestandarder kunne man bedømt godkjent/ikke godkjent istedenfor denne graderingen som brukes i dag. Enten er hunden innafor eller ikke. Det er graderingen som fører til den konkurransen som gir de mest uheldige utfallene. Og for å kvalitetssikre så kunne man hatt krav om godkjent fra feks 3 selvstendige dommere.

Men du vil jo også her ha en BEDØMMELSE av hunden... og hva er forskjellen på godkjent/ikke godkjent kontra en gradering av kvalitet 1-4 liksom? Det vil uansett være en subjektiv vurdering av dommeren som skal beskrive hunden. På en utstilling vil du jo først ha en bedømmelse av hunden opp mot standarden. DERETTER har du konkurranseaspektet der man plasserer hundene som har fått sin eksteriøre bedømmelse. Så jeg ser ikke helt at det vil være noen forskjell? Bortsett fra at man ikke plasserer hunder seg i mellom i en konkurranse? 

De fleste raser har ikke krav om noen plasseringer i konkurransene for å godkjenne en hund for avl mht eksteriøre kvaliteter. Ofte holder det med VG eller EXC etter fylte 18 mnd f eks - evt for minst to dommere. Det er ikke så himla stor forskjell fra det du skisserer med godkjent/ikke godkjent, det. 

1 time siden, tillien skrev:

Dette ville selvsagt effektivt drept hobbyen til mange tusen mennesker, men når den industrien gang etter gang ikke har tatt sitt ansvar på alvor så driter jeg egentlig litt i det. Jeg tror hundeglade mennesker ganske raskt hadde funnet andre måter å møtes på for å ha det gøy med hund uansett.

Hundeglade mennesker finner mange måter å møtes på for å ha det gøy med hund. Det ene utelukker ikke det andre :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og jeg sier som Lene_S over her - og DETTE støtter folk? Det er jo rein og skjær galskap... men jeg er jo ikke overrasket, for schäferverdenen lever jo i sin egen lukkede boble og tror ALT dreier seg

Denne tråden ville vært interessant hvis 1) de som uttaler seg forstår hvorfor rasebeskrivelsene er bygget opp og formulert som de er, eller forsøker å sette seg inn i det 2) de som uttaler

Og dette ønsker man som tispeeier i Norge å støtte? Noe dytter kraftig borti moralorganet mitt, kjenner jeg. Og så tenker jeg at hvis en hannhunneier ikke gir deg lov til å møte Casanovaen, bør man ik

Posted Images

57 minutes ago, Lene_S said:

Det har jeg tenkt, ment og sagt lenge. Og jeg driter i grunn ikke bare litt om mange tusen hundesnobber hadde blitt furtne. Hvis konkurransenbiten av utstilling er det som er viktigst for dem, så good damn riddance, tenker jeg. 

*nominerer tillien som president for all utstilling*

Man er vel ikke hundesnobb fordi man liker å stille ut hunden sin? For endel mennesker er utstilling den sosiale arenaen de har, det er der de treffer likesinnede og koser seg både med og uten hund, samtidig som de synes det er morsomt å stille ut hunden sin (eller bare se på/heie). At man stiller ut betyr ikke nødvendigvis at man avler på hunden sin, og at man avler på hunden sin betyr ikke at man stiller ut.

La oss for all del gjøre all hundesport til godkjent/ikke godkjent, sånn at vi kan gjøre hobbyen til folk mest mulig kjedelig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi se... I mitt hode så er forskjellen så åpenbar at jeg nesten sliter med å forklare den, men jeg får prøve :)

42 minutter siden, Siri skrev:

Men du vil jo også her ha en BEDØMMELSE av hunden... og hva er forskjellen på godkjent/ikke godkjent kontra en gradering av kvalitet 1-4 liksom?

Ja, skal man fortsette å ha raser, så må man jo ha noen standarder for rasen så en form for bedømming blir det jo. Men hvis man i et gradert system, feks 1-4 ser at hundene som får 4 har noe som skiller dem ut, feks lysere pels, så vil jo oppdrettere avle mot det. Det er jo slik det er i dag. Det vil de ikke gjøre om de ikke blir belønnet for det. Og de de blir ikke belønnet for det i et slikt godkjent/ikke godkjent-system siden de mørkere fargene får akkurat samme karakteren:Godkjent.

49 minutter siden, Siri skrev:

Det vil uansett være en subjektiv vurdering av dommeren som skal beskrive hunden. På en utstilling vil du jo først ha en bedømmelse av hunden opp m

Ja, det vil bli en subjektiv vurdering, men graden av subjektivitet kan reduseres ved gode rasebeskrivelser. Høyde, lengde, vinkler og proposjoner er relativt greie ting å forholde seg til uten å drive bedømming av subjektiv art. Det kan faktisk måles, og det bør kankje gjøres. Det samme er fargevalører, som enkelt kan dokumenteres for bruk som referanse. Spørsmålet blir altså mer «ser dette ut som en funksjonell Dobermann» og ikke «er dette en pen Dobermann?». Så får det være opp til hver raseklubb å definere hvor mye variasjon man skal tillate, men målet må jo være at det er så bredt som det kan være og samtidig at folk ikke er i tvil om hvilken rase man ser på uansett hvor i spekteret hunden er.

57 minutter siden, Siri skrev:

Bortsett fra at man ikke plasserer hunder seg i mellom i en konkurranse? 

Og her oppsummerer du det egentlig ganske godt selv. Når man ikke plasserer hundene seg i mellom i en konkurranse, så er det ikke noen grunn til å bare avle på hunder som følger tiårets trend. 

 

58 minutter siden, Siri skrev:

De fleste raser har ikke krav om noen plasseringer i konkurransene for å godkjenne en hund for avl mht eksteriøre kvaliteter. Ofte holder det med VG eller EXC etter fylte 18 mnd f eks - evt for minst to dommere. Det er ikke så himla stor forskjell fra det du skisserer med godkjent/ikke godkjent, det. 

VG eller EXC legger ganske sterke føringer for hva man skal avle på slik jeg ser det. Og igjen, konkurranseelementet gjør det, i min bok, til nettopp en himla stor forskjell.

 

1 time siden, Siri skrev:

Hundeglade mennesker finner mange måter å møtes på for å ha det gøy med hund. Det ene utelukker ikke det andre :) 

Ja heldigvis, ergo burde det ikke være så vanskelig å erstatte tomrommet etter at spenningen rundt utstillingene er borte :) Men, som jeg sa en annen plass, jeg ser ikke helt dette skje med det første. Det er mest min ønskedrøm.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, tillien said:

VG eller EXC legger ganske sterke føringer for hva man skal avle på slik jeg ser det. Og igjen, konkurranseelementet gjør det, i min bok, til nettopp en himla stor forskjell.

Akkurat der tar du feil. En VG-hund er ut i fra definisjonen en meget god hund.

Hund som godt tilsvarer rasens standard, som er velbalansert og i god kondisjon. Mindre feil kan tolereres, men ingen som negativt påvirker helhetsinntrykket. Denne premieringen kan kun gis til hund av meget god kvalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Akkurat der tar du feil. En VG-hund er ut i fra definisjonen en meget god hund.

Hund som godt tilsvarer rasens standard, som er velbalansert og i god kondisjon. Mindre feil kan tolereres, men ingen som negativt påvirker helhetsinntrykket. Denne premieringen kan kun gis til hund av meget god kvalitet.

Nå tror jeg du misforstår meg. Jeg vet at VG er bra. Såpass bra at det legger relativt sterke føringer for hva som avles videre på. Samme som for excellent. Jeg mener altså at VG og Excellent i lag gir et for smalt vindu å avle på, og at et evt godkjentstempel skal favne vesentlig bredere enn det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, tillien said:

Nå tror jeg du misforstår meg. Jeg vet at VG er bra. Såpass bra at det legger relativt sterke føringer for hva som avles videre på. Samme som for excellent. Jeg mener altså at VG og Excellent i lag gir et for smalt vindu å avle på, og at et evt godkjentstempel skal favne vesentlig bredere enn det.

Hos min rase tillater vi også avl på Good (G), og G bør en hund av enhver rase klare å få for at den skal være god nok til å brukes i avl.

Hund som tilsvarer rasens standard og hvis eksteriøre feil er av mindre fremtredende karakter.

Good får man som regel med mindre hunden har diskvalifiserende feil eller ikke ser ut som rasen den representerer. 95% av schäfere vil kunne oppnå G på utstilling, de andre er balleløse eller for store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, tillien skrev:

Skal vi se... I mitt hode så er forskjellen så åpenbar at jeg nesten sliter med å forklare den, men jeg får prøve :)

Ja, skal man fortsette å ha raser, så må man jo ha noen standarder for rasen så en form for bedømming blir det jo. Men hvis man i et gradert system, feks 1-4 ser at hundene som får 4 har noe som skiller dem ut, feks lysere pels, så vil jo oppdrettere avle mot det. Det er jo slik det er i dag. Det vil de ikke gjøre om de ikke blir belønnet for det. Og de de blir ikke belønnet for det i et slikt godkjent/ikke godkjent-system siden de mørkere fargene får akkurat samme karakteren:Godkjent.

Jeg synes i grunnen ikke forskjellen er åpenbar i det heletatt - du beskriver jo egentlig bare sånn som det er i dag? 
I rasestandarden for din rase, så står det jo at alle nyanser av gylden eller kremfarget er tillatt. Det heter jo GOLDEN retriever - ikke rød retriever... men nyanser av gylden gir et ganske stort spekter av tillatte fargenyanser, det. Og i et slik godkjent/ikke godkjent-system, så vil jo farge fort kunne bli et kriterium... som at hunden skal være gylden/kremfarget i ulike nyanser (og det vil fortsatt være en dommer som med sin subjektive oppfatning vil dømme dette også - for ett sted må man jo ha en grense mht farge også når fargebetegnelse faktisk er en del av rasenavnet). Jeg er ganske sikker på at mange av de jaktgolden-variantene som finnes, ikke vil trekkes på fargen om de kommer på utstilling - de trekkes for en hel del andre ting, vil jeg tro. 

9 minutter siden, tillien skrev:

Ja, det vil bli en subjektiv vurdering, men graden av subjektivitet kan reduseres ved gode rasebeskrivelser. Høyde, lengde, vinkler og proposjoner er relativt greie ting å forholde seg til uten å drive bedømming av subjektiv art. Det kan faktisk måles, og det bør kankje gjøres.

Det er ikke så lett å måle slike ting helt korrekt på et levende individ... Min hund er målt til alt fra 62 til 65 cm høyde, han... hva er korrekt her? Det kommer ofte an på hvordan hunden står, hvordan dommeren måler, hvordan er underlaget, synes hunden det er litt ekkelt å bli målt så den synker sammen, står hunden i stram giv akt og skuer utover etter eieren sin? Alle slike ting vil ha betydning for hvilke mål hunden oppnår. Så det vil ikke nødvendigvis bli korrekt uansett. Hunder måles i utstillingsringen - men oftest er det de hundene som kan gi inntrykk av å være for små eller for store. 

Alt som bedømmes hos en hund, kan heller ikke måles... hvordan måler du pelskvalitet liksom? :lol: 

9 minutter siden, tillien skrev:

Det samme er fargevalører, som enkelt kan dokumenteres for bruk som referanse. Spørsmålet blir altså mer «ser dette ut som en funksjonell Dobermann» og ikke «er dette en pen Dobermann?».

Vel - det er jo akkurat det som er hensikten med en utstilling også - finne en funksjonell hund for sin rase. 

9 minutter siden, tillien skrev:

Så får det være opp til hver raseklubb å definere hvor mye variasjon man skal tillate, men målet må jo være at det er så bredt som det kan være og samtidig at folk ikke er i tvil om hvilken rase man ser på uansett hvor i spekteret hunden er.

Og det tror jeg de aller fleste raseklubber har - altså en såpass stor variasjon av hva man tillater å gå i avl at det ikke ekskluderer alt for mange potensielle avlshunder. I min rase er det stort sett greit - de fleste hundene ser ut som den rasen de tilhører og jeg er sjelden i tvil om at det er en briard jeg ser når jeg ser en. Men jeg vet om raser der rasepreget kanskje ikke er så veldig tydelig... Jeg møtte en del hunder i Tsjekkia nå i sommer, f eks, som jeg var usikker på om var aussier eller bordercollier. 

9 minutter siden, tillien skrev:

Og her oppsummerer du det egentlig ganske godt selv. Når man ikke plasserer hundene seg i mellom i en konkurranse, så er det ikke noen grunn til å bare avle på hunder som følger tiårets trend. 

Men det gjøres jo heller ikke. Oppegående oppdrettere legger heldigvis vekt på mer enn "trenden" (men ja, det finnes selvsagt dem som følger trenden også, og bare er ute etter storvinnende hunder på utstilling). 

Jeg synes egentlig det er et bra system for min rase (jeg aner ikke om andre raser har tilsvarende, men for mange av de franske gjøres dette). På den store, franske avlskåringsutstillingen, så samles en haug med hunder fra hele Europa for å forsøke å bli seleksjonert som avlshunder. Da gjennomgår hundene en eksteriørbeskrivelse (der man måler høyde, bredde, lengder og omkrets her og der, og går gjennom hunden systematisk mht mange eksteriøre trekk, farge, øyenfarge, pelskvalitet, halelengde, vinkler, bevegeler etc etc). Hunden må få EXC og bli anbefalt videre av den som beskriver (utdannet dommer på rasen). Samtidig må hunden også bestå en mentaltest med en viss minimumspoengsum. Greier hunden begge deler, så får den gå inn i den store ringen sammen med alle de andre hundene som har oppnådd det samme. Der står det et dommerpanel på 3 dommere og man mønstrer hver hund for disse tre dommerne - og de avgjør sammen om de synes hunden oppfyller kravene til å bli seleksjonert som avlshund eller om den må forlate ringen. De hundene som så blir seleksjonert, rangeres ikke innbyrdes. MEN - de kan delta i konkurranseklasser senere på dagen, i konkurranse om CERT og BIR/BIM (den konkurransen er kun åpen for de hundene som er seleksjonert samme dag eller tidligere). 

På vanlige utstillinger er det jo ikke mulig å gjøre dette, det tar alt for lang tid med hver hund, selvsagt, så det vil ikke la seg gjøre dersom man skal arrangere utstillinger for flere raser. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tuvane skrev:

Hos min rase tillater vi også avl på Good (G), og G bør en hund av enhver rase klare å få for at den skal være god nok til å brukes i avl.

Hund som tilsvarer rasens standard og hvis eksteriøre feil er av mindre fremtredende karakter.

Good får man som regel med mindre hunden har diskvalifiserende feil eller ikke ser ut som rasen den representerer. 95% av schäfere vil kunne oppnå G på utstilling, de andre er balleløse eller for store.

Hvis man er vant med dagens karaktersystem så er det nok litt vanskelig å helt se hva det skal innebære å gå over til et rent godkjent/ikke godkjent-system. Det blir en helt annen måte å tenke på. Det vil ikke være noe som heter «eksteriøre feil av mindre fremtredende karakter». Det vil bare være godkjente eller ikke godkjente variasjoner. Å snakke om feil betyr at det finnes en enkelt tenkt idealhund. Feil innebærer et avvik fra dette idealet. I et karakterfritt system så er alle variasjoner like bra så lenge det er innenfor standarden.

Et helt fiktivt eksempeL: La os tenke oss den fantastiske rasen Dogo Spitsbergensis som ble brukt av spanske hvalfangere for å jage bort isbjørner på Svalbard på 1700-tallet. I dagens standard står det at det er å regne som en mindre feil om halen er lengre enn til hasene. Og at den i utgangspunktet skal ha brune øyne, mens det er å anse som en mindre feil med blå øyne (helt eller delvis). Så en DS med litt for lang hale og et kvart blått øye får karakteren Good. I et evt nytt system så står det bare at halen kan nå til hasene eller litt lengre og at alle varianter av blå og brune øyne er tillat. Det ene er ikke bedre enn det andre og vår fantastiske DS får selvsagt godkjent. Akkurat like godkjent og like feilfri som broren som fikk Excellent etter det gamle systemet. I den grad det finnes feil, så er det evt snakk om diskvalifiserende feil - feks en DS uten hale.

Med et slikt system så ville det vært mindre sjanse for at broren ble favorisert i videre avl, og ergo mindre sjanse for veldig selektert avl. Jeg regner med at det er få oppdrettere av Schæfer som avler videre på en hund som får «Good» og få kjøpere som ønsker det også. Fordi det ikke lover godt for sjanser i utstillinger til senere avkom. Holder bruksvarianter utenfor her, det er ikke der det avles mest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, tillien said:

Hvis man er vant med dagens karaktersystem så er det nok litt vanskelig å helt se hva det skal innebære å gå over til et rent godkjent/ikke godkjent-system. Det blir en helt annen måte å tenke på. Det vil ikke være noe som heter «eksteriøre feil av mindre fremtredende karakter». Det vil bare være godkjente eller ikke godkjente variasjoner. Å snakke om feil betyr at det finnes en enkelt tenkt idealhund. Feil innebærer et avvik fra dette idealet. I et karakterfritt system så er alle variasjoner like bra så lenge det er innenfor standarden.

Et helt fiktivt eksempeL: La os tenke oss den fantastiske rasen Dogo Spitsbergensis som ble brukt av spanske hvalfangere for å jage bort isbjørner på Svalbard på 1700-tallet. I dagens standard står det at det er å regne som en mindre feil om halen er lengre enn til hasene. Og at den i utgangspunktet skal ha brune øyne, mens det er å anse som en mindre feil med blå øyne (helt eller delvis). Så en DS med litt for lang hale og et kvart blått øye får karakteren Good. I et evt nytt system så står det bare at halen kan nå til hasene eller litt lengre og at alle varianter av blå og brune øyne er tillat. Det ene er ikke bedre enn det andre og var fantastiske DS får selvsagt godkjent. Akkurat like godkjent og like feilfri som broren som fikk Excellent etter det gamle systemet. I den grad det finnes feil, så er det evt snakk om diskvalifiserende feil - feks en DS uten hale.

Med et slikt system så ville det vært mindre sjanse for at broren ble favorisert i videre avl, og ergo mindre sjanse for veldig selektert avl. Jeg regner med at det er få oppdrettere av Schæfer som avler videre på en hund som får «Good» og få kjøpere som ønsker det også. Fordi det ikke lover godt for sjanser i utstillinger til senere avkom. Holder bruksvarianter utenfor her, det er ikke der det avles mest.

Men alle vil jo vite at det i det gamle systemet var feil med et kvart blått øye og litt for lang hale, ergo vil de jo heller bruke den bedre broren, uansett om den med "gamle feil" er godkjent. Det er jo ikke sånn et en hund får noen flere eller færre feil, selv om den er "godkjent". Alle hunder har feil og mangler, som oppdretter må ta hensyn til i avl. Hvis man aldri graderer, vil man heller ikke få noen forbedringer...

Forøvrig, nå er jeg ikke oppdretter, men jeg har kontakt med mange som er interessert i valp osv, og de færreste er veldig opptatt av utstillingsresultater. De er opptatte av at hunden skal være snill og frisk, og brukbar til det de skal bruke den til. Om foreldredyrene har gjort det bra på utstilling, så synes de selvfølgelig det er moro, men de færreste valpekjøpere stiller noen gang ut hunden sin, og de elsker den uansett om den har et hengeøre eller feilfargede øyne eller er 10 cm for høy.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Siri skrev:

Jeg synes i grunnen ikke forskjellen er åpenbar i det heletatt - du beskriver jo egentlig bare sånn som det er i dag?

Nei, jeg gjør overhodet ikke det. Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal forklare det på en annen måte. Beklager det. Kanskje hjelper det å lese mitt siste svar til @Tuvane som inneholder et helt fantastisk nesten virkelig eksempel :P 

Angående det du nevner om (Jakt)golden så aner jeg altfor lite om hvordan de bedømmes i dag, og poenget mitt når jeg tok opp Golden var ikke det vi snakker om her, da var det snakk om hvordan rasestandarder har gått bort fra opphavet.

47 minutter siden, Siri skrev:

Det er ikke så lett å måle slike ting helt korrekt på et levende individ... Min hund er målt til alt fra 62 til 65 cm høyde, han... hva er korrekt her?

Rasestandarden må selvsagt ta høyde for måleusikkerhet.

47 minutter siden, Siri skrev:

Alt som bedømmes hos en hund, kan heller ikke måles... hvordan måler du pelskvalitet liksom?

Jeg sa ikke at alt kunne måles. Men nå blir det litt mye å grave seg ned på detaljnivå heller enn å forstå hva jeg mener med et ugradert karaktersystem.

 

47 minutter siden, Siri skrev:

Vel - det er jo akkurat det som er hensikten med en utstilling også - finne en funksjonell hund for sin rase. 

Da får jeg si: Vel, synes du det har fungert så langt? Hvor mange raser er det egentlig igjen nå som ikke har fått et svært begrenset genpool (som vil gi problemer på sikt om de ikke allerede har meldt seg) og/eller er avlet til det ugjenkjennelige med vinkler, neser, skaller, allergier eller hva det måtte være som gir nettopp ufunksjonelle og i verste fall alvorlig syke hunder. Ære være de raseklubbene som har fått det til, men eksemplene på det motsatte er slik jeg ser det altfor mange.

 

47 minutter siden, Siri skrev:

Men det gjøres jo heller ikke. Oppegående oppdrettere legger heldigvis vekt på mer enn "trenden" (men ja, det finnes selvsagt dem som følger trenden også, og bare er ute etter storvinnende hunder på utstilling). 

Da har du, fortjent eller ikke, vesentlig mer tro på oppdrettere enn meg :) Jada, det finnes virkelig mange bra oppdrettere, men jeg tror selv de avler for snevert til å kunne beholde en fornuftig genpool på sikt. Ellers, se svarer på forrige avsnitt, det er også aktuelt her.

Skal gi meg der, vi er vel godt i ytterkanten av trådens tema og vi har brukt mange ord på dette, så får vi evt bare være enige om å være uenige - selv om jeg ikke helt skjønner hvordan du ikke kan se forskjellen. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Men alle vil jo vite at det i det gamle systemet var feil med et kvart blått øye og litt for lang hale, ergo vil de jo heller bruke den bedre broren, uansett om den med "gamle feil" er godkjent.

Ja, det er absolutt en mulighet at et par generasjoner med oppdrettere gjør det til en viss grad. Men etterhvert finner de forhåpentligvis ut at det er meningsløst - det er jo ingenting å vinne på det. Og så ser de etterhvert verdien av å ikke avle for snevert, for rasens beste. Det er enklere å se det når man slipper å bli blendet av muligheten for heder, ære, titler, sløyfer og fôrsekker :P Og etterhvert som nye oppdrettere kommer til så tilpasser de seg til et evt nytt system, de vil ikke ha noe særlig forhold til det gamle.

Men klart, et slikt system vil ikke være immunt mot selektiv avl, trender osv det heller. Jeg bare tror incentivene for å tøye grensene og for at «alle» trekker i samme, ekstreme retning eksteriørt vil bli mindre når konkurranseelementet er tatt ut.

1 minutt siden, Tuvane skrev:

Forøvrig, nå er jeg ikke oppdretter, men jeg har kontakt med mange som er interessert i valp osv, og de færreste er veldig opptatt av utstillingsresultater. De er opptatte av at hunden skal være snill og frisk, og brukbar til det de skal bruke den til. Om foreldredyrene har gjort det bra på utstilling, så synes de selvfølgelig det er moro, men de færreste valpekjøpere stiller noen gang ut hunden sin, og de elsker den uansett om den har et hengeøre eller feilfargede øyne eller er 10 cm for høy.

Tror nok det stemmer bra for folk når de får valpen sin, men det er jo ikke slik at de leter opp valpekull med to foreldre som er dømt til «good» heller. Hvis de i det hele tatt finner en oppdretter som avler slik.

Skal gi meg der. Vi har gått runden et par ganger nå og vi er vel strengt tatt et stykke fra trådens opprinnelige tema. Jeg skjønner du ikke er helt overbevist, og det er jo helt greit. Litt irritert på meg selv at jeg ikke klarer å forklare bedre hva jeg mener, for jeg får en følelse av at jeg ikke helt når fram. Uansett, det er jo ikke noen fare for at det skal bli noen endring de nærmeste tiåra så da er det kanskje ikke så farlig :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På puddelen, skjønner jeg aldri dette med tannmangel. Under feil står det f.eks: 

-tenner: mangel av en eller to P2 hvis symmetrisk. Mangel av to P1 eller M3 tas ikke hensyn til.

Og på diskvalifiserende feil står det: 

-Tenner : mangel på 2 P2 

Eneste jeg får ut av det, er at det er lurt at de har p2'ene sine :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden ville vært interessant hvis

1) de som uttaler seg forstår hvorfor rasebeskrivelsene er bygget opp og formulert som de er, eller forsøker å sette seg inn i det

2) de som uttaler seg om utstilling forstår det norske bedømmelsessystemet, eller forsøker å lære seg det

3) de som uttaler seg kunne innse at dommerne ikke bestemmer hvilke kombinasjoner som gjøres, og at oppdrettere må gies større ansvar for hva som skjer i rasene - og kunne hatt i mente at det er veldig mange raser som ikke har dysfunksjonelle konstruksjoner og alvorlige, kroniske helseplager 

Jeg er så lei av tråder som tar en skarp vending uansett utgangspunkt til å bli en utstillingshatende surmaga gulpetråd, til dels ribbet for enhver nyansering og vilje til å se noen positive aspekt whatsoever.

Hogg meg med øks alt dere gidder, men jeg er drittlei av at potensielt interessante tråder ofte sporer av til en forbannelse av utstilling som helhet. Det er ikke interessant, ikke i det hele tatt. Det er ikke rart noen av oss helst bare bor i Akkurat nå-tråden, for det er uaktuelt å diskutere når svaret er sort eller hvitt. Jeg er Team Grey.

Og jeg irriterer meg over at det i min rasebeskrivelse står at sporer på bakbeina bør fjernes, når det ikke er lov. NKK burde tatt den jobben og redigert en tilføyelse om det i alle rasebeskrivelser hvor det er nevnt, for å markere forbudet.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg irriterer meg over at 9 ganske så ulike dachshundraser er smørt sammen i en rasestandard, under et fci nr. Jada, de skal rent anatomisk være støpt i samme form. Men man skal være bra hjernedød for å tro at små miniatyrhunder kan ha samme beskrivelse av egenskaper, som normalstore jakthunder :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutes ago, SFX said:

Denne tråden ville vært interessant hvis

1) de som uttaler seg forstår hvorfor rasebeskrivelsene er bygget opp og formulert som de er, eller forsøker å sette seg inn i det

2) de som uttaler seg om utstilling forstår det norske bedømmelsessystemet, eller forsøker å lære seg det

3) de som uttaler seg kunne innse at dommerne ikke bestemmer hvilke kombinasjoner som gjøres, og at oppdrettere må gies større ansvar for hva som skjer i rasene - og kunne hatt i mente at det er veldig mange raser som ikke har dysfunksjonelle konstruksjoner og alvorlige, kroniske helseplager 

Jeg er så lei av tråder som tar en skarp vending uansett utgangspunkt til å bli en utstillingshatende surmaga gulpetråd, til dels ribbet for enhver nyansering og vilje til å se noen positive aspekt whatsoever.

Hogg meg med øks alt dere gidder, men jeg er drittlei av at potensielt interessante tråder ofte sporer av til en forbannelse av utstilling som helhet. Det er ikke interessant, ikke i det hele tatt. Det er ikke rart noen av oss helst bare bor i Akkurat nå-tråden, for det er uaktuelt å diskutere når svaret er sort eller hvitt. Jeg er Team Grey.

Og jeg irriterer meg over at det i min rasebeskrivelse står at sporer på bakbeina bør fjernes, når det ikke er lov. NKK burde tatt den jobben og redigert en tilføyelse om det i alle rasebeskrivelser hvor det er nevnt, for å markere forbudet.

det kan jo hende at noen av dem som diskuterer faktisk har litt mer greie på ting enn det du får det til å se ut til her da, hvis man skal snakke nyanser da

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, SFX skrev:

Denne tråden ville vært interessant hvis

1) de som uttaler seg forstår hvorfor rasebeskrivelsene er bygget opp og formulert som de er, eller forsøker å sette seg inn i det

2) de som uttaler seg om utstilling forstår det norske bedømmelsessystemet, eller forsøker å lære seg det

3) de som uttaler seg kunne innse at dommerne ikke bestemmer hvilke kombinasjoner som gjøres, og at oppdrettere må gies større ansvar for hva som skjer i rasene - og kunne hatt i mente at det er veldig mange raser som ikke har dysfunksjonelle konstruksjoner og alvorlige, kroniske helseplager 

Jeg er så lei av tråder som tar en skarp vending uansett utgangspunkt til å bli en utstillingshatende surmaga gulpetråd, til dels ribbet for enhver nyansering og vilje til å se noen positive aspekt whatsoever.

Hogg meg med øks alt dere gidder, men jeg er drittlei av at potensielt interessante tråder ofte sporer av til en forbannelse av utstilling som helhet. Det er ikke interessant, ikke i det hele tatt. Det er ikke rart noen av oss helst bare bor i Akkurat nå-tråden, for det er uaktuelt å diskutere når svaret er sort eller hvitt. Jeg er Team Grey.

Og jeg irriterer meg over at det i min rasebeskrivelse står at sporer på bakbeina bør fjernes, når det ikke er lov. NKK burde tatt den jobben og redigert en tilføyelse om det i alle rasebeskrivelser hvor det er nevnt, for å markere forbudet.

For en usedvanlig nedlatende og ja, surmaga, post. Helt uten nyanser, noe som jo er et lite paradoks siden det er det du etterspør. Og som elegant nok egentlig ikke kan følges opp på noe fornuftig vis, da du allerede har indikert at tråden er langt utenfor tema og at du egentlig er helt uinteressert.

Jaja. Sånn går nu dagan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felles for alle tråder som dette, som til slutt handler om hvor teit utstilling er og hvor kørka dommere er, er at det fratar både oppdrettere og valpekjøpere ansvar og evne til å tenke sjøl. 

Det er heller ikke sånn at alt som er avlet til bruks har funksjonelt eksteriør. At de har huer som gjør at de løper til de stuper og litt til, betyr ikke at de er sunt bygget. Dette påpekes i samtlige diskusjoner som havner på det her kjøret, og jeg kjenner at jeg er så lei av det at jeg nesten ikke hadde lyst til å svare her i det hele tatt. 

Og vi fortsetter å mase om hvor sært det er av oss (som nettopp nå ble SFX og meg) å ikke gidde å diskutere det, fremfor å holde oss til trådens tema - teite ting i standarden. Det er nemlig ikke det samme som "teite standarder" eller "teite måter å tolke standarden på", eller "jeg syns alle bør tolke standarden sånn som jeg tolker standarden, for det er min tolkning av standarden som er den rette tolkninga av standarden". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, 2ne skrev:

Hundesnobber? 

Ja, for dem finnes, tenk ;)

7 timer siden, Tuvane skrev:

Man er vel ikke hundesnobb fordi man liker å stille ut hunden sin? For endel mennesker er utstilling den sosiale arenaen de har, det er der de treffer likesinnede og koser seg både med og uten hund, samtidig som de synes det er morsomt å stille ut hunden sin (eller bare se på/heie). At man stiller ut betyr ikke nødvendigvis at man avler på hunden sin, og at man avler på hunden sin betyr ikke at man stiller ut.

La oss for all del gjøre all hundesport til godkjent/ikke godkjent, sånn at vi kan gjøre hobbyen til folk mest mulig kjedelig.

Har jeg vel heller ikke sagt. Way to ta et uttrykk helt ut av sammenhengen. Som altså var: De som ble furtne og vonbrotne, og ville nekte å sette sine bein på en utstilling, dersom de ikke lenger kunne vinne flott rosetter, for det var det viktigste med utstilling. Hvis dette ikke gjelder deg, ser jeg ingen grunn til at du skal bli fornærma. Hvis det gjelder deg, vel, da skrev jeg vel hva jeg mente om det i forrige innlegg :)

Ah, slippery slope, alltid morsomt når det argumentet dras frem. Altså, nå snakket vi utstilling, ikke hundesport. Utstilling kan ikke med beste godvilja karakteriseres som sport, ikke engang nesten. Det er og blir en skjønnhetskonkurranse. I andre former for konkurranse med hund, derimot, så går det på hundens evner og glede over å bli brukt til noe vettugt. Men dette visste du jo fra før, jeg forstår at du bare hadde lyst til å kverulere litt.

2 timer siden, 2ne skrev:

Felles for alle tråder som dette, som til slutt handler om hvor teit utstilling er og hvor kørka dommere er, er at det fratar både oppdrettere og valpekjøpere ansvar og evne til å tenke sjøl. 

Og hvor leser du det hen, 2ne? Nå snakket vi om standarder, og deretter utstilling. At det foregår alt for mye rusk og fanteri der, utelukker ikke at både oppdrettere og valpekjøpere har sine svin på skogen. Men det var altså ikke dem vi prata om nå. I mitt hode er ansvaret tredelt. Spørsmålet er bare hvordan kan man få endret ting. I teorien skal det jo være enklest å få endret et sett regler og praksiser hos et forholdsvis lite antall mennesker (dommerne), fremfor å endre holdninger hos raseblinde oppdrettere og forelska valpekjøpere. Realistisk sett, så tror jeg det er vanskelig å få endret de to sistnevntes holdninger uten en real dytt fra de som styrer. Et sted må man begynne, og da kan det like gjerne skje med standarder og dommere, og utstilling som institusjon. Forøvrig må hundene gjerne vurderes gradert, det er biten med å sette hundene opp mot hverandre og kåre vinnere og tapere jeg tror skaper mest rusk og fanteri. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Lene_S said:

Ja, for dem finnes, tenk ;)

Jepp. Og svært mange av de proklamerer med stolthet at de aldri ville satt sine bein på en utstilling, for de bryr seg om mer enn utseendet, for tenk ;) 

1 hour ago, Lene_S said:

Og hvor leser du det hen, 2ne? Nå snakket vi om standarder, og deretter utstilling. At det foregår alt for mye rusk og fanteri der, utelukker ikke at både oppdrettere og valpekjøpere har sine svin på skogen. Men det var altså ikke dem vi prata om nå.

Det vi egentlig snakka om, var teite ting i standarden, ikke svin på skogen ;) 

1 hour ago, Lene_S said:

I mitt hode er ansvaret tredelt.

I ditt hode, med all den erfaringa du har både med utstilling, bedømming og oppdrett? ;)  

1 hour ago, Lene_S said:

Spørsmålet er bare hvordan kan man få endret ting. I teorien skal det jo være enklest å få endret et sett regler og praksiser hos et forholdsvis lite antall mennesker (dommerne), fremfor å endre holdninger hos raseblinde oppdrettere og forelska valpekjøpere. Realistisk sett, så tror jeg det er vanskelig å få endret de to sistnevntes holdninger uten en real dytt fra de som styrer. Et sted må man begynne, og da kan det like gjerne skje med standarder og dommere, og utstilling som institusjon. Forøvrig må hundene gjerne vurderes gradert, det er biten med å sette hundene opp mot hverandre og kåre vinnere og tapere jeg tror skaper mest rusk og fanteri. 

Hva tror du dommere er? Kan det være valpekjøpere, som har blitt utstillere, så oppdrettere, så dommere? ;) 

Den viktigste biten på utstillingen er kvalitetsbedømmelsen. Du veit, den delen der hver enkelt hund blir målt opp mot rasestandarden? Der de får excellent, very good, good eller sufficient. Det er også en avkomstgranskning, ikke en måling av fremtidige avlsdyr. Kanskje vi skal begynne der, med litt opplysningsarbeid? ;)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, nå skal det sies at jeg har null peiling på utstilling og alt som har med utstilling å gjøre, og det er godt mulig jeg misser et eller annet viktig poeng ved det. Men som "utenforstående" da, så kan jeg liksom ikke fatte hva som er argumentasjonen bak at en flott brukshund som labradoren skal foretrekkes så tung? Hva er tanken bak at show-springeren skal ha disse lange, hårete ørene som de tråkker på når de går spor, og den lange pelsen som er lite praktisk i skogen. Det er liksom noe rart som må skje i disse ringene når hundens utseende ikke matcher bruksområdet til hunden. Show-springeren har ikke bare mistet mye av egenskapene gjennom slik avl, men mister jo til og med "brukervennligheten" til det den var ment for... Springeren har jo "alltid" sett ut som jaktvarianten. Hva er poenget med å gå bort fra det som funker til noe som ikke funker, eller hvertfall funker langt mindre? 

Rasestandard er i og for seg en god ting, tenker jeg. Men hvordan den har blitt tolket/skrevet (vet ikke hvem som skal ha "skylda", jeg) synes jeg ut i fra mitt ståsted er høl i huet! 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke påstå at jeg er veldig bevandret på utstilling, men litt har det jo blitt. Og jeg liker egentlig godt ideen om godkjent/ikke godkjent, spesielt med tanke på brukschampionat. Der er det jo alt fra excellent (rent gjetning, vet ikke om noen championat faktisk krever excellent) til sufficient... Ta viltsporchampionatet for eksempel, der er kravet minimum 2x good, med mindre det er snakk om en dachs. Da må det være very good :icon_confused:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Noe reservert overfor fremmede" er det teiteste i eurasierstandarden. For herlighet som folk kan tolke reservert. Livredde hunder som prøver å flykte ut av ringen kan godt bortforklares med at det var ikke rart at hunden ble skremt, for dommeren hadde på seg skjerf/caps/var litt brå/lente seg raskt over hundene og eurasiere skal jo være reserverte... I originalstandarden står det dessuten ikke reservert, men zurückhaltend, og tilbakeholden ville kanskje blitt tolket ørlite mindre ekstremt enn "reservert". At nesebrusken skal være svart når rasen er iblanda samojed (hvor "vinternese" er lov) er også litt rart. Ellers er det teit at standarden er så bred, så både hunder som ser chow chow ut og hannhunder som ser ut som en islandsk fårehundtispe med lite beinstamme kan få ck.

Ellers er standarden ganske bra, om enn litt diffus. Den har hvert fall med at skye, mistroiske hunder og fluktatferd er diskfeil, selv om det stort sett bare trekkes en premiegrad slik at slike hunder får vg, i stedet for disk, som de skulle hatt. Jeg skulle virkelig ønske at god mentalitet og funksjonell bygning var viktigere enn godt pigment og store mengder pels året rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...